er jeg storforlangende?

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg og min mann hadde nylig bryllupsdag og jeg tok det som et selvfølge å gi han en gave. Dro avsted til en urmaker å kjøpte han en dyr klokke egetlig over hva jeg hadde råd til men ville så gjerne gi han noe fint... Kom hjem og var ganske spent på hva han hadde kjøpt til meg. Da jeg kom hjem med gaven sa han at han ikke hadde kjøpt noe til meg. Dagen etterpå dro han til den urmakeren som jeg kjøpte klokken hos for å få den tilpasset. Tenkte at nå kjøper han helt sikkert noe til meg, men han kom igjen uten noenting! Blir veldig skuffet! (han vet at klokken er ganske dyr også). Jeg vet ikke hva jeg skal si og har flere ganger hintet om ting som jeg ønsker meg, som han vet at jeg har ønsket meg lenge... Dagene går og det virker ikke som at han har tenkt å kjøpe noe. Det er ikke det at han ikke har råd for penger har han og nå surfer han på nettet for at han skal kjøpe sej ny sykkel selv om han har 2 stk frafør som ikke det er noe iveien med og han håper han finner seg en til under 10.000 kr... Synest dere at jeg er storforlangende??? Er ikke første gangen jeg ikke får noe eller... Da jeg hadde morsdag sisst hadde han ikke kjøpt meg noe da heller, SÅ flaut å komme på jobb å høre hva de andre hadde fått parfymer, ringer nye klær å slikt men jeg fikk ingenting.... Hva skal jeg gjøre?? Blir faktisk ganske lei meg... er det egoistisk av meg????

[Nabodama]

Synes det var kjempefint gjort av deg å kjøpe en klokke til ham! Og det var dårlig gjort å ikke gi noe tilbake, hadde det vært meg, ville jeg vært rimelig flau for ikke å ha husket dagen når den andre gjorde det. Så ville jeg ha kjøpt en gave så fort som mulig!

Når det er sagt, så er det mange som ikke husker slike dager, også jeg, og jeg er kvinne. Jeg må ha huskelapp på mobilen for å huske jeg.

[Gjest Gjest]

Synes det var kjempefint gjort av deg å kjøpe en klokke til ham! Og det var dårlig gjort å ikke gi noe tilbake, hadde det vært meg, ville jeg vært rimelig flau for ikke å ha husket dagen når den andre gjorde det. Så ville jeg ha kjøpt en gave så fort som mulig!

Når det er sagt, så er det mange som ikke husker slike dager, også jeg, og jeg er kvinne. Jeg må ha huskelapp på mobilen for å huske jeg.

Ja men tingen er at han husket på dagen! noen minutt over 12 natten til br.dagen gratulerte han meg med dagen... Vi hadde tatt opp kake og allting... Så er ikke det at han ikke husket på den....

[Gjest Gjest]

Jeg hadde definitivt blitt lei meg og sint hvis jeg var i dine sko. Når man gir en gave i en slik anledning har man selvsagt rett til å forvente en gave tilbake! Så nei, det er ikke egoistisk av deg å føle slik du gjør nå. Har du fortalt han hva du føler?

[Gjest Madre Mia]

For en lat gjerrigknark. Gi han en lærepenge. Allier deg med en mannlig kollega som "gir" deg en smykkegave som du blir veldig rørt og glad for. Og litt smigret.... Noe du absolutt ikke legger skjul på.

Tenker han får opp dampen til nærmeste gullsmedbutikk da.

[Gjest Gjestmeg]

Jeg hadde definitivt blitt lei meg og sint hvis jeg var i dine sko. Når man gir en gave i en slik anledning har man selvsagt rett til å forvente en gave tilbake! Så nei, det er ikke egoistisk av deg å føle slik du gjør nå. Har du fortalt han hva du føler?

[/quote

Nei har ikke sagt noe om det til han, vet ikke hvordan jeg skal si det på en måte... Vil ikke at han skal kjøpe noe til meg bare fordi at jeg vil det. Han må jo ville gi meg noe selv. Sjønner?? Jeg trenger ikke å få noe kjempedyrt en bukett med blomster hadde jeg blitt gla for! Men når jeg ikke får noe blir jeg lei meg. jeg Brukte det aller sisste som var på kontoen min for å kjøpe han den klokka, jeg tjener ca 9000 i mnd mens han har ca 25000 inn så tenker litt på det også da... men har du noe tips til hva jeg skal si til han da?? for jeg aner det ikke....

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann hadde nylig bryllupsdag og jeg tok det som et selvfølge å gi han en gave. Dro avsted til en urmaker å kjøpte han en dyr klokke egetlig over hva jeg hadde råd til men ville så gjerne gi han noe fint... Kom hjem og var ganske spent på hva han hadde kjøpt til meg. Da jeg kom hjem med gaven sa han at han ikke hadde kjøpt noe til meg. Dagen etterpå dro han til den urmakeren som jeg kjøpte klokken hos for å få den tilpasset. Tenkte at nå kjøper han helt sikkert noe til meg, men han kom igjen uten noenting! Blir veldig skuffet! (han vet at klokken er ganske dyr også). Jeg vet ikke hva jeg skal si og har flere ganger hintet om ting som jeg ønsker meg, som han vet at jeg har ønsket meg lenge... Dagene går og det virker ikke som at han har tenkt å kjøpe noe. Det er ikke det at han ikke har råd for penger har han og nå surfer han på nettet for at han skal kjøpe sej ny sykkel selv om han har 2 stk frafør som ikke det er noe iveien med og han håper han finner seg en til under 10.000 kr... Synest dere at jeg er storforlangende??? Er ikke første gangen jeg ikke får noe eller... Da jeg hadde morsdag sisst hadde han ikke kjøpt meg noe da heller, SÅ flaut å komme på jobb å høre hva de andre hadde fått parfymer, ringer nye klær å slikt men jeg fikk ingenting.... Hva skal jeg gjøre?? Blir faktisk ganske lei meg... er det egoistisk av meg????

Jeg er i midten av tredve årene, og jeg hadde nylig en gjerrig kjæreste = noe av det værste som finnes. Utrolig ydmykende å få kun billigst og plast og pocket. Og han var faktisk forelsket i meg dessuten! Dette var faktisk en av grunnene til at jeg ikke gadd mer. Hvordan skulle det da fortsette om vi feks ble gift? Hvordan var din mann tidligere, var han bedre før?

[Gjest Gjest]

Nei har ikke sagt noe om det til han, vet ikke hvordan jeg skal si det på en måte... Vil ikke at han skal kjøpe noe til meg bare fordi at jeg vil det. Han må jo ville gi meg noe selv. Sjønner?? Jeg trenger ikke å få noe kjempedyrt en bukett med blomster hadde jeg blitt gla for! Men når jeg ikke får noe blir jeg lei meg. jeg Brukte det aller sisste som var på kontoen min for å kjøpe han den klokka, jeg tjener ca 9000 i mnd mens han har ca 25000 inn så tenker litt på det også da... men har du noe tips til hva jeg skal si til han da?? for jeg aner det ikke....

Hihi, det der er nok en kjent problemstilling for oss jenter/kvinner. Vi vil si i fra om at vi vil ha gave, men samtidig vil vi IKKE si i fra, for hvis han kjøper noe da så gjør han det jo kun fordi vi har "bedt" han om det, og da føles det ikke like bra.

Føler med deg! Du er nok ikke alene om å bli lei deg i en slik situasjon. Hvordan man best sier noe slikt avhenger vel litt av hva slags person man er og hvordan man komuniserer i forholdet ellers. Selv ville jeg bare buset rett ut med det, antagelivis full av sinne og skuffelse. Men det er ikke den smarteste måten antageligvis, så hvis du finner en ikke-bedreiende, mer nøytral måte å fremlegge følelsene dine på så er vel det å foretrekke.

Uansett hvordan du gjør det, så sørg i hvertfall for å gjøre det. Og gjør det på en måte som er tydelig nok til at han forstår det. Ikke hint med andre ord. Han burde virkelig få vite at slik oppførsel er sårende!

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg er i midten av tredve årene, og jeg hadde nylig en gjerrig kjæreste = noe av det værste som finnes. Utrolig ydmykende å få kun billigst og plast og pocket. Og han var faktisk forelsket i meg dessuten! Dette var faktisk en av grunnene til at jeg ikke gadd mer. Hvordan skulle det da fortsette om vi feks ble gift? Hvordan var din mann tidligere, var han bedre før?

Ja men jeg har alltid fått fødselsdagsgave og julegave da.... Men desse gavene for spesielle dager i livet er det dårligere med... Han er ikke gjerrig heller egentlig. For spanerer når vi drar på kino eller ut for å spise og sann da og er han som betlaler det meste av reiningene... men jeg bidrar så langt jeg klarer.....

[Beast]

Vel, hadde det vært meg, så ville jeg iallefall ikke gitt ham noe neste år. Kan han sitte der med lang nese. Og dersom han da endelig har tatt til vett og lurer på hvor gaven hans er, så kan du jo si at den fikk han ifjor, den gangen du ikke fikk noe.

[Gjest Gjest]

Personlig ville jeg ikke ønsket å få en dyr klokke på bryllupsdagen. Det blir bare too much...

[Gjest Gjest_meg_*]

Vel, hadde det vært meg, så ville jeg iallefall ikke gitt ham noe neste år. Kan han sitte der med lang nese. Og dersom han da endelig har tatt til vett og lurer på hvor gaven hans er, så kan du jo si at den fikk han ifjor, den gangen du ikke fikk noe.

Jeg sa klart å tydelig at 1, 5, 1o osv er gavedager vi hadde 1 års br.dag iår så han burde visst at jeg kom til å kjøpe noe til han. Kommer ikke til å kjøpe noe før vi har 5 år så..... ja....

[Beast]

Da synes jeg du skal prate med ham og fortelle ham hva du føler. Han er jo ingen tankeleser, så hvis du ikke sier noe, så tror han vel sikkert at det er helt greit.

[Gjest Gjest_meg_*]

Da synes jeg du skal prate med ham og fortelle ham hva du føler. Han er jo ingen tankeleser, så hvis du ikke sier noe, så tror han vel sikkert at det er helt greit.

Nei men vanskelig å si noe .... vil ikke ha en gave som han føler sej tvunget til å gi til meg. Vil ha en gave fordi han vil gi meg den. kan vere bare en blomster eller noe.....

[Ce'Nedra]

Du er ikke storforlangende.

Det er dessverre ikke lett å omvende noen som er sånn.. Jeg er selv veldig gavmild av meg og elsker å kjøpe gaver, og derfor hadde jeg blitt lei meg om ikke andre satte pris på meg på samme måten. Jeg tror faktisk det beste må være noe sånt som å droppe å kjøpe gave neste gang det er en spesiell dag, og si at du trodde dere skulle spare penger siden du ikke fikk noe forrige gang..

Selv pleier vi å bli enige på forhånd om ca. hvor stort beløp vi skal kjøpe for til hverandre, det er kjekkest siden vi er studenter. Men det hender jo at den ene av oss slår til med noe fordi det trengs eller lignende, men da er det i alle fall slik at den andre ikke skal føle at man må kjøpe for like mye neste gang.

[Nienna]

Er det virkelig noen der ute i den vide verden som forlanger en gave?! Jeg trodde gaver man gav dem man var glad i, når de hadde store dager, og når de fortjente det, og som man gav fordi man ville gi. Og jeg trodde absolutt ikke det var noe man FORVENTET å få. Jeg forventet ikke en eneste gave på min 18års-dag, utenom den jeg hadde diskutert med min mor i flere måneder at jeg skulle få. Gaver er noe man gir, og som man kanskje får. Ikke noe man FORVENTER å få. Skjerp dere, folkens.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er litt storforlangende, på den måten at du forventer at han skal være tankeleser.

Vi gir ikke presanger på bryllupsdagen. Vi spiser gjerne litt bedre middag enn ellers. Men ikke gaver, ikke blomster engang. Ikke fordi vi er gjerrige, men hvorfor skal man nå drive og -kjøpe- ting hele tiden for å vise at man er glad i hverandre?? Vi gir hverandre gaver til bursdag og jul, og dett er som regel dett. Hadde det vært opp til meg så hadde vi kuttet ut også dette... Både jeg og mannen har vel det vi trenger, så når vi kjøper presanger blir det omtrent bare fordi vi "må" kjøpe noe, det er et blodslit å komme på noe som han vil gli glad for som han ikke allerede har fra før/helst vil kjøpe selv (utstyr til hobbyen sin som jeg ikke har peil på f.eks..).

At du kjøpte en svindyr klokke som du egentlig ikke hadde rår til (var nå det lurt egentlig?) er ikke hans feil. Han er gjerne vant med hjemmefra at bryllupsdag ikke er presangdag, og han tenkte gjerne at siden dere hadde kake og alltingen så var det nok. At han ikke kjøpte noe til deg dagen derpå var vel fordi det da ville blitt så tydelig at han kjøpte noe bare fordi du hadde kjøpt noe (og da er det egentlig ikke en gave, når du forventer at han tilbakebetaler den ved å gi deg noe til gjengjeld?), og synes det ble teit.

Om du vil ha en gave på en dag som ikke er en åpenbar gavedag for alle (som bryllupsdag ikke er for meg ihvertfall), så må du si klart ifra, ikke et år i forveien (da glemmer man det gjerne), men noen uker før.

Å beskylde noen for å være gjerrig fordi man ikke får en dyr bryllupsdagspresang er bare sutrere. Han spanderer jo på deg ellers, så det ser jo bare ut som om han ikke tenker på slike dager som gavedager.

[Gjest Gjest_meg_*]

Bare et tips ang morsdagen, bare si til de andre damene som får gaver, at dere feirer ikke den dagen.

Vi gjør ikke det, for det er en dag skapt av handelstanden. Vi synes det er tull og feire en slik dag.

Men er enig i at en liten oppmerksomhet på bryllupsdagen er på sin plass. En kjempedyr gave derimot, synes jeg blir litt overkill.

Men du får prate med han om at du ble lei deg da han ikke hadde kjøpt noe gave. Du må regne med å få en "samvittighetsgave" om du tar det opp. Ellers må du si at du IKKE vil ha gave, siden det blir fordi du "forteller" ham at han "må" kjøpe noe. Men da får du selvsagt ikke den gaven du forventer å få..

Følg magefølelsen din du

[Gjest Gjest_lene_*]

For en klassisk problemstilling!

Vi vil jo så gjerne at våre menn skal vite hva vi drømmer om og gjør oss lykkelige. Du vil altså gjerne ha en fin gave på bryllupsdagen, det er viktig for deg. Det trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for eller føle deg kravstor for. Du må bare være ærlig om at det synes du er romantisk og det har du lyst på, sånn er det bare. Deretter kommer utfordringen.. Du må kommunisere dette til mannen din, og jeg tror det er viktig for ekteskapelig lykke at du venner deg til tanken på at det ikke er alt han naturlig kommer til å forstå (om du ber han om en gave, kjøpte han den jo ikke uoppfordret og fordi han hadde lyst...osv), men at du må noen ganger fortelle hva du ønsker deg, noen ganger helt spesifikt. So what om han ikke gjør dette helt uoppfordret? Poenget er jo at han er sammen med deg, og han vil nok gjerne vite nøyaktig hva han kan gjøre for å få frem din entusiasme og gjøre deg mest glad. Men når det kommer tl menn skal du ikke klage og syte deg fram til dette, og få det til å fremstå som om han er en dårlig kjæreste. Man burde heller kommunisere sine ønsker til mannen på en gøy måte, som ikke innebærer kritikk. Eks: "vet du hva som hadde gjort meg kjempeglad... *sett inn det som passer*". Og menn trenger også komplementer som får dem til å føle seg som gode kjærester, ellers vil de jo neppe tro at de noensinne kan gjøre noe for å gjøre oss fornøyd.

Det er jo heller ikke snakk om å utnytte menn her, bare at man burde være ærlig både med seg selv og mannen om hva man ønsker (ikke bare gaver, men generelt i et forhold), og at man ikke kritiserer eller forventer at den andre skal skjønne hva som er viktig.

Så mitt råd til deg er... Tilgi mannen din for dette, dere skal jo tross alt ha et langt liv sammen, og så godtar du at han ikke alltid vil opptre perfekt i forhold til dine ønsker. Så instiller du deg på å kommunisere til ham, på en fin måte, hva du drømmer om som han kan bidra med. Dette vil gjøre dere begge en tjeneste. Husk at mannen din akkurat som deg er fersk i ekteskapet! Han har jo fortsatt mye å lære om deg. Så du må enten lære å kommunisere dine behov, eller fortsette å undertrykke - og da ender du nok bare opp med bitterhet som forholdet vil lide under. Sinne kommer man ingen vei med, det leder ikke til lykke i et forhold.

[Gjest Gjest]

Synes det er RIMELIG storforlangende å forventet at han skal være på samme linje som deg mhp gavegiving når dere ikke en gang har snakket om temaet.

Jeg og min mann gir ikke gaver på bryllupsdagen. Da feirer vi med å gjøre noe hyggelig sammen. F.eks å gå ut å spise, gå på teater el.

Stort sett så kjøper vi ikke gaver. Synes det er bedre å bruke pengene på opplevelser og kjøp som avtales sammen. Til jul og bursdager kjøper vi gaver til hverandre. Men passer på å holde et lavt prisnivå på disse.

Dere må snakke om dette og finne ut hvor dere vil være. Kanskje går han å gremmes over at du kjøpte så dyr gave til ham og tenker "hvordan skal jeg få henne til å ikke gjøre dette neste år uten å si noe som sårer henne"