Irritasjon over særkullsbarn

[Gjest Gjest_Mandarin_*]

Har en sønn på 14, og en samboer som jeg har bodd sammen med i vel 2 år. Stort sett går det greit. Men noen ganger er stemningen ganske så sur hjemme.

Vet ikke om det er jeg som ikke ser skogen for bare trær eller om det er min samboer som er vanskelig.

I går hadde vi et sammenstøt hjemme igjen. Jeg og min x bor ikke mer enn 250 meter fra hverandre, og dette gjør jo at vår sønn er innom rett som det er den uka han er hos sin far, og likeledes motsatt.

Denne uka er det pappauke, men han var allikevel innom et par ganger i løpet av ettermiddagen/ kvelden hos meg. En gang for å gå på sin pc for å sjekke noe, og en gang for å hente noe han hadde glemt å ta med som han skulle bruke..

Satt og ante fred og ingen fare, da min samboer plutselig eksploderte. Om han skulle bruke PC'n når han var hos sin far, så fikk han ta den med seg oppover til ham. Han ville ikke ha han rekende innom rett som det var når han skulle være hos faren. Da fikk han holde seg der og ikke komme innom til oss.

Han er mest hos meg da hans far jobber borte halve året, og hos meg er jo hjemmet hans, der han har det aller meste av sine ting. Jeg kan da ikke nekte min sønn i å komme innom hjemme, føler at det blir helt feil. Noe jeg også sier ifra om . Men han står på sitt, og mener han har også noe han skulle ha sagt. Om hans barn hadde bodd like nært som min sønn gjør, slik at det hadde vært mulig for dem å stikke innom på uanmeldt besøk, så hadde det ikke blitt akseptert sier han. Er de hos den ene eller den andre, så får de holde seg der.

I samme slengen kom det også en del oppgulp om at min sønn trodde han bodde på hotell. Han gjorde for lite hjemme når han var hjemme. Skulle ha skjønt det om han hadde bedt han om å gjøre noe og han ikke hadde gjort det. Men han forventer at han på 14 skal komme på selv at han skal ta støvsugeren og gjøre en jobb uten at han må bees om det.

Han er også irritert og har oppe minst en gang for dag, at han sover for lenge. Men er det ikke normalt at tenåringer sover lenge når de har fri og sommerferie. Han mener at han skal opp før 10, det er direkte uhørt å ligge å dra seg utover dagen. Dette tyder på dårlig oppdragelse, og at foreldrene gir pokker i ungene sine..

I går kom alt opp på en gang, og jeg er rimelig frustrert nå. Synes dette er kjempevanskelig å forholde meg til. Alt er negativt. Jeg lurer på at han har så lite problemer at han leter etter noe å irritere seg over. Spesielt dette med at han mener han ikke skal komme til oss når han er hos sin far synes jeg er kjempesårt. Han har venner som bor vegg i vegg med meg. Skal han ikke få lov å si hei til sin mor når han går forbi..

Kan dere være snill å fortelle meg om min samboer har rett, at jeg er håpløs som mor og at min sønn ikke har noe hos oss å gjøre i pappauker??

Jeg blir helt utslitt av dette....

[Gjest Gjest]

Sønnen din har selvsagt rett til å komme hjem når han måtte føle for det. Det er vel det som er hele penget med en slik samværsornding. At de skal ha to likestilte hjem og, etterhvert som de blir større, kunne komme og gå litt som de selv føler for.

Jeg må si at jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver.

Jeg har en sønn fra et tidligere forhold, han er bare 6 år, men ofte føler jeg at mannen min tar litt vel av i sin kritikk av barnet mitt.

Han har 2 barn selv, som bor hos oss annenhver uke som er minst like irriterende som mitt barn og gjør like mye "feil", men han ser ut til å ha dårligere syn og hørsel når det gjelder dem.

Jeg kjenner igjen den følelsen av å stå mellom barken og veden.

Det er forferdelig slitsomt, men selv om jeg har forståelse for at det kan være anstrengende å forholde seg til partnerens særkullsbarn så bør man holde kjeft og spise i seg giftige kommentarer og kritikk med mindre det er velbegrunnet og tas opp i en rolig form.

Jeg vet i alle fall at all negativ kritikk av min sønn som jeg opplever som urettferdig er veldig sårende og vondt.

[Gjest Gjest]

Her er det din samboer som er helt på trynet! Rett og slett! At en voksen man kan oppføre seg slik!

Hjemmet deres er også sønnen din sitt hjem. Så enkelt er det. Hva må vel ikke et barn føle om det får beskjed om at "nei, du får ikke stikke innom rommet ditt for å hente noe, du har å holde deg vekke hele uken". Herregud at det går an!

Og ja, det er normalt for tenåringer å sove til etter 10. Mange voksne som gjør det også. Jeg vet ikke om en eneste 14-åring som på eget initiativ kommer på at hey, jeg kan støvsuge.

Det virker som om samboeren din ikke liker sønnen din noe særlig, og ikke vil ha ham boende i huset.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke erfaring verken som skilsmissebarn eller med stebarn/særkullsbarn, men jeg synes ikke det høres rimelig ut at gutten ikke skal kunne komme innom om benytte seg av ting hjemme når dere bor så nær hverandre. Dessuten - i det spørsmålet er vel det viktigste at du og barnets far er enige om ordningen, og at den fungerer for dere og barnet, ikke at ny samboer skal lage andre regler... Slik jeg ser på det virker det først og fremst som et gode at man bor så nær hverandre og kan ha litt fleksibilitet i samværet, selv om det sikkert kan skape problemer også (at barnet i praksis er mye mer hos den ene enn avtalen egentlig tilsier).

Når det gjelder andre ting er jeg også stort sett enig med deg (regner dog med at dette er skrevet litt i affekt og med ekstra negativ fokus på samboer). Jeg ville heller ikke forventet at en 14-åring gjorde husarbeid uten å bli bedt om det eller uten at det er faste avtaler/lister. Angående soving utover dagen har dette vært et evig tema både i barndomshjemmet mitt (hvor mor er A-menneske, resten av oss B) og med samboeren min som er mer ekstremt B-menneske enn meg - det er forskjellige meninger på det området, definitivt. Der må dere rett og slett tenke gjennom og diskutere hva som går an å akseptere - det har vel også sammenheng med hvor lenge gutten er oppe kvelden i forveien (noe de fleste vel har regler for), og hva dere har av planer for dagen? Det bør gå an å kreve at gutten står opp tidlig dersom dere skal noe eller han har oppgaver å utføre før han gjør andre ting, men ellers tror jeg ikke akkurat det er omsorgssvikt å la ham sove.

[topsy]

Kan dere være snill å fortelle meg om min samboer har rett, at jeg er håpløs som mor og at min sønn ikke har noe hos oss å gjøre i pappauker??

Jeg blir helt utslitt av dette....

ett enkelt svar til deg: Nei, din samboer har ikke rett i å nekte gutten adgang til sitt eget hjem og NEI, du er ingen håpløs mor!!

Han skal vel heller være glad og sette pris på at sønnen din stikker innom og sier hei. Skjønner ikke problemet hans i hele tatt, er han sjalu på deg og ditt forhold til din sønn da? Vil han ha deg helt for deg selv? Nei, kjære du, sett foten ned og fortell hvor skapet skal stå.

[Gjest glamourgirl]

Unnskyld at jeg spør, og mener ikke å føkke tråden, men hva i himmelens navn er et SÆRKULLSBARN?

Aldri hørt før, og jeg kan sikkert gjette, men vil gjerne ha det forklart. Takk!

[Gjest Gjest_Berit_*]

Ut i fra deg jeg leser, (ergo kjenner ikke til forholdet deres osvosv), så hadde jeg gått fra mannen. Forhåpentligvis så har han andre himla gode sider som gjør det verdt å være sammen med han..

Særskullbarn er et ord brukt mye i forbindelse med arveloven. Eksempel; Mor og far har et barn, dem blir skilt. Mor får seg ny samboer og nytt barn. Det barnet hun har fra det tidligere ekteskapet, er pr definisjon et særskullbarn.

[Gjest glamourgirl]

Takk!

[Nabodama]

Jeg må si det er stor forskjell på folk!

Jeg har ei datter på 16 som bor hjemme, mannen min har ingen barn. Han behandler henne som sin egen, og det setter jeg stor pris på.

Hun har venner her stort sett når hun vil, sover så lenge hun måtte ønske, gjør husarbeid når hun blir bedt om det, altså en helt vanlig tenåring. Han sier fra til henne på lik linje med meg når det er noe, og han kan også si fra til meg hvis han er uenig eller synes jeg er for streng mot henne.

At barn må klarere når de kan komme og gå i sitt eget hjem, synes jeg ingenting om. Heller ikke kritikk av en tenåring som oppfører seg helt normalt. Kan skjønne at han blir irritert på ham av og til, det kan mannen min bli på datteren min også, men da sier han fra til henne på en pen måte, også går det helt greit.

[topsy]

Jeg må si det er stor forskjell på folk!

Jeg har ei datter på 16 som bor hjemme, mannen min har ingen barn. Han behandler henne som sin egen, og det setter jeg stor pris på.

Hun har venner her stort sett når hun vil, sover så lenge hun måtte ønske, gjør husarbeid når hun blir bedt om det, altså en helt vanlig tenåring. Han sier fra til henne på lik linje med meg når det er noe, og han kan også si fra til meg hvis han er uenig eller synes jeg er for streng mot henne.

At barn må klarere når de kan komme og gå i sitt eget hjem, synes jeg ingenting om. Heller ikke kritikk av en tenåring som oppfører seg helt normalt. Kan skjønne at han blir irritert på ham av og til, det kan mannen min bli på datteren min også, men da sier han fra til henne på en pen måte, også går det helt greit.

omtrent dette kunne jeg skrevet også, bortsett fra at jeg har tre barn fra før og min sambo har ett. Vi fungerer som en hel familie og i vårt hus eksisterer ikke ordet særkull. Er jeg irritert på hans barn så sier jeg i fra på samme måte som til mine egne og det samme gjør han. Tenåringer er også helst sånn at de gjør ikke mer enn de må, og sover gjerne utover formiddagen. Jeg synes du kan spørre din sambo om han var perfekt når han var 14 år? kanskje kua har glemt at han var kalv (nå er ikke mann og ku samme kjønn da, men shit au)

vi sier også fra til hverandre om vi er uenig i ting som er sagt eller gjort mot barna, men da gjør vi det helst etterpå utenfor barnas rekkevidde.

jeg sitter igjen med en litt ekkel klump i magen når jeg leser innleget til TS... føler 14-åringen at dette ikke er hans hjem like mye som stefarens?

På min og min eks' samværsavtale står det: Barna har fast adresse med mor, annehver helg med far etc etc etc og til slutt: Barna kan fritt gå mellom hjemmene som de selv ønsker. Og heldigvis for oss, så fungerer dette perfekt.

jeg er så glad jeg har det livet jeg har...... enkelt og ukomplisert

[Clara1]

Forstår deg så godt og føler med deg. Det er ikke lett med mine og dine barn. Kanskje er det bedre for dere å bo særbo - å ha hvert sitt hjem - eller bør du kvitte deg med gubben? Du vet svaret selv. Lykke til uansett hva du gjør.

[Gjest Gjest_trude_*]

Forstår deg så godt og føler med deg. Det er ikke lett med mine og dine barn. Kanskje er det bedre for dere å bo særbo - å ha hvert sitt hjem - eller bør du kvitte deg med gubben? Du vet svaret selv. Lykke til uansett hva du gjør.

Enig..

En ting til:

Du er ikke en håpløs mor, men først og fremst så er du mor! Så er du samboer.. Du skal ikke stå mellom samboer og DIN sønn. Du skal gjøre det som er rett for deg og din sønn, og ikke ta hensyn til samboeren dins ubegripelige krav.

- Sønnen din har rett til å komme hjem, det er hans hjem også, han har rett til å si hei til sin mor, uten å få kjeft for at han kommer hjem.

Ikke la din samboer styre deg, forholdet mellom deg og ditt barn står på spill, og jeg hadde aldri latt noen komme med så urimlige krav som samboeren din gjør!

[Gjest Gjest]

Jeg syns samboeren din oppfører seg totalt urimelig - og det bør ikke du finne deg i!

Stakkars sønnen din, skal han bli herset med bare fordi samboeren din tydeligvis har problemer med ordningen. Jeg syns ærlig talt at du kan si hvor landet ligger, så får han takle det eller ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg har bare én ting å si: Hvis sønnen din er klar over at stefaren hans har disse meningene, og situasjonen vedvarer, så kan han ta alvorlig skade av det.

[Gjest Oxford]

- Sønnen din har rett til å komme hjem, det er hans hjem også, han har rett til å si hei til sin mor, uten å få kjeft for at han kommer hjem.

Ikke la din samboer styre deg, forholdet mellom deg og ditt barn står på spill, og jeg hadde aldri latt noen komme med så urimlige krav som samboeren din gjør!

Jeg syns samboeren din oppfører seg totalt urimelig - og det bør ikke du finne deg i!

Stakkars sønnen din, skal han bli herset med bare fordi samboeren din tydeligvis har problemer med ordningen. Jeg syns ærlig talt at du kan si hvor landet ligger, så får han takle det eller ikke.

Jeg er 100% enig. Jeg hadde neppe akseptert slike utsagn fra min samboer...

[Mamma1]

Himmel og hav, det virker rett og slett som om din samboer ikke liker sønnen din. Kunne aldri falt samboeren min inn å si disse tingene...

[Gjest TS mandarin]

Det var godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet.

Ja, han har glemt at han har vært kalv.. Sove utover formiddagen, har aldri hverken han eller hans voksne barn fått gjøre. Det fikk da være grenser..

Og da han bodde i nærheten av sin x, fikk ikke barna gå som de ville mellom foreldrene. Skulle de være hos den ene fikk de ikke lov til å gå til den andre.. Synes nå personlig det høres helt tullete ut...

Men i går kom nå også dette temaet på banen, da jeg vel ikke akkurat var smørblid på han når jeg kom fra jobben... :D Og nå tror jeg rett og slett at han er sjalu. Han er sjalu på meg og min sønn og den kontakten vi har. For som han sier, Sitat: "siden jeg bor så langt unna mine barn nå, så har jeg ikke anledning til å kunne ha samme kontakten med mine. Klarer du ikke å se at det er vanskelig for meg å se hvordan din unge blir forvent, og kan gjøre som han vil, mens jeg ikke har anledning til å kunne ha samme kontakten med mine"...

Har full forståelse for at det er vanskelig å ikke kunne ha gjevnlig kontakt med sine barn, men måtte jo spørre om det ble lettere for ham, om vi gjorde situasjonen vanskeligere for min sønn.. Men da ble han så sur at han gikk ut...

Han ble vel svar skyldig mens han bare gikk ut av situasjonen. Men dette irriterer meg grenseløst. Så vi får nå se hvor dette ender. Min sønner 14 år og vil vel mest sannsynlig ennå bo hjemme noen år før han forlater redet. Og å ha det slik sliter. Føler meg jo nesten nervøs av og til for at det skal bli noe styr, om jeg ser at han kommer når han har pappauke..

Men takk for tilbakemeldinger. Godt å få luftet sine frustrasjoner her inne når man er uttafor, og ikke akkurat har så mange å snakke med..

[la Flaca]

Kan dere være snill å fortelle meg om min samboer har rett, at jeg er håpløs som mor og at min sønn ikke har noe hos oss å gjøre i pappauker??

Jeg blir helt utslitt av dette....

Du vet jo selv at han ikke har rett. Stakkars unge, skal han ikke være velkommen hos mamma fordi det er pappas samværsuke? Det er ille! Jeg syns du skal revurdere samboern din og finne ut av hva slags innvirkning han har på sønnen din. Dette virker ikke bra, så pass deg. Steforeldre involvert er ikke nødvendigvis uproblematisk. Jeg er stemor selv og vet hvilke følelser som kan dukke opp, ikke alle tåler dagens lys. Så som foreldre bør man være påpasselig med å sørge for at barna ikke lider noen nød, selv om man er forelsket og så gjerne ønsker at det skal fungere med en ny partner.

[Gjest David John jr.]

Det er guttens hjem, samboeren ( og du) har et problem om han (samboeren) ikke forstår det.

[gompen]

Så samboeren din, en voksen mann, er misunnelig fordi du og din sønn har mer kontakt enn han har med sine barn?

Herregud så barnslig!