Klarer ikke å si Nei

[Kara W]

Jeg klarer aldri å si nei når noen inviterer meg på noe. Enten det passer eller ikke, uansett om jeg egentlig har lyst eller ikke, så sier jeg ja. Ender ofte med å avlyse i siste liten fordi jeg ikke orker eller kan alikevell. Noen ganger sier jeg til og med ja når jeg vet jeg ikke kan, og vet at jeg kommer til å måtte avlyse. Jeg vet det er slemt av meg, men klarer liksom ikke å få meg til å si nei med en gang

Mannen min er akkurat lik, og det går utover tiden vår sammen. De fleste ting gjør vi jo sammen, men det er ikke det samme som at vi bare er oss to. Vi har familie som stadig inviterer oss på besøk, dessuten har vi venner som ofte inviterer på morsomme ting. Vi jobber også ofte lange dager. Mange av besøkene føles ut som pliktbesøk og blir stress, selv om de jo er kjempe koselig egentlig. Dessuten får vi dårlig samvittighet fordi vi aldri har tid til å gjengjelde tjenesten og invitere andre til oss.

Er det noen som har noen råd til hvordan å si nei? Jeg vet det høres veldig enkelt ut, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Har ofte tenkt at "nå skal jeg bli flinkere!", og så dukker det opp noe morsomt som jeg har lyst til å være med på alikevell. Og man kan jo ikke si nei når ensomme bestemor spør. Og så fortsetter alt i samme tempo. Er sliten og lei. Vil selvfølgelig se masse til venner og familie, men det blir så alt for mye noen ganger.

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Er det noen som har noen råd til hvordan å si nei? Jeg vet det høres veldig enkelt ut, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Har ofte tenkt at "nå skal jeg bli flinkere!", og så dukker det opp noe morsomt som jeg har lyst til å være med på alikevell. Og man kan jo ikke si nei når ensomme bestemor spør. Og så fortsetter alt i samme tempo. Er sliten og lei. Vil selvfølgelig se masse til venner og familie, men det blir så alt for mye noen ganger.

Gå små skritt som dekker ditt behov for å ikke tråkke folk på tærne/ din frykt for at du vil få ulemper av å ikke etterkomme andres ønsker. Begynn med å ha alternative forslag, slik at du aldri sier nei kontant, uten å tilby et kompromiss. Øv inn standardfraser. Vær brutalt ærlig i en leddsetning, og så rund og snill i neste, f.eks, nei, det har jeg ikke lyst til i kveld, men ideen er god. Kanskje vi kan komme tilbake til dette på torsdag?

Det er en reell frykt at folk ikke vil ha noe med deg å gjøre om du brutalt avviser dem. Men samtidig så kan det tenkes du trives bedre med en mindre familie/vennegjeng som aksepterer en mer direkte personlighet.

Du burde også bestille et par bøker om "how to grow a backbone, how to be more self-assertive, etc."

[Gjest dalieo]

Er litt som deg, ikke så glad i å avvise. Synes det virker enda verre å si "det har jeg ikke noe LYST til". Jeg finner som oftest på unnskyldninger..

Hva med å si at du har planer med mannen, noe som du jo også har lyst til? At det er lenge siden dere har gjort noe bare dere to.

Skal følge med på svarene du får, kanskje jeg også lærer noe

[Gjest Gjest]

Et vanlig problem, tror jeg, har selv flere venninner som er helt elendige til det der. Og selv om du tror du er "greiere" ved å alltid si ja blir man gjerne "avslørt" etter en viss tid, min ene venninne har stort sett alltid tre-fire planer samme dag - så hun alltid må droppe NOE, mange avtaler blir ikke holdt (avlyst i siste liten) osv - klart vi andre legger merke til det, og ideelt sett hadde foretrukket at hun var litt mer bestemt og klar. Samtidig har hun så mange gode egenskaper at det ikke er noe problem for meg, jeg velger heller å ikke ta avtalene så veldig seriøst før vi faktisk møtes... Ei anna venninne hadde det kanskje hakket mer alvorlig; hun torte ikke si nei til noe, men avlyste gjerne helt i siste liten selv om det medførte unødvendige utgifter for den andre (besøk langveisfra, reise etc - jeg har vært ganske forbanna noen ganger...), samtidig som hun måtte gjøre masse tjenester for utakknemlige slektninger fordi hun ikke greide å sette foten ned, så hn blir jo utnyttet i tillegg... Der kan noe kanskje ha med sosialangst å gjøre, forresten, ikke vet jeg - hun har aldri sagt noe om akkurat det, men det med avlysningene og usikkerheten var ofte framme i lyset. Det er i hvert fall forholdsvis vanskelig å forholde seg til som venn, og om det blir mange nok avlysninger og halvhjertede ja, begynner man faktisk å lure om vedkommende bare er sammen med deg av plikt og frykt for å si nei.

Så - konklusjonen min er egentlig at jeg tror de aller fleste vil foretrekke at dere sier nei når det ikke passer (man trenger stort sett ikke si at man ikke har lyst eller gidder), og ja når dere har lyst. Da ville det kanskje vært lettere for dere å styre tiden selv også, og ta eget initiativ til besøk og sånt, fordi det blir deres valg og noe dere kan gjøre når dere har litt overskudd?

Jeg skjønner uansett godt at det er vanskelig å begynne å si fra når dere er vant til å bare si ja. Jeg tror også det er lurt å begynne med små ting. Kanskje det er lurt å be om å få tenke deg om, sjekke kalenderen eller med mannen din, før du gir et svar? Da er det kanskje litt lettere å komme tilbake med et "planlagt" svar når du har kjent på hva du føler - eller hva annet dere skulle gjort. Ikke tenk at nå skal du endre på hele mønsteret, ta én ting av gangen

[waco]

Men ikke glem det at dersom man avlyser for ofte så blir man ikke invitert til slutt.

[camilla*]

Lær deg en måte å takke pent nei på, men at du er glad for å bli spurt. Og så kan du si i neste pust at dere kan ta det en annen gang. Hent kalenderen din og gi dem en dato lengerfrem i tid. Folk vet at man gjerne har mange jern i ilden og ikke kan rekke over alt. Det er bedere å si at det ikke passer enn å avlyse.

Bestemor skjønner at tirsdag ikke passer , men at neste torsdag går bra. Ring henne en gang inimellom om samvittigheten din blir svart.

Venner synes det er greiere med et nei enn å vite at det kanskje blir avlyst.

Familie likeså.

du kan si

"åh det høres koselig ut. Vent litt skal jeg hente kalenderen min og sjekke om jeg kan. Ånei,, den dagen er jeg opptatt. Men kan vi ta det senere? (bla i kalendere din og finn en dag eller to som du er ledig. K an du X eller X? da er jeg ledig. .... og avslutte med - Så koselig at du spurte!"

Ang deg og samboeren - sett dere ned og planlegg uken/ukene. Se hvilke dager den ene skal noe, og så kan man spørre venner som ringer om den dagen samboer skal ut passer for dem. Da er dere ute på samme dager og kan sette av en dag innimellom til dere to.

Det krever litt trening å takke nei eller utsette et besøk, men husk at man blir ikke sur over et nei. Bedere med et nei enn en avlysning.

[Fakse]

Jeg sier ofte "det høres koselig ut, jeg skal sjekke med kalenderen min når jeg kommer hjem/på jobb, så gir jeg beskjed dersom vi kan". Utsett å takke ja, det er det beste trikset.

[Kara W]

Takk for svar. Jeg vet det er bedre å takke nei med en gang, men får meg liksom ikke til å gjøre det. Jeg har et par ganger sagt at jeg må sjekke kalenderen eller lignende for å utsette å svare, men da ender jeg ofte opp med å utsette å svare helt frem til dagen de spurte om. Det er jo også flaut. Det hjelper jo ikke at jeg ikke er flink til å ta initiativ selv, og hvis andre ikke inviterer meg ut, så blir det liksom ikke noe av.

Som første ledd i den nye planen har jeg nå invitert fire veninner hit neste uke! Da får jeg takket for at de har invitert meg mange ganger, jeg får vist at jeg setter pris på selskapet deres og det er fire besøk jeg slipper å dra på på en stund Takk for oppmuntring. Ofte vet jeg egentlig hva som må gjøres, jeg trenger bare noen andre til å minne meg på det

[Lissi]

Jeg er overbevist om at det er et større irritasjonsmoment at du venter til siste liten å avlyse.

Jeg syns det er kjipt å få beskjed om det etter at maten er kjøpt inn osv.

Da kunne man kanskje bedt noen flere istedet om det ikke passet for dere.

Jeg reagerer ikke på at folk er opptatte når jeg spør om ting. Jeg hadde reagert mye mer på at de avlyser like før:)

Prøv å tenk sånn så går det kanskje bedre!

[waco]

Man mister tillit rett og slett, fordi det finnes folk som til og med ikke gidder kansellere en gang, de dukker rett og slett ikke opp.

[Gjest Gjest]

Jeg er overbevist om at det er et større irritasjonsmoment at du venter til siste liten å avlyse.

For meg er sånt mer enn et irritasjonsmoment, jeg blir rett og slett såret og lei meg når venner ofte avlyser i siste liten. Jeg er av dem som tar avtaler alvorlig, og når folk tar så lett på avtaler med meg, føler jeg at vennskapet vårt ikke betyr så mye for dem som jeg legger i det å være venner.