sjalu?

[Gjest sjalu?]

Hei:)

Jeg og kjæresten min er 22 begge to, vi studerer i hver vår by, og treffes derfor hjemme hos foreldrene våre i helgene. Han har en lillesøster på 10 år, som er kjempeglad når broren kommer hjem til helg. Vi har vært sammen i to år nå, og jeg begynner å bli mektig lei av å aldri kunne få være alene når vi er hos dem. Jeg arbeider annenhver helg, og da blir det kun kveldene vi har sammen. Til tross for at de har loftsetasje med TV osv, blir søstera fast inventar i sofakroken.

Forrige uke var vi på hytta til familien, og det var lite rom for å være alene. Til tross for at hun er 10 år mener jeg vi bør kunne ha litt tid for oss selv...

Jeg blir sur, irritert, og direkte SJALU (!!!) på hans tiårige søster, og føler meg helt dårlig og kvalm av tanken på at det er mulig... Hun er "jo bare 10 år".

Hun er utrolig bortskjemt, og er vant med å få det som hun vil...

Gode råd?

Jeg har snakket med kjæresten min om det, og det ble bedre en periode, men nå er jeg sliten og lei, og orker ikke flere dager på den hytta med hele familien... Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Så irriterende! Da jeg var yngre og broren min hadde besøk av venner/kjærester ba foreldrene mine meg om å gi dem rom! Har vært borti selv at søsken alltid har vært i nærheten og etter ei stund ble jeg lei og sluttet å komme på besøk og tilslutt slo jeg faktisk opp, siden jeg ble lei av å ha hele familien rundt hele tiden.

Men kanskje dere to kan være hjemme hos deg/dine foreldre istedet? da slipper dere lillesøsteren?

[Gjest sjalu]

Mammaen sa det de første helgene, men da ble det jo til at jeg sa at det er greit at hun er sammen med oss. Men nå mener jeg jo ikke lenger det. Derfor tror jeg det ikke hjelper stort å si at nå skal vi være alene. Det mest irriterende er at vi aldri kan ligge sammen når vi er hos ham, for hun kan storme inn både morgen og kveld ("det er jo helg, og hun kan jo være oppe litt lenger"..men hun tøyer jo grensa så langt...åååå)

Ja, vi gjør det også, men vi kan jo ikke ALLTID være hos meg. Derfor er vi omtrent likt hos begge, eller velger det som er mest praktisk pga avstand til jobben min på lørdag/søndagsmorgener..

Jeg kommer til å ta en ny ordentlig prat med ham neste gang det skjer hjemme hos dem, slik at jeg sier klart i fra at jeg ønsker å være mest hos meg i sommer.... men når jeg skriver det nå, virker det nesten som jeg ber ham velge meg eller henne..og det er ikke aktuelt...

Uff...

[Gjest Gjest_Gutt28_*]

Mammaen sa det de første helgene, men da ble det jo til at jeg sa at det er greit at hun er sammen med oss. Men nå mener jeg jo ikke lenger det. Derfor tror jeg det ikke hjelper stort å si at nå skal vi være alene. Det mest irriterende er at vi aldri kan ligge sammen når vi er hos ham, for hun kan storme inn både morgen og kveld ("det er jo helg, og hun kan jo være oppe litt lenger"..men hun tøyer jo grensa så langt...åååå)

1. Du er 22 år, og dermed mer enn det dobbelte av hennes alder. Vær litt autoritær, og si til henne at dere to trenger alenetid sammen. Bruk ord som "vi" og "deg", slik at hun skjønner at det ikke inkluderer henne når du snakker om alenetid.

2. Be henne å banke på. Og hvis hun ikke respekterer det: Lås døra! Om hun blir sur/forundret, referer til punktet over. Hvis hun fremdeles ikke skjønner, prøv å mekle med henne ved å tilby å finne på ting/gjøre ting sammen på andre tidspunkt. Hvis hun fremdeles ikke skjønner og er sur: Synd for henne..

Det later til at lillesøsteren hans ikke helt skjønner at dere to er et par, men heller tror at dere alle tre (du, han og lillesøsteren) er tre selvstendige og likestilte personer. Jeg mener det er her du har en liten jobb å gjøre.

Søsteren til samboeren min er 12 år, og hun forstår godt at vi vil ha alenetid. Og hun skjønner at av og til passer det ikke å bare buse inn (det vil si, når døra er låst).

[Gjest Gjesta]

1. Du er 22 år, og dermed mer enn det dobbelte av hennes alder. Vær litt autoritær, og si til henne at dere to trenger alenetid sammen. Bruk ord som "vi" og "deg", slik at hun skjønner at det ikke inkluderer henne når du snakker om alenetid.

2. Be henne å banke på. Og hvis hun ikke respekterer det: Lås døra! Om hun blir sur/forundret, referer til punktet over. Hvis hun fremdeles ikke skjønner, prøv å mekle med henne ved å tilby å finne på ting/gjøre ting sammen på andre tidspunkt. Hvis hun fremdeles ikke skjønner og er sur: Synd for henne..

Det later til at lillesøsteren hans ikke helt skjønner at dere to er et par, men heller tror at dere alle tre (du, han og lillesøsteren) er tre selvstendige og likestilte personer. Jeg mener det er her du har en liten jobb å gjøre.

Søsteren til samboeren min er 12 år, og hun forstår godt at vi vil ha alenetid. Og hun skjønner at av og til passer det ikke å bare buse inn (det vil si, når døra er låst).

Helt enig.

Jeg hadde akkruat samme problemet da jeg hadde en kjæreste som bodde hjemme. Han var lillesøstras store helt, og hun dilta etter uansett hvor vi gikk hen. Ett enda større problemet var at mora hans syns lillesøstra var en grei måte å hindre oss i å ha sex på. Hvis vi ba henne snakke til henne så fikk vi beskjed om at hun tross alt var lillesøstra hannes og at han måtte passe på henne. Du skal være glad du slipper det

Det toppa seg da vi satte oss i bilen for å kjøre en tur, for å få snakke sammen alene og bare være oss og hun bare hoppet inn bak og ropte Jeg skal være med!

Da sa vi klart i fra. Hun var snurt i ei uke eller noe, men vi fikk i alle fall fred.

Snakk med henne, sørg for at hun skjønner at dere er et par som trenger alenetid, og lås døra! Det er låser på dører for en grunn.

Bare vent på at hun skaffer seg kjæreste om noen år selv, så kan dere være skikkelig påtrengene tilbake som hevn ;)1

[Lille Lea]

Er det ikke bare å prate med kjæresten da? Si det som det er.. neste gang dere planlegger hvem dere skal være hos, sier du oss meg, for da får vi litt alenetid og ingen lillesøstre som banker på døren kl 11.

Skjønner ikke at han ikke syns det er irriterende selv...!

[LukaFrost]

10åringen trenger nok å oppdras litt. Snakk med henne og forklar at når man er kjærester trenger man alenetid. Kanskje det går an å snakke med svigermor også? Snakk i alle fall med kjæresten din. jeg hadde ikke giddet å ha en 10åring hengende rundt meg hver helg om det er aldri så mye nær slekt. Kanskje dere får ordan det sånn at dere får låst soveromsdøra?

[Gjest Gjest]

TS: Du blir garantert en vanskelig mor når ditt første barn blir 10 år og oppdager at faren har andre verdier enn deg.

-g

[Gjest Gjest]

andre verdier enn deg...? Forklar.

[LukaFrost]

TS: Du blir garantert en vanskelig mor når ditt første barn blir 10 år og oppdager at faren har andre verdier enn deg.

-g

Hva i all verden har det med saken å gjøre? Utrolig til konklusjon egentlig. Du må gjerne utdype.

[Gjest Gjest]

andre verdier enn deg...? Forklar.

Når et barn nærmer seg tiårsalderen, oppdager det gjerne at det mor har sagt ikke stemmer 100%. Den nestnærmeste personen i barnets omgangskrets er vanligvis faren. Derfor vil barnet relativt ukritisk adoptere fars meninger i protest mot mor. Mor må da gi barnet alenetid med far, akseptere at barnet i en periode setter far skyhøyt over seg selv, og rett og slett trekke seg tilbake i visshet om at forholdene etterhvert vil normalisere seg.

På samme måte vil ikke lillesøster springe etter storebror når hun er tenåring. Ved å irritere seg over partners og svigerinnes forhold, vil ts bare forsterke og forlenge den gjensidige tilbedelsen.

-g

[Gjest sjalu?]

Er det ikke bare å prate med kjæresten da? Si det som det er.. neste gang dere planlegger hvem dere skal være hos, sier du oss meg, for da får vi litt alenetid og ingen lillesøstre som banker på døren kl 11.

Skjønner ikke at han ikke syns det er irriterende selv...!

Jeg har som skrevet tatt det opp tidligere, men i sommer så skal jeg gjøre akkurat det du sier nå, nettopp fordi det ikke er helg-jobbing osv.

Lås har jeg selvfølgelig tatt opp, men kjæresten min er som noen skrev helten hennes, og han vil ikke ha lås fordi "de aldri har hatt det tidligere, og ikke på noen av de andre sovrommene"...

Når et barn nærmer seg tiårsalderen, oppdager det gjerne at det mor har sagt ikke stemmer 100%. Den nestnærmeste personen i barnets omgangskrets er vanligvis faren. Derfor vil barnet relativt ukritisk adoptere fars meninger i protest mot mor. Mor må da gi barnet alenetid med far, akseptere at barnet i en periode setter far skyhøyt over seg selv, og rett og slett trekke seg tilbake i visshet om at forholdene etterhvert vil normalisere seg.

På samme måte vil ikke lillesøster springe etter storebror når hun er tenåring. Ved å irritere seg over partners og svigerinnes forhold, vil ts bare forsterke og forlenge den gjensidige tilbedelsen.

-g

jeg er fult klar over at det er få år til hun ikke bryr seg om ham på samme måte, men da er vi forhåpentligvis ferdig med studiene, og bor for oss selv, og da er problemet løst....

Takk for svar og råd, jeg har tatt pedagogikk et år, og vet absolutt hvilke pedagogiske grep jeg bør ta (og har allerede reagert på mye, og irritert meg over bortskjemtheten og grensesettingen!), men greia er at jeg jo bare er kjæresten hans, og føler meg helt forferdelig når jeg er streng, og han mildere...

[LukaFrost]

Lås har jeg selvfølgelig tatt opp, men kjæresten min er som noen skrev helten hennes, og han vil ikke ha lås fordi "de aldri har hatt det tidligere, og ikke på noen av de andre sovrommene"..

Jeg synes ikke det var noe godt argument. Når jentungen ikke respekterer deres ønske om privatliv bør dere gjøre det fysisk umulig for henne å komme inn på soverommet deres. Det hadde i alla fall jeg gjort om jeg skulle ha overnatta der.

[Gjest Gjest]

Si ifra!