Gå til innhold

Knytter barn foreldrene så sammen at de er limt fast?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

Mange menn sier at de ikke vil skille seg selv om de har det dårlig i ekteskapet.

- Det er på grunn av barna, sier mange av dem (uansett barnas alder).

Er det så at barn (uansett alder) binder foreldrene så sterkt sammen at det er som lim, og at derfor ingen menn ville drømme om å noensinne ta ut skilsmisse?

Jeg har i dag inntrykk av at det ikke finnes menn som tør å skille seg, og at det kun er kvinner som tar initiativ til slikt? Stemmer det eller hva? :skravle:

Er det slik at kvinner/koner kan oppføre seg som "monstre" og innføre sexnekt over flere år, og mannen finner seg i alt, "på grunn av barna"? Hvor langt er en mann villig til å strekke seg egentlig?

Synspunkt? Erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Disse ordene pleier som regel komme fra menn som er utro og ikke vil forlate det trygge redet hos kona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Er det ikke merkelig at slike menn klager over sitt "trygge rede" (kona), men likevel vil de bli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange menn sier at de ikke vil skille seg selv om de har det dårlig i ekteskapet.

- Det er på grunn av barna, sier mange av dem (uansett barnas alder).

Er det så at barn (uansett alder) binder foreldrene så sterkt sammen at det er som lim, og at derfor ingen menn ville drømme om å noensinne ta ut skilsmisse?

Jeg har i dag inntrykk av at det ikke finnes menn som tør å skille seg, og at det kun er kvinner som tar initiativ til slikt? Stemmer det eller hva? :skravle:

Er det slik at kvinner/koner kan oppføre seg som "monstre" og innføre sexnekt over flere år, og mannen finner seg i alt, "på grunn av barna"? Hvor langt er en mann villig til å strekke seg egentlig?

Synspunkt? Erfaringer?

Mange som skylder på andre ting enn seg selv når de lar være å gå fra kone og barn. Klart barn binder foreldre sammen, men ikke i den grad.

Men det er også andre ting en mann tar i betraktning:

-han har det egentlig ganske bra der han er, og det å forlate kona fører til mye styr, både følelsesmessig og praktisk

-han får som oftes dårligere økonomi

-han får mindre tid med barna (evt mer tid, hvis det er kona som har gjort hele joben fram til nå....han skal jo ha samvær)

-kanskje har ny dame barn fra før ->komplikasjoner

-kanskje ny dame vil ha barn med ham

-han må finne et nytt (og dårligere) sted å bo, og kanskje selge huset han har bygd selv

Mange ulemper med å gå fra kona, ser du. Og det er kanskje ikke verdt det for han. Kona er kanskje ikke så spennende lenger, men hun er trygg og god, de er gode venner og har en felles historie. Sånn er det ofte. Så finner han spenning et annet sted, og prøver å få det til å vare så lenge som mulig ved å si han er på vei ut av ekteskapet. Kanskje mener han det også, der og da, men ikka alltid når han er tilbake hos kona igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Mange som skylder på andre ting enn seg selv når de lar være å gå fra kone og barn. Klart barn binder foreldre sammen, men ikke i den grad.

Men det er også andre ting en mann tar i betraktning:

-han har det egentlig ganske bra der han er, og det å forlate kona fører til mye styr, både følelsesmessig og praktisk

-han får som oftes dårligere økonomi

-han får mindre tid med barna (evt mer tid, hvis det er kona som har gjort hele joben fram til nå....han skal jo ha samvær)

-kanskje har ny dame barn fra før ->komplikasjoner

-kanskje ny dame vil ha barn med ham-han må finne et nytt (og dårligere) sted å bo, og kanskje selge huset han har bygd selv

Mange ulemper med å gå fra kona, ser du. Og det er kanskje ikke verdt det for han. Kona er kanskje ikke så spennende lenger, men hun er trygg og god, de er gode venner og har en felles historie. Sånn er det ofte. Så finner han spenning et annet sted, og prøver å få det til å vare så lenge som mulig ved å si han er på vei ut av ekteskapet. Kanskje mener han det også, der og da, men ikka alltid når han er tilbake hos kona igjen.

Han jeg kjenner til ordner praktiske ting selv, og han liker barna og å gjøre ting med dem (de er på vei ut av hjemmet-barn). Han er på en måte en "hønefar".

:-)

Han vet at den nye dama vil ha barn med ham og hun har ingen fra før. Han spør seg om han orker et slikt langsiktig prosjekt om igjen. Det kan en jo forstå.

Samtidig har han bodd vekke fra konen lenge. Han pendler og har bodd for seg selv lenge. Han sier det er uaktuelt med en framtid med kona. Samtidig kommer han løpende når hun sier hun plutselig har blitrt mer positib til "å prøve".

Plutselig kommer argumentasjonen om barna: "nei, det er barna. Jeg kan ikke gjøre det mot dem". Så barna blir brukt som argumentasjon for hvorfor menna ikke kan gjøre noe, selv om de sier de egentlig vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_meg_*
Mange menn sier at de ikke vil skille seg selv om de har det dårlig i ekteskapet.

- Det er på grunn av barna, sier mange av dem (uansett barnas alder).

Er det så at barn (uansett alder) binder foreldrene så sterkt sammen at det er som lim, og at derfor ingen menn ville drømme om å noensinne ta ut skilsmisse?

Jeg har i dag inntrykk av at det ikke finnes menn som tør å skille seg, og at det kun er kvinner som tar initiativ til slikt?

Min samboer gikk fra kone (og barn) for min skyld. Han har fortsatt samvær med ungene da, og treffer eksen "ofte" sammen med ungene. De har et godt samarbeid pga ungene.

MEN han gikk, til tross for at hun ville ha ham tilbake.

Så det finnes noen få der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Karen_*
Min samboer gikk fra kone (og barn) for min skyld. Han har fortsatt samvær med ungene da, og treffer eksen "ofte" sammen med ungene. De har et godt samarbeid pga ungene.

MEN han gikk, til tross for at hun ville ha ham tilbake.

Så det finnes noen få der ute.

Synes det er positivt at de blir med familien, jeg ..

Det viser at mennesker kanvirkelig elsker noen og det viser at mennesker kan tilgi feilgrep, dette er noen av de viktigste egenskaper mennesker kan ha ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er positivt at de blir med familien, jeg ..

Det viser at mennesker kanvirkelig elsker noen og det viser at mennesker kan tilgi feilgrep, dette er noen av de viktigste egenskaper mennesker kan ha ..

Og verden er laget i svart hvitt, og alle familier er helt make... :ironi:

Hvem har sagt at alle menn som blir i et familieforhold fordi det er komfortabelt virkelig elsker kona si? Stakkars kone sier nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg kjenner til ordner praktiske ting selv, og han liker barna og å gjøre ting med dem (de er på vei ut av hjemmet-barn). Han er på en måte en "hønefar".

:-)

Han vet at den nye dama vil ha barn med ham og hun har ingen fra før. Han spør seg om han orker et slikt langsiktig prosjekt om igjen. Det kan en jo forstå.

Samtidig har han bodd vekke fra konen lenge. Han pendler og har bodd for seg selv lenge. Han sier det er uaktuelt med en framtid med kona. Samtidig kommer han løpende når hun sier hun plutselig har blitrt mer positib til "å prøve".

Plutselig kommer argumentasjonen om barna: "nei, det er barna. Jeg kan ikke gjøre det mot dem". Så barna blir brukt som argumentasjon for hvorfor menna ikke kan gjøre noe, selv om de sier de egentlig vil.

Hva folk sier og hva de gjør er to forskjellige ting.

Denne mannen sier han vil ut av ekteskapet, men når kona vinker, så er det ha-det-bra til deg. Da ser han plutselig en framtid med kona likevel. Og skylder på barna, mens det egentlig er han selv som VIL bli i ekteskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Hva folk sier og hva de gjør er to forskjellige ting.

Denne mannen sier han vil ut av ekteskapet, men når kona vinker, så er det ha-det-bra til deg. Da ser han plutselig en framtid med kona likevel. Og skylder på barna, mens det egentlig er han selv som VIL bli i ekteskapet.

Nettopp. Du har rett.

Det irriterende her er vel mest at troverdige og ellers intelligente og fornuftige menn kan finne på å lyve og lire av seg replikker som det når sannheten er at de kommer løpende tilbake til konen (som de klager masse over til andre) når hun gir positivt signal. Sannheten er at det er konene som ikke vil ha dem, derfor finner mennene andre på si, og når konene vil ha dem tilbake kommer de løpende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Gjesten_*
Min samboer gikk fra kone (og barn) for min skyld. Han har fortsatt samvær med ungene da, og treffer eksen "ofte" sammen med ungene. De har et godt samarbeid pga ungene.

MEN han gikk, til tross for at hun ville ha ham tilbake.

Så det finnes noen få der ute.

Slikt skjer vel bare i eventyrene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jepp, menn mener så. Kvinner tør å bryte ut dersom samlivet er dårlig/ikke-tilfredsstillende over tid, mens menn de blir uansett: og av "hensyn til barna" (som er 17, 20 og 21 år) kan de hvertfall ikke bryte ut. De må vente til "barna" blir 50 år. Da, kanskje. Menn er trege og handlingslammet i privatlivet og i relasjoner. På jobb er de flinkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Mange menn sier at de ikke vil skille seg selv om de har det dårlig i ekteskapet. - Det er på grunn av barna, sier mange av dem (uansett barnas alder).

Jeg har i dag inntrykk av at det ikke finnes menn som tør å skille seg, og at det kun er kvinner som tar initiativ til slikt? Stemmer det eller hva?

Det kan stemme, ja. Menn kan være lite handlekraftige og svært konfrontasjonssky i samlivet. På jobb kan de være tøffe og klare, hjemme kan de være vage og gjøre alt for å unngå oppstyr/konflikt/riste opp i ting.

Derfor tør nok ikke menn å ta ut skilsmisse på eget initiativ. Selv om de ikke har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...