Er det mulig..

[MayaMyhr]

Jeg tror egentlig ingen bryr seg så mye. Men jeg må bare få det ut. Beklager hvis det er rotete skrevet.

men her er greia:

Jeg er en "attpåklatt", både mamma og pappa var gift og hadde egne barn da de giftet seg. Mamma hadde to sønner og pappa hadde to døtre og en sønn. Mamma sin del er helt fin, ingen problemer der, fryd og gammen. Pappas side derimot er et rent helvete. Hans forrige kone og deres barn har aldri godtatt skilsmissen, og de har oppført seg som idioter hele gjengen. Alt de gjorde rett etter skillsmissen var å be pappa om å låne penger (og da snakker vi store summer) for så å aldri betale ham tilbake. Og å klandre pappa for alt mulig. Vi hadde helt grei kontakt, men det var alltid et eller annet.

I 1998, da jeg var 8 år, hadde vi en sommerfest/bursdag hos oss. Omtrent hele familien var der, vi var rundt 80 stykker. Kona til broren min går da fra bord til bord å forteller hvor fæl pappa er. Og ingenting av det hun fortalte var sant, pappa er en av de snilleste menneskene jeg vet om! Litt utover kvelden var broren min blitt litt full, og presterte å sitte å snakke bare dritt om pappa. Han reiste seg opp å pekte på ham å ropte så alle hørte det: "Se på den jævla idioten der!" Tenk deg den ydmykelsen. Din egen sønn som er over 30 skjeller deg ut foran hele familien. Og pappa hadde ikke gjort NOE for å fortjene dette.

Etter dette har vi hatt veldig lite kontakt med pappa sine barn. Brødrene mine på mammas side giftet seg og fikk barn, og pappa fikk være bestefar for dem. Så en dag når pappa er i byen, så blir han gratulert av en gammel bekjent. Han skjønte ingenting, men da fikk han høre at han var blitt farfar. Dette hadde han ikke hørt noenting om. Han har aldri fått møte dette barnebarnet, han er nå 70 år. og jeg vet ikke om han noen gang kommer til å få møte ham.

Er veldig mye småting som har skjedd, og jeg har ikke mulighet til å skrive alt nå, men vi har blitt behandlet veldig dårlig av mine "søsken".

Grunnen til at jeg tar opp igjen dette nå er at jeg fikk en meldig av min bror på facebook av alle ting. Der det stod så mye som: Savner deg. Bror din.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på det. Jeg savner på ingen måte ham. Kjenner ham ikke. Har ikke sett ham på 10 år. Litt patetisk å ta kontakt på den måten, er mulig jeg syns det fordi jeg har et aldri så lite underliggende hat mot ham. Jeg har sendt en melding tilbake der jeg forklarer at jeg syns det er uhyre dårlig gjort overfor pappa osv. Da er det bare å vente å se om jeg får noe svar.

Forventer ingen svar på dette innlegget, men hvis noen vil fortelle hva de ville gjort i den situasjonen så vær så god.

[Gjest Gjest]

uff.. høres ikke mye kjekt ut da... Men hva er grunnen til at de hater ham så sterkt da? Det må vel ha skjedd et eller anna mellom de? Som du kanskje ikke vet om kanskje?

Men kan tro det er fælt for deg som har kun sett din fars gode sider.. Og direkte unødvendig og oppføre seg slik i bryllupet da... syntes synd på ham her jeg satt og leste, men tenker også at de må vel ha en grunn til og oppføre seg slik...

Han er jo faren deres, og det går vel ikke an og oppføre seg slik KUN pga at det ble skilsmisse mellom ham og mora deres...

[Gjest Gjest]

Uff dette hørtes ikke greit ut for deg..

Selv er jeg en av de som har et dårlig forhold til min far, så jeg tenker litt at det kanskje er en grunn/flere grunner til alt sammen som du ikke vet noe om? Jeg opplever nemlig at flere rundt meg reagerer sånn som du gjør.

"Alle" tror at min far er verdens snilleste. Det trodde jeg også, fram til for et par år siden. Han er en veldig populær mann, og jeg har derfor opplevd at mange i familien har vendt seg i mot meg fordi de ikke tror meg når jeg forteller hva han har gjort mot meg og andre ("Han kan jo ikke gjøre noe sånt, han er jo bare snill!"). Han liker å fremstå som et glansbilde, og han påstår at han iherdig prøver å holde kontakten med meg og ordne opp. Sannheten er at han ikke har tatt kontakt med meg i det hele tatt etter at jeg fant ut hvordan han drev på..

Mitt far er et ekstremt eksempel, og jeg tror ikke din far er som han, men som sagt, det kan være grunner du ikke vet om til at broren din osv. bærer nag.

Uansett er det utrolig barnslig oppførsel å skjelle han ut foran alle Hvis de har noe å si til han så burde de si det når de er alene med han.

[Milly:)]

Vanskelig situasjon, føler med deg..

Det er jo gått mange år, og det er ikke akkurat lett for én person å rydde opp i alt dette. Det er heller ikke ditt ansvar å ordne opp, men du er jo ufrivillig midt oppe i det. Det som i alle fall er sannsynlig er at skilsmissen til faren din har vært vond, og eks-kona hans har tydeligvis ikke kommet over det som skjedde den gangen. Hun kan ha gjort at dine halvsøsken på farsiden har fått den holdningen de har - tenk bare på hvor mye hun stygt kan ha sagt om han opp gjennom årene. Dessverre er mange skilte foreldre for bitre til å beskytte barn mot sånt...

Jeg vet ikke hva du kan gjøre, men du kan jo forsøke å snakke med broren din/de andre søsknene dine på farsida om situasjonen, si hvordan DU opplever den og se hvordan det går. Trist om faren din ikke skal få treffe sine eget barnebarn. Men noen ganger stikker konflikter for dypt. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Familie er komplisert. Jeg har selv en halvbror jeg ikke har kontakt med og ei halvsøster som jeg har bare lite kontakt med. Siden broren din har forsøkt å ta kontakt, tror jeg at jeg ville ha benyttet anledningen til å få høre hans historie.

I mitt tilfelle vet jeg ingenting om hvorfor situasjonen er slik. Jeg tror det hadde vært lettere hadde jeg fått vite den andre siden av historien også.

[Gjest Gjest]

Uff dette hørtes ikke greit ut for deg..

Selv er jeg en av de som har et dårlig forhold til min far, så jeg tenker litt at det kanskje er en grunn/flere grunner til alt sammen som du ikke vet noe om? Jeg opplever nemlig at flere rundt meg reagerer sånn som du gjør.

"Alle" tror at min far er verdens snilleste. Det trodde jeg også, fram til for et par år siden. Han er en veldig populær mann, og jeg har derfor opplevd at mange i familien har vendt seg i mot meg fordi de ikke tror meg når jeg forteller hva han har gjort mot meg og andre ("Han kan jo ikke gjøre noe sånt, han er jo bare snill!"). Han liker å fremstå som et glansbilde, og han påstår at han iherdig prøver å holde kontakten med meg og ordne opp. Sannheten er at han ikke har tatt kontakt med meg i det hele tatt etter at jeg fant ut hvordan han drev på..

Mitt far er et ekstremt eksempel, og jeg tror ikke din far er som han, men som sagt, det kan være grunner du ikke vet om til at broren din osv. bærer nag.

Uansett er det utrolig barnslig oppførsel å skjelle han ut foran alle Hvis de har noe å si til han så burde de si det når de er alene med han.

hva var det han holdt på med da?

[MayaMyhr]

Det som i alle fall er sannsynlig er at skilsmissen til faren din har vært vond, og eks-kona hans har tydeligvis ikke kommet over det som skjedde den gangen. Hun kan ha gjort at dine halvsøsken på farsiden har fått den holdningen de har - tenk bare på hvor mye hun stygt kan ha sagt om han opp gjennom årene. Dessverre er mange skilte foreldre for bitre til å beskytte barn mot sånt...

Det er nettopp det det er. Eks-kona til pappa var veldig bitter på grunn av skillsmissen. Men det måtte bli sånn fordi hun var en manipulerende kjerring. Og det er nok hun som er grunnen til at halvssøsknene mine oppfører seg sånn. Men de var voksne da de skilte seg og jeg syns de burde lære seg til å ikke bare høre på moren sin hele tiden.

Før, da alt var nogenlunde greit, ville ikke eks-kona til pappa snakke med meg i bursdager vi var i sammen. Da var jeg en liten pratsom 3-åring. Dama ville rett og slett ikke ha noe med meg å gjøre. Er jo på en måte forståelig, men... På mamma sin side har alle partene kunne være i samme bursdag å ha det helt fint. Det er jeg i allefall takknemlig for.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal få vite sannheten om din far. Kan du avtale å treffe dine halvsøsken slik at du kan få vite hva som har skjedd? Jeg tror ikke det er bare deres mor som har sagt negative ting om din far. Tror nok de har opplevd noe fælt selv også. Vær forberedt på at du kan få innblikk i sider hos din far som du ikke liker. Sannheten kommer som regel fram en eller annen gang. Det er bedre å få vite det nå, enn å få vite det etter din far er død, tror jeg.

[MayaMyhr]

Mange tror visst at det er faren min som har gjort noe galt her. Skjønner at det kanskje kan virke sånn. Men dere kjenner ikke situasjonen. Som sagt så er det mange "småting" som har skjedd som jeg ikke har forklart her.

[Alice Ayres]

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i den situasjonen du befinner deg i - fordi jeg ikke vet alt om den. Hvis du vil ha et råd, så gjør det som føles riktig for deg. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dine søsken på din fars side har mistet sin far pga skilsmissen. Om det er fordi eks-kona manipulerer/din far forlot sin eks til fordel for din mor/han ikke hadde nok samvær etter du ble født så de følte seg glemt/ skilsmissen førte til mindre kontakt....hvem vet. Men det må være noe som er vanvittig sårt for de. Jeg tro neppe noen kutter ut sin far _kun_ fordi moren er bitter. Jeg tror de har sin egen bitterhet mot din far som ikke har så mye med moren å gjøre.

Jeg vet ikke hvor store de var når skilsmissen skjedde, om din mor var årsaken til skilsmissen eller om du kom til verden kort tid, kanskje for kort tid, etter sørgeperioden. Det kan jo være hundre årsaker til deres sinne, men å kun skylde på eksen til din far blir urettferdig. De er nå voksne mennesker som _fremdeles_ er så såret og bitter at de velger å stenge han ute fra livet sitt.

Det høres rett og slett ut som om de føler seg sviktet. Kan det være en teori, i det minste?

Nå har jeg fremdeles foreldre som holder sammen, men om min far hadde gått fra min mor-funnet seg en annen-fått et nytt barn-"glemt meg"- da jeg var i tenårene,....ja, da hadde det vært utrolig vanskelig.

Hvorfor ikke høre deres historie? Ta en lang prat med broren din, be han f.eks skrive deg et brev eller møt han. Han har nok en ganske annet syn på det som skjedde enn deg.

[MayaMyhr]

Hei gjest. Barna til pappa var voksne, i allefall godt over 20 år da de skilte seg. Og han møtte moren min rundt 5-10 år etter skillsmissen. og jeg kom til verden noen år etter det igjen. Og han hadde masse kontakt med dem etter skillsmissen, men de ble sinte da pappa ble sammen med moren min. Skulle ikke han ha lov til å finne en annen så lenge etter skillsmissen? Mange går gjennom at foreldrene skiller seg, og jeg mener at mine halvsøsken på denne siden har oppført seg veldig barnslige i denne situasjonen. For både min far og mor har prøvd å få det til å fungere så godt som mulig, men de velger å være bitre på pappa. Jeg syns de går litt for langt.

Det er veldig vanskelig å forklare og slikt gjennom et forum, så det er nok vanskelig å sette seg inn i situasjonen.

[la Flaca]

Jeg skjønner ikke poenget med å gå rundt og "hate". Du lever bare én gang (ihvertfall sammen med den familien du har nå), så ikke kast bort tid og energi på å være bitter. Det er så slitsomt.

Btw: halvsøstra mi har også vært bitter på pappa i alle år. Hvorfor skulle dét stå i veien for et godt forhold mellom henne og meg? Det er da en sak mellom far og datter, og ikke noe jeg har no med! Tror du går glipp av mye hvis du skal føre journal over hvem som sier og gjør hva, og "velge bort" familiemedlemmer som det passer deg.

Endret 25. juni 2008 av la Flaca

[Gjest Gjest_selva_*]

Hei gjest. Barna til pappa var voksne, i allefall godt over 20 år da de skilte seg. Og han møtte moren min rundt 5-10 år etter skillsmissen. og jeg kom til verden noen år etter det igjen. Og han hadde masse kontakt med dem etter skillsmissen, men de ble sinte da pappa ble sammen med moren min. Skulle ikke han ha lov til å finne en annen så lenge etter skillsmissen? Mange går gjennom at foreldrene skiller seg, og jeg mener at mine halvsøsken på denne siden har oppført seg veldig barnslige i denne situasjonen. For både min far og mor har prøvd å få det til å fungere så godt som mulig, men de velger å være bitre på pappa. Jeg syns de går litt for langt.

Det er veldig vanskelig å forklare og slikt gjennom et forum, så det er nok vanskelig å sette seg inn i situasjonen.

Men sa ikke du først at da du var 8 år i det familieselskapet så var broren din på far din sin side 30 år? Ergo var han 22 da du var født og så hadde de vært sammen noen år før du ble fødd...ergo var han 20 og så hadde de skilt seg 5-10 før der igjen? det vil si at han kanskje bare var 12 da pappaen skilte seg fra mora? sorrry for at jeg er pirkete;-) Men jeg tenker som de andre her at kanskje bruddet skjedde litt drastisk? utroskap? hvem vet? Uansett så er dette en trist situasjon for dere alle. Snakk med halvsøskenene dine. Det blir ikke noe bedre om dere lar være å ta kontakt

[MayaMyhr]

laFlaca: Det er ikke jeg som er bitter og går rundt med hat i denne situasjonen. JEG har ikke valgt bort noen som helst. Det er de andre som har kuttet kontakten med oss alle disse årene. Og jeg var veldig liten da alt dette skjedde. Derfor føler jeg at de ikke helt er søsknene mine. Det føler jeg veldig med mine to brødre på mamma sin side, selv om vi bare er halvsøsken.

Og til du andre som pirker

Jeg skjønner at det ble litt rotete skrevet og slikt. Her er en liten oppsummering. Ene søstra mi er født i 58, hun andre i 60, og broren min er født i 63. Pappa og eks-kona skilte seg på begynnelsen av 80-tallet en gang. Da var broren min rundt 20 og søstrene mine litt mer. Pappa møtte mamma i 1986. Og jeg er født i 1990. På sommerfesten var alle halvsøsknene på den siden over 30.

[MayaMyhr]

Og bruddet skjedde kanskje drastisk, men det er på grunn av moren deres. Hun gjorde livet til pappa til et helvete. Derfor skilte han seg fra henne.

[Gjest Gjest]

Og bruddet skjedde kanskje drastisk, men det er på grunn av moren deres. Hun gjorde livet til pappa til et helvete. Derfor skilte han seg fra henne.

Dette er sannsynligvis din fars versjon. Det er ikke sikkert hans versjon er riktig.

[Gjest skilsmisse-"barn"]

Jeg må si som andre her, det finnes alltid minst 2 sider av en sak.

Er nok selv en av de som har hatet mitt far. Selv har han fortalt alle at det var kun min mor som var problemet, aldri ham. At han har funnet lykken på nytt spiller ingen rolle for hvordan han oppførte seg før og etter skilsmissen.

Jeg selv var stor da de ble skilt og fikk med meg altfor mye. Har hørt i senere tid at det er min mor som har manipulert meg til å ikke ville ha kontakt med min egen far. Dette er bullshit, for min mor har aldri sagt et negativt ord om ham selv om hun har en god grunn til det.

Det du skal tenke på er at det ikke er sikkert din far har fortalt deg og din mor sannheten. Din far kan ha gjort ting som har fått disse følelsene til hans tidligere barn frem.

Men dette vil ikke si at han ikke er en god far for deg.

[MayaMyhr]

Da har jeg faktisk fått svar. Og det han sier der er at han beklager alt og skulle ønske det var usagt og ugjort. Og at alt er hans feil. Han sier også at det ikke var meningen å dra meg inn i det. han ble bare så glad da han så meg på facebook.

Gjennom det han sier der virker det ikke som om pappa har gjort noe galt. Men som flere sier, så vet jo ikke jeg noe om hva som skjedde da de skilte seg. Jeg velger i allefall å tro på det foreldrene mine sier, i og med at de andre ikke har forsøkt å gi meg sin versjon.