16-åring med stort forbruk

[Gjest Liane]

En utfordrende situasjon det er. Men som en tidligere har skrevet, så bør stemor/stefar i et forhold der man bor sammen få ha noe å si i forhold til stebarn. Hva sier far i dette tilfelle om din rolle? Synes han det er greit om du sier noe/sier fra til jenta? Eller mener han at du skal stå helt på siden?

Han hadde gjerne sett at jeg tok mer ansvar i forhold til jenta, siden han ikke klarer å sette grenser selv. Men jenta godtar ikke meg på den måten. Jeg har bare vært en del av livet hennes i 2-3 år, så for henne er jeg fortsatt en utenforstående.

Hvilket forhold har far (og du for den del) til mor? Er samarbeidet med henne så bra at hun også kan tas med i denne prosessen?

Er broren eldre eller yngre? Tenker i forhold til hvor mye penger han får/evt fikk på samme alder.

Kan det være en ide å innvie ungene (i allefall hun på 16, helst bror også hvis han er gammel nok) i familiens økonomi, så de (spesielt jenta) får et innblikk i hva HELE familien har å rutte med, og så legge fram for henne hvor mye av det hun får.

Forholdet til mor er ganske bra, men far har problemer med å kommunisere med henne også. (Han har to personer i livet han ikke er noe flink til å kommunisere med, eks og datter...) Men det er absolutt en god idé å ta praten med datteren sammen med mor. Det vil funke så mye bedre om de nye reglene kommer på begge steder. Broren er en del yngre, og han har et veldig lite forbruk. Jeg tror kanskje ikke det er noen vits å ha han med på en sånn samtale ennå, fordi det vil handle mest om storesøster, og hun vil nok være mer samarbeidsvillig dersom han ikke er der.

Ellers støtter jeg forslag på at det må lages en plan for hvilket arbeid som skal gjøres for en viss sum penger, og når det skal gjøres. Jeg er selv vokst opp med å få penger for å hjelpe til hjemme, men da lå rammene der. Huset trengte å bli vaskket (støvsugd) en gang i uka, men det var ikke da fredag den første uka og mandag den neste. Det skulle gå ca en uke i mellom hver gang. Det samme med vasking av bad+++. Synes det er supert at hun vil hjelpe til hjemme mot å få litt penger, men dere må sette reglene på forhånd så hun vet hva hun har å forholde seg til. Og pengene bør ikke betales før oppgavene er utført. Ha gjerne en deadline for når oppgavene skal være gjort, så dere er enige om at dersom ikke oppgaven er gjort til avtalt tid, så kan dere andre gjøre den. Da kan hun ikke bli sur for at andre har gjort "hennes" oppgaver. For hun må også skjønne at de må utføres innen visse tider.

Dette ble kanskje litt surrete skrevt, men håper du skjønner hva jeg mener

Dette høres ut som en bra plan. Det med å sette en deadline for når ting skal være gjort - ellers gjør vi jobben selv - er et godt tips. Den tror jeg vi blir å benytte. For når hun ikke lenger får pengene i hånda straks jobben er gjort er jeg redd ting vil kunne skli litt ut. *Noterer "deadline" i bakhodet*

Tusen takk for gode råd!

[Gjest Liane]

Still krav! Når det er uffing for å gjøre noe når en får betalt, så er det på tide man tar en prat!

Unger som er med på å hjelpe til med husarbeide skal ikke ha betaling for det, er min mening. Alle bruker huset og må t sin del!

Lommepenger skal en ha utenom. barn skal lære seg verdien av penger! Driver en 15 åring og reiser på andre siden av landet alene?

ike lett for en 15åring å få jobb,men foreslå at hun kan selge vg på søndager. De ansetter fra de er 13.

Jeg mener også at barn skal hjelpe til hjemme uten å få betalt for det, men det har denne jenta lært av sine foreldre at hun ikke trenger. Grunnlaget for hennes væremåte ble lagt lenge før jeg kom inn i bildet.

Ja, en 15-åring driver og reiser på andre kanten av landet alene. Hun reiser med fly og tog dit hun skal, og der blir hun tatt vare på av enten slektninger eller familien til venninna si. Mange åtteåringer reiser også alene til andre kanten av landet...

Jenta KAN ta seg en deltidsjobb, men foreldrene har ikke krevd det av henne. Mitt forslag til samboer er at jenta skal få en fast sum hver måned som betaling for faste arbeidsoppgaver i hjemmet. Så får han si til henne at dersom hun trenger mer penger enn det får hun ta seg en jobb, som å selge aviser. Men jeg tviler sterkt på at hun ville tatt en sånn jobb. Hun er for "fin" til det, skjønner du. Hun har utrolig mange selvpålagte regler for hva hun kan eller ikke kan gjøre, av hensyn til imaget sitt. Hun nekter for eksempel å gå på butikken for å kjøpe ei flaske zalo. Noen kan jo se henne!!!!

[Gjest vimselot]

Hei Vimselot!

Fint om du orker å lese tråden. Da ville du sluppet å spørre om jenta ikke får penger til klær...

Jeg har skrevet at hun FÅR penger til klær, men da i en "normal" prisklasse. Hun får nok penger til å kjøpe seg bukser til rundt 3-400 kr, men skal hun ha ei bukse til 1000-lappen må hun spare resten av pengene selv. Hun får penger til alle slags klær og sko.

Jeg leste det, men når hun klarer å manipulere sin far til å kjøpe den dyre buksa (det var i alle fall slik jeg forstod det), slik at hun ofte må (dere må) øke budsjettet, og i tillegg vasker unødvendig, dvs et rent hus, synes jeg man bare kan kutte de to hundre kronene helt vekk.

Jeg husker hvordan jeg selv klarte å manipulere mine foreldre til å gi meg penger til dyre klær, men det skjedde omtrent to ganger i året og var ingen vane.

Leser du svaret mitt og tolker det rett, ser du kanskje at jeg skrev at jeg mener barn skal oppdras til å ta en naturlig del av husarbeidet, uten betaling. Men dette hjelper visst ikke med denne jenta, så jeg skjønner at dere må sette grenser på en eller annen måte.

Du har fått mange gode svar i denne tråden, blant annet at hele familiens budsjett kan legges frem for henne.

De 200 kronene hun får fast i måneden som lommepenger er for at hun skal ha i hvertfall LITT dersom hun ikke orker å jobbe.

Men du skrev at hun vasker unødvendig ofte for å tjene penger? Da tolket jeg det som jeg gjorde, og det var ikke frekt mot deg ts, men å få 200kroner i lommepenger, virker litt unødvendig. Da er det bedre å øke lønna hun mottar for husarbeidet?

Jeg foreslo å gi henne lønn en gang i uka eller hver 14. dag, slik at hun ikke bruker alle pengene den første uka og begynner å mase og manipulere sin far igjen.

Greia med denne jenta er at det nytter ikke å gi henne et fast stort beløp pr mnd for så å la henne hjelpe til hjemme når det trenges. For da løfter hun ikke en finger... Hun MÅ ha ei gulrot for å gidde å hjelpe til, så da blir det betaling for det hun gjør av husarbeid. Derfor vurderer vi nå å heller prøve å la henne jobbe for pengene den ene måneden, for så å få "lønningsdag" neste mnd. Det tror jeg vil funke bra!

Enig. Det er ingen som får lønn før jobben er gjort. Men når hun får lønna (et stort beløp) en gang i mnd. vil hun med stor sannsynlighet bruke alt den første uka, som jeg skrev over, derfor foreslo jeg at hun får lønn f.eks en gang i uka.

Som jeg har skrevet tidligere får jenta dekket busskort, telefon, klær, sko, utgifter til hobby og fritidsinteresser samt ekstra lommepenger til spesielle arrangementer (valentinerball, skoleball, overnattinger i forbindelse med hobbyen, osv). Det hun trenger penger til er kino, sminke, hårprodukter, spise ute, kjøpe ekstra dyre klær og slikt.

Denne jenta kjøper jule- og bursdagsgaver til venninnene sine for 3-400 kroner pr pers. Mens foreldrene ikke får gaver i det hele tatt. En sånn pengebruk sitter langt inne for meg å støtte.

Det er bare en måte hun kan lære på, og det er å leve etter evne, men da må dere sette opp et budsjett ang ting som sminke, kino, uteliv og luksus. Jeg vet ikke hvilket budsjett dere selv lever etter, men 3-400 kroner i venninnegaver høres mye ut. Enten gjør hun det for å gjøre seg populær (er usikker på seg selv), eller så er det vanlig innenfor venninnemiljøet og da er det ikke rart om hun ikke har penger til gaver til familien.

Snakk med henne. Noen ganger glemmer jeg at du er stemor, men synes du har all grunn til å bli respektert i ditt hjem. Da må du sette deg i respekt. Om du blir upopulær en stund, takler du det fint. Det oppstår diskusjoner i "vanlige" familier også, men ting pleier å ordne seg.

Jeg mente oppriktig ikke å være frekk, men jeg forsøkte å se situasjonen litt fra jentas side også.

[Gjest Gjest]

Jeg mente oppriktig ikke å være frekk, men jeg forsøkte å se situasjonen litt fra jentas side også.

Jeg tror heller ikke du mente å være frekk, men siden du skrev at jenta måtte jobbe for å få klær så ... vel, jeg misforsto deg.

Joda, jeg har kommet så langt nå - etter å ha lest mange gode svar i denne tråden - at jeg har tenkt at vi etter sommerferien skal lage en plan der jenta får X antall kroner for X antall oppgaver hun gjør hjemme.

Jeg er helt enig med deg i at dersom hun får alt på en gang så vil antakelig alt være brukt opp på ei uke. Men det er kanskje en lærdom jenta trenger. Hun har ett år igjen på ungdomsskolen, og planlegger å reise bort for å gå på skole året etter. Da må hun lære seg å ta vare på pengene sine. Det blir nok litt kjipt den første måneden, når hun kanskje må gå i tre uker uten lommepenger. Men da har hun forhåpentligvis lært til neste måned. Vi vurderer også å gi henne pengene oppdelt på to ganger på en mnd de første gangene. Det får bli opp til foreldrene hennes å bestemme.

Dette er ei jente som er oppegående og intelligent, hun kan klare alt hun vil. Hun må bare ha rette motivasjonen.

Vi velger fortsatt å gi henne de 200 kronene i et fast månedsbeløp uten å stille krav rundt dem. Jo, hun velger nå å jobbe mest mulig for å få mest mulig penger. Men hun skal også ha valgmuligheten til å ikke jobbe for penger. Da vil hun selvsagt få det knagert, men det ville i såfall vært hennes valg. Jeg vet om andre tenåringer som ikke er så opptatt av dyre merkevarer som henne, og som faktisk klarer seg med 200 kroner måneden. Det holder til f.eks. ett kinobesøk og noen flasker brus. Jeg synes ikke det skal være noen selvfølge at man skal kunne gå på kino hver uke. Det kan jeg ikke selv heller. Jeg har levd som student i mange år, og lærte da virkelig verdien av penger. Sånn er det å være ung og uten fast jobb. Jeg tror ingen tar skade av å ha litt dårlig råd.

[Gjest Liane]

Snakk med henne. Noen ganger glemmer jeg at du er stemor, men synes du har all grunn til å bli respektert i ditt hjem. Da må du sette deg i respekt. Om du blir upopulær en stund, takler du det fint. Det oppstår diskusjoner i "vanlige" familier også, men ting pleier å ordne seg.

Glemte å svare på denne.

Jo, jeg er enig i at jeg skal kunne bli respektert i mitt eget hjem. Men her må jeg balansere på stram line for å få forholdet til å funke med stedatter og hennes mor. Sånn som det er i dag samarbeider vi voksne greit, men jeg skal passe meg vel for å tråkke mor på tærne.

Jeg har satt meg i respekt på det at jeg setter foten hardt ned dersom hun prøver å være frekk mot meg. Da sier jeg klart ifra, og hun har vært veldig høflig mot meg det siste halve året. (Det er noe annet med foreldrene hennes)

Men jeg innser at jeg ikke har rett til å bestemme over henne, i form av hvordan hun skal oppdras. Da får jeg heller ta det via samboer. Vi vurderer også å snakke med mor om de nye planene for husarbeid og penger, for det vil være så mye enklere om vi har samme regler begge steder.

Det er enklere i forhold til den yngre broren hennes som har blitt vant til meg som en omsorgsperson i livet hans. Når han blir eldre og får et større forbruk vil det være mye enklere for meg å ta del i denne prosessen direkte heller enn via samboer.

[Gjest vimselot]

Jeg vet ingenting om deres økonomi, men da mine barn var tenåringer, var lommepengene 200 kroner mnd (til fornøyelser), men det rakk aldri... Dette er cirka ti pludd minud år siden, og nå koster alt mer enn det gjorde da...

Jeg ga ekstra ganske ofte, par ganger hver mnd, men var budsjettet stramt, sa jeg rett ut at det går ikke pga at jeg ikke har råd. Men jeg var jo ingen stemor, men ser ingen vesentlig forskjell, jeg tror hun vil respektere deg hvis du setter grenser (av innlegget ditt tolker jeg at faren, og fedre er ofte slik, gir etter...hun er smart, og det skal ikke så mye klaging til, jeg husker når jeg selv var ung, men det er en annen historie som er lang og som ikke handlet om klær, men om en av mine hobbyer)

Du sier at den første mnd skal hun få utbetalt lønn EN gang i mnd. Jeg tror hun klarer å manipulere sin far...tre uker er leenge til neste lønn. Dette er noe hun burde lært seg da hun var under skolealder (ingen anklage), og jeg ser på det som en straff hvis dere forlanger at hun PLUTSELIG skal lære seg å være økonomisk...

Jeg ville øket lommepengene til 4-500 kroner i mnd (avhengig av deres økonomi) og heller gitt henne faste oppgaver, med lavere lønn/timesbetaling. Men får hun ikke lommepenger av sin mor?

Mine tenåringer fikk det ikke av sin far, alt var opp til meg. Og jeg hadde absolutt ikke god økonomi, var på vippen til fattigdomsgrensa. Uten besteforeldrene hadde aldri budsjettet gått rundt (de bidro bl.annet med fritidsinteresser, ferier m.m. en skostørrelse mer osv)

Men jeg var et økonomisk surrehode, likevel klarte jeg å ha middag på bordet, men måtte gi avkall på andre ting (bl.annet mine egne ferier) for å få ting til å gå rundt.

Sett deg i respekt, prat med henne. Jeg tror hun vil like deg, kanskje ikke med en gang, men du har ikke kun vært sammen med faren hennes i to mnd, men i 2-3 år, som jeg oppfattet om jeg oppfattet det riktig.

Gå taktisk frem. Ikke kjeft, men informer henne og vær saklig. Det verste en steforelder kan gjøre er ikke å stramme inn på budsjettet, men å kreve at hun må være inne til f.eks. kl. 11...da vil hun garantert hate deg.

Men det var ikke en del av problematikken. Bare sørg for å ha pappaen med deg, selv om du er den som sier mest når dere tar opp debatten med henne.

Du sier hun er intelligent. Hun vil vel ikke lage verre bråk enn hun "må", og all sukkingen når hun gjør noe i huset kan du bare overse. Hun er full av hormoner. Du kan jo ta det opp, men ikke vent for mye på en dag.

[Jade]

Hvis dere har felles økonomi, og du via den er med på å gi henne lommepenger og husarbeid-ekstrapenger, så vil jeg påstå at du har like mye rett som faren å bestemme over max-sum og hvor mye husarbeid som trengs å gjøres.

Og hvis du betaler på barna (ikke bare lommepenger osv), så har du vel rett til å ta del i oppdragelsen også?

Er også nyskjerrig på hvor mye lommepenger o.l. hun får av sin mor.

Endret 4. juli 2008 av Jade

[Hetja]

Jeg selv er ganse ung enda (18år), men har lært meg verdien av penger, og føler ikke jeg kan kjøpe alt jeg har lyst på. Fordi jeg vil spare hvis jeg finner noe pesielt jeg har lyst på.

Jeg har et lite forslag til hva dere kan gjøre:

Du sier hun vasker osv videre hjemme. Det er jo bra (selv om hun klager)

Hun får litt lommepenger, men dere betaler klær osv til henne.

Og da har dere kanskje ikke noe begrensning på hvor mye hun får hver måned til det hun "trenger"

Hvis en ungdom skal få det de SELV føler de trenger, så kan det bli ganske mye!

(Husker jeg selv følte jeg trengte ting hele tiden)

Min mor har heller ikke så det fosser av penger. (har heller ingen far som kan bidra) Men har en stefar.

Så her er altså det jeg skulle fram til at dere kan gjøre.

Hvis hun hjelper til i huset (kanskje ikke bare med vasking) så får hun jo penger for det. Men det strekker ikke fram til alt det hun "trenger"

Jeg syntes dere skulle gitt henne noen faste oppgaver hun må gjøre i uken/måneden, også gir dere henne feks 1000kr i måneden (summen må dere jo bli enige om dere imellom).

Det skal gå til klær, og ting hun trenger.

Ingen trenger klær hver måned! Så hvis hun fesk vil ha en bukse til 1000kr. Så kanskje hun må spare gjennom to mnd. Og da har hu gjort seg fortjent til den buksen, hvis hun har gjort alt husarbeid dere har avtale om.

Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvor mye utgifter dere har på henne i måneden. Men hvis hun får en fast sum til klær, sminke, hårspay (husker jeg brukte og kjøpe det ofte) osv.

Selvfølgelig, er det noe hun alsolutt må ha.. Som feks vintersko (kan ofte være dyre) Hvis hun står på ski/snowbord om vinteren kan det bli dyrt for uteklær til det, hvis hun er med på en sport, skal på et spesielt arrangement osv. Da går det an og betale for henne. Men det er vell ikke såå ofte man trenger slike ting.

Da har hun sine egene penger, hun vet hvor mye hun får. Og der etter må hun prioritere etter de pengene. Så kanskje hun skjønner litt pengeverdi også.

Men tenker sånn, Kino med venner. Da må hun ta hensyn til at hun får et visst beløp i måneden. Og PRIOREITERE.

Dette ble litt langt og rotete! Men jeg håper du skjønner hvor jeg vil.

[Jade]

Hetja, har du lagt til noe i dette innlegget, eller har du bare sitert et annet innlegg av en eller annen grunn?

[Hetja]

He he, litt for kjapp på labben noen ganger ser jeg........ Ville bare si at dette var kloke ord fra en ung person.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Når jeg var 14 tjente jeg pengene mine selv. Jobben varte desverre ikke lenge pga sykdom og en slu arbeidsgiver, men tiden i fra jeg ble fri for jobb til jeg fikk ny var helt jævlig. Da jeg var 15 hadde jeg ny jobb og sluttet å be mamma og pappa om penger. De måtte nesten tvinge på meg en 200 lapp nå og da. Nå som 21 åring sitter jeg igjen med god kunnskap om prioritering av penger, noe som kom godt med da jeg flyttet hjemme i fra, i tillegg til masse arbeidserfaring som ser flott ut på cv'en. Kunne aldri tenkt meg å være foruten jobb i tenårene.