Sammen med en usosial

[Gjest Sosial]

Jeg er sosial og er sammen med en som er usosial. Dette resulterer at jeg ofte finner på ting med andre uten han, og jeg skulle ønske at han selvsagt var med innimellom, men det er nå en gang slik.

Andre som har det sånn?

[Reveal]

Jeg har hatt det sånn (i nesten 8 år). Og det at han er så usosial var faktisk en (av mange) årsaker til at vi gikk i fra hverandre.

Nå er jeg sammen med en som er like (hyper)sosial som meg selv- og jeg merker at vi er mye mer på bølgelengde når det gjelder forståelsen for den andres behov for sosial omgang.

[Gjest Gjest2]

Kjenner meg til dels igjen. Jeg er ikke supersosial, men liker å komme ut litt. Samboeren min har svært liten interesse av dette. Det han kan tenke seg er en tur på kino, men da blir det bare oss to. Vi har ikke felles venner av ulike årsaker. Han har ikke kontakt med sine gamle venner, og jeg har ikke blitt kjent med så mange siden jeg er ganske ny i byen. Blir stort sett sittende inne, og da blir jeg rastløs. Hender jeg slenger meg med på aktiviteter på jobben, men har dårlig samvittighet fordi han sitter alene hjemme. Har gjort ivrige forsøk på å få han ut av sofaen og ut i et mer sosialt liv, men det blir bare med tanken for han. Det har gått så langt at vi er bestevenner, "familie" og sosialt nettverk for hverandre - men på grunn av dette har vi ikke hatt tid/energi/rom til å være kjærester. Nå svarer jeg på mer enn det du spør om, men jeg har havnet i en j...lig skummel situasjon. Så langt kan det egentlig gå hvis du bor sammen med en virkelig usosial person. Mener ikke å skremme deg, regner med at det er skjelden at det blir så ekstremt som det er her i huset....

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Gjest 2: Tror ikke din situasjon er så veldig uvanlig, jeg har det ivertfall også sånn. Jeg er veldig sosial med mange venner, mens han er veldig usosial uten behov for venner. Dette fører til at jeg ofte får dårlig samvittighet om jeg drar på fest, fordi jeg vet at han er alene hjemme og kjeder seg siden jeg ikke er der. Jeg har lenge hatt lyst til å gå fra han (har vært sammen i 4 år, og har hatt lyst til å slå opp de siste 2), men siden jeg er hans Alt, klarer jeg det rett og slett ikke. Er redd for om han i det hele tatt vil klare seg uten meg. Jeg vet at jeg må sette meg selv først, og alt det der, men det er virkelig enklere sagt enn gjort. Trenger sårt råd og tips til hvordan jeg kan komme meg ut av dette forholdet.

Til ts: Tenk deg godt om, før du havner i samme situasjon som meg og gjest2. En sosial og en usosial er et dårlig utgangspunkt for et forhold, og det vil bare irritere deg mer som tiden går. Samtidig vil det bli vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med det. Så om du trenger et konkret råd: Slå opp mens du kan.

[Gjest Gjest2]

TS: Må først bare beklage, jeg skal ikke kuppe tråden din, men har lyst til å svare Lisa.

Lisa: Der traff du spikeren på hodet. Samvittigheten gnager her også, for jeg har lyst til å gå. Har tenkt så langt at "hvis jeg bare får han ut døra så kan han jo skaffe seg nye venner, kanskje også en søt jente/kvinne han kanskje til og med har lyst til å gå fra meg for". Jepp, forholdet er liv laga,men jeg føler at jeg sitter fast, i tillegg er han også min beste venn, og jeg har ikke lyst til miste vennskapet. Kan bare tilby deg en til støtte.

TS: Lykke til uansett hva du gjør

[Frustrert]

Hos ei venninne av meg er det motsatt. Hun er usosial og han er mer sosial (ikke supersosial, men mye mer enn henne). Hun treffes venninnene 1 gang i mnd. Hun er ikke med på ting på jobben pga sjalu samboer (hun har vært sammen med en på jobben for mange år siden). Hun har litt sosial angst og liker ikke å treffe nye ukjente. Hun er derfor "aldri" med på fest.

Han er mer sosial, og har lyst til å ha henne med til hans venner. De hadde noen venner over for en stund siden. Hun hadde gruet seg i en uke, han hadde gledet seg. Han grudde seg litt rett før, for hvordan det kom til å gå, men hun var kjemperedd for å ikke være god nok for vennene hans, og for at hun ikke var sosial nok.

Hun hadde slitt masse dersom hun hadde blitt alene. Hun bygger hele nettverket sitt på ham. Hun har jo venninner, men det ham hun setter høyest, og setter sin lit til.

Det kan nok fungere med en sosial og en usosial, men tror det byr på mange utfordringer. De bør nok elske hvarandre ganske mye for at begge orker den andres vaner...

[Gjest Gjest]

Det kan nok fungere med en sosial og en usosial, men tror det byr på mange utfordringer. De bør nok elske hvarandre ganske mye for at begge orker den andres vaner...

Jeg tror det kan fungere bra så lenge man innser at man ikke trenger være sosial eller usosial sammen. Så lenge den sosiale får gå ut med sine venner, og så lenge den usosiale har det fint hjemme alene. Verre hvis den sosiale absolutt må dra med den usosiale ut, eller hvis den usosiale blir sur når den sosiale går ut.