"sjefen" i forholdet.

[Lille Lea]

Som regel er det en av partene i ett forhold som 'bestemmer' mest, eller 'vinner' diskusjonene oftest.

I mitt forhold er det meg. Han er litt mer laid back. Og jeg var/er den hissige.

Vi tar de fleste avgjørelsene sammen, men jeg er nok den mest selvstendige.

På en måte trives jeg, for jeg føler at jeg har mer kontroll hvis det går ann å si det.

Men skulle SÅ ønske at han bare kunne sette meg ut skikklig i en diskusjon, eller gi meg noen utfordringer! Han er den personen jeg har mest respekt for, men samtidig skulle jeg ønske jeg så litt mer "opp til" han..

Hvordan er det i forholdet ditt, og får du den samme possisjonen i alle forhold du er i`? Merker du noen gang til noen "kamp" til å sjefe i forholdet?

[Lissi]

Som regel er det en av partene i ett forhold som 'bestemmer' mest, eller 'vinner' diskusjonene oftest.

I mitt forhold er det meg. Han er litt mer laid back. Og jeg var/er den hissige.

Vi tar de fleste avgjørelsene sammen, men jeg er nok den mest selvstendige.

På en måte trives jeg, for jeg føler at jeg har mer kontroll hvis det går ann å si det.

Men skulle SÅ ønske at han bare kunne sette meg ut skikklig i en diskusjon, eller gi meg noen utfordringer! Han er den personen jeg har mest respekt for, men samtidig skulle jeg ønske jeg så litt mer "opp til" han..

Hvordan er det i forholdet ditt, og får du den samme possisjonen i alle forhold du er i`? Merker du noen gang til noen "kamp" til å sjefe i forholdet?

Samme situasjon her. Jeg også savner å få litt motstand men dette er blitt myyye bedre. Jeg har sagt fra at jeg trenger det. Bli satt på plass når jeg fortjener det.

Men jeg sjefer ikke over han, jeg spør alltid med respekt. Jeg hadde ikke likt å blitt sjefet rundt heller.

Men jeg er nok den som organiserer og styrer husholdningen (økonomien) men det har bare blitt sånn. Jeg har mest tid.

[Rawien]

Prøver å innbille meg at vi er ganske likestilt, men er nok jeg som har et ørlite overtak kanskje... Han påstår ihvertfall selv at han er litt tøffel

[Gjest *Mim*]

Vi har nok hver våre områder hvor vi føler at vi har mest å si. Jeg ser på samlivet som et samarbeid, og føler ikke at jeg en gang har lyst til å bruke begreper som "bestemme" og "vinne".

[Gjest Gjest]

Som regel er det en av partene i ett forhold som 'bestemmer' mest, eller 'vinner' diskusjonene oftest.

I mitt forhold er det meg. Han er litt mer laid back. Og jeg var/er den hissige.

Vi tar de fleste avgjørelsene sammen, men jeg er nok den mest selvstendige.

På en måte trives jeg, for jeg føler at jeg har mer kontroll hvis det går ann å si det.

Men skulle SÅ ønske at han bare kunne sette meg ut skikklig i en diskusjon, eller gi meg noen utfordringer! Han er den personen jeg har mest respekt for, men samtidig skulle jeg ønske jeg så litt mer "opp til" han..

Hvordan er det i forholdet ditt, og får du den samme possisjonen i alle forhold du er i`? Merker du noen gang til noen "kamp" til å sjefe i forholdet?

Jeg ønsker ikke å posisjonere meg i forholdet. I hjemmet og parforholdet vil jeg ha harmoni, ro, og jeg vil at det skal gi meg energi, ikke tappe meg for energi. Jeg får ikke respekt for en mann som "skal ha rett" og som skal "vinne en diskusjon" og som tenker "kamp" i parforholdet. En skikkelig diskusjon vil jeg ikke ha med min mann, der vil jeg ha romantikk og rolige drøftinger og samtaler.

[Lille Lea]

Enig i det, men som i mitt forhold er det bare blitt sånn uten at vi kjemper for å ha det sånn.. Føyt på en måte inn i rollene våre. Vil ikke bruke sjefe eller vinne for det er ikke sånn jeg ser på det, derfor jeg setter "vinne" og sjefe". Men vi sier det jo begge selv at jeg "bestemmer" mest, og begge trives som det

Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med en dominant.. Da hadde det blitt MYE krangling!!

[Milly:)]

Vi er begge veldig dominerende, og setter hverandre litt på plass begge to.. Jeg er kanskje den som oftest "vinner" eller får "rett", men vi har blitt veldig flinke til å samarbeide og se at det ikke er noen konkurranse. Men vi kan ha skikkelig engasjerte diskusjoner, og det liker vi.

[Milly:)]

Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med en dominant.. Da hadde det blitt MYE krangling!!

Og en del krangling blir det med oss også Vi har skjønt at det er fordi vi begge er dominante, og ser ikke så alvolig på kranglene, heldigvis. Selv er jeg nok litt for glad i å krangle...

[Gjest Gjest_Prinsessen_*]

Og en del krangling blir det med oss også Vi har skjønt at det er fordi vi begge er dominante, og ser ikke så alvolig på kranglene, heldigvis. Selv er jeg nok litt for glad i å krangle...

Høres veldig slitsomt ut, synes jeg. Glad det ikke er meg.

[Lissi]

Jeg hater å krangle og foretrekker en diskusjon ved kjøkkenbordet med en tekopp. Hvor man roper og skriker og smeller med dører er ikke konstruktivt, og jeg har ikke sett man har kommet noen vei med en slik krangel, heller tvert imot.

[Milly:)]

Høres veldig slitsomt ut, synes jeg. Glad det ikke er meg.

Vel, vi er alle forskjellige. Krangling trenger forøvrig ikke å bestå av roping, skriking og smelling med dører... Vi krangler alltid konstruktivt, og lærer mye av det.

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en skikkelig tøffel nå, og det er utrolig slitsomt. Jeg må ta alle avgjørelser, og hvis jeg prøver å spør ham så er svaret alltid "samme for meg", "ok" eller "jeg vil det du vil".

Nå driver han og planlegger en tur for meg til hjemlandet hans, og han mailer meg stadig med spørsmål om hver eneste bittelille detalj i reisen. Jeg har gjentatt til det uendelige "du bestemmer, det er ditt land og du skal vise meg rundt, jeg vet jeg kommer til å ha det gøy uansett". Vi skal blant annet på en festival, og jeg er kjempespent og har ramset opp alle bandene jeg vil se. Men når jeg spør ham hva han vil se, så svarer han bare "jeg liker alt jeg, jeg vil se det du vil se". Hvis dette fortsetter, frykter jeg at den romantiske feriereisen kommer til å ende opp med at jeg skjeller ham ut etter noter. Stakkars mannen vil jo bare gjøre meg tilfreds, men det er IKKE gøy når jeg føler at jeg overkjører ham.

Foretrekker vanligvis at man er likestilte, men nå for tiden drømmer jeg om en mann som kan kommandere meg rundt og være litt dominant. Det er en pain in the ass å være sjefen hele tiden.

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en skikkelig tøffel nå, og det er utrolig slitsomt. Jeg må ta alle avgjørelser, og hvis jeg prøver å spør ham så er svaret alltid "samme for meg", "ok" eller "jeg vil det du vil".

Nå driver han og planlegger en tur for meg til hjemlandet hans, og han mailer meg stadig med spørsmål om hver eneste bittelille detalj i reisen. Jeg har gjentatt til det uendelige "du bestemmer, det er ditt land og du skal vise meg rundt, jeg vet jeg kommer til å ha det gøy uansett". Vi skal blant annet på en festival, og jeg er kjempespent og har ramset opp alle bandene jeg vil se. Men når jeg spør ham hva han vil se, så svarer han bare "jeg liker alt jeg, jeg vil se det du vil se". Hvis dette fortsetter, frykter jeg at den romantiske feriereisen kommer til å ende opp med at jeg skjeller ham ut etter noter. Stakkars mannen vil jo bare gjøre meg tilfreds, men det er IKKE gøy når jeg føler at jeg overkjører ham.

Foretrekker vanligvis at man er likestilte, men nå for tiden drømmer jeg om en mann som kan kommandere meg rundt og være litt dominant. Det er en pain in the ass å være sjefen hele tiden.

OIOIOI jeg signerer denne! Deilig å tenke på at vi er flere egentlig..en liten trøst, for det ER slitsomt når man blir "sjefen" selv om man ikke vil... men, hos oss er det sånn at hvis ikke jeg har "bestemt" noe, så skjer ingenting.. har prøvd i flere år, men kan nok ikke forandre mannen min der, han trives sånn som han har det, og jeg har aldri tenkt å gå fra han for det, selv om det er pain in the ass noen ganger..

[Lille Lea]

Kjæresten min spør ofte hvilke klær han skal ha når vi står i klesbutikken.. Blir rett å slett litt flau noen ganger. Hvis ekspeditøren kommer med to forskjellig t skjorter kikker han bort på meg å spør hvilken han skal ha!!

DET syns jeg er frustrerende. Er sikker på at han ikke vet hva han liker fordi moren hans kjøpte klær til han var 19!!!!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg føler at vi er veldig likestilte, og det er jevnt over ingen av oss som er "sjefen" over den andre. Takk og lov. Sånn orker jeg ikke å ha det. Jeg liker definitivt ikke å bli overkjørt, men jeg liker samtidig motstand. Men jeg registrerer at andre trives med en mer skjevfordeling når det gjelder dette, så man er forskjellige.