Ønsker meg barn nå-

[Gjest Gjest_Lula_*]

Siden jeg skrev innlegget for snart en mnd siden har jeg tenkt mye. Jeg har ikke snakket om dette med mannen min på lenge.

Nå føler jeg likevel sterkt for å gjøre det, også fordi jeg lurer på hva som skal skje videre fremover for oss to. Jeg sluttet med p-piller for et år siden, for at kroppen min skulle få tid til å bli klar til å prøve.. vi hadde i utgangspunktet tenkt å prøve litt fra julen 2007, dette snakket vi om allerede på nyåret 2007. Siden det ikke gikk etter planen går jeg fortsatt uten beskyttelse, og vi er derfor selvsagt veldig påpasselige med at det ikke skal skje noe uplanlagt når vi ikke er enige enda om når det vil være riktig tidspunkt med barn..

Nå er jeg egentlig litt lei av å gå slik og vente, det legger jo også litt demper på sex-livet å måtte bruke beskyttelse osv.. Jeg har likevel ikke lyst å begynne på igjen med p-piller og så igjen måtte gå lenge å la kroppen stabilisere seg før jeg evt. blir gravid.. jeg har blitt anbefalt fra en helsestasjon dette siden mange sliter med å bli gravide etter mange års p-pille bruk.

Jeg føler litt at jeg går på gress... siden jeg ikke aner når han blir klar.

Men hva kan jeg "forlange" av han?? Jeg vil ikke sette et konkret ultimatum. Men jeg har lyst å ha et bilde av tidsaspektet hans.. skulle ønske jeg fikk vite om han har lyst å begynne å prøve nå på slutten av sommeren.. eller om han mener med er mer realistisk å vente til jul.. eller om han ikke ser dette for seg før neste sommer for eksempel. Men er veldig usikker på hvordan jeg skal spørre han uten at jeg gjør det veldig vanskelig for han. I så fall oppnår jeg ikke noe, og bidrar bare til at dette blir mer anspent mellom oss.

Jeg føler egentlig at jeg har vært ganske tålmodig til nå..

Jeg trenger råd på å gå frem i denne samtalen...

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg, min mann er like usikker og slik har jeg nå ventet på han et år. Tanken på barn og prøving har ikke modnet seg noe i løpet av dette året jeg har ventet på han, og nå orker jeg ikke gå slik lengre. Det ga jeg han beskjed om for et par timer siden og ga han et ultimatum. Er han ikke klar for å prøve innen 1. desember så går jeg. Jeg elsker denne mannen så utrolig høyt og vi har et flott forhold sett bort fra akkurat dette. Men dette med å få egne barn er så sterkt plantet i meg at jeg rett og slett ikke kan gi opp denne drømmen for han. Dette hadde han full forståelse for. Jeg ser veldig mørkt på å komme meg gjennom de neste 5 månedene og vite at jeg kanskje må feire julen alene. Samtidig håper og tror jeg det er dette som må til, et ultimatum. En tidfrist han vet han må forholde seg til. Tidligere har jeg endt disse samtalene med kan du være så snill å tenke på det, det har han ikke gjort. Jeg ventet i det lengste med å stille dette ultimatet, og startet samtalen i håp om å slippe å gjøre det. Men samtalen stagnerte som den alltid har gjort og jeg så ingen annen utvei. Jeg klarer ikke gå slik lengre nå. Det tærer alt for hardt på meg psykisk. Så få vi se hva som skjer.

[Gjest TS]

Ja, det er gode spørsmål.. og jeg har alt stilt han spørsmålet. Jeg har sagt fra at jeg vil vurdere det, men at jeg ikke tror vårt forhold overlever at han ikke vil ha barn med meg (om vi av en fysisk grunn prøver men ikke får blir noe annet. Da kan vi jo også evt. adoptere.) Han derimot vil ha meg med eller uten barn.. og at jeg er viktigere for han enn det å få flere barn, og at det ikke hadde ødelagt forholdet vårt. Men han tror også det vil være flott å ha større familie.

Jeg elsker han, men tror jeg ville følt på den skuffelsen såpass at det ville ødelagt for oss selv om jeg forsøkte å la være. Jeg føler dette ekstra siden han allerede har "eget" barn, mens jeg er "reservemor".. og da syns jeg det vil være vanskelig å ikke få lov å oppleve dette også, siden jeg ønsker meg dette slik..

Men er enig med det andre også har sagt, det er jo skremmende med ultimatum, og det er jo ikke sikkert jeg i så fall ville møtt noen jeg ville ha hatt barn med.. det er jo min mann jeg ønsker meg familie med, ikke barnet i seg selv.. men det vi har sammen ville være et godt utganspunkt for en flott familie.. og stebarnet mitt ønsker seg søsken... (Noe pappan får høre fra barnet selv.. hehe. Kansje virker det litt inn på hva han ønsker seg også etterhvert.. ;-) )

Men uff, tror jeg må ta den praten i morgen... kansje burde jeg si fra i dag at jeg har lyst at vi snakker sammen litt i morgen.. så er han også litt forberedt..

[Gjest Gjest]

IKKE gi ham et tidsultimatum! Da vil valget hans være preget av stress, og han kan kanskje si nei selv om han innerst inne vil ha barn. Jeg synes du bør fortsette å være forståelsesfull, jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste hvordan denne forrige damen hadde lurt ham.

Prøv og sett deg selv inn i hans situasjon. Standpunktet til om man vil ha barn er en modningssak og han bør være klar for barn før du blir gravid, ellers kan du i værste fall ende opp med å stå alene. Han trenger mer enn de 9 månedene som en latterlig poster tidligere foreslå...

[Gjest Pupsilure]

Jeg syntes du er for tålmodig jeg. Selvsagt ikke presse han til noe han ikke vil, men jeg syntes du må snakke skikkelig med han om dette her, og fortelle han alt du sier til oss, og alt du tenker.

Lykke til!

[Scapa_c]

IKKE gi ham et tidsultimatum! Da vil valget hans være preget av stress, og han kan kanskje si nei selv om han innerst inne vil ha barn. Jeg synes du bør fortsette å være forståelsesfull, jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste hvordan denne forrige damen hadde lurt ham.

Prøv og sett deg selv inn i hans situasjon. Standpunktet til om man vil ha barn er en modningssak og han bør være klar for barn før du blir gravid, ellers kan du i værste fall ende opp med å stå alene. Han trenger mer enn de 9 månedene som en latterlig poster tidligere foreslå...

Er enig i at tidsultimatum ikke er tingen.

Men jeg synes TS har satt seg mer enn godt inn i sin manns situasjon, og at det nå er på tide at han setter seg inn i hennes situasjon! Jeg tror ikke det her bare har med modning å gjøre, da han allerede har erfart hva det vil si å få barn. Jeg tror det handler endel om komfort og vane, og kanskje uforklarlige/ulogiske vonde følelser rundt det "å skulle få barn" grunnet dårlig erfaring tidligere.

[Gjest Gravid34]

IKKE gi ham et tidsultimatum! Da vil valget hans være preget av stress, og han kan kanskje si nei selv om han innerst inne vil ha barn. Jeg synes du bør fortsette å være forståelsesfull, jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste hvordan denne forrige damen hadde lurt ham.

Prøv og sett deg selv inn i hans situasjon. Standpunktet til om man vil ha barn er en modningssak og han bør være klar for barn før du blir gravid, ellers kan du i værste fall ende opp med å stå alene. Han trenger mer enn de 9 månedene som en latterlig poster tidligere foreslå...

Hei!

Må si jeg er unenig i å ikke gi ham et ultimatum. Jeg var i akkurat samme situasjon, og sa klart fra til samboeren min hvordan jeg følte det, og at jeg var nødt til å prioritere mitt høye ønske om å få bære frem et barn fremfor å godta hans umodenhet i forhold til å bli far. Dette fikk han til å gå inn i seg selv og kjenne etter hva han egentlig følte i stedet for å henge fast i gamle tenkemåter fra han var ung. Jeg kunne faktisk risikere å miste evnen til å mor pga høy alder! Dette skjønte han, og vi skal nå snart føde! Vi vil ikke vite om det blir en gutt eller ei jente, det blir herlig uansett! :-) Samboeren min gleder seg nesten mer enn meg, og har ikke angret en dag! Til og med har flere av kameratene hans fått lyst på barn etter at vi ble gravid!

Lykke til! :love:

[Gjest Gjest]

Hei!

Må si jeg er unenig i å ikke gi ham et ultimatum. Jeg var i akkurat samme situasjon, og sa klart fra til samboeren min hvordan jeg følte det, og at jeg var nødt til å prioritere mitt høye ønske om å få bære frem et barn fremfor å godta hans umodenhet i forhold til å bli far. Dette fikk han til å gå inn i seg selv og kjenne etter hva han egentlig følte i stedet for å henge fast i gamle tenkemåter fra han var ung. Jeg kunne faktisk risikere å miste evnen til å mor pga høy alder! Dette skjønte han, og vi skal nå snart føde! Vi vil ikke vite om det blir en gutt eller ei jente, det blir herlig uansett! :-) Samboeren min gleder seg nesten mer enn meg, og har ikke angret en dag! Til og med har flere av kameratene hans fått lyst på barn etter at vi ble gravid!

Lykke til! :love:

Jeg kjenner mødre som har presset menn til å bli fedre. I det lange løp så kan dette være veldig skadelig for barna. Tro meg, man vil ikke ha en en mann som kanskje alltid skal være bitter på en for at han mener at han ble presset inn i farsrollen.

TS: Jeg synes du bør gi dette litt mer tid. La han få enda noen år til å tenke på dette. Om 1-2 år har han kanskje ombestemt seg!

[Gjest Gravid34]

Jeg kjenner mødre som har presset menn til å bli fedre. I det lange løp så kan dette være veldig skadelig for barna. Tro meg, man vil ikke ha en en mann som kanskje alltid skal være bitter på en for at han mener at han ble presset inn i farsrollen.

TS: Jeg synes du bør gi dette litt mer tid. La han få enda noen år til å tenke på dette. Om 1-2 år har han kanskje ombestemt seg!

Det kommer nok veldig an på mannen. Mye kan gå galt selv om man føler seg klar for å bli far. Jeg har venninner som har fått barn som begge har ønsket sterkt, men også her har det gått galt i noen tilfeller. Ofte trenger man bare et "puff"! Det gjelder også kvinner sikkert, men vi har jo en biologisk klokke som tikker litt sterkere

TS: Du må selvfølgelig gjøre det som er riktig for deg i ditt forhold, men 1-2 år kan være lenge. Hva vis han fremdeles ikke vil? Er han den rette for deg da?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner mødre som har presset menn til å bli fedre. I det lange løp så kan dette være veldig skadelig for barna. Tro meg, man vil ikke ha en en mann som kanskje alltid skal være bitter på en for at han mener at han ble presset inn i farsrollen.

TS: Jeg synes du bør gi dette litt mer tid. La han få enda noen år til å tenke på dette. Om 1-2 år har han kanskje ombestemt seg!

Helt alvorlig. Når de er så "gamle" som de er, så må han faktisk få fingen ut å bestemme seg snart. Hun kan jo ikke bare gå å vente i 1-2 år til han kanskje har bestemt seg. Han bør være voksen nok til å bestemme seg nå, og ha forståelse for at damen hans ikke er fruktbar for alltid. Hun er tross alt 30 år.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner mødre som har presset menn til å bli fedre. I det lange løp så kan dette være veldig skadelig for barna. Tro meg, man vil ikke ha en en mann som kanskje alltid skal være bitter på en for at han mener at han ble presset inn i farsrollen.

TS: Jeg synes du bør gi dette litt mer tid. La han få enda noen år til å tenke på dette. Om 1-2 år har han kanskje ombestemt seg!

Eller omvendt, en kvinne som er bitter for at hun føler seg frarøvet muligheten til å bli mor.

Og klokken tikker for hannes del her, ikke for hans...

[Gjest Gjest]

Si at du VIL ha barn! Om han ikke vil NÅ så minn hann på den bioligske klokka!

Du er klar nåfor barn med han, om han ikke er det og ikke er klar for det om flere år v- fortell han om fruktighetsalder, overgangsalder mm.....

Alder for mor/far i forhold til barna osv,,,,

[Gjest Gjest]

Si til din mann at om minst 6 mnd. så prøver vi!

Husk at det faktisk kan gå lang tid før du blir gravid!

[Possibly]

Ja, det er jo ikke mulig for deg å vite ettersom han ikke vet selv når han blir klar. Men 10 år utelukker jo seg selv.

Kvinner er vel på sitt mest fruktbare rundt 19 -20 år gamle. Menn er på topp når de er rundt 24. (jepp, har sjekka dette her ) Etter fylte 30 er det vanskelig å si hvor lett det er å bli gravid før man har prøvd. Venninna mi begynte som prøver da, og nå 5 år senere har de endelig fått barn med prøverør. Det er en sjanse å ta, å vente med barneproduksjon så lenge. Prøver ikke å skremme deg, men har en følelse av at du kan være mer forståelsesfull enn dere to har godt av.

Jeg tror du svartmaler litt her. Ja, fruktbarheten går noe ned med alderen, men de aller fleste 30-35 år gamle kvinner er istand til å få barn på naturlig vis hvis de ønsker det.

Setningen "Etter fylte 30 er det vanskelig å si hvor lett det er å bli gravid før man har prøvd." blir litt snodig. Det er selvsagt vanskelig å si hvor lett det er å bli gravid før man har prøvd uansett hvor gammel man er.

[Gjest TS]

Jeg kjenner mødre som har presset menn til å bli fedre. I det lange løp så kan dette være veldig skadelig for barna. Tro meg, man vil ikke ha en en mann som kanskje alltid skal være bitter på en for at han mener at han ble presset inn i farsrollen.

TS: Jeg synes du bør gi dette litt mer tid. La han få enda noen år til å tenke på dette. Om 1-2 år har han kanskje ombestemt seg!

Jeg har ikke lyst å presse. Jeg kunne godt ventet 1 år, kansje 2 hvis jeg visste at han da ville være klar.. men problemet er jo at jeg ikke vet om dette hjelper.. Hvis jeg da skal bestemme meg om 2 år, så føler jeg at jeg ikke har god tid på meg. Det er ikke bra å presse menn, men vi kvinner har jo samme presset egentlig, selv om det ikke er mannen, men tiden som presser det litt. Jeg hadde ikke følt dette presset hvis jeg visste kunne få barn til jeg var 50.

Min mor kunne ikke lenger få barn rundt 35 årsalderen pga stoffskiftet, og jeg har også litt lavt stoffskifte, så derfor bekymrer dette meg litt..

Helt "klar" er jo ikke jeg heller i den forstand at dette er kjempeskummeltm jeg har jo aldri fått barn før.. men jeg ønsker meg det, og tror jeg gradvis blir helt klar når vi er i situasjonen. Altså, er klar, men alle er jo sikkert litt spent sånn første gangen.. ikke bare mannen.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg var i en slik situasjon så ville det nok vært økonomien som bekymret meg. Hva med å foreslå at hvis forholdet deres ikke varer så vil han ikke ha noe økonomisk ansvar for barnet? Dette må jo selvfølgelig ordnes med advokater.

[Gjest TS]

Hvis jeg var i en slik situasjon så ville det nok vært økonomien som bekymret meg. Hva med å foreslå at hvis forholdet deres ikke varer så vil han ikke ha noe økonomisk ansvar for barnet? Dette må jo selvfølgelig ordnes med advokater.

Økonomien er det minste som bekymrer meg, jeg er absolutt i stand til å ta meg av meg selv og et barn økonomisk, og det er jo han også.. så tilsammen skulle jo det gå veldig fint!

Jeg ville uansett ikke latt faren til mitt barn latt være å ha økonomisk ansvar, dette er jo noe begge foreldre har ansvar for i forhold til barnet, og uavhengig av hvilket forhold foreldrene har. Og jeg er jo ikke ute etter å "skaffe meg et barn", men å bygge en familie sammen med mannen min som jeg elsker (og sammen med helgebarnet vårt.)

Men, økonomi er jo et viktig spørsmål, og det var blant annet grunnen til at det ikke var aktuelt for noen få år siden, da vi var studenter. Men, dette har altså ikke noe betydning nå lenger, heldigvis.

[la Flaca]

Tilgi meg TS...

Setningen "Etter fylte 30 er det vanskelig å si hvor lett det er å bli gravid før man har prøvd." blir litt snodig.

Selvfølgelig har man ingen garanti uansett. Men det er nå en gang sånn at når man har vært fruktbar i 17-18 år allerede uten å reprodusere seg, så kan man ikke forvente at kroppen fungerer optimalt lenger. Langt derifra. Fruktbarheten synker for hvert år etter at kvinnen har blitt 20 og mannen 24 år. I tillegg har det vist seg at storparten av kvinner blir sterile ca.10 år før overgangsalderen. Det vil si at kommer man i overgangsalderen som 45 åring har man ikke hatt mulighet til å bli gravid fra man var 35 år. Det gjelder 10% av norske kvinner. 2 % mister muligheten til å bli gravid før fylte 30, og kommer i overgangsalderen før fylte 40. Hvis man også tar i betraktning den økte faren for risiko under svargerskapet med økt alder, svangerskapsforgiftning, dødfødsler, spontan abort, kromosomfeil ++ så er det all grunn til å få ut fingern og ta barneproduksjonen på alvor. Det kan koste dyrt å ikke greie å bestemme seg før man begynner å bli grå.

[Gjest Gjest_Carina_*]

Jeg lurte mannen min. Jeg sluttet med p-pillen, og så ble jeg gravid, eller offisielt gravid "allikevel." Han var ikke mannen min på det tidspunktet, men elskeren min, og i samboerskap med ei annen jente. Jeg lot som jeg lurte på om jeg skulle ta abort, men tingen er at jeg visste at typen ikke ville være glad for det, siden han var kristen. Så da kom han ned fra gjerdet og giftet seg med meg!

[Gjest Purple Haze]

[Possibly]

I tillegg har det vist seg at storparten av kvinner blir sterile ca.10 år før overgangsalderen. Det vil si at kommer man i overgangsalderen som 45 åring har man ikke hatt mulighet til å bli gravid fra man var 35 år. Det gjelder 10% av norske kvinner.

Nå er ikke jeg noen statistiker, men hvordan får du 10% til å bli "storparten av kvinner"?