Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #21 Skrevet 6. juli 2008 Du drar nok litt for raske konklusjoner her, Stjernekyss. Jeg sier ikke at jeg ikke tar i betraktning hva professorer sier, jeg sier at det neppe finnes en professor som vil si rett ut til en student at vedkommende ikke er god nok, selv om det til tider kunne vært på sin plass. Livet utenfor studiene er det ikke noe å utsette på, og jeg har etter hvert blitt flink til å ikke "ta med meg studiene hjem". Når jeg går ut dørene på universitetet en fredag ettermiddag, er det som å legge fra seg hundre kilo. Men jeg kan jo ikke fortsette å stikke hodet i sanden i all evighet, dette må enten fullføres eller avbrytes...
Gjest dalieo Skrevet 6. juli 2008 #22 Skrevet 6. juli 2008 Vil bare si at jeg til en viss grad vet hvordan det føles Har ikke kommet like langt i studiene mine som deg, men jeg forstår følelsen av utilstrekkelighet. Man vil så gjerne, men får det ikke til - også føler man seg som en stor skuffelse for seg selv og andre rundt seg. Håper det ordner seg for deg.
stjernekyss Skrevet 6. juli 2008 #23 Skrevet 6. juli 2008 Du drar nok litt for raske konklusjoner her, Stjernekyss. Jeg sier ikke at jeg ikke tar i betraktning hva professorer sier, jeg sier at det neppe finnes en professor som vil si rett ut til en student at vedkommende ikke er god nok, selv om det til tider kunne vært på sin plass. Livet utenfor studiene er det ikke noe å utsette på, og jeg har etter hvert blitt flink til å ikke "ta med meg studiene hjem". Når jeg går ut dørene på universitetet en fredag ettermiddag, er det som å legge fra seg hundre kilo. Men jeg kan jo ikke fortsette å stikke hodet i sanden i all evighet, dette må enten fullføres eller avbrytes... Ikke meningen å tillegge deg ting, beklager det. Jeg synes bare det hørtes ut som at du slet veldig med dette, og at det kunne vært godt for deg å få lettet litt på et tungt, tungt hjerte. Vil deg bare vel
Gjest Gjest Skrevet 6. juli 2008 #24 Skrevet 6. juli 2008 Takk for det, Stjernekyss. Det ER godt å få lettet hjertet, for jeg har altfor lenge bare ignorert problemet og skjøvet det foran meg. På mange måter er det også en lettelse å ha innsett at jeg er ikke tvunget til å fullføre dette og at jeg har muligheten til å avbryte. Jeg kjenner til flere tilfeller med folk som har avbrutt studiene av forskjellige grunner, men har vel vært litt for kjapp til å tenke "det skjer ikke meg"...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå