hvordan komme over utroskap

[Gjest gninnot]

Jeg ga kjæresten min en pause da forholdet skrantet for noen mnd siden. Han skulle på guttetur til Syden da så jeg regnet jo med at han kom til å ha sex med ei jente der nede, men visste at en pause i forholdet var eneste muligheten for oss der og da. Ville ikke være den kjipe jenta som gir kjæresten pause rett etter en guttetur så han fikk den da. Mulig dette var dumt av meg, men det føltes og føles fortsatt riktig. Dama til en av de andre gutta og jeg overraska dem på flyplassen og jeg ble møtt med det beste kysset noensinne! På vei hjem måtte jeg jo selvfølgelig spørre om hva som hadde skjedd der, for det hadde han lovet å svare ærlig på. Og det gjorde han også, han sa at han hadde møtt ei finsk modell der nede og hatt sex med henne. Dette var torsdag kveld han hadde gjort dette. Tidlig på onsdag hadde jeg mottatt en mld der han spurte hvilken dato vi ble sammen på. Jeg fikk nå høre at planen var å kjøpe et armbånd til meg med denne datoen inngravert. Han sovnet på vei hjem og det ga meg muligheten til å tenke litt videre. Eneste grunnen til å kjøpe et slikt armbånd måtte jo være hvis han ville fortsette med meg, for hvem vil vel ha et minne om et sårt og trist brudd. Og hvis han da ville fortsette med meg, hvorfor lå han med hu jenta da tenkte jeg. Når han våkna igjen tok jeg dette opp med han og for første gang så jeg denne mannen ved siden av meg gråte til tross for at han alltid har vært kjent som litt "følelseskald" blant hans nærmeste venner. Han forstod at han rett og slett hadde tabba seg ut og jeg kunne se det på han at han angra. Når vi så gikk og la oss, ville han ikke at jeg skulle ta på han, ville ikke ha verken dyne eller pute til tross for at det var iskaldt i rommet. Han sa at han ikke fortjente det. Jeg så en helt ny side av ham som jeg tror ingen andre har sett før. Etter mye tenking fram og tilbake de neste ukene bestemte jeg meg for å prøve videre med han. Jeg innså at jeg virkelig elsket denne fyren siden jeg i forbindelse med pausa hadde satt hans lykke foran min egen. Jeg hadde tatt av en del som følge av sorgen når han var i Syden og blitt sterkt følelsesmessig påvirket. Ei venninne av oss begge (men mest av meg) fikk meg til å virkelig forstå dette og prøve å fortsette med forholdet. Jeg så da og ser fortsatt at dette var et smart valg. Vi har det bedre med hverandre nå enn vi noen gang har hatt det, jeg har flyttet inn med ham og vi drømmer begge om en framtid sammen. Jeg tror ikke han ville gjort noe slikt mot meg igjen, han så hvor mye det påvirket meg. Problemet mitt nå er at jeg vil komme over sviket, men vet ikke hvordan. I lange perioder trodde jeg at alt var helt fint, men så har jeg den siste tida blitt ganske følsom i fylla og da kommer mine innerste følelser fram. Jeg er livredd for å miste ham eller nesten miste ham igjen, og hvis jeg kan skvise inn i en bisetning at han ikke vil ha meg og heller vil ha hu han lå med da så gjør jeg det. Også når jeg er edru og han kommer med "morsomme" kommentarer i vennegjengen kan jeg ta meg nær av det. Slik som når vi så en film med gjengen og brudgommen i filmen sa nei til en sexy dame på utdrikningslaget fordi det ikke var riktig mot forloveden slang han ut: "det hadde aldri jeg sagt nei til". Han forstod ikke hvorfor jeg satte meg ut på verandaen og gråt den kvelden. Da han fikk vite det sa han at han ikke mente det, men at han tror han kunne sagt nei til det hvis han visste at han ville mistet meg hvis han gjorde det. Da kom jeg med kommentaren: du har jo allerede bevist det motsatte". Dette er bare et av mange eksempler på mine reaksjoner og min følsomhet. Jeg vet at jeg vil fortsette å være kjæresten hans, men trenger hjelp til å få det helt ut av verden. Noen som har noen gode tips eller noen kommentarer til dette?

Beklager at dette ble langt og sikkert litt detaljert, men takk til dere som leser gjennom alt.

[fløtepia]

Hei!

Jeg har vært igjenom det samme, og kjenner meg igjen i de følsomhetene du nevner. de siste 2 årene har jeg egentlig vært en grinunge som ikke greier å komme over sviket ordentlig. og hver gang sier han at det er på tide å komme over det, det er jo så lenge siden.. men så lett er det ikke.. det at han var utro tror jeg var det som ødela forholdet vårt. fordi jeg var blitt megasjalu i ettertid, og greide ikke å nyte forholdet fullt ut, og tenkte alltid på "en gang utro, alltid utro"

men faktisk, ofte er det utroskap som styrker forholdet.. han søker spenning og ligger med en annen, men innser at han har det supert med deg, og elsker deg. det viser jo bare det når han dagen etterpå ville gravere et armbånd til deg! kanskje, hadde han ikke ligget med noen andre, så hadde forholdet deres skantet skikkelig for han tenker på hvordan det ville vært sammen med noen andre isdedefor. sjønner du hva jeg mener? er ikke så flink til å forklare egentlig seh..

men jeg har etter 2 år kommet over det, for han har holdt seg trofast siden.. og har gang på gang greid å bevise for meg at han ikke lenger har behov for å "prøve noe nytt"

tips til deg er å be han finne seg i at du er litt følsom, og at det er hans egen feil, og at du bare trenger tid til å svelge det. og han bør være der for deg, og tro meg.. han må finne seg i å bekrefte for deg 100000 ganger om dagen om han elsker deg, alle gangene du hinter eller spør om det=P sånn var i alle fall jeg.. trengte bekreftelse hele tiden. og etterhvert så svarte han oppgitt, JAAA og da ble jeg lei meg.. lol

men det er ikke enkelt, men elsker du fyren så er det verdt å trenge seg gjennom...

jeg ønsker deg alt godt, er ikke godt å være i den posisjonen du er i nå..

klemmer i fra meg

[Gjest Casey]

Han skulle på guttetur til Syden da så jeg regnet jo med at han kom til å ha sex med ei jente der nede,

Hvorfor det, er det blitt så vanlig?

[Gjest Gjest]

Hvorfor det, er det blitt så vanlig?

Det har det vel alltid vært?

[Gjest 4eversingel]

Det har det vel alltid vært?

Om det alltid har vært og er er normalt at typen må ha seg på sydentur, så ser jeg få valg når det kommer til en partner: Han har flyskrekk og hater å reise, han er solsky og kan ergo ikke dra til syden, forbli singel og nøye meg med batteridrevet fra kondomeriet. For om det er slik det er, så vil jeg ikke ha noe mannfolk. Patetiske mennesker om dagen som må ha seg med gud og hvermann.

[Gjest Gjest_meg_*]

Når han våkna igjen tok jeg dette opp med han og for første gang så jeg denne mannen ved siden av meg gråte til tross for at han alltid har vært kjent som litt "følelseskald" blant hans nærmeste venner. Han forstod at han rett og slett hadde tabba seg ut og jeg kunne se det på han at han angra. Når vi så gikk og la oss, ville han ikke at jeg skulle ta på han, ville ikke ha verken dyne eller pute til tross for at det var iskaldt i rommet. Han sa at han ikke fortjente det.

Akkurat slik er jeg også når jeg angrer for noe jeg har gjort. Jeg "straffer" meg selv fordi jeg ikke fortjener det. Det er fryktelig barnslig, men det er slik jeg reagerer når jeg forstår at jeg har gjort noe som jeg ikke burde. (Dette er bagateller i forhold til å være utro/ONS, men reaksjonsmønsteret er likt.)

Det som hjelper meg i en slik situasjon, er en rolig mann som forteller meg at alt kommer til og ordne seg og at han holder rundt meg og trøster meg. Jeg vet at jeg ikke fortjener det, men det er det som skal til for å få meg i gang igjen.

Men jeg synes det høres utrolig teit ut med de kommentarene han har

Du får prate med ham om det og prøve å få ham til å se det fra din side...

Lykke til

[Gjest gninno]

Jeg hadde nok ikke forventa at han skulle ha sex der nede hvis vi ikke hadde hatt pause. Da hadde jeg nok også reagert annerledes når han hadde kommet hjem igjen, for det hadde jeg sett på som et større svik.

Prøver å prate med ham om alt sammen og han forstår at jeg ikke så lett klarer å glemme det og blir alltid veldig øm og kjærlig de to-tre neste dagene og så blir han som menn flest igjen og glemmer alt og oppfører seg som tidligere.

Tror det kunne vært lettere for meg om han også hadde sagt at han elsker meg. Greia med han er det at han aldri har sagt det til noen før og dermed legger veldig mye i betydningen av disse ordene. Han føler seg dermed ikke klar for å si det enda. Det nærmeste jeg har hørt, og som har vært veldig godt for meg å høre er at han aldri har vært så glad noen andre som det han er i meg. Men jeg får vel høre det også etterhvert..