Krig er ikke dekkende

[Gjest huff]

Jeg har levd med en person i 4 år som er kontrollerende og skal bestemme alt og har funnet meg i å gi etter for husfredens skyld og det lille barnet. Til slutt ender det med at han går til fysisk angrep hvis jeg sier han i mot for den minste ting. Så sier det stopp jeg flytter ut og det er det han som har bestemt (sier han) men mener jeg ikke har rett å ta med barnet??? Jeg tok med barnet likevel og helvete bryter løs på familiekontoret. Han skal ikke finne seg i at jeg bestemmer og tok med barnet for det skal han ha og ha hovedomsorgen for. Jeg skal bare bort så han får ha alt i fred...

hva tenker du om sånn oppførsel?

hva hadde du gjort i forhold til samværsrett? du må bare innse at du ikke får bestemme for det skal han gjøre...

Skal jeg samarbeide for barnet sitt skyld? og husfredens skyld? eller bør han endelig få kniven på strupen til å vise en annen oppførsel (noe jeg aldri tror på skjer)

[Gjest pinu]

Ta opp kampen,og få all den støtte du kan fra di du har rundt deg,det blir knalltøft for deg,men tro meg det er så verdt det!

Lykke til

[Ethereal]

Jeg syns ikke denne mannen høres ut som rett person til å ha hovedansvar for et barn. Ta opp kampen.

[Gjest Gjest_meg_*]

Min søster sliter med omtrent samme tingen. Vi støtter henne så godt vi kan, men pga 1 times kjøring er det ikke lett å være der så ofte. Hun er ofte hos våre foreldre og får masse støtte fra min mor. Både min far jeg og nå min lillebror jobber, så det er verre for oss å treffe henne like ofte. Min far og bror treffer henne noen timer etter jobb, men jeg treffer henne bare av og til. Prater endel på tlf da.

Hun har blitt brutt ned av mannen, som var en manipulerende psykopat. (Han har ikke diagnosen psykopat, men det kan sannelig ikke være langt unna).

Jeg ser at min søster har hatt det og fortsatt har det vanskelig. De er til samtaler på familiekontoret hvor han skjeller ut både henne og dem på kontoret. Barnevernet er også koblet inn i bildet pga omsorgen. Ungene (2 og 4) har vært 3 ganger på legevakta under hans omsorg. Det er fall og kuttskader etter lek med verktøy.

Det kommer til å bli tøfft, men du har ditt på det rene. Du kommer til å møte motgang, og kan føle at det offentlige motarbeider deg. Men STÅ PÅ! Jeg VET du kan klare det. Få den støtten du kan fra venner og familie, og stå på ditt!

Masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Man skal ALDRI finne seg i å bli behandlet slik. Den eneste løsningen på voldelige forhold er å gå, og aldri se seg tilbake. Alle som forblir i slike forhold ender opp med å ødelegge seg selv.

Jeg ville tatt opp kampen om foreldreretten, og anmeldt han for vold! Hvis du har beviser på at han er voldelig har han nok svært liten sjanse.

At du vurderer å samarbeide med han for "husfredens skyld" (hvilken husfred? Du bor vel ikke sammen med han fremdeles???) synes jeg er helt hårreisende, og ikke minst egoistisk. Stakkars barn! Hva får deg til å tro at denne mannen ikke til slutt vil bli voldelig mot barnet også? Voldelige mennesker er mentalt syke, og det er ingen grunn til å tro at han vil la ungen være i fred dersom han blir sint på henne. Det er meg komplett uforståelig at du lar han herse slik med deg. Hvor er selvrespekten din? Og hvor er morsinstinktet? Du bør gjøre alt som står i din makt for at barnet ditt skal slippe å omgås denne mannen.

[Gjest Huff]

Man skal ALDRI finne seg i å bli behandlet slik. Den eneste løsningen på voldelige forhold er å gå, og aldri se seg tilbake. Alle som forblir i slike forhold ender opp med å ødelegge seg selv.

Jeg ville tatt opp kampen om foreldreretten, og anmeldt han for vold! Hvis du har beviser på at han er voldelig har han nok svært liten sjanse.

At du vurderer å samarbeide med han for "husfredens skyld" (hvilken husfred? Du bor vel ikke sammen med han fremdeles???) synes jeg er helt hårreisende, og ikke minst egoistisk. Stakkars barn! Hva får deg til å tro at denne mannen ikke til slutt vil bli voldelig mot barnet også? Voldelige mennesker er mentalt syke, og det er ingen grunn til å tro at han vil la ungen være i fred dersom han blir sint på henne. Det er meg komplett uforståelig at du lar han herse slik med deg. Hvor er selvrespekten din? Og hvor er morsinstinktet? Du bør gjøre alt som står i din makt for at barnet ditt skal slippe å omgås denne mannen.

Jeg har flyttet ut og tok med ungen, og morsinstinktet har kommet frem men jeg blir ikke hørt av instanser rundt meg. Det blir bare ord og ingen beviser. Jeg har tenkt å anmelde alle de fysiske angrepene men jeg har ikke andre vitner på at det har skjedd. Det er det som er så vanskelig. Det som skjer innenfor husveggene er ikke noe som hørest ut. Grunnen til at det toppet seg helt var fordi jeg åpnet kjeften og tok til motmæle mot "djevlen" selv og det satte i gang spetakkelet slik at det ble enda værre.

Jeg har heller ikke tro på at han ikke vil være uten vold mot mitt lille barn tilslutt. Han har ikke tålmodighet, tåler ingenting mot seg før det smeller og han har vært litt for brå og etter min mening for hardhendt men en liten 2 åring allerede.

Familiekontoret og megleren skal være nøytral for begge parter og der opptrer han som en fantastisk hyggelig person og jeg blir bitcha som sitter å prøve å få frem hvordan han er.... jeg roper faktisk om hjelp... for han gjør alt for å "knuse" meg slik at jeg ikke greier meg i hverdagen og ta meg av ungen min..

[Belit]

Flytt. Ta med ungen. Ikke gi deg. Du kommer til å vinne fram, men det kommer til å bli et helvete før du er i mål.

[Surferinnen]

Du er nødt for å ta opp kampen for deg selv og barnet. Barnet har ikke godt av å vokse opp med en kontrollerende og voldelig far.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å forsøke å bevare noen form for husfred. Du må være sterk og sørg for å bli hørt!

Get out! get out! og ta med deg barnet!

[Gjest Gjest]

Du er nødt for å ta opp kampen for deg selv og barnet. Barnet har ikke godt av å vokse opp med en kontrollerende og voldelig far.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å forsøke å bevare noen form for husfred. Du må være sterk og sørg for å bli hørt!

Get out! get out! og ta med deg barnet!

Dere jenter imponerer meg til stadig hva dere klarer å rote dere bort i. Jeg f.eks kunnne aldri finne på å være voldelig mot en jente. Har ikke engang vært voldig mot en gutt. Hvordan fant du denne fyren? Han var rik? Hadde pen kropp? Hva.? Dette minner meg litt om slike amerikanske high schooler, hvor jenta skal ha quarterbacken uansett pris. Vel, er dette prisen da? Var ikke den snille hyggelige nerden på skolen bra nok?

[Gjest huff]

Dere jenter imponerer meg til stadig hva dere klarer å rote dere bort i. Jeg f.eks kunnne aldri finne på å være voldelig mot en jente. Har ikke engang vært voldig mot en gutt. Hvordan fant du denne fyren? Han var rik? Hadde pen kropp? Hva.? Dette minner meg litt om slike amerikanske high schooler, hvor jenta skal ha quarterbacken uansett pris. Vel, er dette prisen da? Var ikke den snille hyggelige nerden på skolen bra nok?

Jeg glemte å sjekke all bakgrunn og ta alle signalene fordi jeg kjente han når jeg var på videregående så jeg skjønte ikke at han hadde utviklet seg til et monster når han møtte opp 12 år senere...

[Gjest Gjest]

Jeg glemte å sjekke all bakgrunn og ta alle signalene fordi jeg kjente han når jeg var på videregående så jeg skjønte ikke at han hadde utviklet seg til et monster når han møtte opp 12 år senere...

Jojo, men nerden var altså ikke bra nok? Måtte ha han som alle andre jentene ville ha?

[Surferinnen]

Hun ville ikke ha nerden for han var alt for sarkstisk og nedlatene.

Han andre hadde sannsynligivs sjarm - til å begynne med...

[Gjest huff]

Jojo, men nerden var altså ikke bra nok? Måtte ha han som alle andre jentene ville ha?

Nå var det faktisk han som ville ha meg og ikke omvendt... det var egentlig fordi det var ingen andre som ville ha han... så da er vel han nerden?

[Gjest Gjest]

Hun ville ikke ha nerden for han var alt for sarkstisk og nedlatene.

Han andre hadde sannsynligivs sjarm - til å begynne med...

men nå sa hun jo at han var nerden. Kanskje du dummet deg litt ut, med dine fjåsete liksom tanker om det du tror du vet.

Jeg må le litt, fordi du er jo litt sånn klassisk eksempel på ts. overlegen some?

[Gjest Gjest]

Jeg har flyttet ut og tok med ungen, og morsinstinktet har kommet frem men jeg blir ikke hørt av instanser rundt meg. Det blir bare ord og ingen beviser. Jeg har tenkt å anmelde alle de fysiske angrepene men jeg har ikke andre vitner på at det har skjedd. Det er det som er så vanskelig. Det som skjer innenfor husveggene er ikke noe som hørest ut. Grunnen til at det toppet seg helt var fordi jeg åpnet kjeften og tok til motmæle mot "djevlen" selv og det satte i gang spetakkelet slik at det ble enda værre.

Jeg har heller ikke tro på at han ikke vil være uten vold mot mitt lille barn tilslutt. Han har ikke tålmodighet, tåler ingenting mot seg før det smeller og han har vært litt for brå og etter min mening for hardhendt men en liten 2 åring allerede.

Familiekontoret og megleren skal være nøytral for begge parter og der opptrer han som en fantastisk hyggelig person og jeg blir bitcha som sitter å prøve å få frem hvordan han er.... jeg roper faktisk om hjelp... for han gjør alt for å "knuse" meg slik at jeg ikke greier meg i hverdagen og ta meg av ungen min..

Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse. Det ER vanskelig å bli trodd. Særlig når han viser sin gode side til familievernkontoret og andre offentlig ansatte. Vi prøver å fortelle hvordan det virkelig er og blir provosert når han sitter der og lyver. Det er vi som fremstår i et dårlig lys. Situasjonen blir snudd på hodet.

Jeg sliter enda. Mer enn 6 år etter samlivsbruddet. Han er ikke fysisk voldelig nå, men lager problemer for meg og barna innenfor lovens rammer. Han er smart og manipulerende, og folk tror på han når han lyver. Sannheten blir forvrengt og jeg sitter igjen med en følelse av at noen folk tror det er jeg som lyver og manipulerer. Det er en fryktelig vond følelse.

Du kan faktisk ikke bare ta med barnet og flytte ut uten hans samtykke. Da kan han få den daglige omsorgen hvis det blir rettsak om barna. Advokaten min advarte meg mot å gjøre det.

Hvis du ikke har vitner til volden, og han nekter, så får det ingen konsekvenser for han. Du kan anmelde men saken blir sannsynligvis henlagt. Men anmeld han uansett. Det er viktig dokumentasjon hvis han er voldelig flere ganger. Han blir sannsynligvis ikke dømt, men du kan få voldsalarm og besøksforbud hvis politiet mener du er i fare.

Hvis du velger å holde barna borte fra faren må du kontakte en advokat som dokumenterer dette. Advokaten må skrive ned hvorfor du ikke tillater samvær. F.eks barnas reaksjoner, eller trusler på sms.

Hvis du får fysiske skader må du kontakte både lege og politi. Pass på at skadene blir detaljert beskrevet. Jeg oppsøkte bare lege. Eksmannen min påsto at noen andre hadde påført meg skadene. Og det kunne ikke bevises at han hadde skadet meg. Legen informerte meg ikke om at jeg måtte kontakte politiet. Egentlig vet hjelpeapparatet lite om dette. Du må selv ta ansvar for å gjøre ting på rett måte. Dette er en utrolig vanskelig situasjon.

Og som du sier, alle skal være så nøytrale og objektive. Ingen våger å ta ansvar fordi de er redd for å få problemer selv.

Dette er vondt for deg, men det er minst like vondt for barna. Og de har ingen rettigheter. De er helt avhengige av at voksne taler deres sak og ser deres behov. Det er heller ikke så lett å være mamma i en slik situasjon. Man føler seg så maktesløs. Man føler at man svikte barna sine. Prøv å finn noen du kan prate med om dette. En psykolog?

Jeg håper det ordner seg på en best mulig måte for dere. *Klem*

[Gjest Gjest]

Du kan faktisk ikke bare ta med barnet og flytte ut uten hans samtykke. Da kan han få den daglige omsorgen hvis det blir rettsak om barna. Advokaten min advarte meg mot å gjøre det.

Må bare tilføye en ting. Hvis du blir mishandlet kan du dra til krisesenteret. Det er eneste sted du har lov til å flytte med barna uten farens samtykke.

Jeg visste ikke det den gangen. Jeg hadde uansett ikke våget det, for jeg var redd for at noen skulle bli drept hvis jeg gjorde det.

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Jeg tror ikke han hadde våget å drepe foreldrene mine slik han truet med.