Foreldre som er psykisk syke, hvem skal ta ansvar?

[Gjest Revenka]

Hva gjør man som barn når mor eller far er psykisk syk? Det er ikke lett. Tenker nå på barn i voksen alder da dette gjelder meg selv.

Mamma sliter med depresjon, og har til tider vært lagt inn på lukket avdeling på psykiatrisk sykehus. Det er 1,5 år siden siste runde, og nå er det på den igjen. Hun har sluttet med medisin og nå sier hun ikke stort. Hun kler ikke på seg, spiser veldig lite og sover nesten ikke noe. Det var slik det var før hun ble psykotisk sist og ble tvangsinnlagt.

Da var jeg nyutdannet og hadde ikke begynt i min første jobb så det gikk greit for meg og bestemor å passe på henne mesteparten av dagen. Hun er gift, men mannen hennes jobbet da i utlandet og var bare hjemme annenhver helg. Nå er situasjonen litt annerledes. Jeg er i full jobb og er gravid. Har rett og slett ikke energi til å passe på henne. Syns det høres veldig egoistisk ut, men jeg orker ikke Hun bor bare 1 mil unna så det er ikke så langt, men jeg har et hus å holde og en hund som krever sitt i tillegg til å være sliten pga graviditeten. Jeg er hjemme i 17 tiden hver dag og går ofte i seng ved 21 tiden. Det er ikke mange timer hvor jeg skal få gjort unna alt som må gjøres.

Nå er mannen hennes hjemme, men han gjør ikke stort for situasjonen. Bestemor maser på meg og hun er jo sliten selv (hun blir 80 år). Min tante hjalp også masse til i fjor, men hun er syk selv og orker ikke så mye (har MS og i full jobb).

Har snakket med hennes fastlege som også er min fastlege. Legen sier at jeg ikke kan passe på henne hele tiden og at mamma er en voksen dame som må kunne passe litt på seg selv.

Æsj, er ikke meningen at dette skulle bli et klageinnlegg, men er bare så oppgitt nå. Hvem er det egentlig som skal ta ansvar for mamma? Av tidligere erfaringer så har det ikke vært tilstrekkelig hjelp å få før hun har vært tvangsinnlagt.

[Gjest Gjest]

Vil først sende deg en god

Vet hvordan det er å leve i din situasjon. Min mor var veldig avhengig av meg, hun hadde det tøfft psykisk. Hun var faktisk så avhengig av meg at hun nesten ikke kunne ta vare på seg selv da jeg flyttet ut. Hun sluttet å spise om jeg ikke var hjemme en helg osv. Poenget er at DU kan ikke ta ansvaret for dette. Det vil slite deg helt ned. Vet ikke helt hva som er løsningen for dere, men du må få hjelp utenfra.

Min mor døde av fysisk sykdom, og jeg gikk rundt i et år og brøt meg selv ned med at jeg ikke hadde tatt meg godt nok av henne. Jeg er i slutten av 20 årene, og skal for første gang ta meg av meg selv. Innser nå hvor mye jeg har mistet. Jeg skal ikke kuppe tråden din med min klaging, men ta med deg et råd. Innse at det ikke er familien som sitter med ansvaret, det blir rett og slett for mye for dere. Vær litt hard, og kontakt det offentlige helsevesenet. Lykke til!

[eximus]

Slik jeg ser det er det mannen hennes som må ta affære. Han må snakke med legen hennes og fortelle om situasjonen. Dersom ikke mannen kan hjelpe henne hjemme må jo legen ta ansvar. Han kan velge å legge henne inn eller få kommunens psykiatritjeneste til å besøke henne.

Helsevesenet må ofte FÅ ANSVARET direkte fra de pårørende. Skjer det skriftlig er det enda bedre.

Legen hennes som sier at hun er voksen har jo forsåvidt rett, men når man blir deprimert, for ikke å snakke om psykotisk, så klarer man ikke å ta vare på seg selv. Da er det veldig heldig med pårørende som tar ansvar og ansvarliggjør helsevesenet.

[Gjest Gjest]

I følge Lov om helsetjenester i kommunen og Lov om sosiale tjenester, har din mor rett til å få hjelp med sin sykdom.

Har du sjekket hjemmesiden til kommunen du tilhører?

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Hele barndommen og frem til i dag har vært preget av et liv med psykisk syke foreldre. Har møtt mye arroganse og ansvarsfraskrivelse fra helsepersonell opp gjennom årene.

Din mor må først få en adekvat medisinsk behandling.

Min mor har endelig fått en kombinasjon av antipsykotikum og "lykkepiller" som fungerer for henne. Men det har vært ÅR med feilmedisinering, bivirkninger osv. En dag pr. uke har hun tilsyn med en (psykiatrisk)sykepleier som kommer med dosett for resten av uka.

Snakk med/skriv brev til Helse- og sosialsjefen eller kommunelegen om du ikke får den hjelpen du trenger. Det er ikke riktig at vi som barn skal ha det fulle og hele ansvaret for våre psykisk syke foreldre. Da blir vi til slutt pasienter selv!

Håper du finner en løsning så du kan leve ditt eget liv du også.

[Gjest Revenka]

Takk for tilbakemeldinger. Skal se hva jeg finner av tilbud i kommunen. For to år siden gikk jeg med henne til psykiatrisk dagsenter men legen har ikke henvist henne dit enda. Skal iallefall ta en telefon til senteret. Kanskje hun ikke trenger ny henvisning når hun allerede har vært en "flittig" pasient der før.

[BAMBI<3]

Jeg føler med deg

Har også en mor med slike problemer g siden jeg var liten har jeg passet på henne. Det er en stor byrde som man føler seg pliktet til og gjøre, men man m å tenke på seg selv også. Noen ganger har jeg vært så sliten av og hele tiden måtte passe på henne, men nå har jeg endelig forstått at jeg kan ikke være der 24 timer i døgnet og at det beste jeg kan gjøre er og være en datter som er glad i henne og som jeg hjelper når jeg kan. Du er ikke egoistisk, du er et fantastisk menneske som tar vare på moren din, men begynn og ta mer vare på deg selv og husk at hun har rett på mye hjelp fra det offentlige. Snakk med fastlegen og prøv og finn ut hva dere kan gjøre.

Lykke til!

[spinnvil]

Stooor klem til deg. Husk å ta vare på deg selv nå, du har tross alt en liten en i magen som trenger deg. Men vet det ikke er lett...