Avtale om "åpent" forhold

[Gjest kvinne72]

Jeg har vært gift i mange år nå og dessverre er følelsene kjølnet en del de senere årene. Jeg savner å føle meg forelsket, jeg savner spenningen, men samtidig ønsker jeg ikke å gi opp familielivets trygge rammer.

Jeg har et godt ekteskap og alt er velfungerende for så vidt. Jeg har lest mye om utroskap og dets bivirkninger, så jeg har ikke lyst til å begi meg ut på det. Men hvis jeg ikke får lov å kjenne spenning igjen, så er jeg ikke sikker på om ekteskapet vil vare uansett. Jeg har begynt å tvile, men jeg er ikke klar for å gi opp enda. Jeg håper at følelsene skal blusse opp igjen en dag, men jeg tror kanskje det må en krise til.

Jeg kunne faktisk tenke meg å drøfte med mannen min det å ha et åpent forhold for en stund. Jeg for min del finnes ikke sjalu. Jeg stoler på at mannen min blir hos meg uansett. Vi har bygd opp så mye sammen. Dessverre er han litt over gjennomsnittlig sjalu.

Hvordan vil han reagere hvis jeg skulle foreslå noe slik og hvordan vil han egentlig takle det hvis vi inngikk en slik avtale? Og da tenker jeg spesielt på sjalusien hans. Det er slett ikke sikkert at jeg ville hatt sex med andre, men jeg ønsker å kunne flørte, danse litt tett, gi andre komplimenter uten at jeg skal kjenne på dårlig samvittighet. Uten å frykte at en fjær blir til ti høns på ryktebørsen.

Jeg innbiller meg ofte at sjalusien gror frem på bakgrunn av det uvisse. Og av frykt for at andre skal vite noe en selv ikke får vite... Eller frykt for å bli forlatt.

Hvis vi hadde en slik avtale og noen kom til meg og sa: Jeg så mannen din på seminar i en litt vel het dans og det var til og med kyssing. Da kan jeg si at det vet jeg faktisk allerede og vi har en avtale på at det er greit.

I teorien høres dette helt ideelt ut for meg, men jeg er redd det ikke lar seg gjennomføre i praksis. Noen som har erfaring med slike avtaler?

Jeg vet at slike avtaler innebærer stor risiko, men jeg føler at det kan føre noe veldig positivt inn i forholdet også. Det blir på en måte kvitt eller dobbelt.

[Gjest Elfrida]

Jeg har ikke personlig erfaring, men har venner/bekjente som har praktisert forskjellige varianter av åpent forhold. Disse forholdene har i utgangspunktet IKKE vært preget av å være dårlige, tvert i mot. Jeg tror åpenhet, god kommunikasjon og et trygt og godt forhold er et viktig utgangspunkt for å få et åpent forhold til å fungere for begge parter.

[Oppslukt av frykt]

Dette er ganske skummelt... er følelsene dine borte? For om de er det, må du gjøre noe med dem...eller akseptere at de ikke er der. Jeg leser et ønske om å ha i pose og sekk her nå.. Livet er nok ikke slik.. vi ønsker alltid mer enn det vi kan få.. Og du sier du ikke vil gå fra familiens trygge varme.. vel.. oddsen for at partneren din ønsker det samme som deg er vel heller liten.. men det kan jo godt hende dere kan få til dette...jeg skal ikke si det ikke går, men at noe kan bli ødelagt og at konsekvensen av det er deg alene er nok et mulig resultat av den prosessen du vurderer å starte....

Utroskap er sjeldent noen god løsning.. men om det er noe du bare trenger å gjøre.. for deg selv i ditt liv.. så gør det...men vært klar over konsekvensen og stå for det du gjør.. du må kunne ha et fullgodt svar for deg selv .. den dagen du fortviler over en eventuell situasjon du selv har satt deg i...om det blir med den ene gangen.. og du får bekreftet at han der hjemme er den eneste ene.. og du angrer på det du har gjort.. vel da har du kanskje fått et svar.. og du kan slå deg til ro med det.. Om det gir mersmak? Vel da er det ogs et svar.. på at det livet du lever ikke er det riktige.. og du bør gjøre en endring for deg selv.. Vær ærlig mot deg selv og dine følelser.. om det innebærer noen tøffe tak? vel.. sånn er det bare.. har nettopp vært igjennom samme prosess.. og er alene i en leilighet nå.. ikke godt.. men likevel riktig....

[Gjest Gjest]

I og med at han er over gjennomsnittlig sjalu, så er det ikke sikkert det vil fungere. Men det er jo DERE som setter spillereglene. Selv om "noen" har en avtale om at alt er lov, så kan jo dere bli enige om at alt untatt sex er lov.

Føler han at følelsene er lagt død da?

[Gjest men]

Du stoler ikke på at du blir hos han fremover fordi du kjeder deg, men du stoler på at han blir hos deg når du har begynt å rote med/ha sex med andre? Forklare?

Sjalu menn er ikke bare redde for å miste partneren. De har ofte en utpreget stolthet, og tanken på at andre skal se at deres partner er på vift er gjerne en av de mest ydmykende situasjoner de kan se for seg.

Jeg er ganske pessimistisk med hensyn på din mulighet til å leve ut ønsket om andre menn i det forholdet du er i.

Stusser også på at du savner å føle deg forelsket. Har du virkelig tenkt å forsøke å forelske deg i andre menn, og så tvinge deg selv til kjærlighetssorg ved å være hos din mann? Tror du at noe forhold har godt av at en av partene er forelsket i en utenfor forholdet?

Tror åpne forhold er lite givende hvis det er mer enn sex man ønsker å finne ute.

[Gjest Kvinne72]

Følelsene våre er ikke døde. Jeg tror jeg kanskje har forklart meg litt feil. Det jeg mente med at følelsene har kjølnet, er at lidenskapen er litt fraværende. Da snakker jeg om den sitrende spenningen. Vi har et dypt vennskapsforhold og vi elsker hverandre. Vi har også et bra sexliv.

Jeg har imdilertid de senere årene begynt å tvile på om jeg vil klare å forbli gift til døden skiller oss ad og dette har jeg delt med min mann. Han mener at alle som er i langvarige forhold tviler fra tid til annen også han.

Skulle vi inngått en slik avtale ville det selvfølgelig vært strenge kjøreregler. Også i forhold til hvem vi involverer oss med. Og vi må selvfølgelig være 100 %% enige. Ingen av oss har lett for å forelske oss alvorlig i andre (så langt kun vært betatt av andre og ikke forelsket i andre enn mannen min siden tenårene), men det er klart at det er en stor fare for at det kan skje og det vil selvfølgelig være vondt. Men vi vet også at det alltid går over.

Jeg vil aldri gå bak ryggen til min mann, da skiller jeg meg heller. Skilsmisse er dog for meg siste utveg. Men jeg kan ikke gå igjennom livet og føle at jeg gradvis mister meg selv. Livet mitt er blitt litt flatt og jeg ønsker meg mer variasjon. Jeg elsker familien min, men jeg elsker meg selv mer... Når dagen tar slutt, så er man alene og det er en selv en skal leve med hele livet på godt og vondt.

Det er godt mulig jeg burde begynne med en annen form for ekstremsport, og med tanken på sjalusien og eiertrangen til mannen min er det klart jeg er skeptisk til hvordan dette kan ende opp.

Derfor spør jeg dere som har erfaring med dette - hvis det er noen der ute - hvordan det har vært og resultatet av det. Jeg er klar over at mange mener noe om dette svært kontroversielle temaet. Jeg har lest at det kun er 1 % av befolkningen som har slike avtaler og det er kanskje vanskelig å finne den prosenten her inne...

Hilsen TS

[Gjest Mea Culpa]

Jeg har ikke personlig erfaring, men har venner/bekjente som har praktisert forskjellige varianter av åpent forhold. Disse forholdene har i utgangspunktet IKKE vært preget av å være dårlige, tvert i mot. Jeg tror åpenhet, god kommunikasjon og et trygt og godt forhold er et viktig utgangspunkt for å få et åpent forhold til å fungere for begge parter.

Jeg er enig i dette. Jeg tror det er viktig at forholdet er solid og uten sjalusi for at det skal fungere.

Det fungerer veldig bra for meg og min kjære. Så det er mulig å få det til. Men vi finnes ikke sjalu i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Totlå_*]

Jeg har vært gift i mange år nå og dessverre er følelsene kjølnet en del de senere årene. Jeg savner å føle meg forelsket, jeg savner spenningen, men samtidig ønsker jeg ikke å gi opp familielivets trygge rammer.

Jeg har et godt ekteskap og alt er velfungerende for så vidt. Jeg har lest mye om utroskap og dets bivirkninger, så jeg har ikke lyst til å begi meg ut på det. Men hvis jeg ikke får lov å kjenne spenning igjen, så er jeg ikke sikker på om ekteskapet vil vare uansett. Jeg har begynt å tvile, men jeg er ikke klar for å gi opp enda. Jeg håper at følelsene skal blusse opp igjen en dag, men jeg tror kanskje det må en krise til.

Jeg kunne faktisk tenke meg å drøfte med mannen min det å ha et åpent forhold for en stund. Jeg for min del finnes ikke sjalu. Jeg stoler på at mannen min blir hos meg uansett. Vi har bygd opp så mye sammen. Dessverre er han litt over gjennomsnittlig sjalu.

Hvordan vil han reagere hvis jeg skulle foreslå noe slik og hvordan vil han egentlig takle det hvis vi inngikk en slik avtale? Og da tenker jeg spesielt på sjalusien hans. Det er slett ikke sikkert at jeg ville hatt sex med andre, men jeg ønsker å kunne flørte, danse litt tett, gi andre komplimenter uten at jeg skal kjenne på dårlig samvittighet. Uten å frykte at en fjær blir til ti høns på ryktebørsen.

Jeg innbiller meg ofte at sjalusien gror frem på bakgrunn av det uvisse. Og av frykt for at andre skal vite noe en selv ikke får vite... Eller frykt for å bli forlatt.

Hvis vi hadde en slik avtale og noen kom til meg og sa: Jeg så mannen din på seminar i en litt vel het dans og det var til og med kyssing. Da kan jeg si at det vet jeg faktisk allerede og vi har en avtale på at det er greit.

I teorien høres dette helt ideelt ut for meg, men jeg er redd det ikke lar seg gjennomføre i praksis. Noen som har erfaring med slike avtaler?

Jeg vet at slike avtaler innebærer stor risiko, men jeg føler at det kan føre noe veldig positivt inn i forholdet også. Det blir på en måte kvitt eller dobbelt.

Det eneste negative var vel at han gjerne ville tro du likte en annen bedre enn han, eller at det ville bli en slags "konkuranse" om hvem som var mest atraktiv.

Jeg vet ikke jeg, men selv er jeg inne i et åpent forhold nå, og jeg synes det fynker veldig fint. Vi vet vi elsker hverandre, og jeg føler meg mer knyttet til ham siden jeg blir mer som en venn i tilegg til en elsker.

Du kan i alle fall ta dette opp med han å se hvordan han reagerer?

Det er ikke en dum ide så lenge ingen blir såret