Spyttet ut maten

[billie]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å RESPEKTERE barns følelser.. Gutten likte ikke løk og dere tok han ikke på alvor. I tillegg skjelte du han ut fordi han spyttet ut noe du visste han hatet. Ja, det er barneoppdragelsen sin det!!

Jeg skal love deg at det kommer til å sette dypere spor hos gutten at han ikke blir tatt på alvor hjemme enn at han ikke har "folkeskikk".

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer mest på er oppførselen til TS. Umodent og forkastelig, rett og slett.

[The Kitten]

Det jeg reagerer mest på er oppførselen til TS. Umodent og forkastelig, rett og slett.

Jeg reagerte også på det, men hun har nok reagert slik fordi hun ble såret. Det var nok ikke meningen å være slem. Dog burde hun ha innsett etterpå at hun taklet situasjonen særdeles dårlig.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Lillros]

Vis jeg spiser noe mat, og det er noe i maten som jeg ikke liker, da spytter jeg det også ut, og jeg er 24 år. Er ikke akkurat sånn at jeg sitter ute å spytter, bruker serviett. Men vis jeg er hjemme kan jeg gjøre det. Skjer av og til jeg finner brusk ol i kjøtt, da tar jeg det ut. Jeg spiser aldri noe jeg ikke liker

[Leeloo]

Virker som det er far (muligens i samarbeid med mor?) som vil lære gutten å spise annen mat enn det lille han vil ha nå, men å starte med løk var da en merkelig avgjørelse da dette er mat med sterk smak som mange ikke liker, enten før i voksen alder (jeg var godt over 20, har alltid vært kresen, nå elsker jeg løk) eller overhodet.

Barn har mye mer følsomme smaksløker enn voksne. Kanskje gjelder dette mindre barn, men har man tvunget barn til å spise ting de ikke liker tidligere vil det være vanskelig å få dem til å teste nye ting når smaksløkene har blitt mindre følsomme. Aner ikke om det samme gjelder konsistens, men vet at jeg selv er veldig var for det. Det finnes så overflod av mat i det norske samfunnet i dag at det faktisk bør være lov å "ikke like" noen typer mat, barna i afrika blir ikke mer sultne av den grunn. Da får man heller overleve på brødskiver til man flytter hjemmefra (med godt pålegg er dette faktisk helt greit, i stede for å lage 4 ulike middager, den som ikke liker dagens rett får brødskive).

Jeg ser jo nå at jeg var lite høflig i oppveksten med alle mine "liker ikke", og foreldrene mine kunne sikkert ha vært litt strengere på at jeg hvertfall skulle smake, men jeg hadde alltid valget om å ikke spise, og har etter hvert utvidet min kulinariske horisont (den inkluderer dog fortsatt ikke sjømat).

Jeg har også innsett at mamma ikke er verdens beste kokk, så det lå nok litt der innimellom også (hun liker f.eks ihjelstekte koteletter, jeg er fortsatt ikke særlig begeistret, selv når de er stekt slik de skal). Jeg fikk heller ikke særlig med instruksjoner om ulike måter å spise ulik mat på, så jeg gikk i mange år og ikke spiste kylling fordi ingen fortalte meg at man kunne ta vekk skinnet (dette var før kyllingfillet var vanlig). Mamma likte jo skinnet, så hun tenkte ikke på det.

Det hender fortsatt at instinktet vil ha meg til å spytte ut mat (jeg får f.eks hetta av fettslintrer i lapskaus). Selvfølgelig gjør jeg det ikke, men hadde jeg vært 11 spørs det nok. Et enkelt "sånt gjør man ikke" bør holde, skjønner ikke at noen klarer å hisse seg så til de grader opp, men så har jeg ikke mye til temperament heller da.