16-åring med stort forbruk

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[topsy]

Dette høres ut som en vanlig tenåring som forsørges av foreldrene sine. I vårt vestlige samfunn er det vanlig og påkrevd (?) at foreldrne har denne oppgaven.

Det eneste det kan reageres på er at hun fremstår som utakknemmelig, spesielt i offentlige situasjoner.

jeg synes også dette høres ut som en ganske vanlig ungdom, min 16 åring får nok minst like mye i måneden som ts nevnte om stedatter, men viser også takknemlighet for det, heldigvis.

Ser også at mange her sier at som stemor er det ingen ting du kan gjøre, og det er noe jeg ikke forstår. Jeg er selv stemor og min sambo er stefar til mine barn. Vi er èn familie og alle har sitt å si, hvis jeg er uenig i ting min stedatter gjør eller sier, så gir jeg beskjed og det samme gjelder min sambo mot mine barn. Er det ikke sånn en familie fungerer? Skal vi la være å bry oss om stebarnas gjøren og laden og ikke kommentere det, føler jeg det blir poengtert at vi er en familie med mine og dine barn og det ønsker iallefall ikke jeg.

[Monica1968]

Det eneste med jenten jeg reagerte på, er at hun er utaknemmelig for det hun får. Ikke veldig hyggelig for folk å gi noe til noen som ikke er taknemmelige for det...Så det synes jeg foreldrene henens burde prøve å plukke av henne(tenåringer trenger ofte klar beskjed om at oppførselen er uakseptabel før det glir inn, slik var i alle fall jeg i den alderen).

Jeg synes det er positivt at hun jobebr for pengene, det viser at hun skjønner at penger faktisk må tjenes, og at de ikke kommer uten innsats.

200 kr måneden synes jeg personlig hørtes relativt lite ut. Hva får en for 200 kroner? Ikke veldig mye, nei...

At 300 kroner er borte på noen få timer, er da ikke særlig sjokkerende vel? Hvor lenge holder 300 kroner for en selv da? Ikke lenge, nei.

En bukse til 1000 kr kan for øvrig ikke karakteriseres som en dyr bukse, men en bukse med en helt normal pris. Jeg driver klesbtuikk selv, og har hatt bukser til salgs som koster opp mot 2500. DA begynner en å snakke om dyre bukser, men fortsatt er det helt innenfor normale priser(dra til de store motehusene i Paris, da får du se dyre bukser...).

Så alt i alt skjønner jeg ikke hva som er så ille med denne jenten, jeg.

[Jade]

Hva med å ha en topp-pris på x kroner. Fordelt på gjøremål som trengs å gjøres x ganger i måneden/uken. Da slipper dere at hun går rundt og vasker på et rent hus, og dere kan lettere sette opp budsjett til andre ting enn dyre bukser til dattera hans.

Hvis hun etter dette finner ut at hun har for lite penger til klær eller sminke, så vil det naturlige steget videre være å få en jobb.

Hvis ikke må du og samboeren din bli enige om at du får ha en pott til ting du trenger, som ikke blir "spist av" for å dekke datteras ekstra lommepenger.

Bukser til 1000 kroner synes jeg er skrekkelig dyrt. Men jeg kan skjønne at de som driver klesbutikk som selger bukser opptil til 2500 på salg, synes det er normal pris. Hvilke priser som er på motehusene i Paris er vel ikke særlig relevant når det gjelder bukser til en 15-åring som shopper foreldrene ut av huset økonomisk.

Ellers må jeg si at når jeg var på jentas alder, så fikk jeg 500kr pr måned. Og det er snart 18 år siden... Jeg måtte ikke kjøpe klær selv, men fikk ikke klær så veldig ofte at det gjorde noe. Men når jeg tenker etter, så hadde jeg gjøremål jeg måtte gjøre i huset som jeg ikke fikk noe ekstra for.

Endret 1. juli 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Så alt i alt skjønner jeg ikke hva som er så ille med denne jenten, jeg.

Kanskje det at en jente som er i alder til å ha deltidsjobb er et 'pengesluk' for trådstarter og hindrer henne i å kjøpe ting til seg selv og gjøre ting sammen med samboeren?

[Gjest Kaya83]

Da jeg var 16 fikk jeg beskjed av pappa om å lage et budsjett.. Jeg måtte regne sammen hva jeg brukte på klær, aktiviteter, busskort, skolebøker o.l i året og fordele dette på antall måneder. Det tilsvarte en sum på 1300,- kr i mnd.. Pappa fikset da et bankkort til meg, og satte over 1300,- kr i mnd på kontoen min, og deretter måtte jeg betale alt selv. Ville jeg ha noe mer utover det jeg hadde råd til å kjøpe på budsjettet mitt, så måtte jeg jobbe utenom skoletid.. Og selvom noen her sier at skolen er en ungdoms jobb, så er det ingen unge som tar skade av å jobbe en kveld i uka etter skoletid.. Er nok av jobber hun kan gjøre, men det kan bli opp til henne selv.. Hvor mye penger vil hun ha å rutte med liksom.. Jeg syns du skal foreslå en slik ordning til faren hennes, og samtidig sette betingelser for det.. Dere kan også gjerne betale på etterskudd, det er det kun dere som bestemmer..

[Monica1968]

Kanskje det at en jente som er i alder til å ha deltidsjobb er et 'pengesluk' for trådstarter og hindrer henne i å kjøpe ting til seg selv og gjøre ting sammen med samboeren?

Jeg kan ikke se noe i hovedinnlegget som tilsier at TS ikke kan både kjøpe ting til seg selv og gjøre ting sammen med sin samboer?

Er for øvrig enig i at jenten med fordel kunne ha tatt seg en deltidsjobb.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke se noe i hovedinnlegget som tilsier at TS ikke kan både kjøpe ting til seg selv og gjøre ting sammen med sin samboer?

Er for øvrig enig i at jenten med fordel kunne ha tatt seg en deltidsjobb.

Det har kommet fram mer i et senere innlegg.

[gompen]

Jeg synes hun er bortskjemt. Og grunnen til at hun er det, er farens manglende grensesetting, ikke fordi hun er en drittunge.

Jeg fikk aldri ukepenger hjemme da jeg var tenåring. Jeg fikk penger til klær og sko kanskje et par ganger i året, eller om de var utslitt. Alltid en fast sum å kjøpe for. Fikk ikke penger hver mnd til klær, det er totalt unødvendig. Fikk også litt ekstra penger i ferier.

Skjønner ikke helt argumentet med at ungdom går på skole, så de kan ikke jobbe. Jeg jobbet i helger! Går helt fint an.

Ungdom trenger ikke haugevis av klær, sminke, dyre mobiler osv. Men når de får penger til det, såklart de tar imot! OG når de vet at det bare er å sette seg på bakbeina, fordi foreldrene gir etter bare de maser nok, så krever de bare mer og mer.

Så rådet mitt er: Sett grenser!

[Monica1968]

Det har kommet fram mer i et senere innlegg.

Jeg ser det nå som jeg har lest hele tråden:)

Men hvorfor lar dere henne tjene penger på å gjøre husarbeid hjemme hos dere selv, når det går utover økonomien? Trenger ikke å gi henne lov til det dersom det ikke er ønskelig fra din side.

Personlig ville jeg ha gitt henne et ultimatium: hun fikk finne seg en deltidsjobb, og tjene penger der, eller hun fikk klare seg med 200 kroner i mnd fra din samboer og deg.

En "ansetter" ikke folk hvis en ikke har råd til å betale dem uten at det går utover ens egen økonomi i nevneverdig grad, mener nå i alle fall jeg. Så problemet blir litt selvlaget i mine øyne, ja.

[Gjest Liane]

Jeg synes hun er bortskjemt. Og grunnen til at hun er det, er farens manglende grensesetting, ikke fordi hun er en drittunge.

Enig!

Barn blir jo bortskjemte kun av en grunn: Foreldre som er for ettergivende.

Men så er det jo det at jeg er stemor... Så jeg må liksom jobbe litt i kulissene her. Jeg har snakket med samboeren min om dette ørten ganger, og han er helt enig med meg. Men når det kommer til praksis så klarer han ikke å følge det han har sagt. Derfor har jeg lurt på hva jeg som stemor kan gjøre, og når sommerferien er over skal jeg prøve å få satt planen om fast månedslønn ut i livet. Tror den kan være lettere å forholde seg til for min samboer.

[Gjest Liane]

Jeg ser det nå som jeg har lest hele tråden:)

Men hvorfor lar dere henne tjene penger på å gjøre husarbeid hjemme hos dere selv, når det går utover økonomien? Trenger ikke å gi henne lov til det dersom det ikke er ønskelig fra din side.

Personlig ville jeg ha gitt henne et ultimatium: hun fikk finne seg en deltidsjobb, og tjene penger der, eller hun fikk klare seg med 200 kroner i mnd fra din samboer og deg.

En "ansetter" ikke folk hvis en ikke har råd til å betale dem uten at det går utover ens egen økonomi i nevneverdig grad, mener nå i alle fall jeg. Så problemet blir litt selvlaget i mine øyne, ja.

Jepp, og det har jeg skrevet selv. Faren hennes er så ettergivende at det skaper problemer. Derfor har jeg spurt hva jeg som stemor kan gjøre.

Og jeg har fått et godt råd som jeg vil prøve ut til høsten.

[Gjest lucy d-.-b]

Da jeg bodde hjemme fikk jeg 1000,- i måneden. Dette skulle holde til månedskort (190,-), kino med venner, klær, sminke og andre ting jeg så på som "viktig" for meg. Av plikter i heimen hadde jeg ingen faste oppgaver, men hjalp til med det som trengtes så ofte som mulig. Hvis jeg trenger noe ekstra dyrt som skisko e.l. fikk jeg litt bidrag til dette, eller jeg ønsket meg det til jul eller bursdag. Jeg var hele tiden klar over at hvis jeg trengte mer penger måtte jeg finne meg en jobb, eller så måtte jeg gjøre plikter i huset som foreldrene mine satt som viktige; for eks å vaske vinduer eller male et gjerde eller noe.

I tillegg ble det stillt krav til meg at jeg måtte skrive et budsjett hver månede, og regnskap i slutten av den, helt enkelt i excel så klart, men for at jeg fikk lettere oversikt over hvor mye og på hva jeg brukte pengene mine. Det gikk veldig bra, jeg følte at foreldrene mine stolte nok på meg til at jeg fikk ta ansvar for å forvalte mine egne penger. Ser flere andre har kommet med noen liknende forslag, og jeg syns det er en ålreit måte å gjøre det på.

Jeg prioriterte å gå på skole og ikke jobbe ved siden av, men hvis jeg hadde hatt et større forbruk hadde jeg nok gjort det annerledes.

[Gjest Purple Haze]

Hvordan blir barn/tenåringer bortskjemt? Jo, det er foreldrene som skjemmer dem bort. Det er ikke jentas feil at hun er bortskjemt og utakknemlig.

Hvis foreldrene hadde lært henne verdien av penger, vanlig høflighet og takknemlighet, hadde ikke dette vært noe problem.

Hvis man fra man er liten er vant til å få alt man peker på til en hver tid, blir man ikke takknemlig for noe. Hvis man aldri må yte noe selv for å få noe tilbake, blir man kravstor.

Ansvarsfraskrivelse fra voksne omsorgspersoner er et økende problem. Når man plutselig har en kravstor, storforbrukende, utakknemlig tenåring i huset får man sjokk. Og skylder på barnet.

[Gjest Liane]

Ansvarsfraskrivelse fra voksne omsorgspersoner er et økende problem. Når man plutselig har en kravstor, storforbrukende, utakknemlig tenåring i huset får man sjokk. Og skylder på barnet.

Har du orket å lese hele tråden?

[Gjest vimselot]

Skal en på kino koster det 100kr, skal en spise lunsj med veninner koster det 100kr. 200kr i måneden holder stort sett til kino og en brus og ei bøtte med popcorn.

Enig. Jeg har ikke lest hele tråden, men å avspise henne med 200 kroner i mnd virker veldig latterlig eller sagt på en annen måte, virker som et hån, dvs hun kunne like gjerne fått jobbet for disse pengene også.

Hva med å sette opp ett budsjett som inkl. klær, hobbyer, buss, telefon, sminke, kino, vennekvelder. Bli enige om hva dere som foreldre dekker, f.eks. busskort og telefon.

Når budsjettet er klart, avgjør dere timeprisen for husarbeid, vask av bil, hagearbeid m.m. Siden hun faktisk BOR der selv, bør en del av pengene være rene lommepenger, jeg mener, siden hun er 15 og er et barn...

Gi henne lønn f.eks. en gang i uka eller hver 14. dag og forsøk å avtale med henne at f.eks 10-20 prosent av inntekten settes inn på en konto i hennes navn til hun trenger noe ekstra. Denne kontoen må hun styre selv, for å lære seg økonomi.

Men vintersko, ny vinterjakke m.m. regner jeg med at dere dekker? Det koster faktisk å ha barn...

Lær henne vitsen med å gå på salg (hun trenger ikke bare siste mote og dyre merkeklær...mote forandres raskere enn været, dessuten er hun vel over voksealderen og kan bygge seg opp en garderobe, der trenger hun kanskje hjelp fra en voksen dame?)

Jeg jobbet da jeg var 15, og fikk lommepenger i tillegg etter behov. Men jeg fikk faktisk ikke betalt for å gjøre husarbeid siden jeg selv bodde hjemme...det var naturlig at jeg gjorde min del av husarbeidet og noen ganger også mer enn bare min del.

Har hun ikke mulighet til å jobbe som barnevakt par kvelder i mnd i tillegg til husarbeid? Dette høres ikke morsomt ut for henne heller, å få 200 kr i mnd og måtte vaske rene hus for å ha penger til bl.a. klær...

Hun forstår sikkert hva dere vil når dere setter opp et rimelig budsjett og vil sikkert sette pris på å bli behandlet oppriktig og bli hørt, samtidig som hun må høre på dere.

En annen ting er at tenåringer gjerne kjøper seg en bukse til en vanvittig sum, og heller gir blaffen i at det er hull i de fleste andre buksene...det var bl.annet slik jeg lærte meg å sy...

Snakk med mannen din først, og forsøk å regne ut hva hun faktisk bruker av penger før dere begynner å sette opp budsjett. Lykke til. (Jeg hadde også blitt grinete hvis jeg fikk penger til litt popcorn og måtte vaske for å skaffe meg klær...)

[Gjest gompen ikke inlogget]

Enig!

Barn blir jo bortskjemte kun av en grunn: Foreldre som er for ettergivende.

Men så er det jo det at jeg er stemor... Så jeg må liksom jobbe litt i kulissene her. Jeg har snakket med samboeren min om dette ørten ganger, og han er helt enig med meg. Men når det kommer til praksis så klarer han ikke å følge det han har sagt. Derfor har jeg lurt på hva jeg som stemor kan gjøre, og når sommerferien er over skal jeg prøve å få satt planen om fast månedslønn ut i livet. Tror den kan være lettere å forholde seg til for min samboer.

Det er jo nesten litt komisk, at du må oppdra faren i å oppdra barnet

Jeg synes det er bra du tar intiativ til å gjøre noe med saken, siden far ikke "klarer", eller orker å ta opp kampen.

God ide med en plan over økonomi for jenta! Da lærer hun seg nok bedre verdien av penger, isteden for å gå rundt å tenke at dere er en utømmelig kilde til penger!

Lykke til!

[7v8]

En utfordrende situasjon det er. Men som en tidligere har skrevet, så bør stemor/stefar i et forhold der man bor sammen få ha noe å si i forhold til stebarn. Hva sier far i dette tilfelle om din rolle? Synes han det er greit om du sier noe/sier fra til jenta? Eller mener han at du skal stå helt på siden? For dersom du og faren er enige i hvordan dere ønsker at jenta skal "tjene pener" ved å gjøre oppgaver hjemme, kan dere være sammen om å ta "oppgjøret" med jenta? Om det så betyr at det er du som står for mye av praten, så ja vel, så lenge far også gir karftig uttrykk overfor datteren at dere står sammen om dette (så ikke du blir fremstilt som den stygge ulven). Kanskje far trenger hjelp til å både prate og konfrontere.

Hvilket forhold har far (og du for den del) til mor? Er samarbeidet med henne så bra at hun også kan tas med i denne prosessen?

Er broren eldre eller yngre? Tenker i forhold til hvor mye penger han får/evt fikk på samme alder.

Kan det være en ide å innvie ungene (i allefall hun på 16, helst bror også hvis han er gammel nok) i familiens økonomi, så de (spesielt jenta) får et innblikk i hva HELE familien har å rutte med, og så legge fram for henne hvor mye av det hun får.

Ellers støtter jeg forslag på at det må lages en plan for hvilket arbeid som skal gjøres for en viss sum penger, og når det skal gjøres. Jeg er selv vokst opp med å få penger for å hjelpe til hjemme, men da lå rammene der. Huset trengte å bli vaskket (støvsugd) en gang i uka, men det var ikke da fredag den første uka og mandag den neste. Det skulle gå ca en uke i mellom hver gang. Det samme med vasking av bad+++. Synes det er supert at hun vil hjelpe til hjemme mot å få litt penger, men dere må sette reglene på forhånd så hun vet hva hun har å forholde seg til. Og pengene bør ikke betales før oppgavene er utført. Ha gjerne en deadline for når oppgavene skal være gjort, så dere er enige om at dersom ikke oppgaven er gjort til avtalt tid, så kan dere andre gjøre den. Da kan hun ikke bli sur for at andre har gjort "hennes" oppgaver. For hun må også skjønne at de må utføres innen visse tider.

Dette ble kanskje litt surrete skrevt, men håper du skjønner hva jeg mener

[Gjest Liane]

Enig. Jeg har ikke lest hele tråden, men å avspise henne med 200 kroner i mnd virker veldig latterlig eller sagt på en annen måte, virker som et hån, dvs hun kunne like gjerne fått jobbet for disse pengene også.

...

Dette høres ikke morsomt ut for henne heller, å få 200 kr i mnd og måtte vaske rene hus for å ha penger til bl.a. klær...

Hei Vimselot!

Fint om du orker å lese tråden. Da ville du sluppet å spørre om jenta ikke får penger til klær...

Jeg har skrevet at hun FÅR penger til klær, men da i en "normal" prisklasse. Hun får nok penger til å kjøpe seg bukser til rundt 3-400 kr, men skal hun ha ei bukse til 1000-lappen må hun spare resten av pengene selv. Hun får penger til alle slags klær og sko.

De 200 kronene hun får fast i måneden som lommepenger er for at hun skal ha i hvertfall LITT dersom hun ikke orker å jobbe. Greia med denne jenta er at det nytter ikke å gi henne et fast stort beløp pr mnd for så å la henne hjelpe til hjemme når det trenges. For da løfter hun ikke en finger... Hun MÅ ha ei gulrot for å gidde å hjelpe til, så da blir det betaling for det hun gjør av husarbeid. Derfor vurderer vi nå å heller prøve å la henne jobbe for pengene den ene måneden, for så å få "lønningsdag" neste mnd. Det tror jeg vil funke bra!

Som jeg har skrevet tidligere får jenta dekket busskort, telefon, klær, sko, utgifter til hobby og fritidsinteresser samt ekstra lommepenger til spesielle arrangementer (valentinerball, skoleball, overnattinger i forbindelse med hobbyen, osv). Det hun trenger penger til er kino, sminke, hårprodukter, spise ute, kjøpe ekstra dyre klær og slikt.

Denne jenta kjøper jule- og bursdagsgaver til venninnene sine for 3-400 kroner pr pers. Mens foreldrene ikke får gaver i det hele tatt. En sånn pengebruk sitter langt inne for meg å støtte.

[Gjest Gjest]

Samboeren min har ei datter på 15. Hun har ingen deltidsjobb, så det hun tjener ekstra penger på er å gjøre husarbeid hos oss og hos moren. Jeg lurer litt på når det ville være naturlig å kreve at hun prøver å skaffe seg en liten jobb utenfor huset?

Jenta har et veldig stort forbruk til klær, sminke, hårprodukter, sko og spise/drikke ute. 300 kr er borte på et par timer. Hun får 200 kr i månedslønn uavhengig av jobbing, hun får dekket busskort, telefon og "normalt" mye til klær av foreldrene. Med normalt mye mener jeg at hun får nok penger til å kjøpe klær i normale prisklasser, men når hun vil ha ei bukse til 1000 kr så får hun spare penger på å jobbe hjemme.

Men jeg synes utleggene blir for store hos oss når hun stadig vekk skal tjene penger på å vaske hus. Vi har ikke en overflod av penger å ta av. Det er jo også begrenset hvor ofte huset trenger å vaskes! Det er såklart en positiv ting at hun jobber for pengene, men hun gjør det med stor misnøye og klaging og huffing hele tida. Så jeg skulle mye heller selv ha gjort den jobben for å slippe de negative utbruddene. Men så lenge hun ikke har jobb utenfor hjemmet kan jeg jo ikke ta fra henne denne muligheten til å tjene penger.

I tillegg til dette får hun penger av foreldrene når det er et spesielt arrangementer hun skal på, hvis hun skal reise på besøk til venninna på andre kanten av landet, utstyr til hobbyen osv. Pengene strømmer ut av foreldrenes kontoer. Og jenta er like utakknemlig hver gang. Snakker høyt til både oss og venner om hvor kjipe og gniene foreldrene hennes er...

Jenta er jo helt klart bortskjemt, og det er lite jeg kan gjøre noe med. Men foreldrene kan trenge litt råd om hvordan de skal håndtere henne videre. Skal de begynne å kreve mer av henne? Hvordan skal jenta klare å lære at penger ikke vokser på trær?

Jeg står jo på sidelinja og observerer store deler av tiden, fordi det er så lite jeg kan gjøre som stemor. Men finnes det noen måter jeg kunne bidratt i denne situasjonen? Noe jeg kan gjøre/si overfor jenta, eller helst overfor samboeren min sånn at han kan jobbe videre med henne sammen med jentas mor.

Still krav! Når det er uffing for å gjøre noe når en får betalt, så er det på tide man tar en prat!

Unger som er med på å hjelpe til med husarbeide skal ikke ha betaling for det, er min mening. Alle bruker huset og må t sin del!

Lommepenger skal en ha utenom. barn skal lære seg verdien av penger! Driver en 15 åring og reiser på andre siden av landet alene?

ike lett for en 15åring å få jobb,men foreslå at hun kan selge vg på søndager. De ansetter fra de er 13.