"jeg trenger tid"

[Gjest gjestersen]

Jaja, for ca 1mnd siden ble det for mye for meg og jeg gikk fra samboeren etter en relativt liten krangel når jeg ser tilbake. Har vært sammen i snart 3år og har en liten datter sammen. Nå en mnd etterpå angrer jeg mer og mer på det jeg gjorde. Savner henne utrolig mye nå og tenker konstant på henne, griner og alt er egentlig kanskje kjipt.

Vi har snakket sammen og hun sier hun vil konsentrere seg om jobb, hus og ungen i 2-3mnd før hun "vil sette seg ned og tenke over dette". Vi har vært 1 meklingsmøte, og det var de som anbefalte oss noen mnd pause og ikke ta avgjørelsen for fort. Hun sier selv at hun hadde gått fra meg hvis det hadde fortsatt sånn som det gjorde, hun sier at hun ikke er så veldig sint på meg nå, hadde dette gått videre hadde jeg kanskje hatet deg, men nå er det håp som hun selv sier.

Så, over til spm, hva mener dere kvinner når dere sier dere skal tenke over dette når ting er roet seg ned og fått ting på litt avstand? Er det deres måtte å si at dere ikke vil tilbake eller grublerer dere faktisk så mye?

Hilsen en fortvilet mann som angrer

[Gjest Gjest]

Så, over til spm, hva mener dere kvinner når dere sier dere skal tenke over dette når ting er roet seg ned og fått ting på litt avstand? Er det deres måtte å si at dere ikke vil tilbake eller grublerer dere faktisk så mye?

Hilsen en fortvilet mann som angrer

Du sier du angrer, og det gjør du sikkert...

Men tar du henne på alvor?

Det virker ikke slik når du kan stille et slikt spørsmål!

Svaret er: ja, et så viktig spørsmål "grubelerer" noen av oss mye på.

Hun ønsker å bli sikker på om det er rett å bli sammen med deg igjen, og hun behøver tid til å finne ut av det.

[Gjest gjestersen]

Ja, jeg tar det alvorlig Jeg er enig med henne at vi burde vente 2-3mnd til og ser hvordan ting er da, men får en dårlig magefølelse av det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg for min del kan gruble veldig lenge over viktige avgjørelser. Det å finne ut hva en vil og hva en føler er en modningsprosess.

Det er viktig at du trekker deg litt tilbake og gir henne rom. Ikke la henne føle at du er desperat og ikke press henne.

La henne få være i fred og gruble noen måneder. Prøv å ta deg sammen overfor henne og la samarbeidet med barnet gå så knirkefritt som mulig. Så vil hun se de kvalitetene hun falt for i første omgang.

Det er viktig at dere begge er villig til å gjøre endringer for at forholdet eventuelt skal kunne vare hvis dere prøver på nytt.

[Gjest Gjestersen]

Høres veldig fornuftig ut det du sier her, skal forsøke så godt jeg kan å følge det. Samarbeidet med barnet går veldig bra, så det er ikke noe problem.