Vet ikke om jeg liker arbeidsmiljøet

[Gjest Gjest_Madicken_*]

Jeg vet ikke om jeg trives. Er ny i jobben, Har fått en jobb en god del faktisk drømmer om å ha. Jeg jublet da jeg ble ringt opp. Jeg hadde vunnet intervjurundene og jobben var min.

Etter 5 måneder svinger det litt...av og til trives jeg veldig, andre ganger føler jeg meg låst: låst i å bo på nytt sted alene, låst som i et klasserom en må møte opp til hver dag, låst som i at jeg ikke akkurat synes kollegene som er nærmest på laget er de mest sympatiske mennesker her på jord. Noen ganger blir jeg litt lei dem. Vi er alle i åpent kontorlandskap. Bra kontorer men..

Jeg har "drømmejobben", men så da? Jeg begynner nesten å lengte tilbake til roen og freden i offentlig sektor, der jobben var mer definert. Men da jeg jobbet i offentlig sektor lengtet jeg veldig til noe annet, husker jeg! Selvsagt takler jeg det nye livet, men det er mer krevende. Jeg føler ikke at jeg er flink, får ikke skryt eller tilbakemeldinger og er på "konstant opplæring". Det er mye stress med å finne nye venner som godt voksen.

I tillegg har en kjæreste, som jeg åpnet hjertet for, og jeg gjort det slutt (null kontakt) på grunn av opplagte årsaker (han er ikke skilt ennå, og han får ikke ta kontakt før så eventuelt er gjort)...og jeg vil av og til se ham i korridorene på jobb enten jeg vil eller ikke.

Dette er ikke lett. Eller hva?

[Nabodama]

Av og til er livet vanskelig, og da må en enten prøve å endre på ting eller så må en bare holde ut og gjøre som best man kan inntil det blir bedre tider. Og det vokser du på.

Skjønner godt at situasjonen din ikke er enkel, men du er ny i jobben, og mye kan enda gå seg til. Og den mannen, fint at du har såpass respekt for deg selv og andre at du har bedt om at han ikke tar kontakt før han har bestemt seg for hva han vil!

Du kommer gjennom dette, ser du. På den ene eller andre måten. Blir det for ille, så kan du se deg om etter en annen jobb.

Og forresten, at andre drømmer om en slik jobb, betyr ikke at den er rett for deg. Liker du arbeidsoppgavene, så prøv å hold ut, hvis du ikke trives så veldig med dem heller, så se deg om etter noe annet.

Endret 9. juli 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest_Madicken_*]

Av og til er livet vanskelig, og da må en enten prøve å endre på ting eller så må en bare holde ut og gjøre som best man kan inntil det blir bedre tider. Og det vokser du på.

Skjønner godt at situasjonen din ikke er enkel, men du er ny i jobben, og mye kan enda gå seg til. Og den mannen, fint at du har såpass respekt for deg selv og andre at du har bedt om at han ikke tar kontakt før han har bestemt seg for hva han vil!

Du kommer gjennom dette, ser du. På den ene eller andre måten. Blir det for ille, så kan du se deg om etter en annen jobb.

Og forresten, at andre drømmer om en slik jobb, betyr ikke at den er rett for deg. Liker du arbeidsoppgavene, så prøv å hold ut, hvis du ikke trives så veldig med dem heller, så se deg om etter noe annet.

Takker for svar, Nabodama.

Jeg er litt

Jeg tenker vel at det blir nederlag å se meg om etter andre jobber, for vet jeg egentlig hva jeg vil videre, og vet jeg egentlig hva jeg sa ja til da jeg tok denne jobben? Selskapet har mange muligheter i utlandet og på ulike avdelinger, så jeg bør i det minste gi det et år og se om jeg overlever. Det var drømmetittelen for meg også, da jeg søkte, så måler ikke bare opp mot hva andre synes. Tror det beste er å holde på jobben i selskapet, men vet jo ikke nå hvor dugendes jeg er /blir i det jeg gjør akkurat nå. Men mulighetene skal visst være tilstede for å gjøre andre ting dersom man passer til noe helt annet (tror jeg). Jeg synes et par av kollegene er litt rare. Men kanskje jeg er litt sær og følsom.

Hva vil jeg gjøre videre, hvilke muligheter har jeg? Vil jeg treffe en like kjekk mann som han jeg mente var mannen i mitt liv? Får jeg barn før fylte 40 jeg også? Klarer jeg å få noen venner utenom kolleger og bekjente på nytt sted? Hvor vil jeg "ende opp" til slutt? Vil jeg få bedre kontakt med mine foreldre - folk endrer seg jo ikke...Jeg vil de skal være annerledes, men det er de ikke.

Og alle mine venner har barn og familier. De virker så lykkelige med sine etablerte rammeliv.

Så hva da.

[Gjest Gjest_Bare meg_*]

Synes Nabodama har mye fornuftig å komme med. Prøv å holde ut - se om ting kanskje endrer seg etterhvert. Men ikke tvihold på jobben hvis det føles feil for deg! Ingen jobb er så viktig at man skal true seg til å bli der hvis det ikke føles riktig!

Ang. foreldrene dine, så kan man aldri forandre på andre. Du kan forandre DEG SELV, i måten du omgås og takler dem på, men glem å prøve å gjøre noe med dem. De er som de er, og hvis det ikke er noe du kan klare å leve med, så får du bare holde avstand til dem. Det er ikke lett, men jeg har vært der selv, og DU får et bedre liv. Det er det som er viktig...

Lykke til!

[Gjest Gjest_Madicken_*]

Synes Nabodama har mye fornuftig å komme med. Prøv å holde ut - se om ting kanskje endrer seg etterhvert. Men ikke tvihold på jobben hvis det føles feil for deg! Ingen jobb er så viktig at man skal true seg til å bli der hvis det ikke føles riktig!

Ang. foreldrene dine, så kan man aldri forandre på andre. Du kan forandre DEG SELV, i måten du omgås og takler dem på, men glem å prøve å gjøre noe med dem. De er som de er, og hvis det ikke er noe du kan klare å leve med, så får du bare holde avstand til dem. Det er ikke lett, men jeg har vært der selv, og DU får et bedre liv. Det er det som er viktig...

Lykke til!

Jo, takker for svar fra dere begge. Mye ok der som hjelper å sortere.

Så får prøve å holde ut da. Det er kanskje det andre gjør også?

Men jeg kan jo ikke vite helt sikkert hvor bra jeg liker jobben før det har gått et år. Får gi det et år.