bææh

[Gjest Gjest]

ÅÅhrr... er så irritert. Jeg og sambo har akkurat krangla igjen. Føler som om vi begge stanger hodet mot en vegg

Klarer liksom ikke å få det til å gå på skinner. Sitter nå å lurer på om jeg skal reise hjem til mine foreldre som boer et annet sted. Og få en liten pause. Føler at han tar meg for gitt. Jeg gjør alt husarbeidet og lager mat, og steller for ham. Sexlivet er så og si ikke eksisterende. HAn er stadig på ting med kompiser, mens jeg blir endel sittende alene hjemm fordi jeg ikke har så mange venner her. Han kritiserer meg for å være lat da. Stresser med å få ham interessert i meg på ordentlig igjen, i forhold til å ville være med meg, og ha sex med meg. Føler meg helt vææææh! :cry:

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvordan har det seg at vi jenter av og til blir sittende i et slikt mønster. Jeg våkner liksom bare opp og oppdaget at det var slik jeg hadde det. Vil ikke gjøre det slutt, men kjenner i perioder at jeg fortjener mye bedre enn dette. Misforstå meg rett, jeg er urimelig mot ham også til tider, men jeg tror faktsik at det er han/forholdet vårt som gjør meg til en slik surprump.

Blir bare så drittlei og forbanna til tider, og lei av å høre dumme ting fra ham.. så jeg har automatsik begynt å ta igjen, på et vis. Meget barnslig ja, men hvordan komme ut av dette?

Det er også fryktelig å ikke ha mine nære venner rundt meg lenger, til å ta opp slike ting med. JEg har flyttet fra min hjemby ser du, til hans. HAn skjønner heller ikke at det var noe stort å gi slipp på. Selv om han nektet å flytte til min by, fordi " alt hans var jo her":

Anybody?

[vilja]

Han er ikke interessert lenger desverre. Jeg ville ha flyttet tilbake til der jeg hadde trivdes før.

Har opplevd dette to ganger iallefall at mannen mister interessen. Han vil ikke gjøre det slutt selv, bare strekke og strekke på "tøylene" slik at du gjør det slutt.

Du har ingen ting å tape på å flytte tilbake. Dere gjorde et felgrep, kanskje det gikk altfor fort å bli samboere, han var ikke forberet på hvordan det kom til å bli etc.

Du har ingen barn eller nære relasjoner til noen i hans by, så ingen ting holder deg tilbake.

Avgjørelsen tar tid, men den kommer når du har fått nok. Ikke bli gravid for å prøve å få et bedre forhold. Han kommer ikke til å forandre seg.

Alt går bra til slutt!

Endret 2. juli 2008 av vilja

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Hvordan jenter blir sittende i et slikt mønster? Dere har mindre testosteron, og har større behov for å ha det rent, ryddig, vaske opp osv. Dere viser mer tendenser til samarbeid, menn som driter i å hjelpe til driter i eget reir, og de driter i at de driter i eget reir. Fordi det går, fordi kvinner ikke hevder sine interesser før det er gått så langt at de får nok.

[Gjest Gjest_Transmogrifier_*]

Blir bare så drittlei og forbanna til tider, og lei av å høre dumme ting fra ham.. så jeg har automatsik begynt å ta igjen, på et vis. Meget barnslig ja, men hvordan komme ut av dette?

Ved å si hva du vil han skal gjøre. Ved å tørre å gjøre det. Og ved å fremheve de felles interessene dere har ved å samarbeide, ved å si at du ser hva han gjør og ikke gjør, og si at det kommer til et punkt, så skyter han seg selv i foten. Direkte. Uten passiv aggressiv motstand.

Det med byflyttinga viser også at du er villig til å inngå kompromisser du får lite igjen for annet enn samvær med mannen din. Du liker vel machomenn med dominerende trekk og høy selvtillit, men lider fordi denne mannen ikke tar hensyn til dine interesser, og du klarer ikke selv å hevde dine interesser.

Da blir det som det blir.

All the women.. independent... throw your hands.. yeah right.

[Gjest Gjest]

ÅÅhrr... er så irritert. Jeg og sambo har akkurat krangla igjen. Føler som om vi begge stanger hodet mot en vegg

Klarer liksom ikke å få det til å gå på skinner. Sitter nå å lurer på om jeg skal reise hjem til mine foreldre som boer et annet sted. Og få en liten pause. Føler at han tar meg for gitt. Jeg gjør alt husarbeidet og lager mat, og steller for ham. Sexlivet er så og si ikke eksisterende. HAn er stadig på ting med kompiser, mens jeg blir endel sittende alene hjemm fordi jeg ikke har så mange venner her. Han kritiserer meg for å være lat da. Stresser med å få ham interessert i meg på ordentlig igjen, i forhold til å ville være med meg, og ha sex med meg. Føler meg helt vææææh! :cry:

Og hvorfor i alle dager gjør du dette? (Jeg sikter altså til den uthevde teksten).

Jeg forstår meg virkelig ikke på kvinner som syter og klager over at mannen ikke gjør ditt og datt, mens de selv FRIVILLIG gjør alt sammen!

Hvis du vil ha forandringer, begynn med på forandre din egen atferd. Oppførsel sier mer enn ord.

Viktigst av alt: Slutt å "stelle for han". Du er ikke morra hans.

Når man er to voksne mennesker i et forhold skal begge bidra til at dere har det komfortabelt og hyggelig. Hvorfor aksepterer du at du er den som gjør alt husarbeidet? Og hvorfor aksepterer du at han tilbringer så liten tid med deg?

Fortell han hvordan du vil ha det (i detalj, tydelig og direkte), og sett deretter ned foten.

Vi jenter havner kanskje i slike situasjoner fordi vi ikke forstår at menn på enkelte områder er annerledes enn oss selv. Det vi tror er å si tydelig i fra, er ofte i mannens øyne vag og forvirrende hinting. Menn må få ting inn med teskje.

Vi går dessuten ofte på akkord med oss selv, fordi vi ikke ønsker å ødelegge stemningen, fordi vi ikke gidder/greier å si tydelig i fra om ting, fordi vi tror vi er snille når vi overkjører oss selv osv osv. Det er nok mange grunner. Vi lar ting skure og gå, hinter og krangler litt nå og da i et halvhjertet forsøk på å bedre ting, og så våkner vi plutselig opp en dag og er dritt lei. Mannen sitter da igjen forvirret. Han trodde jo alt var bra, for han forsto ingenting av hintingen og kranglingen.

Klassisk scenario.

Nå høres det ut som jeg mener all skyld ligger på kvinnen, men slik er det selvsagt ikke. "It takes two to tango", osv... Begge har ansvar for å lytte til den andre, men før det kan skje må komunikasjonen være på et vist nivå. Du må formidle dine tanker på en måte som er tydelig og forståelig, og oppføre deg på en måte som viser at du mener alvor. Men mer kan du ikke gjøre. Dersom han ikke bryr seg/ikke respekterer deg, er nok løpet kjørt.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i mye av det du sier, TS. Lett å gå fra kjæreste til å være "mamman hans". Det er jævlig irriterende med mannfolk som ikke kan se selv hva som trengs å gjøres (eller ikke bryr seg). Men nå ber jeg han heller gjøre ting, heller enn å vente forgjeves på at det skal komme av seg selv, helt til jeg blir så sur at jeg bare setter i gang likevel!

Vi er også i en bølgedal når det gjelder sex. Han har hatt det stressende på jobben i det siste, så jeg har latt det ligge, men merker at det begynner å plage meg litt. Men har frisørtime på fredag, tenkte å freshe meg litt opp med noen nye klær, og dessuten virke fullstendig uinteressert i sex. Hyggelig og blid, men noe distansert. Vet fra erfaring fra den andre siden av bordet at "mas" om sex bare virker motsatt...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i mye av det du sier, TS. Lett å gå fra kjæreste til å være "mamman hans". Det er jævlig irriterende med mannfolk som ikke kan se selv hva som trengs å gjøres (eller ikke bryr seg). Men nå ber jeg han heller gjøre ting, heller enn å vente forgjeves på at det skal komme av seg selv, helt til jeg blir så sur at jeg bare setter i gang likevel!

Vi er også i en bølgedal når det gjelder sex. Han har hatt det stressende på jobben i det siste, så jeg har latt det ligge, men merker at det begynner å plage meg litt. Men har frisørtime på fredag, tenkte å freshe meg litt opp med noen nye klær, og dessuten virke fullstendig uinteressert i sex. Hyggelig og blid, men noe distansert. Vet fra erfaring fra den andre siden av bordet at "mas" om sex bare virker motsatt...

Lykke til!

Og ellers er forholdet ditt ok?

Hehe

Det som er jævlig irriterende er nå dama skal oppføre seg som mamma.

"Ikke sex før etter du har spist erteme dine"

"Ikke Porno før leggetid"

"Gi meg orgasme"

[Gjest gifle]

Dersom mora di krever at du skal gi henne orgasmer tror jeg dere begge har bruk for seriøs hjelp...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for alle svar. Jeg har prøvd å ta det opp med ham, det om rengjøring og slikt i hjemmet. Han mener at han kan gjøre noe, men at han føler at han har gjort masse allerde, i og med at han har arbeidet med huset når vi bygde det.( flytta inn for et år siden). Ikke noe merkelig at han ikke vil ha sex heller igrunnen, i og med jg alltid er "tilgjengelig".

Er nok sant at jeg skyr endel ting for å unngå sur stemning. Har vert slutt mellom oss før, og er litt redd for at det skal ende med brudd. VEt at det er teit. OG vet at hvis han ikke kan respektere meg, og leve opptil en "ekte" samboer, så er han ikke noe for meg, men kjenner det slik likevel

SExlivet har jeg null peiling på hvordan jeg skal få "up and running" igjen, det har vert dødt lenge, og jeg har prøvd ALT. SKal prøve å gjøre det til et ikke-tema, en gang til.

MEn jeg NEKTER å leve i et forhold uten sex, det funker ikke for meg!

[Gjest Gjest]

Huff og huff. Dette er mitt forhold opp av dage. Forskjellen er at jeg er drittlei hele forholdet, og prøver å samle motet til å gå. Nå høres jeg hard ut, men jeg er lei av å bygge hele livet mitt rundt en mann som ikke gir noe tilbake.

Mitt råd, om jeg har noe å gi er: Tenk på hva dette gjør med deg, og hva du får ut av det. Får sikkert pepper for dette, mange som mener at en er egoistisk når en sier at en ikke har det bra nok, men...husk at det er ditt liv. Målet er at du skal ha det bra i livet ditt. Se om du kan bygge deg et større nettverk hvis du vil bli boende der du bor. Lykke til uansett.

[Gjest Gjest]

Takk for alle svar. Jeg har prøvd å ta det opp med ham, det om rengjøring og slikt i hjemmet. Han mener at han kan gjøre noe, men at han føler at han har gjort masse allerde, i og med at han har arbeidet med huset når vi bygde det.( flytta inn for et år siden). Ikke noe merkelig at han ikke vil ha sex heller igrunnen, i og med jg alltid er "tilgjengelig".

Er nok sant at jeg skyr endel ting for å unngå sur stemning. Har vert slutt mellom oss før, og er litt redd for at det skal ende med brudd. VEt at det er teit. OG vet at hvis han ikke kan respektere meg, og leve opptil en "ekte" samboer, så er han ikke noe for meg, men kjenner det slik likevel

SExlivet har jeg null peiling på hvordan jeg skal få "up and running" igjen, det har vert dødt lenge, og jeg har prøvd ALT. SKal prøve å gjøre det til et ikke-tema, en gang til.

MEn jeg NEKTER å leve i et forhold uten sex, det funker ikke for meg!

Tror det virker som dette forholdet er ved veis ende uansett jeg. Når du ikke kan ta opp problemer på en saklig måte fordi du er redd for at det skal bli slutt, virker det vel temmelig håpløst..? Dere må jo være intressert i å forbedre forholdet begge to hvis det skal nytte, og det virker ikke akkurat som han er det.

Har du gjort han inneforstått med hvor seriøst dette faktisk plager deg? Det er trist at du skal la frykten for at det skal bli slutt hindre deg i å forsøke og redde forholdet. Og litt selvmotsigende. Hvis du ikke forsøker å forbedre dette, kommer det uansett til å ende før eller siden allikevel.

[Gjest]

Han har nok et lite håp om at hvis han venter lenge nok så slår du opp med han eller drar bort.

Jeg begynte å få det slik i starten, men det var mest fordi det var liksom ikke mitt hjem da, og jeg syntes det er gøy å rydde ting som ikke er mitt hehe.. Men nå gidder jeg sjelden gjøre mer enn han, men vi har egentlig funnet en løsning som funker her hjemme selv om han gjor mindre enn meg, men det er sånn det funker best. Med vaskedelen da.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

TAkk for svar. Det er mulig at han egentlig til tider skulle ønske at han var singel igjen, og at jeg ville slått opp. MEn jeg opplever at han er veldig bestemt for at vi skal være sammen, med en gang jeg virker litt "avventende". Tror at han liker å ha overtaket sånn følelsesmessig. Nå er det igjen gått over 1 måned uten sex... og jeg prøver så godt jeg kan med å ikke "mase" eller prøve meg. Vil at han skal få makten over den situasjonen, for det vil kankjse hjelpe på hans selvtillitt.. manndommen.heh.

Im lost.

[Nabodama]

TAkk for svar. Det er mulig at han egentlig til tider skulle ønske at han var singel igjen, og at jeg ville slått opp. MEn jeg opplever at han er veldig bestemt for at vi skal være sammen, med en gang jeg virker litt "avventende". Tror at han liker å ha overtaket sånn følelsesmessig. Nå er det igjen gått over 1 måned uten sex... og jeg prøver så godt jeg kan med å ikke "mase" eller prøve meg. Vil at han skal få makten over den situasjonen, for det vil kankjse hjelpe på hans selvtillitt.. manndommen.heh.

Im lost.

Vet du hva problemet hans er? Har han generelt lav sexlyst, eller er det andre ting han strever med?

Hvor lenge har problemene vart?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Problemet har vart i flere år.. 2- 3 kanskje.. av og på. Han har generell lav sexlysst virker det som. HAn koser og vi kysser mye, og han sier hver dag at han elsker meg å slikt. Men sex... nei

KAn aldri inbille meg at det er noe galt fysisk. Han sier at han er sliten, og ikke orker noen ganger. Skjønner igrunnen ikke helt hva som er galt. Kanskje han rett og slett ikke tenner på meg lengre?! :gråte:

[Nabodama]

Når det gjelder dette med sex, har han vært hos lege og testet seg for stoffskifte og testosteronmengde?

Slike ting kan ha betydning for sexlysten. Og når dette har pågått såpass lenge, bør en vel begynne å finne ut av ting, ta tak i problemet. Lar han være å ha solosex også, eller gjør han det?

Men dette kan jo også være mer sammensatt, som at han er sliten etter husbygging, mye jobbing osv, dere har andre problemer også, ser det ut til. Kanskje han trekker seg tilbake på flere områder fordi han føler han ikke strekker til?

Er det du som har laget en tråd om dette på seksualitet også? Hvis det er det, har jeg svart deg der.

[Gjest Gjest]

Hei!

Føler med deg..er også i et forhold som så og si er dødt..

Men vi har to barn som gjør det vanskeligere å bare bryte ut.. åsse er det dette med økonomien og sånn da..

Vi har det forsåvidt bra, karangler aldri. Har ingen problem me å være i forholdet, men vi er liksom ikke kjærester lenger (lenge siden egentlig).

Sexlivet har ikke vært bra på mange år, gjør det bare for hans del (å det er ikke ofte)..Skulle ønske at jeg hadde lyst, men når vi kommer så langt vil jeg bare ikke...trist..Det gir meg så lite..

Er ofte sur og irritabel, noe som fort kan gå ut over barna, jeg blir til tider frustrert!!

[Gjest Gjest]

Hei!

Føler med deg..er også i et forhold som så og si er dødt..

Men vi har to barn som gjør det vanskeligere å bare bryte ut.. åsse er det dette med økonomien og sånn da..

Vi har det forsåvidt bra, karangler aldri. Har ingen problem me å være i forholdet, men vi er liksom ikke kjærester lenger (lenge siden egentlig).

Sexlivet har ikke vært bra på mange år, gjør det bare for hans del (å det er ikke ofte)..Skulle ønske at jeg hadde lyst, men når vi kommer så langt vil jeg bare ikke...trist..Det gir meg så lite..

Er ofte sur og irritabel, noe som fort kan gå ut over barna, jeg blir til tider frustrert!!

Det er viktig å ha en deilig kropp man kan ha sex med. Det virker som for dere jenter at mannen må se bra ut, men ikke dere.

F.eks, hengepupper og hår på musa er IKKE garantert ståpikk

[Nabodama]

Det er viktig å ha en deilig kropp man kan ha sex med. Det virker som for dere jenter at mannen må se bra ut, men ikke dere.

F.eks, hengepupper og hår på musa er IKKE garantert ståpikk

Vel, vi trener, sminker oss og går til frisøren vi. Alt for å leve opp til skjønnehetsidealet. Og det menn gjerne vil ha.