Orker ikke småbarn

[Gjest Gjest_småbarnsmor_*]

Akkurat det er veldig smart, og det er litt rart at du ikke skjønner det selv.

Ja, omtrent slik følte vi det. "Her er det vi som har baby med, og dere må bare passe dere så dere ikke gjør babyen vår noe vondt!" Akkurat like hysteriske og overbeskyttende som førstegangs småbarnsforeldre.

Men jeg klarte nå å ta det med litt humor, da. Jeg forsto godt at de var engstelige for at det lille nurket sitt. Det er jo alle "småbarnsforeldre".

Vi kan gjerne debattere hunder og små barn, men da bør vi kanskje starte en egent tråd siden dette var litt på sidelinjen av trådstartes tema.

[Gjest Gjest]

Ja, omtrent slik følte vi det. "Her er det vi som har baby med, og dere må bare passe dere så dere ikke gjør babyen vår noe vondt!" Akkurat like hysteriske og overbeskyttende som førstegangs småbarnsforeldre.

Men jeg klarte nå å ta det med litt humor, da. Jeg forsto godt at de var engstelige for at det lille nurket sitt. Det er jo alle "småbarnsforeldre".

Vi kan gjerne debattere hunder og små barn, men da bør vi kanskje starte en egent tråd siden dette var litt på sidelinjen av trådstartes tema.

Det er jo fordi hunden faktisk kan bite ungen din dersom den blir herjet med da, unger drar hunder i ører og hale osv.

[Gjest Madre Mia]

På den ene siden er det soleklart foreldres ansvar å se til at barna oppfører seg som folk ute,

På den annen side kan man ikke forvente at barn i barnehagealder lar være å ta på glassdører og glassbord, dersom slike befinner seg i soner av huset hvor man har gjester. Man kan heller ikke forvente at så små barn greier å spise uten å søle. Normalt utrustede barn i den alderen har ganske enkelt ikke så stor kropps- og impulskontroll.

Jeg synes nok du fremstår som litt lite romslig overfor de små gjestene. Skal man leve sammen med andre mennesker mener jeg man må prioritere strengt hva man vil hisse seg opp over. Å være sammen på tvers av generasjonene og å ha mange venner synes jeg er mye viktigere enn å slippe å dra fram JIF-sprayen når besøket har dratt.

Jeg har hatt to villbasser selv og jeg vet nøyaktig hvor fellene er for en liten en. Men jeg er ferdige med småbarnsperioden og har tilpasset huset vårt etter det behovet vi har nå. Skal jeg unngå å kjøpe møbler jeg liker for ikke å fornærme en småbarnsmor som dropper innom? Eller rydde bort gulvteppene straks jeg ser naboungen i porten? Jeg har ikke tenkt å leve med noen andre mennesker i huset mitt enn min mann og mine barn på enda mange år.

Jeg kan huske at da våre barn var små, forventet vi jammen ikke at huset vi besøkte skulle være tilpasset unger, bortsett fra hos besteforeldrene til en viss grad. Vi tok heller ikke som en selvfølge at vertskapet bare hadde med å tåle hvis ungene griste til. Kanskje er det småbarnsforeldre som er litt egoistiske og nøye på det hvis de blir fornærmet over at vertskapet ikke liker at poden hopper med sko i sofaen eller at vertskapet ikke ser hvor nydelig ungen er i de rosa skoene med sommerfugler på?

[Gjest Gjest_småbarnsmor_*]

Det er jo fordi hunden faktisk kan bite ungen din dersom den blir herjet med da, unger drar hunder i ører og hale osv.

Hvem har sagt at ungen herjet med hunden? Ungen spurte eieren om hun kunne få gi hunden kunne en kjeksbit, men fikk en alvorsprat om at dersom hunden spiste dette fikk hunden problemer med avføringen. Helt greit det, ungen gav ikke hunden noen ting. Etterpå satte ungen seg på huk og hadde lyst å klø hunden bak ørene, men fikk klare regler i hvor på kroppen hunden kunne klappes og strykes (bare bak på hoftene!). Til slutt ønsket ungen å leke med hunden, vel også der lange avhandlinger om hva ungen måtte si og gjøre med hunden dersom ungen gjorte ditt og datt. Ungen var snill med dyret, kanskje bare en smule vel interessert. Barnas besteforeldre har flere dyr, så ungene vet at de ikke har lov til å være slemme med dem.

(Madre Mia: beklager at tråden sporer av).

[Nigo-san]

Jeg har ingen innspill når det gjelder hunder og desslike, men hvis det er slik at trådstarter føler "motvilje" ovenfor småbarn, så ville jeg ha satt pris på å få vite det, slik at jeg kunne droppe besøkene der. Jeg snakker ikke spesielt mye om gulping, mine barn er ikke desperadoer på sukkersjokk som ødelegger alt i sin vei- men de er barn, og de sitter ikke på stas i timesvis.

Hvis det er et problem for noen, så bare si det, da. Ingen grunn til å ta i mot oss av høflighet.

Ellers sier gjesten her mye bra:

Men hvordan var du selv da dine barn var små da? Var du flink til å ikke prate om gulping og nattevåk? Laget aldri dine barn fingermerker på vinduene når dere var på besøk hos andre?

Jeg prøver å tenke på dette når jeg irriterer meg over andres barn. At man gjerne blir litt blind for at noe er totalt uinteressant for andre når det gjelder noe man er veldig opptatt av selv. Da jeg kjøpte leilighet for et års tid siden var jeg garantert litt slitsom å være i nærheten av der en stund... Det ble nok litt mye baderomsinnredningsprat fra min side et par måneder der..

- det dreier seg om å være raus. Med mindre folk KUN snakker om bryllup/barn/ jobb/baderom/huspriser/gikt/feriereiser/piercings, så er det vår plikt å delta i samtalen.

Skjønt, selvsagt er det ingen plikt. Det er kun en plikt dersom man vil ha venner som er bittelittegrann annerledes enn seg selv.

[Gjest Madre Mia]

Jeg har ingen innspill når det gjelder hunder og desslike, men hvis det er slik at trådstarter føler "motvilje" ovenfor småbarn, så ville jeg ha satt pris på å få vite det, slik at jeg kunne droppe besøkene der.

Hva, har jeg sagt at jeg har motvilje mot små barn? Sier at jeg ikke orker små barn, på lik linje med de som ikke orker svigermor, oppvasken, selvangivelsen og middagspølser for å ta noen eksempler. Jeg liker små barn, men jeg orker ikke å engasjere meg mer i dem. Har hatt min tørn og vil ikke forholde meg til dem i mitt eget hjem. Kanskje jeg har vært uheldig med besøkene, at de ungene som kommer innom hos oss er bortskjemte av foreldrene? Jeg har heller ikke noe utstillingslokale, men jeg gidder ikke å vaske saft og is opp av gulvene, pusse tv-skjermen før jeg kan se nyhetene og samle opp ting og tang som er slengt utover. Er så ferdig med den slags.

Joda, jeg vet jeg er sær og derfor sier jeg jo at jeg håper jeg forandrer meg til jeg får barnebarn. Men det var godt å høre at jeg ikke er alene om å ikke orke småbarn i huset.

[Gjest men]

Det er vanskelig å få avskaffet barndommen, og mange av menneskene som er små eller store i barnefamilier, vil du senere ha behov for på ulike måter. Og da kan det hende at de husker at du setter det materielle i hjemmet ditt over små mennesker.

[Nigo-san]

Men det hender at slektninger kommer innom med småungene sine i vårt nye hus. Jeg kjenner at jeg har en motvilje mot det.

Men jeg har vanskelig for å engasjere meg i ungene og vil aller helst ikke ha de i hus, verken de eller foreldrene.

Tja, jeg kaller dette motvilje, hva gjør du?

[Gjest Madre Mia]

Det er vanskelig å få avskaffet barndommen, og mange av menneskene som er små eller store i barnefamilier, vil du senere ha behov for på ulike måter. Og da kan det hende at de husker at du setter det materielle i hjemmet ditt over små mennesker.

Dette var frekt sagt, og helt feil.

[Gjest Madre Mia]

Tja, jeg kaller dette motvilje, hva gjør du?

Motvilje mot at de kommer på besøk, ikke mot selve barnet. Dette begynner å gå for vidt, noe som er typisk for KG. Ei fjær blir til fem høns. Greit nok at du kjeder deg og vil krangle litt, men hold deg nå til fakta. Så kan vi diskutere på et mer konstruktivt nivå.

[Nigo-san]

Motvilje mot at de kommer på besøk, ikke mot selve barnet. Dette begynner å gå for vidt, noe som er typisk for KG. Ei fjær blir til fem høns. Greit nok at du kjeder deg og vil krangle litt, men hold deg nå til fakta. Så kan vi diskutere på et mer konstruktivt nivå.

Om motviljen ligger i substantivet eller verbet hadde jeg gitt beng i som mor. Men en gang til, veldig konstruktivt: Du kan la være å ha dem på besøk. Du kan si at dere skal bort, at det ikke passer, at du skal jobbe, at dere skal klippe gresset.

Exit problem, og så slipper du å være den sure, gamle tanta som ingen har lyst til å besøke men "må" drikke kaffe med annethvert år. Vinn-vinn, med andre ord.

[Gjest men]

Dette var frekt sagt, og helt feil.

Frekt er det kanskje, i hvertfall er det direkte. Du vil helst ha et hjem som er innredet på en slik måte at små mennesker ikke er velkomne.

[Gjest Madre Mia]

Om motviljen ligger i substantivet eller verbet hadde jeg gitt beng i som mor. Men en gang til, veldig konstruktivt: Du kan la være å ha dem på besøk. Du kan si at dere skal bort, at det ikke passer, at du skal jobbe, at dere skal klippe gresset.

Exit problem, og så slipper du å være den sure, gamle tanta som ingen har lyst til å besøke men "må" drikke kaffe med annethvert år. Vinn-vinn, med andre ord.

Eks 1: Sier du til ungene dine at du ikke liker dem når de gjør noe galt, eller sier du at du ikke liker det de gjør? Stooor og viktig forskjell der.

Eks 2: Man kan ha motvilje mot å kjøre bil uten å ha noe i mot selve Volvoen. Skjønner du forskjellen nå da?

Siden du kaller meg for en sur gammel tante, sier jeg at du sikkert er ei framturende småbarnsmor med uoppdragne unger som tar seg til rett i andres hjem uten skrupler. Hvis jeg hadde vært ei sur gammel tante, hadde jeg ikke hatt grunnlag for å lage denne tråden. Og joda, for tredje gang, jeg har barn selv...

Og forresten, jeg har enda til gode å gå på pliktbesøk til noen. Vil jeg ikke gå dit med hele mitt hjerte, holder jeg meg unna. Noe annet synes jeg er falskt. Og slike "venner" vil jeg ikke ha. De kan holde seg laaaaangt borte.

[Gjest men]

Eks 1: Sier du til ungene dine at du ikke liker dem når de gjør noe galt, eller sier du at du ikke liker det de gjør? Stooor og viktig forskjell der.

Ikke når det at de gjør ting du ikke liker, gjør at du velger å ikke ha kontakt med dem, og at de er uønsket hjemme hos deg.

[Gjest Madre Mia]

Ikke når det at de gjør ting du ikke liker, gjør at du velger å ikke ha kontakt med dem, og at de er uønsket hjemme hos deg.

Hmmm, tror du misforsto litt nå igjen. Prøver en gang til jeg:

Mente selvsagt å få deg til å forstå at jeg ikke har noe imot selve ungene.

Nå fikk jeg et artig bilde i hodet, vet ikke hvorfor. Ser for meg en småbarnsmor som slipper ungene løs som ville tigre hos tante Beate og blir snurt og fornærmet og rasker ungene med seg og kjører gråtende hjem når tante Beate hinter at de kanskje ikke burde tegne med sprit-tusj på parketten eller helle brus i Playstationen. "Makan til hurpete kjerring som ikke liker englebassene mine! Dit skal vi aldri dra mer, så kan hun sitte der alene når hun er så egoistisk!"

[Sol79]

Hvem har sagt at ungen herjet med hunden? Ungen spurte eieren om hun kunne få gi hunden kunne en kjeksbit, men fikk en alvorsprat om at dersom hunden spiste dette fikk hunden problemer med avføringen. Helt greit det, ungen gav ikke hunden noen ting. Etterpå satte ungen seg på huk og hadde lyst å klø hunden bak ørene, men fikk klare regler i hvor på kroppen hunden kunne klappes og strykes (bare bak på hoftene!). Til slutt ønsket ungen å leke med hunden, vel også der lange avhandlinger om hva ungen måtte si og gjøre med hunden dersom ungen gjorte ditt og datt. Ungen var snill med dyret, kanskje bare en smule vel interessert. Barnas besteforeldre har flere dyr, så ungene vet at de ikke har lov til å være slemme med dem.

(Madre Mia: beklager at tråden sporer av).

Beklager avsporingen, men må bare kommentere at hunder som ikke er vant med barn, biter fint barn som er vant med bikkjer. Om barn vil klappe min hund, får de også beskjed om at han ikke skal klappes på hodet eller fjeset, men på kroppen. Barn får heller ikke leke med min hund, av den grunn at den er ikke så vant med barn, og om noe skulle skje, så vet vi jo alle hva som hadde skjedd videre.

[Gjest men]

Hmmm, tror du misforsto litt nå igjen. Prøver en gang til jeg:

Mente selvsagt å få deg til å forstå at jeg ikke har noe imot selve ungene.

Nå fikk jeg et artig bilde i hodet, vet ikke hvorfor. Ser for meg en småbarnsmor som slipper ungene løs som ville tigre hos tante Beate og blir snurt og fornærmet og rasker ungene med seg og kjører gråtende hjem når tante Beate hinter at de kanskje ikke burde tegne med sprit-tusj på parketten eller helle brus i Playstationen. "Makan til hurpete kjerring som ikke liker englebassene mine! Dit skal vi aldri dra mer, så kan hun sitte der alene når hun er så egoistisk!"

Er det slike småbarnsforeldre og barn du kjenner?

[Gjest Madre Mia utlogga]

Er det slike småbarnsforeldre og barn du kjenner?

Nei heldigvis ikke, det kom bare i hodet da jeg leste innleggene dine... Du er ganske inspirerende egentlig.

[Gjest Gjest_småbarnsmor_*]

Beklager avsporingen, men må bare kommentere at hunder som ikke er vant med barn, biter fint barn som er vant med bikkjer. Om barn vil klappe min hund, får de også beskjed om at han ikke skal klappes på hodet eller fjeset, men på kroppen. Barn får heller ikke leke med min hund, av den grunn at den er ikke så vant med barn, og om noe skulle skje, så vet vi jo alle hva som hadde skjedd videre.

Melder meg ut av denne diskusjonen.

[Gjest men]

Melder meg ut av denne diskusjonen.

Håper du tok poenget før du meldte deg ut. Hundeeieren kjenner hunden sin best, og mye bedre enn hunden kan tolke dine barns handlinger. Barna dine kan bli både skremt og skadet av å tråkke over grenser de ikke forstår fordi andre hunder de kjenner tåler andre tilnærmelser, og fordi de er for små til å respektere hunder fullt ut som egne vesener med egne behov.