Har flyttet til ny by, ny jobb...føler meg alene!

[Gjest Gjest]

Er over 30, "alle" kolleger og familie samt venner har familie, de etablerer seg, jobber i sine hager, får barn og har sine liv. Mens jeg føler emg lost i ny jobb, ny by, har ingen venner her, alle på jobben har familie, det er et stort selskap, jeg kommer fra landet, og i det hele tatt...! Søndager er en drepende kjedelig dag for oss lost og single uansett :gråte: Og møter man noen kjekke som vier en oppmerksomhet er de gift, kan man være sikker på.

What to do?

[Gjest Gjest]

Vit at det er flere som synes helgene er noe forbanna møkk.

Ikke det at det er noe trøst..

[LilleCanCan]

Det snur seg når du minst venter det. Lev for deg, også kommer det naturlig...

Forstår ensomheten, men før du vet ordet av det har du møtt en person som forandrer hverdagen din.

Vær i aktivitet.

[Gjest Gjest]

Uff, jeg kjenner så veldig igjen..

Jeg har dog ikke flyttet, men det har alle vennene mine, stort sett. Jeg har bare 3 venner igjen i byn, og de har kjærester de er opptatt med hele tiden.. Hun ene ser jeg kanskje 3 ganger i året, max.. Søskene mine er flyttet flere timers kjøring unna, og er opptatt med familie de også.

I går formiddag gråt jeg faktisk litt fordi jeg var så ensom. Jeg snakket ikke med et menneske hele dagen. Jeg gikk en tur ute, og så jo folk, men alle gikk to-og-to, eller med barn på slep. Bare jeg som gikk der alene. Når man først er lei seg er det heller ikke så lett å komme i kontakt med andre, siden man utstråler negativitet.

Jeg har som regel ingen problemer med å være alene, jeg liker å lese bøker og se filmer og gå på tur og slikt. Men innimellom så har jeg faktisk behov for å se andre mennesker, mennesker som bryr seg om meg. Og så har jeg ingen... Og det er så leit

På jobb er det veldig asosialt, alle sitter inne på hvert sitt lille kontor, og alle har fleksitid og kommer og går til forskjellige tider. Ingen felles lunsjpause, og man er heldig om noen gidder å hilse på en når man går forbi hverandre i korridorene.

På trening er det også bare folk som er i feil alder, eller som er i forhold. Og nesten bare menn, og det er ikke så lett å bli venn med en mann i et forhold.

Å sitte på kafé alene er også veldig ensomt.. Når man ser alle som sitter sammen i vennegjenger og morer seg. Jeg klarer ikke ta kontakt med folk på slike steder, og i Norge er man jo nærmest klar for galehuset om man gjør slik.

Å spille biljard alene kan gå bra. Men også der blir man hele tiden påminnet alle de som morer seg sammen med andre. Om man spiller alene fordi man selv har valgt det er veldig forskjellig fra å spille alene fordi man ikke har noen å spille med.

[Gjest Gjest]

Spark deg selv ut av selvmedlidenheten (unnskyld for brutal talemåte) og begynn å søk på fritidsaktiviteter! En by må ha masse å by på.

Overrask deg selv!

Lær et instrument

Begynn med en ny eller gammel idrett

Meld deg på det lokale turlaget

Begynn å studere

Delta i studentaktiviteter

Amatørteater?

Dyrk en eller flere musikksjangre.

Få mange nye interesser!

Hvis du treffer mennesker som liker det samme som deg, inviter de med på ting som har med det å gjøre

Jeg er 100% sikker på at det er mange som deg i denne byen, som blir kjempeglade hvis du tar kontakt. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Uff, jeg kjenner så veldig igjen..

Jeg har dog ikke flyttet, men det har alle vennene mine, stort sett. Jeg har bare 3 venner igjen i byn, og de har kjærester de er opptatt med hele tiden.. Hun ene ser jeg kanskje 3 ganger i året, max.. Søskene mine er flyttet flere timers kjøring unna, og er opptatt med familie de også.

I går formiddag gråt jeg faktisk litt fordi jeg var så ensom. Jeg snakket ikke med et menneske hele dagen. Jeg gikk en tur ute, og så jo folk, men alle gikk to-og-to, eller med barn på slep. Bare jeg som gikk der alene. Når man først er lei seg er det heller ikke så lett å komme i kontakt med andre, siden man utstråler negativitet.

Jeg har som regel ingen problemer med å være alene, jeg liker å lese bøker og se filmer og gå på tur og slikt. Men innimellom så har jeg faktisk behov for å se andre mennesker, mennesker som bryr seg om meg. Og så har jeg ingen... Og det er så leit

På jobb er det veldig asosialt, alle sitter inne på hvert sitt lille kontor, og alle har fleksitid og kommer og går til forskjellige tider. Ingen felles lunsjpause, og man er heldig om noen gidder å hilse på en når man går forbi hverandre i korridorene.

På trening er det også bare folk som er i feil alder, eller som er i forhold. Og nesten bare menn, og det er ikke så lett å bli venn med en mann i et forhold.

Å sitte på kafé alene er også veldig ensomt.. Når man ser alle som sitter sammen i vennegjenger og morer seg. Jeg klarer ikke ta kontakt med folk på slike steder, og i Norge er man jo nærmest klar for galehuset om man gjør slik.

Å spille biljard alene kan gå bra. Men også der blir man hele tiden påminnet alle de som morer seg sammen med andre. Om man spiller alene fordi man selv har valgt det er veldig forskjellig fra å spille alene fordi man ikke har noen å spille med.

Tror det er mange single som kjenner seg igjen! (Og kanskje noen ulykkelige gifte også).

[FrizzleSizzle]

Lær et instrument, ja...

begynn å spille i korps. Voksenkorps blir sjeleglade for nye medlemmer og du trenger overhodet ikke å være flink. Svært hyggelig og uformelt miljø

Høres det ut som et dustete råd, sier du? Vel, jeg prøvde det da jeg var ny i en bygd, og det funket meget bra!

[Gjest Gjest]

føler med deg! har ingen venner her jeg bor og er veldig ensom til tider, til tross for at jeg har veldig lyst til å bli kjent med noen, så er det vanskelig. Spesielt når du har en travel hverdag som krever mye av deg, da blir det så lite energi igjen. jeg har bestemt meg nå for å melde meg på språkkurs i spansk, kunstskole og kor til høsten. Er jo bare nødt til å bli kjent med noen da?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

føler med deg! har ingen venner her jeg bor og er veldig ensom til tider, til tross for at jeg har veldig lyst til å bli kjent med noen, så er det vanskelig. Spesielt når du har en travel hverdag som krever mye av deg, da blir det så lite energi igjen. jeg har bestemt meg nå for å melde meg på språkkurs i spansk, kunstskole og kor til høsten. Er jo bare nødt til å bli kjent med noen da?

Kjempebra! Det blir garantert sosialt og ting skjer til faste tider, slik at du kan spare opp tid og krefter til da

Hvis dette blir mye kan du teste ut aktivitetene du har valgt og plukke ut den med det kjekkeste miljøet. Jo mer du engasjerer deg i en greie, jo mer kjent blir du med folkene der.

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Spark deg selv ut av selvmedlidenheten (unnskyld for brutal talemåte) og begynn å søk på fritidsaktiviteter! En by må ha masse å by på.

Overrask deg selv!

Lær et instrument

Begynn med en ny eller gammel idrett

Meld deg på det lokale turlaget

Begynn å studere

Delta i studentaktiviteter

Amatørteater?

Dyrk en eller flere musikksjangre.

Få mange nye interesser!

Hvis du treffer mennesker som liker det samme som deg, inviter de med på ting som har med det å gjøre

Jeg er 100% sikker på at det er mange som deg i denne byen, som blir kjempeglade hvis du tar kontakt. Lykke til!

Etterhvert som du blir kommer inn i det, si gjerne ja til å være med å arrangere ting. Det er kjempesosialt, og du treffer folk som liker å være sammen med andre.