Forelsket mann

[Gjest Gjest]

Hvordan har det seg at en voksen mann en kjempeinteressert og viser alle de herligste forelskelsens tegn tidlig i forholdet, for så etter et par måneder være

helt likegyldig?

Han gjorde ikke noe særlig galt altså, snill og grei,

men jeg fikk aldri noen forklaring på hvorfor han plutselig ikke ville mer.

Søren og, tenkte jeg, det var jo akkurat da jeg begynte å føle skikkelig for ham! Og så var det alt jeg fikk :-(

PS: Han hadde ikke truffet en annen. Han ville gjerne fortsette å treffe meg, før jeg spurte ham hva han egentlig følte/ ville. Han så ingen fremtid med meg sa han! Rart, for jeg syntes vi passet kjempebra. Pussig nok var det jeg som var sterkt i tvil i starten!

[Pokahonta]

Hvordan har det seg at en voksen mann en kjempeinteressert og viser alle de herligste forelskelsens tegn tidlig i forholdet, for så etter et par måneder være

helt likegyldig?

Han gjorde ikke noe særlig galt altså, snill og grei,

men jeg fikk aldri noen forklaring på hvorfor han plutselig ikke ville mer.

Søren og, tenkte jeg, det var jo akkurat da jeg begynte å føle skikkelig for ham! Og så var det alt jeg fikk :-(

PS: Han hadde ikke truffet en annen. Han ville gjerne fortsette å treffe meg, før jeg spurte ham hva han egentlig følte/ ville. Han så ingen fremtid med meg sa han! Rart, for jeg syntes vi passet kjempebra. Pussig nok var det jeg som var sterkt i tvil i starten!

Fordi mange menn er jegere. Mest glad i jakten! Sånn er det desverre.

Men ikke alle heldigvis.

[Gjest Gjest]

Æsj, føler med deg. Har opplevd det samme maaange ganger. Man møter en fyr, HAN liker deg, du bestemmer deg for å gi HAM en sjanse, begynner å treffes, HAN virker supeerkeen og forelsket, men med en gang du begynner å få følelser og tenker at "dette kunne kanskje vært noe" trekker han seg. Enormt frustrerende, I know.

Jeg tror Pokahonta kan ha noe rett i det hun sier om at menn liker jakten, de er plutselig ikke så spennende når man vet at det en vil ha er innenfor rekkevidde. en jeg tror også at det kan ha noe med at når begge føler noe så blir ting plutselig mer seriøst. Da er det ikke lenger usikkert og prøvende, og et seriøst forhold er plutselig like rundt hjørnet. Jeg har i alle fall fått en del tilbakemeldinger på det. Når noe plutselig føles alvorlig setter angsten inn og spørsmålene begynner å komme. "Vil jeg virkelig dette" osv. En del menn (og kvinner og for den saks skyld) er i stand til å konstruere ganske mye press rundt forholdet når det begynner å føles seriøst. En fyr jeg hadde truffet i to og en halv måned presterte å fortelle meg at han hadde tenkt på samboerskap, emn at det var en liten prosent i kroppen hans som tvilte. Han kunne ikke la være å kjenne på denne ene prosenten av tvil (de andre 99 prosentene var helt med), og tolket det dithen at jeg ikke var "den rette". Han fikk i følge egne ord "angst" til slutt og ville ut. Han brukte vel noe sånt som 7-8 måneder på å angre på den avgjørelsen i ettertid.

Saken er, at så lenge han er den som er mest interessert er det ikke opp til ham å bestemme hvor seriøst forhodet skal vært. han har ikke dette valget. Men i det du er forelsket begynner han plutselig å se for seg et kjempeseriøst forhold som han anskje ikke vet om han vil ha. Han skal plutselig leve opp dine forventinger, og hele greia endres radikalt. Jeg tror mange menn får hetta av slikt. Sist gang det sjedde meg var det med en fyr som hadde sendt meldinger og ringt hver dag i syv uker, sovet hos meg tre ganger i uka, vist alle tegn på at han virkelig likte meg, presenter meg for alle vennen sine osv. da han plutselig begynte å sbnakke om at ting så ut til å bli så seriøst og han ikke visste hva han ville tenkte jeg "here we go again..."

[Pokahonta]

Æsj, føler med deg. Har opplevd det samme maaange ganger. Man møter en fyr, HAN liker deg, du bestemmer deg for å gi HAM en sjanse, begynner å treffes, HAN virker supeerkeen og forelsket, men med en gang du begynner å få følelser og tenker at "dette kunne kanskje vært noe" trekker han seg. Enormt frustrerende, I know.

Jeg tror Pokahonta kan ha noe rett i det hun sier om at menn liker jakten, de er plutselig ikke så spennende når man vet at det en vil ha er innenfor rekkevidde. en jeg tror også at det kan ha noe med at når begge føler noe så blir ting plutselig mer seriøst. Da er det ikke lenger usikkert og prøvende, og et seriøst forhold er plutselig like rundt hjørnet. Jeg har i alle fall fått en del tilbakemeldinger på det. Når noe plutselig føles alvorlig setter angsten inn og spørsmålene begynner å komme. "Vil jeg virkelig dette" osv. En del menn (og kvinner og for den saks skyld) er i stand til å konstruere ganske mye press rundt forholdet når det begynner å føles seriøst. En fyr jeg hadde truffet i to og en halv måned presterte å fortelle meg at han hadde tenkt på samboerskap, emn at det var en liten prosent i kroppen hans som tvilte. Han kunne ikke la være å kjenne på denne ene prosenten av tvil (de andre 99 prosentene var helt med), og tolket det dithen at jeg ikke var "den rette". Han fikk i følge egne ord "angst" til slutt og ville ut. Han brukte vel noe sånt som 7-8 måneder på å angre på den avgjørelsen i ettertid.

Saken er, at så lenge han er den som er mest interessert er det ikke opp til ham å bestemme hvor seriøst forhodet skal vært. han har ikke dette valget. Men i det du er forelsket begynner han plutselig å se for seg et kjempeseriøst forhold som han anskje ikke vet om han vil ha. Han skal plutselig leve opp dine forventinger, og hele greia endres radikalt. Jeg tror mange menn får hetta av slikt. Sist gang det sjedde meg var det med en fyr som hadde sendt meldinger og ringt hver dag i syv uker, sovet hos meg tre ganger i uka, vist alle tegn på at han virkelig likte meg, presenter meg for alle vennen sine osv. da han plutselig begynte å sbnakke om at ting så ut til å bli så seriøst og han ikke visste hva han ville tenkte jeg "here we go again..."

Jeg må nesten le. Vi må gjennom noen "here we go again" i livet! Men den som virkelig intet våger, intet vinner!! Så faller vi, går på trynet, puster på skrubbsårene... så gror dem.. Og vi vingler videre!

Jeg nekter iallefall å være en av dem som ikke våger, selv om jeg har blitt såret noen ganger!!

Ang men as hunters. Hadde en FF som fortalte meg disse hemmeligheter. Vi hadde ikke noe stress oss i mellom, så han fortalte åpent om hvor viktig jakten var for han, og hvordan interessen dalte når han fikk dem på kroken.

Han er fremdeles singel, og vil nok være det lenge!

[Gjest Gjest]

Jeg må nesten le. Vi må gjennom noen "here we go again" i livet! Men den som virkelig intet våger, intet vinner!! Så faller vi, går på trynet, puster på skrubbsårene... så gror dem.. Og vi vingler videre!

Jeg nekter iallefall å være en av dem som ikke våger, selv om jeg har blitt såret noen ganger!!

Amen!

[Gjest TS]

Æsj, føler med deg...

... tenkte jeg "here we go again..."

Takk

Fælt å si det, men deilig å vite at jeg ikke er alene om dette...jeg hadde visst glemt at det kunne være slik, husker noe fra da jeg var yngre, men trodde det skyldtes den unge alderen på guttene (ca 18-25). Derimellom har jeg vært gift en stund, og er litt "fersk" i bransjen nå antar jeg.

Siden oppførselen hans antagelig skyldes bindings-angsten, er det jo lettere å "bære". Da jeg spurte ham sånn litt hvorfor, sa han faktisk noe om at jeg kanskje var mer interessant dengang da jeg var mindre interessert!

Så der har vi det igjen!

Jeg trodde ikke på det da, men nå forstår jeg jo at det antagelig er forklaringen. (Og jeg som syntes jeg var litt sær og treig til å bli interessert i starten med ham. Så var det antagelig DET som holdt ham gående!!!).

Dessuten hadde han vært igjennom flere liknende episoder de siste årene, med forhold på 2-4 måneder hver (etter et langt ekteskap).

Varsellampene burde vel begynt å blinke herigården da. NÅ har jeg lært!

Jeg har ikke opplevd noen "anger" fra ham ennå, etter 1 mnd, så jeg antar at han har vandret videre. Håper han tenker litt på meg da :-) Vi hadde det faktisk helt supert sammen, og det inrømmet han og, han syntes at jeg var den han hadde fått best kontakt med (av alle sine kjærester). FEIGING!!!

[Gjest dalieo]

Har opplevd det samme! Spesielt en var ganske ekstrem. Jo mindre interessert jeg var, jo mer desperat ble han. Overøste meg med komplimenter, sa han var glad i meg etter en kort stund, og bare var helt på knærne. Fikk meldinger støtt og stadig, og hvis jeg ikke svarte kom det bare flere. Jeg tenkte at det skadet jo ikke å prøve - og med en gang han merket interessen min stoppet ALT. Ingen flere meldinger, ingen kontakt, ingenting.

Tror Pokahonta har rett i at gutter er glad i jakten. Og at heldigvis ikke alle er slik

[Gjest TS]

Har opplevd det samme! Spesielt en var ganske ekstrem. Jo mindre interessert jeg var, jo mer desperat ble han. Overøste meg med komplimenter, sa han var glad i meg etter en kort stund, og bare var helt på knærne. Fikk meldinger støtt og stadig, og hvis jeg ikke svarte kom det bare flere. Jeg tenkte at det skadet jo ikke å prøve - og med en gang han merket interessen min stoppet ALT. Ingen flere meldinger, ingen kontakt, ingenting.

Tror Pokahonta har rett i at gutter er glad i jakten. Og at heldigvis ikke alle er slik

Oj da? Dere ble ikke sammen en gang? Merkelige greier?

Jeg har visst mye igjen å erfare her ser jeg

[Gjest Gjest]

I KNOW THE FEELING !

jeg var med en for litt siden, som hadde vært etter meg i 8 mnd... han flørta heeeeele tiden, og han presterte jo til og med og si at han kun hadde vært forelska én gang før i livet, og at han var på vei til og forelske seg igjen, kun for 2.gang i sitt liv blablabla!! jeg gav ham til slutt en sjanse, og ble forelska. ÅH så forelska som jeg ble. Og han var jo såååååååååå god og snill og kjekk og alt det der.. og plutselig etter bare noen uker, så hadde han ikke tid til meg lengre.... *hmF* Tenker fremdeles på ham, og blir fremdeles skjelven når jeg tenker på ham. for en drittsekk. han unnskyldte seg senere da, med "jeg var ikke HELT forelska i deg, men på vei, også hadde jeg lyst til og være med venner i stedet for med deg, fordi jeg ville bare ha det moro" WTF??????? ok, joda, med meg kan man jo ikke ha det gøy..

[Gjest TS]

I KNOW THE FEELING !

jeg var med en for litt siden, som hadde vært etter meg i 8 mnd... han flørta heeeeele tiden, og han presterte jo til og med og si at han kun hadde vært forelska én gang før i livet, og at han var på vei til og forelske seg igjen, kun for 2.gang i sitt liv blablabla!! jeg gav ham til slutt en sjanse, og ble forelska. ÅH så forelska som jeg ble. Og han var jo såååååååååå god og snill og kjekk og alt det der.. og plutselig etter bare noen uker, så hadde han ikke tid til meg lengre.... *hmF* Tenker fremdeles på ham, og blir fremdeles skjelven når jeg tenker på ham. for en drittsekk. han unnskyldte seg senere da, med "jeg var ikke HELT forelska i deg, men på vei, også hadde jeg lyst til og være med venner i stedet for med deg, fordi jeg ville bare ha det moro" WTF??????? ok, joda, med meg kan man jo ikke ha det gøy..

Jeg får nesten lyst til å gjøre det samme mot en annen mann,

bare for å hevne meg!!! Drite i ham når jeg har fått ham på kroken.

Er det ikke skummelt?

(jeg lover, jeg skal la det bli med tanken!).

[Gjest Gjest]

Jeg får nesten lyst til å gjøre det samme mot en annen mann,

bare for å hevne meg!!! Drite i ham når jeg har fått ham på kroken.

Er det ikke skummelt?

(jeg lover, jeg skal la det bli med tanken!).

Ville gjort det samme med HAN HER som gjorde dette mot meg hvertfall. Det hadde vært så SYYYKT deilig!!

men mot noen andre hadde jeg nok fått dårlig samvittighet.

[Gjest dalieo]

Oj da? Dere ble ikke sammen en gang? Merkelige greier?

Jeg har visst mye igjen å erfare her ser jeg

Nei, vi drev liksom litt på. Møttes et par ganger og hadde en del kontakt. Synes først det var litt mye med all oppmerksomheten fra han etter at jeg bare hadde kjent han noen uker. Tenkte at han måtte være veldig forelska i meg, så jeg ga han en sjanse. Meeen nei. Heldigvis falt jeg ikke særlig for han

[Gjest TS]

Nei, vi drev liksom litt på. Møttes et par ganger og hadde en del kontakt. Synes først det var litt mye med all oppmerksomheten fra han etter at jeg bare hadde kjent han noen uker. Tenkte at han måtte være veldig forelska i meg, så jeg ga han en sjanse. Meeen nei. Heldigvis falt jeg ikke særlig for han

Ok, da skjønner jeg mer. Var vel ganske likt mitt tilfelle da.

Jeg ble ikke heller ordentlig forelsket. Men jeg var på god vei.

Følte nemlig at her har jeg sjansen til å bli forelsket i en mann

for de gode egenskapene hans, og ikke bare sånn pang i et usant glansbilde.

Men jeg syntes allikevel at bruddet var tøft, kunne ikke fatte og begripe at HAN ville dumpe MEG??? Selvtillitten fikk en knekk gitt! Hadde følt meg så utrolig BRA da vi var sammen, ikke sånn slitsomt forelsket, bare behagelig oppvartet, og det å treffe ham gav meg energi!

Føler i tillegg noe så dumt som at ingen andre menn jeg ser nå for tiden er bra nok sammenliket med HAM...

[Gjest TS]

Ville gjort det samme med HAN HER som gjorde dette mot meg hvertfall. Det hadde vært så SYYYKT deilig!!

men mot noen andre hadde jeg nok fått dårlig samvittighet.

JA, jeg gjør det mer enn gjerne! Jeg er uansett så snill,

at jeg vil nok ikke klare å være særlig slem uansett

[Gjest dalieo]

Følte nemlig at her har jeg sjansen til å bli forelsket i en mann

for de gode egenskapene hans, og ikke bare sånn pang i et usant glansbilde.

Men jeg syntes allikevel at bruddet var tøft, kunne ikke fatte og begripe at HAN ville dumpe MEG??? Selvtillitten fikk en knekk gitt! Hadde følt meg så utrolig BRA da vi var sammen, ikke sånn slitsomt forelsket, bare behagelig oppvartet, og det å treffe ham gav meg energi!

Forstår hva du mener Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men han var så utrolig god og snill og visste hvordan man skulle behandle en jente. Så jeg kjente at jeg ble overtalt. Og ja, selvtilliten får et lite knekk. Men prøv å tenk at det nok ikke har noe med deg som person å gjøre, men instinktet hans

[Gjest TS]

Forstår hva du mener Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men han var så utrolig god og snill og visste hvordan man skulle behandle en jente. Så jeg kjente at jeg ble overtalt. Og ja, selvtilliten får et lite knekk. Men prøv å tenk at det nok ikke har noe med deg som person å gjøre, men instinktet hans

Det var lurt! Skal prøve det