Gode råd til evt. kommende "stemor"?

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen erfaring med å date menn med barn. Nå har jeg møtt en mann med en datter på 7 år, og han virker som en kjernekar med et nært forhold til dattera si. Han har henne annenhver uke. Kan nevne at jeg selv ikke har egne barn.

Vi har bestemt oss for at dattera på ingen måte skal involveres før vi vet om dette forholdet er liv laga.

Jeg ønsker gode råd fra deg som har vært i samme situasjon, samt deg som har vært på "andre siden", dvs. er mor til barn som har en "stemor".

Hvis det blir så jeg og hennes far bestemmer oss for å bli en familie: På hvilken måte får jeg best mulig forhold til barnet og hennes mor? (mor i nytt samboerforhold). Hva skal jeg IKKE gjøre?

Målet er jo å få til en familie hvor alle parter trives og respekterer hverandre!

[vilja]

Skulle gjerne hatt noen svar selv:)

Men å oppføre seg normalt, og være interessert er bra. Men ikke over interessert. -Altså ikke vær for pågående.

Vær alltid tilgjengelig, og hyggelig. Foreslå aktiviteter etc.

Bli enig om regler i huset(Mann, kvinne og barn)

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg har ingen erfaring med å date menn med barn. Nå har jeg møtt en mann med en datter på 7 år, og han virker som en kjernekar med et nært forhold til dattera si. Han har henne annenhver uke. Kan nevne at jeg selv ikke har egne barn.

Vi har bestemt oss for at dattera på ingen måte skal involveres før vi vet om dette forholdet er liv laga.

Jeg ønsker gode råd fra deg som har vært i samme situasjon, samt deg som har vært på "andre siden", dvs. er mor til barn som har en "stemor".

Hvis det blir så jeg og hennes far bestemmer oss for å bli en familie: På hvilken måte får jeg best mulig forhold til barnet og hennes mor? (mor i nytt samboerforhold). Hva skal jeg IKKE gjøre?

Målet er jo å få til en familie hvor alle parter trives og respekterer hverandre!

Først må jeg bare si at det er kjempeflott at dere tar hensyn til ungene, og holder dette skjult til dere VET at dere passer sammen!

Jeg er i en lignende situasjon.

Litt kortfattet historie:

Ungene fikk treffe meg tidlig etter bruddet. De var 9 og 11. De godtok meg ikke, og vi bestemte oss for at far skulle få ha ungene for seg selv, og jeg holdt meg unna da de var hos ham. Vi har slitt endel i forholdet oss imellom, og det endte med at mora dems fikk vite at det var slutt mellom meg og samboer (av samboeren min). Etterhvert nå har vi funnet tilbake til hverandre og sliter veldig med hvordan vi/han skal fortelle dette til ungene (og mora).

Mora liker ikke meg, men holder dette skjult for ungene, for ungenes skyld. Hun hater meg virkelig, men både hun og samboeren min har et greit forhold seg imellom pga ungene. De får til et greit samarbeid slik at ungene lider minst mulig.

Deretter tips:

Jeg har lest masse om det å bli stemor og erfart litt.

Du bør forberede deg på å være kjempetålmodig. Veldig mye kommer an på forholdet mellom kjæresten din og eksdama hans. Og ikke minst hennes holdning til deg og deres forhold. Dersom hun "godkjenner" det, kan du se mye lettere på det.

Men etter all sannsynlighet vil hun ikke like det, bli sjalu og kanskje til og med snakke stygt om deg til dattera.

Siden mora er i nytt samboerforhold (hvis jeg forstod deg riktig?), er det kanskje lettere, ettersom de har vært gjennom det før. Dattera har blitt kjent med ny stefar, og kjæresten din og mora har forholdt seg til en ny mann i "familien". Nå blir det kanskje lettere som "alt" er erfart på den "andre" siden.

Dattera kommer sannsynligvis til å være veldig skeptiske til "den nye mora" som pappaen er blitt kjæreste med. Det er viktig at hun hele tiden blir fortalt at du ikke er den nye mora. Du er "bare" kjæresten til pappa, og både mamma og pappa er like glad i henne, selv om pappa har fått ny kjæreste.

Dattera bør få "bestemme" hvor fort dere skal gå frem når det gjelder samvær mellom deg og henne. Dersom hun føler seg presset, bør du trekke deg litt tilbake. La tingene skje på hennes premisser. Hun skal selvsagt ikke presse deg bort fra kjæresten din, men dere må heller ikke presse henne til å godta deg før hun er klar.

Jeg tror absolutt det er er fordel at hun er såpass ung. Det er lettere å tilpasse seg før hun kommer i tenårene.

Å forholde seg til mora kan nok by på utfordringer. Så lenge hun har funnet en ny samboer, vil hun ikke ha tilbake kjæresten din. DET er greit å vite. Du bør ha en åpen tone med henne og prøve å bli kjent med henne. Tror det har mye å si hva slags personligheter dere har. Om dere passer til å bli venner, mener jeg

Håper det går kjempegreit for dere

Lykke til

[thumbalina]

Hei, ville bare komme med noen av mine egne erfaringer.... jeg er stemor til en gutt som blir 7 om få mnd... har vært sammen med pappaen siden sønnen var nesten 4...

- Ta det rolig, la dattera bestemme tempoet dere blir kjent i. Bruk uken hun ikke er hos pappen godt, og la henne bestemme når og hvor lenge du skal være på besøk til å begynne med den uken hun er hos pappa. Begynn smått med en liten tur på kafe, mcdonalds... et sted hun ikke er bundet, og hvor hun har rømningsveier.... slik at hun ikke føler seg "kvelt" av situasjonen.

- Ikke ta helt av... altså ikke kjøp masse ting til henne, gaver etc... dersom du kjøper noen form for gaver så la det være noe dere kan gjøre sammen.. typen puslespill, perler etc.

- den personen som kommer til å definere forholdet deres mest er eksen... dessverre... men forsto det som at hun har kommet videre med livet sitt, så det lover jo bra...

- vi har et bra system med at vi har våre regler hos oss, og de har deres regler hos seg... og det funker bra.

- Snakk ALDRI stygt om eksen foran dattera.... ikke engang om dattera tilsynelatende er i et annet rom... Barn får med seg det aller meste av det som blir sagt, og er vare på negative stemninger...

- lag god stemning og vis at du vil det beste for dere alle sammen. så glir ting av seg selv etterhvert.

ta situasjonene som de kommer, og snakk med jenta!! Barn er ikke dumme, og det å la være å involvere de i situasjoner blir dumt... 7 åringer skjønner ganske mye, og det er bare å fortelle ting på en enkel måte.

Dersom de føler at de er med å bestemme ting som skal skje så er de med igjengen de også... feks dersom dere planlegger en heldagstur ut... få henne med i planleggingen.... hva hun vil ha å spise, hva hun syns pappa bør få å spise.... hva hun har lyst å gjøre sammen med pappa, hva dere kan gjøre sammen... etc..

det viktigste er å være inkluderende - og samtidig vise at du er en autoritertsperson..... at du ikke er en ekstra mamma, men heller ikke en nikkedukke som hun kan bestemme over.. du er fortsatt den voksne i situasjonen... selv om du må ta hensyn til henne, så må du ikke glemme at du er en voksen.. tror det er lett å gå i fella med å skulle være den supersnille, men den dagen du da må ha en alvorlig tone fordi en situasjon krever det så kan det være vanskelig å komme gjennom... barn trenger grenser, spesielt barn som har skilte foreldre.. de trenger noe å forholde seg til, og så lenge de vet hvordan du er og at du står for det du sier og de grensene du har så er det mye lettere for dem å deale med situasjonen..

Lykke til!

[nessi]

Tålmodighet er nok et viktig stikkord.

Da jeg traff mannen min (6 år siden) var dattra hans 4 år. Hun har aldri opplevd at mamma og pappa bor sammen, så hun har aldri hatt noe mot meg. Vi har vært kjempegode venner fra første stund.

Mora var en annen historie. Til å begynne med var alt jeg gjorde feil, og hun var veldig flink til å kritisere alt hjemme hos meg og mannen min. Jeg bare jatta med og spilte dum, og lot som at jeg synes hun var mye lurere enn meg (har biti meg hardt i tunga mange ganger). Jeg var veldig nøye på å spørre henne om råd og fortelle om ting vi gjorde hos oss.

Jeg tror hun etterhvert forstod at jeg ikke prøvde å ta over noen mammarolle og hun skjønte at vi synes hun gjør en god jobb som mamma. I dag har vi et kjempe greit forhold. Vi ber innimellom både mor og mormor på middag/kaffe hos oss, og nå ringer mamman ofte til meg for å avtale ting angående jentungen.

[Gjest men]

Du har "bare møtt" ham, dere "dater", han "virker som en kjernekar"...

Og du lurer allerede på hvordan dere skal ha en familie sammen, og hvordan du skal forholde deg til hans datters familie. Uten engang å ha truffet jenta.

Ro ned, er tips fra meg. Var selv kjæreste med mann med jente i samme alder for en tid tilbake. Konsentrer deg om forholdet til ham, det er det som er viktig. Har dere et godt fundament som par, greier dere å ivareta barnet og takle eventuelle konflikter med moren hennes. Ikke vær sterkt på tilbudssiden, len deg tilbake og se hvordan han håndterer de tre damene i livet sitt. Han har nøkkelrollen i å få dette til å gå rundt, hvis det blir overlatt til deg stiller du med kjempehandicap fordi du er utenfor i forhold til to av partene. Ikke ha det travelt med å møte barnet, og når dere har møttes, ikke la dere friste til å speede opp fordi alt ser så positivt ut i starten. Det er lett å undervurdere hvor heftig det er for barnet å plutselig bli introdusert for foreldrenes kjærester. Ta det rolig, så får forholdet til barnet utvikle seg naturlig etterhvert.

[BAMBI<3]

Det viktigste du kan gjøre er og behandle barnet hans slik du ville behandlet ditt eget barn. Aldri snakk stygt om moren, og la henne få skikkelig kvalitetstid med bare pappan sin innimellom.

Husker en stemor jeg hadde da jeg var på den alderen. Hun var grusom. Sa stygge ting til meg når pappa var borte, ble sjalu hvis pappa pratet med meg og hun var med overalt. Hun snakket stadig dritt om moren min og påpekte alle feil ved kroppen min. Det kaller jeg stemor fra helvete!