hjemmemammaer

[Gjest Gjest]

Hmm.....det som slår meg når jeg leser slike innlegg, og som jeg reagerer på, er hvor ego mange jenter er. Det er jeg,jeg,jeg. Hva med mannen din? Tror du ikke han ville hatt muligheten? Men det som er viktig er at DU får være hjemme, og ta DU får følge barnet ditt hver dag osv. DET er holdningen jeg reagerer på. At en forelder evnt er hjemme dersom man har råd til det synes jeg kan være fint, men at det SKAL være kvinnen, synes jeg er tåpelig og dumt.

Det fremmer ingen kamp for likestilling, hverken når det gjelder likestilling for kvinner eller menn.

Vi kvinner er frustrert over at vi ikke er likestilt i arbeidslivet, ,men når det kommer til hjemmebanen er det mange kvinner som diskriminerer sin egen mann, og det synes jeg er ufattelig egoistisk.

Jeg forsto det ikke sånn at hun er egoistisk. Hun ønsker å være sammen med sitt barn og ikke overlate alt til barnehagen når barnet er lite. Etter permisjonstiden er over er det i de aller, aller fleste tilfellene mammaen som er hjemme med barnet (hvis det ikke går i barnhage), hvorfor? Tja si det, de fleste menn vil ikke være hjemme, de trives på jobb og liker å forsørge familien.

Jeg er også hjemme med barn, og min mann kunne ikke tenke seg å være hjemme, han vil mye heller jobbe. Hadde han ønsket å vært hjemme skulle han fått lov til det.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Jeg forsto det ikke sånn at hun er egoistisk. Hun ønsker å være sammen med sitt barn og ikke overlate alt til barnehagen når barnet er lite. Etter permisjonstiden er over er det i de aller, aller fleste tilfellene mammaen som er hjemme med barnet (hvis det ikke går i barnhage), hvorfor? Tja si det, de fleste menn vil ikke være hjemme, de trives på jobb og liker å forsørge familien.

Jeg er også hjemme med barn, og min mann kunne ikke tenke seg å være hjemme, han vil mye heller jobbe. Hadde han ønsket å vært hjemme skulle han fått lov til det.

Er du så sikker på det? At de aller fleste menn ikke vil være hjemme? Har du spurt de? Eller blir det bare slik fordi mor ønsker å være hjemme og ser det som hennes rettighet? Veldig mange jeg snakker med røper seg eller "forsnakker" seg fort, og det skinner ganske klart igjennom at de ser det som deres "rettighet" å være den som har mulighet til å ta permisjon og å være hjemme.

[LilleMy28]

Er enig med siste gjest her, har hørt guttevenner som sier de hadde aldri fått lov av kona å være hjemme... Så for husfredens skyld sier de at det er greit å bare ta fedrekvoten og at de liker å jobbe. Jeg syns de er svake som ikke står på sin rett, men de orker ikke ikke krangle om det.

[Gjest Gjest]

Syns det er kjempefint at du virkelig setter barnet ditt først her og ønsker å være hjemme en god stund.

Det som kan være lurt å tenke på er at barnet ditt trenger å sosialiseres og å lære å forholde seg til andre voksne og barn. Dette får de i barnehagen.

Jeg leste her at noen sa at det har ikke funntes barnehager alltid og at barna da gikk hjemme. Ja det er sant det, men før i tiden bodde man flere generasjoner sammen, og barnet hadde alltid mange andre enn bare mamma å være sammen med. Og mamma hadde mange flere arbeidsoppgaver hjemme enn det mamma har nå. Det kom også ofte folk til gårds og jobbet om somrene, og barna møttes oftere mellom husene enn de gjør i dag.

I dag er alle nabobarna i barnehagen hele dagen, og når de kommer hjem vil foreldrene være sammen med dem, så det kan bli vanskelig å treffe andre barn og voksne for barnet ditt, i den grad barnet trenger det.

Jeg vet det er mange som lar barnet begynn ei barnehage som 2åring i stedet for som 1åring da. Kanskje det er en ide? Og kanskje halvplass?

Bare en tanke....

[Gjest Gjest_hjemmemamma_*]

hadde min mann villet være hjemme hadde han fått lov til det, og jeg syns det er dumt at han ikke kan. for han har ikke rett på pappaperm siden jeg går på arbeidretta attføring! som sagt her jeg bor er det veldig mange som er hjemme med barna til 3års alderen så det bli nok ikke stuck med meg hele tiden akkurat. og mesteparten av mine venner /familie har/er hjemme med barna og det har gått kjempe bra og ungene er absolut ikke anderledes en de i barnehagen.

[Gjest Gjest]

Det ideelle slik jeg ser det er å være hjemme med barnet til h*n er ca. 3 år gammel. Jeg ville helst unngått barnehage. Skjønner ikke hvorfor enkelte maler et så rosenrødt bilde av barnehager. Barn lærer mye uting i barnehagen. Tror mor og far er vel så skikket til å lære barna sine ting som det pedagoger er. Sosialisering er viktig det, men ikke nødvendigvis 8 timer om dagen fra barnet er 1 år. Det virker slitsomt for barnet.

MEN nå er det sånn at ikke alle har økonomi til å være hjemme med barna. Jeg er en av dem. Jeg håper på å evt. få dagmamma det/de første årene. Da blir det ikke like mye mas for barnet.

Jeg gikk forøvrig aldri i barnehage. Jeg har alltid vært flink på skolen og hatt mange venner likevel. Utrolig, men sant

[kiri]

Bli med på diskusjonen i "hjemmeværende/karrieremamma".

Ønsker synspunkter fra feks trådstarter og andre som ønsker å være hjemmemamma om deres syn på saken (og karrieremammaer). Til nå er det flest med karriere som har svart.

[kiri]

Jeg tror at de som jobber i barnehager lett merker på barn som bare har gått hjemme med mamma i mye lengre tid enn andre. Både på godt og vondt, men en hel del vondt som de ikke nødvendigvis forteller til foreldrene.

I min verden har barn godt av å gå i barnehage fra de er ganske små, litt forskjell fra person til person, men lenge før de er 3 år. Da er det ikke snakk om å være der hele dagen hver dag, men en god del.

Jeg tror også at mammaen har veldig godt av å jobbe den tiden barnet er i barnehagen og ikke bare gå hjemme.

At man både ønsker å gå hjemme OG ha barnet noe i barnehagen, vitner i min verden om at man selv ikke har lyst til å jobbe. Ikke at det er sunt for barnet at mamma er hjemme.

Til dere som er hjemmeværende:

Hvordan sikrer dere dere økonomisk mtp pensjon og eventuell skilsmisse? Er dette noe dere har tenkt på og har skikkelige avtaler med mannen om?

[Gjest Gjest]

Jeg skal gå hjemme til barnet mitt er 2 1/2 år. Da skal jeg i jobb og barnet i barnehage. Fram til da koser vi oss masse hjemme eller andre steder sammen.

Vi er i åpen barnehage, går turer, leker i parker/lekeplasser, synger, leser, snakker mye sammen (selv om vi har problemer med å forstå hverandre) osv.

Det er mitt barn og jeg mener selv at h*n har det best hjemme hos meg de første årene. Barnehage er kjempefint når h*n blir litt større. Andre må gjerne se ned på meg fordi jeg er så "egoistisk" å er hjemme med barnet mitt, det bryr jeg meg lite om.

Jeg synes egentlig det høres litt ut som om folk er misunnelige, for vi har råd til å være hjemme med barnet. De fleste må ut i jobb etter svangerskapsperm fordi de ikke har råd til annet.

I andre land er det status å ha mammaen (har faktisk aldri hørt om annet) hjemme, for da viser man at man har råd til det.

Men hvis mannen min ønsker å være hjemme med barnet så er han hjertelig velkommen til det. Men den samtalen hadde vi før barnet ble født, han ønsket å jobbe (tok sin del av svangerskapspermen da).

[Imax]

Jeg synes egentlig det høres litt ut som om folk er misunnelige, for vi har råd til å være hjemme med barnet. De fleste må ut i jobb etter svangerskapsperm fordi de ikke har råd til annet.

Ikke misunnelig i det hele tatt! Men jeg skulle gjerne hatt råd til en hushjelp som tok unna alt husarbeid, kjøpte inn mat, ryddet... Og mulighet til å jobbe 80% en periode (både økonomisk, og ikke minst i forhold til å faktisk ha en spennende jobb og føle at man leverer selv med redusert arbeidstid).