Pappaperm. når mor har omsorg.

[Gjest men]

Det er realitet at begrenset samvær med far kan føre til skader, slik som nevnt ovenfor, for barn som utsettes for dette. Jeg forstår derfor ikke din påstand.

Nei. Det er en realitet at barn som ikke har samvær, har gjennomsnittlig større problemer på visse områder enn barn i intakte familier og barn med mer samvær.

Statistikken sier ikke at det er en direkte årsakssammenheng mellom samværsmengde og problemer. En mor som ikke tillater samvær, kan være en mor som har andre personlige problemer som kan skade barnets oppvekst, på måter som ikke har med far/ikke-far å gjøre, f.eks. Det kan også være flere av disse barna som er plaget av konsekvenser av hva far var for mor og barn før bruddet, og dermed har skader av fars nærvær, ikke av hans fravær. I tillegg har enkelte av voksnes problemer, som personlighetsforstyrrelser, vanskelig temperament, ADHD osv, som kan være årsak til samlivsbrudd, en viss arvelighet.

Barns manglende rett til samvær pga fars manglende rett til permisjon vil i ytterste konsekvens skape problemer slik som beskrevet ovenfor.

Det diskuteres her 6 ukers betalt fri fra jobb, ikke samværsrett.

[Far til 2]

...

...

En mor som ikke tillater samvær, kan være en mor som har andre personlige problemer som kan skade barnets oppvekst, på måter som ikke har med far/ikke-far å gjøre, f.eks. Det kan også være flere av disse barna som er plaget av konsekvenser av hva far var for mor og barn før bruddet, og dermed har skader av fars nærvær, ikke av hans fravær. I tillegg har enkelte av voksnes problemer, som personlighetsforstyrrelser, vanskelig temperament, ADHD osv, som kan være årsak til samlivsbrudd, en viss arvelighet.

Vil du si at det er bedre for et lite barn å være sammen med en slik mor hele tiden fremfor å få 6 uker sammen med far ?

Det diskuteres her 6 ukers betalt fri fra jobb, ikke samværsrett.

Så det du sier ar at far skal være far på mors premisser ? Han skal komme på besøk (som en hvilken som helst onkel) om dette passer moren best ???

I så tilfelle er jeg tilhenger at fedre skal ha en selvstendig rett til permisjon og tilhørende omsorg. Å være far på mors premisser, i en situasjon som for mange er fyllt med konflikter, er ikke en løsning som ivaretar barnets behov på en best mulig måte.

[Gjest Gjest]

merkelig at menn iflg. flere ikke greier å være far/ikke kan få et godt forhold til sine barn, hvis de ikke kan ta ut permisjonsukene i barnets 1. leveår.

Hva da med barn som adopteres når de f.eks. er 3-4 år gammle - de vil da aldri få en god nok relasjon til sine adoptivforeldre iflt. ovennevnte logikk.

Forøvrig er det merkelig at det må rakkes ned på mor for å fremheve far. Den som må tråkke på andre for å framheve seg selv, har skjeldent en god sak.....

[Far til 2]

merkelig at menn iflg. flere ikke greier å være far/ikke kan få et godt forhold til sine barn, hvis de ikke kan ta ut permisjonsukene i barnets 1. leveår.

Hva da med barn som adopteres når de f.eks. er 3-4 år gammle - de vil da aldri få en god nok relasjon til sine adoptivforeldre iflt. ovennevnte logikk.

Forøvrig er det merkelig at det må rakkes ned på mor for å fremheve far. Den som må tråkke på andre for å framheve seg selv, har skjeldent en god sak.....

Det som er enda mer rart er at fedre nektes omsorg for egne barn fordi de ikke får vist omsorg for barnet den første tiden. Når mor har hele permisjonstiden benytter hun ofte dette for å si fra om at "barnet ikke kjenner pappan" og derfor bør han ikke ha omsorg. Deretter flytter kansje mor 50-100 mil vekk etter samlivsbruddet.

Hva gjør dette med barna ? En liten gutt vil ihvertfall få klare signaler om at han er uønsket mht omsorg for egne barn ettersom han har sett hvordan faren blir skjøvet bort og hvordan barnet ble fratatt omsorg fra en oppegående far.

Og hvorfor skal ikke foreldrenes omsorgsevne vurderes ved et samlivsbrudd. Å bagatelisere at en mor eller far fratar barnet samvær viser at myndighetene ikke bryr seg nevneverdig om barna.

Til slutt vil jeg også si at det ikke nødvendigvis er fedre som rakker ned på mor. Ta en titt på andre tråder som går nå samtidig med denne. kansje du vil se at det flere kvinner som rakker ned på far og forsøker å begrense barnets samvær med han.

[Gjest Gjest_Floja Felíz_*]

Fordi barnets velferd prioriteres over foreldrenes rettigheter.

Et lite barn har ikke godt av å bli tatt bort fra den eneste personen de kjenner i verden i en måned. Det er også moren som ammer, og hvis foreldrene ikke bor sammen blir dette vanskelig. Jeg er for at far skal ha permisjon, tro meg, gjerne 50% av den, men ikke hvis foreldrene ikke bor sammen. Det viktigste er at barnet har trygge og stabile omgivelser.

Det er vel ikke så mange som er helt avhengige av å amme på fulltid i et helt år (?), og pappapermen kan jo også fordeles og taes spredt inntil barnet er 3 år gammel. Dessuten kan jo far ha pappaperm og ta hånd om barnet mens mor er på jobb, og evt. komme innom til ammepause eller ha med flaske (ja, det går an å bruke flaske...). Dette handler om å være fleksibel og tenke på barnets beste, ikke på hvem som skal ha fri fra jobben. Far er også er nybakt forelder, og skal ha rett til samvær og til å bli kjent med barnet sitt.

Jeg er enig i noe.

Men det bør ikke være basert på mors subjektive ønske om "at far ikke skal være noe særlig med i bildet".

ENIG!!

[Gjest Gjest_Floja Felíz_*]

Dette har ikke noe med far eller mor å gjøre men et bitte lite barns trygghet!

Hvis en baby ser en mann eller dame( mor eller far) ca 1 gang pr uke så er ikke det det samme som at barnet er totalt trygg på denne personen! Jeg ville aldri ha overlatt babyen min til far, som så babyen kanskje bare noen timer pr uke, til plutselig overnatting! Her ville jeg forlangt tilvenning og masse besøk hjemme hos den andre forelderen så barnet var totalt trygg på situasjonen. Kanskje forsøkt med middagsluren i egen seng hos pappa osv.

Så lenge barnet er så lite som under et år så er far bare en mann som kommer på besøk, hvis de ikke bor sammen! Til barnet blir mer bevisst på hvem denne mannen er!

Det er ikke veldig mange som med lett hjerte overlater babyen sin under 1 år til dagmamma så å dra fram noe slikt synes jeg er bare tøv!

Oisann!

Far er far helt fra dag 1, og det er like mye mors og fars ansvar at barnet skal vite det. Det er jo nettopp det at far ikke skal være en "fremmed som kommer på besøk 1 gang per uke" vi vil til livs, og da MÅ det begynne så tidlig som mulig. Far kan ikke alltid komme på besøk, han må være en naturlig del av livet til barnet, og noen timer per uke bør ikke være et alternativ. Det er barnets beste vi må tenke på, ikke vår manglende evne til å komme overens med barnets andre forelder.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Det er vel ikke så mange som er helt avhengige av å amme på fulltid i et helt år (?), og pappapermen kan jo også fordeles og taes spredt inntil barnet er 3 år gammel. Dessuten kan jo far ha pappaperm og ta hånd om barnet mens mor er på jobb, og evt. komme innom til ammepause eller ha med flaske (ja, det går an å bruke flaske...). Dette handler om å være fleksibel og tenke på barnets beste, ikke på hvem som skal ha fri fra jobben. Far er også er nybakt forelder, og skal ha rett til samvær og til å bli kjent med barnet sitt.

ENIG!!

Isåfall er jeg enig. Det grunnleggende jeg var uenig i, var at en liten baby skal tas bort fra mor, som er den eneste personen barnet kjenner, og være hos far i 1 mnd i strekk. Fordi far har farsrettigheter. Det blir helt feil for meg. Hvis foreldre som ikke bor sammen, klarer å finne en måte hvor far kan være far fra barnet er født, som samtidig ivaretar barnets behov for trygghet og stabilitet, så er ingenting bedre enn det.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Sier du at det ikke er bra at barnet er sammen med faren sin ???

For meg synes det som om at du tillater far å ha permisjon såfremt mor treffer barnet hver dag. Det er Å VÆRE FAR PÅ MORS PREMISSER (ref et tidligere Tv program som het "Far på mors måte" og som bekreftet at dagens ordning tilsier at barn og fedre i realiteten ikke har hatt rett til samvær og relasjonsbygging.

Du mener tydligvis at det på generelt grunnlag ikke er trygge og stabile omgivelser å være hjemme med faren. Kan du fortelle litt mer om hvorfor det ikke er trygt og stabilt ?

Nei, jeg sier aldeles ikke at det ikke er bra at barnet er sammen med faren sin.

Jeg sier at barnet har behov for trygghet og stabilitet, hvis mor er den eneste personen barnet kjenner godt og er trygg på, så blir det helt feil å ta barnet bort fra mor for å tilbringe en hel måned med far. Hvis far skal ha sin fedrekvote, så vil det kreve stor oppfølging fra hans side på forhånd, for å bygge et forhold til barnet som far, og ikke bare som en tilfeldig person barnet treffer dann og vann. Ingenting er bedre enn at foreldrene klarer dette, jeg synes bare det blir feil hvis barnet betaler prisen for å klare dette.

Som en sa over, hvis begge er innstilte på fleksible løsninger, så kan det gå fint. Mor og far kan skifte roller helt om når far har permisjon, så hun er den som oppsøker barnet i fars hjem.

Dette gjelder også om rollene er helt snudd om, om far tar seg av barnet fra det er nyfødt og mor er den distanserte forelderen som barnet ikke kjenner så godt.

I dette ligger det nok at jeg tror foreldrene kan få det til å funke om de bor nært hverandre, mens jeg ikke har noe tro på at de får det til om de bor langt fra hverandre. Barnets velferd må komme på 1.plass.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Følger man den tankegangen så blir det altså skadelig for en baby å være noe annet sted en i et hus, et hjem, hos en person.

Som igjen vil si at en baby ikke må på besøk hos besteforeldre, ikke tas med på ferie og for guds skyld ikke tilbringe tid med far - bare fordi far ikke bor sammen med mor.

En far kan også være omsorgsperson selv om han ikke bor med mor. Det spørs helt på mor det - at hun tillater at far får plass i barnets liv. Da blir nemlig ikke far en fremmed som tar barnet med til et fremmed hjem.

Du trenger ikke gjøre deg vanskelig.

Et lite barn bør selvfølgelig ikke plasseres hos besteforeldre i 1 mnd heller. Det har ikke noe med hus å gjøre, men HJEM, hvor PERSONER er sentrale.

Babyen kan godt være med på besøk hit og dit, sålenge det ene fokuspunktet de har i universet er med, dvs. den daglige omsorgspersonen. (ja babyer kan ha flere daglige omsorgspersoner, men det er her off topic)

[Far til 2]

...

Som en sa over, hvis begge er innstilte på fleksible løsninger, så kan det gå fint. Mor og far kan skifte roller helt om når far har permisjon, så hun er den som oppsøker barnet i fars hjem.

...

Da er vi i realiteten der at far skal være far på mors premisser. Idag har ikke far en selvstendig rett til permisjon om han ikke bor sammen med moren. Å "skifte roller" blir dermed en ordning som skjer på mors premisser. Jeg tror ikke det er gjort noen undersøkelse mht hvor mange barn som får utstrakt samvær med far når han ikke bor sammen med moren, men jeg tror det er VELDIG få. NAV kan sikkert gi tallmatriale for hvor mange fedre som er innvilget permisjon fordi mor har akseptert en slik løsning. Men hvor mange barn tror du egentlig har fått en slik mulighet til samvær med pappan sin ???

Dette gjelder også om rollene er helt snudd om, om far tar seg av barnet fra det er nyfødt og mor er den distanserte forelderen som barnet ikke kjenner så godt.

I dette ligger det nok at jeg tror foreldrene kan få det til å funke om de bor nært hverandre, mens jeg ikke har noe tro på at de får det til om de bor langt fra hverandre. Barnets velferd må komme på 1.plass.

Dette tror jeg er en hypotetisk situasjon ettersom mor altid får omsorgen alene om far ikke bor sammen med mor når barnet fødes. Og selv om han gjør det er det lite sansynlig at far får omsorgen. Far har jo ikke engang rett til permisjon med barnet. Ikke engang foreldreansvar får far automatisk om han ikke bor sammen med moren når barnet fødes, selv om han aksepterer at han er far til barnet.

Da er det langt frem til daglig omsorg for far.

Realitetene ved dagens ordninger er hele veien at far må være "far på mors måte". Hvis ikke er barnet sterkt utsatt får å miste mye av samværet med far. Dette bekrefter at myndighetenes uttalelser om mye samvær egentlig bare er en talemåte uten reelt innhold. Både barn og fedre må innse at myndighetene ikke ønsker at de skal ha det samværet barn i realiteten har rett til å ha.

[Gjest Piper]

merkelig at menn iflg. flere ikke greier å være far/ikke kan få et godt forhold til sine barn, hvis de ikke kan ta ut permisjonsukene i barnets 1. leveår.

Hva da med barn som adopteres når de f.eks. er 3-4 år gammle - de vil da aldri få en god nok relasjon til sine adoptivforeldre iflt. ovennevnte logikk.

Forøvrig er det merkelig at det må rakkes ned på mor for å fremheve far. Den som må tråkke på andre for å framheve seg selv, har skjeldent en god sak.....

Merkelig at enkelte mødre tror de sitter på fasiten til alt som gjelder barnet, og som mener at far skal gjøre det de sier for ellers bryr ikke far seg.

Om mor har så store problemer at hun ikke kan la far få litt alenetid med barnet, da ville jeg kjørt henne så hardt til retten at hun virkelig fikk forstå hva det gikk i. Jeg ville rett og slett søkt om omsorgen, for en slik mor ser bare seg og sitt og tenker ikke på barnets beste.

Barnets beste er å ha masse tid med begge foreldrene, og det gjelder også det første leveåret. For hvorfor er det bare mor som skal bygge en god relasjon til barnet sitt, mens far bare skal sitte på sidelinjen og ta i mot de smulene som mor gir han, om hun gidder å gi han noen smuler i det hele tatt.

Og de som drar inn adopsjoner ol, kan kanskje gi far full foreldrerett siden de tydeligvis mener at man fint kan vente til barnet blir 3-4 år gamle med å bygge relasjon til barnet. Da kan dere gjøre det selv, for hvorfor skal en far måtte være den som skal vike plassen?

Kjære mødre

Dere fikk IKKE dette barnet alene, og barnet har faktisk rett på samvær med BEGGE foreldrene. Og ønsker ikke dere å dele barnet deres med far den første tiden, da burde dere kanskje ventet med å få barn i det hele tatt. For tydeligvis er dere ikke klar for morsrollen,f or den er ikke en egoistisk rolle der man setter seg selv først. Den er en roll der man setter barnet først, og det gjør ikke de mødrene som bare gir smuler til fedrene.

[Far til 2]

Merkelig at enkelte mødre tror de sitter på fasiten til alt som gjelder barnet, og som mener at far skal gjøre det de sier for ellers bryr ikke far seg.

...

...

Jeg er helt enig i ALT du sier i innlegget ovenfor.

Absolutt ALLE signaler som myndighetene praktiserer viser at fedre får lov til å være fedre om de følger mors krav. For mange små barn medfører dette at de ikke får samvær i det hele tatt om ikke pappa bukker og aksepterer mors krav uten å blunke.

ETTERPÅ (gjerne et par år etter fødselen/bruddet) ser vi imidlertid mødre som klager på at far ikke stiller opp. Men hva har mor gjort i slike tilfeller ??? - Ofte ikke annet enn å nekte barn og far samvær fordi far ikke aksepterer mors enevelde eller forholdt seg til mor og barn slik mor krever.

Mor har med andre ord sagt "nei", "nei", "nei" og "nei". Deretter har hun sagt "slik" og "sånn" og "da" og "da". Hvis far ikke har fulgt disse kravene har det ikke blitt noe samvær.

Nå skal det også sies at det ikke altid er slik. Det er nok av bevis for at også fedre trenerer samværet. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved hvilken holdningsendringer myndighetene har forsøkt å få til blandt de fedrene som ikke har stilt opp.

Når tusenvis av "naboer", "slektninger" og "venner" blir fjernet fra en omsorgsrolle slik som beskrevet høyere opp i dette innlegget, skal det en sterk rygg til å bryte ut av det mønsteret myndighetene ønsker at fedre skal ha etter et samlivsbrudd.

Når også "meklere", "fagfolk" og komumunalt ansatte byråkrater motarbeider fedres muligheter, blir det hele en parodi mht samvær-/omsorgsrettigheter. Derfor er det også så få fedre som kjemper for de rettighetene barn og de selv skulle hatt. De tror rett og slett det ikke er mulig, og trekker seg derfor tilbake uten samvær. Og der blir de.

Maktmisbruk skjer desverre både blandt kvinner og menn. Den som får makten får også mulighet til å misbruke sin posisjon. Også derfor bør myndighetene gjøre foreldrene likeverdig. Hvis ikke vil vi fortsatt oppleve tusenvis av barn som mister kontakten med sine fedre.