Positive erfaringer med ppt?

[CeeCee]

Jaja......

For meg har ppt hittill bare vært en instans - i likhet med de fleste andre instanser i min eks sin hjembygd - som har fortalt meg for en dårlig mor jeg er. De syntes også jeg kunne tilpasse flytting i forhold til min eks sine behov. At det var ppt sin oppgave å komme med slike råd visste jeg ikke.....(at min eks ikke akkurat tok så mye hensyn til meg var visst ikke så viktig- han smilte jo på møteer og var opplagt da det jo ikke var han som stod opp om natten da han hadde 3 uker fri fra jobben)

..

Men trenger de flere folk - så er det jo fint å kunne bidra - det er jo alltid begrunnelsen de bruker -at de trenger flere ansatte. Da er det jo fint at de har "beksjedne/lett håndterlige/snille" barn de kan bruke.

Mulig jeg hadde vært enig med PPT her. Om du hadde tenkt å flytte ungene vekk fra sitt trygge nærmiljø, venner, slektninger og bort fra far, når de slet fra før av, tror jeg du bare hadde gjørt vondt verre. Om du ikke klarer å se det selv forstår jeg godt at PPT var skeptiske til at du ønsket det beste for dine barn.

[Kanutte]

Jeg kjenner kun PPT i forbindelse med skole. Her fungerer det slik at alle barn som jeg lurer på om har lærevansker eller atferdsvansker først blir vurdert av et team på skolen (dialog mellom sosiallærer eller meg). Deretter skriver jeg en pedagogisk rapport som jeg gjør så detaljert som mulig. I den gjør jeg greie for de lærevanskene/atferdsvanskene jeg observerer i klasserommet, men jeg pleier også å prøve å få med meg noen situasjoner som fungerer. Denne rapporten blir sendt til PPT hvor de har opptak og eleven sammen med foreldrene går gjennom testing osv. Når utredningen av eleven min er ferdig får skolen tilbake en relativt fyldig rapport om barnets vansker og eventuell tilrådning om spesialundervisning. Jeg har også som regel et møte med personen som har stått for utredningen. Så er det opp til skolen og meg i samarbeid med foreldrene å sette igang tiltaken.

Problemet mitt er at jeg ofte ikke har de ressursene tilgjengelige som jeg ønsker for å gjøre skolehverdagen bedre. Vi har jevnlige tverrfaglige møter hvor jeg, foresatte, ppt og skolens ledelse snakker sammen om barnets utvikling. Er barnevernet eller andre instanser inne er de også ofte representert på møtet.

Jeg kjenner også PPT i forhold til utredning av eget barn. Det var litt snodig, for samme ppt-rådgiver har også ansvaret for å utrede barna jeg jobber med. Vi fikk en rask og effektiv utredning og tiltak ble satt igang så fort skolen begynte igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også vi har hatt ett greit samarbeid med ppt, bup og lege.

Har vært i systemet i 7 år nå og har stort sett bare hatt positiv erfaring.

Noe krøll har det jo vært, men det løste seg til slutt og jeg er en person som ikke gidder å bruke negativ energi på det som har vært. Jeg ser utelukkende fremover.

Når det gjelder ppt har de kun som oppgave å rekvirere/ta tester, veilede og skrive sakkyndig vurdering.

Men det som er alfa omega med slike instanser er samarbeid, og ikke la seg avfeie med humbug.

Min eldste fikk diagnosen ad/hd som 4-åring. Jeg har alltid hatt mistanke om mer og jeg gav meg ikke før nødvendig testing var foretatt. Det tok vel og merke 5 år, men nå har jeg endelig svar på det jeg har hatt mistanke om. Fikk tilleggsdiagnose asberger syndrom som 9-åring.

Min yngste har vært i systemet i 4 år med mange samarbeidsmøter med barnehage og skole. Etter 4 år med krangling og til dels ufine dialoger fra min side er barnet endelig under utredning. Her var det omorganisering og nyansettelser fra ppt som bremset hele greia. Etter mange samtaler det siste året var en klage til fylkeskommunen alt som skulle til.

Vi har stort sett hatt ett godt samarbeid i alle år, men det har også vært nødvendig å være høylytt og masende for at ting skal skje. Cluet er å bestandig ha barnet/barnas beste i fokus. Hva jeg personlig føler og mener er en side av saken som over hodet ikke har noen ting med sakens kjerne å gjøre.

Har man seg selv og ikke barna i fokus, så har man ett feil og dårlig utgangspunkt.

Fordømmende holdning har jeg aldri møtt fra noen av instansene, det har de overlatt til Kari og Ola Nordmann.

[Gjest Gjest]

Javisst skal barnet være i fokus, ideen om barnets beste er veldig bra, derimot er det en ukultur i PPT som skremmer meg.

Det er mye fordommer mot barn med spesielle behov og familier kan faktisk gå til grunne fordi de blir mistrodd og ikke får hjelp, det går gjerne i mangel på kunnskap og ønske om prestisje i enkeltsaker.

Slik jeg ser det må man klare det selv, sørge for enkle hjelpetiltak og rett og slett skjerming av barn hvis det blir for voldsomt. Min sønn fikk mye kjeft, ble kalt for de styggeste ting, misforstått og vi ble rett og slett forfulgt, det av barnehage og skole.

Så viser det seg at min kjære sønn som jeg har kjempet for i alle år er h fungerende autist.

Holder på å forberede rettsak da de ikke visste hvem de prøvde å knekke, gutten vår har det bra i dag pga ressursterk familie og skjerming;)

[Gjest AnonymBruker]

Dette er en grunn til at PPT bør være flinke til å bruke en del tid på å forklare hvem de er, hvilke oppgaver de har og ikke minst hvilke oppgaver de ikke kommer til å dekke som faller inn under andre instanser.

PPT driver feks ikke med terapi, de er pålagt å IKKE drive terapi, men kan drive veiledning av foreldre og skole. Terapi for faktiske lidelser, depresjon, angst etc. er ikke PPT sin oppgave. Mange PPT kontor har heller ikke psykologer så det å forvente at de skal drive dypt psykologisk arbeid blir også feil. Hovedsakelig heter det pedagogisk-psykologisk tjeneste fordi det utføres psykologiske tester. Jeg tror mange ppt kontorer ikker er nøye nok med å ta seg til til denne avklaringen.

Det er også viktig å ta seg tid til å snakke om forventninger. Mange har en antagelse om at pedagoger og ikke minst psykologer skal virke på samme måte som en lege og gi en behandling/kur for så at problemet skal opphøre. Slik fungerer det ikke med de vansker som PPT jobber med. Mye av vanskene som er innen den arena er vansker som er vedvarende og som kanskje ikke kan la seg helbrede, men bare krever tilretelegging og forsøke å gjøre det best mulig med slik situasjonen er. Dersom man forventer at språkvansker kan kureres med en kortere behandling er det ikke rart at man blir skuffet av kontakt med hjelpeaparatet feks. Da kreves det langtids intervensjon hvor man kan se litt og litt forbedring over mange år men kanskje aldri normal fungering likevel.

Det er PPT sitt ansvar å kartlegge hvilke forventninger samarbeidspartene har til dem, og rydde opp i eventuelle missforståelser. Det er også PPT sitt ansvar å klargjøre hva som er deres ansvarsområde og hva de ikke kan gjøre (det er sterke lover som bestemmer hva de ikke kan gjøre også). Dersom dette ble gjort i større grad enn i dag tror jeg PPT hadde hatt langt flere fornøyde samarbeid rundt om kring. Hjelpeaparatet er vanskelig å få oversikt over for oss som jobber innen helsetjenestene, så da er det enda vanskeligere for utenforstående å skulle få samme oversikt.

[Gjest Gjest]

Skjønner overhodet ikke foreldre som vil skjerme barna sine.

Hva skjer den dagen disse barna skal ut i den store verden på egen hånd?

Mitt barn har ad/hd og asberger og han blir IKKE skjermet mot noe. Her forklarer vi heller en million ganger hvorfor det er slik eller slik.

Vi kan skjerme barna våre og tilrettelegge hele deres verden, men jeg mener det er en altfor lettvint løsning. Disse barna skal jo som sagt tidligere ut i den store vide verden på egen hånd og DEN er ikke tilrettelagt for hverken den ene eller den andre.

Det krever enormt mye, men det er en forelders oppgave. Vi eier ikke våre barn, vi bare låner dem.

[Gjest Gjest]

Skjønner overhodet ikke foreldre som vil skjerme barna sine.

Hva skjer den dagen disse barna skal ut i den store verden på egen hånd?

Mitt barn har ad/hd og asberger og han blir IKKE skjermet mot noe. Her forklarer vi heller en million ganger hvorfor det er slik eller slik.

Vi kan skjerme barna våre og tilrettelegge hele deres verden, men jeg mener det er en altfor lettvint løsning. Disse barna skal jo som sagt tidligere ut i den store vide verden på egen hånd og DEN er ikke tilrettelagt for hverken den ene eller den andre.

Det krever enormt mye, men det er en forelders oppgave. Vi eier ikke våre barn, vi bare låner dem.

Du misforstår. INGEN barn fortjener å bli mobbet og plaget av voksne mennesker som skal ta vare på dem. I en verden de ikke forstår blir det ekstra vanskelig når alle misforstår deg og behandler deg dårlig, de gjør det mot barn fra de er ganske små, og jo jeg har skjermet sønnen min ( høytfungerende autist ) mot disse menneskene, og nå når jeg ser han- så godt humør og lykkelig vet jeg at jeg gjorde det riktige.

Det handler ikke om skjerming fra livets realiteter, men min sønn ble redd dem til slutt og adferden ble deretter, jeg unner ingen foreldre en slik opplevelse.

[Gjest AnonymBruker]

Vårt barn fikk god hjelp fra PPT i barnehage og skole til å få logoped (store språkvansker) og ellers ekstra hjelp og ressuruser tildelt bhg / klassen. Har vært god utvikling der! Har også vært utredet for ADHD. Ble først avslått utredning av BUP, men PPT hjalp til så vi fikk det igjennom på andre forsøk - Heldigvis! Bare positive erfaringer. De har hjulpet oss masse!