slites i fillebiter

[Gjest ts]

jeg sitter her og er igrunn helt numen og fortvilet. hva er sant og hva er løgn, kan man noen gang finne ut slikt??

min kjære ekteman, det person jeg kjenner meg tryggest på i verden, han jeg støtter meg til i hverdagen, han jeg har fantastisk sex med, han jeg elsker å legge meg inntil hver kveld........ er han et monster??

et barn som har hvert inn og ut av huset vårt i alle år har fortalt til noen av sine venner at min man har forgrepet seg på henne. ved et tilfelle, da hun var 12.

jeg har selv blit forgrepet på, og har altid tenkt at det et barn forteller skal man tro på, uansett. alt annet er et nytt overgrep mot barnet.

det jeg har opplevd på kroppen selv, og min viten om hva andre har som sin "hemmlighet" har satt mitt preg på meg. dette har ført til at jeg ønskert å ha et gjennomsiktig miljø rundt meg og mine både i det private og i det ofentlige rom. det vil si at det er flere sammen slik at man ikke er alene når det gjeler omsorg av barn. dette for å beskytte barn og den voksne.

selfølgelig har vi hvert alene med våre barn, men dette er en generell tanke om når man har andre med på badeturer, skogturer, bilturer og overnating ol

dette har jeg samtalt med min man om, han støttet meg på dette plan. han har klart å se det slik som det faktisk er, at det ikke er slik at jeg ikke har stolt på han, meg selv eller andre, men rett og slett ønsket å ikke la det komme til tvil.

jeg er vokst opp med Bjungn saken....som har satt fortvilte spor i meg... vet ikke om disse kan forklares.

denne jenta er jeg så utrolig glad i, det vet jeg min mann også er. jeg vet han er serdeles stolt av henne.

saken blei anmelt, behandlet og helagt. men hva nå??

nå er det ikke fulg eller fisk.

min man sverger på at det ikke er noe i dette, men hvorfor skulle hun juge. har vansker med å begripe dette.

må innrømme at jeg ofte "glemmer" hele saken og bare er i det liv jeg hadde før, men skamfull husker jeg på det, og tvinger meg til å tenke på at dette kan ha skjedd.

må ærlig innrømme at jeg en tid trodde hun skulle innrømme at dette hadde

hvert en måte å skape seg oppmerksohet på. men nei tiden går og det har hun ikke.

så rart det kan høres ut for andre som ikke har opplevd dette, så er benektelse en veldig vanlig reaksjon. dette fører med seg skam over tid.

uansett hva følelser sier meg, så har jeg tatt et valg, jeg må være realistisk over hvordan livet blir. jeg bor nå alene.

ingen ting blir som før, jeg har mistet henne og hennes nære og jeg har mistet min man.

jeg føler meg revet i fillebiter.

så egoistisk av meg, men jeg savner han så utrolig, har slik sorg, han ville jeg ha levd resten av livet med. men denne sorgen kan jeg ikke lufte til noen uten å bli fordømt.

men har også respekt for jenta, hennes liv

noen som har "hvert der"

[NovaFlare]

Kan ikke si noe annet enn at jeg er fascinert over hvor standhaftig du er Kan ikke engang begynne å forestille meg hva du går gjennom..

[Gjest *Mim*]

Jeg har heldigvis ikke vært der, og kan knapt forestille meg det forferdelige dilemmaet du er i. Er det noen som kan hjelpe dere, venner eller profesjonelle?

[Gjest Gjest]

Jøss!

Du må jo faktisk ikke ha tillit til mannen din da, siden du tror mer på jenta? Det er jo ikke nødvendigvis slik at jenta lyger... Hvilket type overgrep er det snakk om? altså, du trenger ikke å gå detaljert inn på det, men er det noe du tror mannen din kan være kapabel til?

[Teriyaki]

Uff, høres ordentlig vanskelig ut!

[Gjest ts]

Jøss!

Du må jo faktisk ikke ha tillit til mannen din da, siden du tror mer på jenta? Det er jo ikke nødvendigvis slik at jenta lyger... Hvilket type overgrep er det snakk om? altså, du trenger ikke å gå detaljert inn på det, men er det noe du tror mannen din kan være kapabel til?

[/quote

hvem er vel sammen med en person man kan tenke seg har ønske om å utføre overgrep mot et barn.?? ingen håper jeg. jeg har aldri tenkt tanken om min mann.

men som jeg har nevnt tidligere, har jeg selv blitt utsatt for overgrep, og dette av en "allertides" man som alle er glad i. det var jeg også til mit overgep skjedde. saken er at man ikke kan se på folk, om man er i stand til oe slik.

liten tanke til deg er at du aldri kjenner et helt menneske, selv om man tror det.

dette omhandler "sidestilt til et sammleie", blir kvalm av å skrive det. men for meg hadde jeg ikke settt gjenom fingrene på dette selv, om det "bare"hadde handlet beføling. det er uansett uakseptabelt.

[Gjest Gjest]

Så du er egentlig ikke hundre prosent sikker på at mannen din faktisk har gjort dette?

en ting er jo at barnet kan bli ødelagt om dette faktisk stemmer, men tenk på mannen din da, hvis han er uskyldig som han hevder. Dette har jo ødelagt han også i såfall...

[Gjest Gjest_meg_*]

Har du prøvd å prate med jenta om det? Fortell henne hva du selv har vært gjennom for å vinne tillitten hennes (hvis det er noe du orker da).

Jeg har ikke vært i en slik situasjon selv, så jeg kan ikke begripe hva du har gått gjennom og går gjennom nå.

Men sett utenfra (uten å ha utdannelse til å mene noe om det), ,så tror jeg kanskje det kan hjelpe å prate med jenta. Kanskje hun innrømmer hva som har skjedd/ikke skjedd dersom hun vet at du har vært i samme situasjon, og det får ingen konsekvenser for henne å fortelle deg det.

Hvis ikke hun vet det, fortell henne at du har flyttet fra mannen din og at du vil høre hennes versjon.

Du har sikkert pratet med mannen din om dette, men kanskje du bør prate med jenta først, og fortelle ham hva hun sier. Deretter kan dere prøve å finne ut av hva dere skal gjøre videre.

Jeg kan forstå at dersom mannen din er uskyldig, må det føles som et kjempesvik for ham at du ikke tror på ham. Kanskje han forstår det ettersom du har vært misbrukt selv, men tror nok han trenger din støtte uansett.

Det beste er selvsagt om jenta kun ville ha oppmerksomhet. Da får dere ro i sjelen og kan jobbe tilbake mot det dere hadde før dette kom opp.

Jeg håper virkelig du/dere finner ut av dette.

Lykke til