Å ikke få nok sex

[Lissi]

*trist*

Endret 7. juli 2008 av Lissi33

[Titti72]

Mine kompiser klager alltid over at damene ikke er så kåte som dem. Det er da ikke rart/unaturlig at det også kan gå den andre veien. Dere har ulike behov, så enkelt er det.

[Lissi]

Mine kompiser klager alltid over at damene ikke er så kåte som dem. Det er da ikke rart/unaturlig at det også kan gå den andre veien. Dere har ulike behov, så enkelt er det.

Ja, og da er det jo typisk at jeg endte opp med en av de få menn som ikke vil ha sex.

Jeg har levd slik i 1,5 år nå, og jeg syns det er utrolig vanskelig å ha det sånn.

[Titti72]

Hvis du vet han ikke er utro, så ikke slit deg ut med å føle deg misslykket. Det er ganske naturlig at vi har forskjellige behov. Alle jeg kjenne er i et forhold hvor dene ene har mere/større behov en den andre, enter det er gutten eller jenta. Det er ikke "alltid" det er jenta som ikke vil, det er bare noe vi tror/hører.

[Gjest Purple Haze]

Du har jo slitt med dette lenge, etter som jeg har observert her inne. Du gikk jo fra han også, men dere ble sammen igjen?

Vet hvordan du har det, har vært der selv i et tidligere forhold. Min erfaring er at det endrer seg ikke. Noen har bare mindre lyst enn andre, og det er et biologisk faktum.

[Gjest Naria]

Siden han skylder på mye jobb og stress, er han villig til å gjøre noe med livssituasjonen sin slik at han får mer overskudd til forholdet deres og sex?

[Lille Lea]

Har vært der både du er og kjæresten din er..

Etter jeg begynte å jobbe gidder jeg rett å slett ikke.

Har skjedd jeg sier "javel vi kan knulle, men jeg orker ikke annet enn å bare ligge der asså". Er sliten, og vil bare slappe av når jeg kommer hjem også sove.

Var en periode han var der jeg er nå, det er utrolig frusterende.

Det drepte selvtilliten min at han ikke gadd å ha sex med meg, at det skulle være ett ork.. Men skjønner jo hvordan det er nå, at det ikke hadde noe med meg å gjøre.

Gikk en liten periode for ikke lenge siden på rosenrot for å få litt mer energi, dette hjalp merkelig nok på sexlysten

Håper det ordner seg.. helt klart at det sliter på forholdet

[Gjest Gjest_Karianne_*]

For egen del har ikke mitt seksuelle behov endret seg etter flere fødsler og har vel ikke inntrykk av at jeg nødvendigvis er unntaket fra regelen, så jeg tror ikke du skal satse på at det blir "løsningen" for dere og deres skrantende sexliv. Og jeg tror at problemer man har i et forhold fort vil forserkes når man får barn.

Men for all del: Jeg mener ikke å kristisere deg, jeg har vondt av din situasjon, men jeg prøver bare å gi råd.

[Lissi]

.

Endret 7. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest]

Dette er utrolig vanskelig.

Jeg har vært sammen med en mann med mye mindre sexbehov enn meg i fem år nå.

I tillegg har han nesten ikke noe behov for kos og nærhet.

Det har endt med at jeg ble så frustrert at jeg var utro. Forelsket meg i fyren jeg var utro med og nå er jeg superforvirret og enda mer frustrert.

Er jo fortsatt glad i typen min men vet ikke om jeg kan fortsette å leve med ham.

Og han andre vet jeg heller ikke om er noe å satse på.

Moralen er, slik jeg ser det: Det er utrolig viktig i et forhold at man har - noenlunde - samme sexbehov iallfall, for å unngå problemer. Så dette bør avklares så tidlig som mulig, og man bør tenke seg GODT om før man går inn i et serist forhold med en som har et totalt annet behov enn en selv. Da sparer man seg antagelig for mye trøbbel senere.

Hva man skal gjøre når man først er i et slikt forhold det vet jeg ikke... Å være utro løser iallfall ingenting

[Gjest quinny]

Det er overraskende mange kvinner her på KG som finner seg i utrolig mye fra partnerne sine - de misbrukes som elskere akkurat når det passer mannen vil, de brukes som slaver i hjemmet, de må arbeide dobbelt, de står ofte alene om å oppdra barna, de må finne seg i at mannen misbruker andre kvinner gjennom å se på porno, de må finne seg i at mannen velger venner fremfor dem etc etc. Det er utrolig at ikke langt flere kvinner sender sine ubrukelige menn på dør. Det er samtidig viktig at menn som trygler om å få komme tilbake, aldri vinner gehør for dette. Kvinner må lære i større grad å sette krav til mennene med ufravikelig ultimatum om brudd dersom de ikke fyller den rollen som kreves i et parforhold. Det kan samtidig være effektivt om kvinnen sørger for at mannens udugelighet bekjentgjøres i vennekretsen og på hans arbeidsplass, evt først truer med å gjøre dette. Slik kan kvinnene fremme sine behov i parforholdet og få et bedre liv.

[Karry]

Dette er utrolig vanskelig.

Jeg har vært sammen med en mann med mye mindre sexbehov enn meg i fem år nå.

I tillegg har han nesten ikke noe behov for kos og nærhet.

Det har endt med at jeg ble så frustrert at jeg var utro. Forelsket meg i fyren jeg var utro med og nå er jeg superforvirret og enda mer frustrert.

Er jo fortsatt glad i typen min men vet ikke om jeg kan fortsette å leve med ham.

Og han andre vet jeg heller ikke om er noe å satse på.

Moralen er, slik jeg ser det: Det er utrolig viktig i et forhold at man har - noenlunde - samme sexbehov iallfall, for å unngå problemer. Så dette bør avklares så tidlig som mulig, og man bør tenke seg GODT om før man går inn i et serist forhold med en som har et totalt annet behov enn en selv. Da sparer man seg antagelig for mye trøbbel senere.

Hva man skal gjøre når man først er i et slikt forhold det vet jeg ikke... Å være utro løser iallfall ingenting

Jeg signerer denne her! Helt enig. Man kan være veldig ulike fra naturens side, som i utgangspunktet ikke "har noe med partneren å gjøre". Jeg har opplevd å være den som har minst lyst, og problemet er at det blir svært selvforsterkende. Mannen hadde stor sexdrift og lav selvfølelse. Det ble et mas og jag hvor han opplevde ubalansen som avvisning og brukte sex delvis som en måte å få bekreftelse på. Det ble fullstendig umulig etterhvert. Jeg mistet totalt lysten og tenkte bare at han hadde lyst hele tiden, og at det eneste han var opptatt av ift meg var sex. Han klarte etterhvert ikke å la være å gjøre det meste til om til seksuelle tilnærmelser. Det hele ble for meg bare press, og all hygge og nytelse forsvant gradvis.

Nei, jeg støtter veldig det du sier her, store ulikheter på dette området er i utgangspunktet ikke annet enn biologiske forskjeller, men det fører med seg helt andre konsekvenser etterhvert. Den som har mest lyst må rett og slett la være å problematisere det hvis det skal funke. Den som har minst lyst må prøve å etterkomme, men her er en hårfin balanse før det blir en pressituasjon.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Kjære deg, Lissi.... Har sett at du har mye problemer i forholdet, og slikt kan påvirke lysten veldig. Kanskje han er redd for å ha sex fordi han er redd du skal bli gravid også? Jeg ønsker deg alt godt, og syntes du bør pakke tingene dine og gå fra han, selv om du sikkert ikke liker å høre det. Du kan fint rekke å møte en ny mann og få barn før det blir for sent.

[Karry]

Er kommet inn i en vond sirkel, en gang pr uke er blitt til to pr mnd. Knapt.

Jeg vet ikke hvordan vi skal løse dette. Jeg mister selvtilliten min. Føler meg ikke begjært eller attraktiv.

Jeg skjønner at noen begynner å savne sex når de ikke har en partner som ønsker tilfredstille deg. Kanskje ønsker, men gjør det ikke.

Hvordan er det mulig å ikke ha sexbehov når man er knapt 30?

Han har vært deppa men er ute av depresjonen nå. Men stresser og jobber mye.

Vi har snakket om det tusen ganger. Han sier det ikke handler om meg eller kroppen min. Han sier det er formen, eller han har ikke så mye behov.

Nei han er ikke utro.

Jeg hater å mase om sex, det er så nerverdigende. Merker humøret mitt går opp og ned pga dette. Hvordan komme ut av en slik sirkel, kanskje han aldri vil få større behov? Går man fra noen pga lite sex? Kjenner dette begynne å gå utover forholdet vårt, og at det virker umulig å komme ut av.

Ikke kom med crazye forslag om hva jeg kan gjøre nå for at han skal få mer lyst. Han har drept selvtilliten min, og jeg tør knapt vise meg naken for han nå, så ikke si kle meg i ditt og datt. Jeg trenger å knulle ei heil helg slik at jeg får bort prestasjonsangsten. Jeg var frigjort, utforskende og sexglad da han møtte meg. Nå... er ikke sex som det en gang var...

*trist*

Kjære Lizzi, ble ikke helt ferdig i sted:-), og henger meg fast i to ting du skriver;

at dere har snakket om dette tusen ganger og at han har ødelagt selvtilliten din.

Det å snakke om dette ennå flere ganger har ingen hensikt! Dette er jo ikke noe han "gjør mot deg", og snakke mer om det vil ikke føre noen vei. Det eneste du gjør er å skape et press og en følelse hos han av utilstrekkelighet. Dette i seg selv fører til at han trekker seg ennå mer unna.

Jeg tenker også at det ikke er HAN som har ødelagt selvtilliten din. Det gjør du selv ved å tolke dette som avvisning! Eneste måten å håndtere dette på er å akseptere han som han er, og slutte å se på dette som en avvisning. Du må også slutte å pushe på en frekvens som du vet passer deg og ikke han. Det blir bare press det. La han få styre hele greia en periode og se hva som skjer. Men da må du gi det tid.

Hvis du ikke klarer å gjøre disse tingene så tror jeg du må gå ut av forholdet.

Hilsen en som har vært altfor lenge i motsatt situasjon, og er lei hele greia.

[Gjest Gjest]

Har ikke lest gjennom alle svar, bare det du skreiv lissi.

Du skal nå få historien om meg, som lever som din kjæreste.

Jeg har, de siste.. uff, nesten det siste året når jeg tenker meg om, vært så uten sexlyst at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg og sambo har også vært gjennom en bølgedal, hvor vi gjorde det slutt (problemet eksisterte også en god stund før det ble slutt), og ble sammen igjen en mnd tid senere. Jeg trodde alt kom til og forandre seg etter dette. Men nei. Og jeg vet ikke hvorfor!!!!! Det er det som er så frustrerende!!!!!! Jeg elsker ham jo, og jeg synes han er kjekk og fin, og ville ikke forandret noen ting på ham, men jeg KLARER DET BARE IKKE! de fleste dagene tenker jeg "i morgen! i morgen skal vi kose oss", og så kommer morgendagen og jeg gidder rett og slett ikke. Det er slikt et ork! Vet ikke hvorfor. Han har prøvd så mange ganger stakkars, men jeg får det bare ikke til... Av og til begynner vi, og jeg bare ligger der, orker ikke, og han slutter mens vi er midt i, og sier at han ikke har lyst hvis ikke jeg har lyst, og at vi kan vente... På dagene kommer han med hint om han har lyst senere, og som om han "spør om lov", og jeg blir helt nervøs og tenker at jeg ikke orker i det hele tatt. Han fortjener absolutt ikke dette!!!! Og det har vel tært på selvtilliten hans også. Det er sikkert. Han tror ikke jeg synes han er kjekk lengre, og når jeg da prøver og si "å! så godt du tar deg ut i DEN tskjorta etc" så ser han bare på meg som om "jada, det mener du" ....

Vi rydda i skapet her om dagen.. Husker fra noen år tilbake da vi syntes det var veldig gøy og kle oss ut, eller at jeg hadde på meg frekke klær for ham.. anyways, da vi rydda i klesskapet, fant vi noen av disse klærne. Når jeg så dem, fikk jeg ingen lyst til og ta dem på meg for ham eller noe slikt. Jeg vet ikke hvorfor.. Han samla alle disse klæra i en pose, og la dem til sides i skapet og sa "her er klæra jeg liker."

Jeg vet ikke hva det er som går av meg... Jeg skulle ønske jeg bare kunne få en helt sinnsyk lyst tilbake, men det klarer jeg altså ikke. Jeg skal vel klare det. Jeg tenker at alt kommer til og bli bedre, men det skjer hvertfall ikke over natten... eller uken... eller måneden.. eller året virker det som

Det er like ille tror jeg og stå på andre siden av gjerdet, og se hvor jævlig partneren sin har det tror jeg... For jeg vil jo alt annet enn og såre ham.

Lissi, ikke mist selvtillit, det er HELT sikkert ikke DEG han ser en feil ved, eller at det er DEG han ikke har lyst på, det er bare slik han er.. Akkurat nå. Om det går over? Det håper jeg, både for min og hans del... Det må vel det! Men hva man kan gjøre for og få det til?? Der har jeg ikke svaret...

[Gjest Gjest]

Hei Lissi33!

"Å ikke få nok sex, hva gjør man?" spør du. Hva med å spørre deg selv, hva har jeg/vi gjort? Har det fungert eller ikke? Den letteste måten for å spå om fremtiden, er jo å se på fortiden, ikke sant. Vi her på kg kan jo umulig vite om typen din plutselig setter alle kluter til, og at dere lever lykkelig ever after, eller no' sånt. Eller motsatt, at slik dere har det nå vil bli standarden fremover.

Jeg har inntrykk av at du er redd for å gå fra han siden han er drømmemannen på alle andre områder. Skjønner den til en viss grad, men når du er helt knust, hvor fantastisk er han egentlig da? Eller, hvor godt er egentlig forholdet deres, blir vel mer riktig å si.

Det er ikke så farlig å leve alene og være sin egen lykkes smed altså! Tror du må ta noen runder i tenkeboksen. Hvis du tar han nå, så tror jeg du må ta med liten sexlyst med på kjøpet og alle frustrasjonene du har pga dette. Går du fra han må du regne med et følelsesmessig slit med sorg og hele pakka. Men det går i alle fall over!

[Gjest Gjest]

Det er så vanskelig når det blir problemer med det seksuelle da det er så sårt pg intimt og da blir jævlig dersom det ikke fungerer. Selvfølgelig synker selvtilliten ned i kjelleren!

Jeg kan skjønne at noen mister lysten over lengre perioder. Men da hadde jeg forventet at denne personen ville ha tilfredsstilt deg på andre måter enn faktisk samleie, bare for å gjøre deg fornøyd. De gangene jeg har null overskudd til sex så kan jeg jo likevel gi typen en blowjob, det er ikke sååååå tiltak å gjøre det, og du vet at partneren er superglad etterpå. Håper han gjør dette for deg, og så får du bare vente til perioden går over.

Eller så kan jeg svare på at, ja, man kan gå fra kjæresten pga for lite sex. Jeg kjenner tre stykker som har gjort det (jenter). Det var ikke fordi de absolutt ville ha sex at de gjorde det slutt, men som du selv sier, fordi selvtilliten gikk fullstendig til grunne.

[Gjest Gjest]

jeg er også den som har størst sexlyst i forholdet. Ikke få barn! Om du allerede nå føler deg avvist og lite tiltrekkende så skal jeg love deg at med voksende mage og hormoner som raser så vil de følelsene forsterkes kraftig.

Det å tenke på barn i en slik situasjon må du bare legge fra deg.

Han er som han er og han kan ikke oppfylle dine ønsker. Det har han jo bevist over lengre tid. aksepter det. Enten så finner du deg i å leve med lite sex eller så går du fra han.

Jeg skjønner at du skriver av deg frustrasjonen, men nå er det tydelig for alle som har lest alt du har skrevet om forholdet at dere har for mange utfordringer. Noen ganger så er kjærlighet ikke nok. Det skal faktisk mere til for å ha et velfungerende forhold.

[camilla*]

Lissi -

ikke la dette at han har mindere sexlyst enn deg gå utover selvfølelsen og selvtilitten din.

Hva med å la sex være et "ikke-tema" en stund. Det gjør jeg om dagen. Hinter ikke engang. Blir ikke sex av det men nyter den kosen jeg får (stryke på ryggen, klem, kyss ol)

Jeg snakket med en kamerat her en dag og han sa at det var slik i mange forhold. Damen ville ha mere enn mennene. Det han anbefalte var å ikke mase, for de fikk bare prestasjonsangst.

Dette er nok mere vanlig enn ni tror, og flere gutter/menn som ikke vil si at slik er det hjemme hos dem.

[Lissi]

!

Endret 7. juli 2008 av Lissi33