Pappaperm. når mor har omsorg.

[Gjest Gjest_Sigrid_*]

Ja, for det er ingen forskjell på å bli trillet/båret/stabbe litt utenfor husets fire vegger, og å bli flyttet til et annet hjem for en måned uten sin nærmeste, for en baby...

Så en baby kan bare ha EN person som sin nærmeste????

Beklager altså.... Jeg og min eks bor fra hverandre - og vi flyttet fra hverandre da det var 2 måneder igjen til jeg skulle føde vårt barn nr. 2.

Lille gutten vår har bestandig fått være mye hos faren sin - ja han har bodd der også uten meg selvfølgelig! Og vet du hva? Når jeg ser på andre familier rundt meg- par som bor sammen - så ser jeg at min sønn (og min datter som er 4 år eldre) de ser faren sin mer enn hva andre barn gjør som har fedre som er opptatt med jobb og karriere mens mor er hjemme i permisjon. Fars hjem har aldri vært et fremmed hjem - det er like mye hjem som hjemme hos meg. Man får til det så lenge foreldrene gir barnet trygghet. Og den største tryggheten man kan gi er at man som foreldre samarbeider og har ro rundt barna - også når man er skilt. Barn oppfatter sinnstemninger, uro og krangler. Det har vi aldri gitt barna våre, og da klarer de fint å bo hos far en måned, selv om det er et annet sted en der mor bor.

Min eks hadde pappaperm da gutten vår var 10 måneder gammel - og da bodde han hele ukedagene hos pappa og var hjemme hos meg i helgen. Det gikk kjempefint. Han var et eneste stort smil hver gang pappa hentet ham (på søndag kveld) og et like stort smil når jeg hentet ham fredag ettermiddag. Han sov like godt i sin seng hos pappa som han gjorde i sin seng hos meg. Han hadde selvfølgelig de samme lekene sine og favorittkosetingen hos pappa. Men det viktigste av alt - han hadde pappa når han var hjemme hos pappa! Og pappa representerte trygghet og kjærlighet. Det er ikke noe som er forbeholdt oss mammaer.

Det går fint an at far også blir en av barnets nærmeste - selv om man ikke bor med far fast!!

[Gjest Gjest_BELLA_*]

Trodde ikke at babyer la så mye merke til hvilket hus de var i jeg, men at de la mest merke til menneske rundt seg og at de ble gitt trygghet....

Det er stor forskjell på hvordan barn blir alt etter hvordan de blir oppdatt.

Noen foreldre vil ikke at det skal være en lyd i huset når barnet sover Andre lar radioen stå på eller de har kanskje andre barn i huset som lager lyd (bråker litt...) når babyen sover, men babyen blir vant med det og sover allikevel. Noen vil aldri at barnet skal sove noe annet sted enn hjemme. Andre tar med seg barnet sitt på overnatting både hit og dit og opplever at barnet sover trygt uansett hvor de er. (fordi de har menneskene de føler nærhet til rundt seg uansett).

Vil du ha et barn som bare er vant til å leve og sove i et hus så er ikke det noe problem. Man kan lett skape et barn som er redd for uvante omgivelser. På samme måten kan man vende barnet til at det er ok å være både her og der. At senger i andre hus ikke er farlige eller vanskelige å sove i.

Mine barn har vært med på lange reiser og vi har alltid hatt med barna bort når vi f.eks. har vært på vennemiddager. Da eldstemann var liten hadde mannen min en freelance jobb som gjorde at vi reise rundt i Europa. Min eldste sønn hadde derfor ikke noe fast hjem fra han var 4 måneder til han var 1 år. Han bodde i en leilighet i Roma i 2 måneder, deretter var vi på flere forskjellige hotell i Sør-Frankrike i noen måneder for så å avslutte i Nederland hvor vi leide et hus.

Han har aldri vært utrygg eller engstelig fordi han måtte bo på forskjellige steder. I tillegg så var ikke alltid både jeg og pappaen der hele tiden. Pappaen måtte innimellom reise litt rundt uten oss og jeg måtte på et stadie hjem til Norge på sykehus. Gutten vår ble da igjen hos pappa i Frankrike.

Hvorfor er det plutselig så veldig alvorlig med hvor man bor og hvem av foreldrene man skal velge som primæromsorgsperson når man er skilt - men ikke når foreldrene lever sammen???

[Gjest Lillebøll]

Det er snakk om fars rett til permisjon.

Å, jeg trodde det alltid var barns rett på samvær med far?

[Gjest Gjest_Bella_*]

Sier du at det ikke er bra at barnet er sammen med faren sin ???

For meg synes det som om at du tillater far å ha permisjon såfremt mor treffer barnet hver dag. Det er Å VÆRE FAR PÅ MORS PREMISSER (ref et tidligere Tv program som het "Far på mors måte" og som bekreftet at dagens ordning tilsier at barn og fedre i realiteten ikke har hatt rett til samvær og relasjonsbygging.

Du mener tydligvis at det på generelt grunnlag ikke er trygge og stabile omgivelser å være hjemme med faren. Kan du fortelle litt mer om hvorfor det ikke er trygt og stabilt ?

Er så veldig enig med deg!!!

Skulle man ikke tillate far å ha permisjon såfremt mor treffer barnet hver dag så burde man jo også ha samme krav andre veien. At far måtte treffe barnet hver dag når mor hadde omsorgen/permisjon.

Jeg er selv lykkelig gift og har to barn. Jeg og min mann har praktisert mange forskjellige former for å dele på omsorgen for barna våre fordi vi har hatt jobber som har tatt oss litt hit og dit.

Det er rare er at vi (fra omgivelser, familie, venner og kolleger) har fått skryt for å klare å gjøre noe som vi ofte kjefter på skilte for å forsøke å få til.

Jeg mener... Noen ganger måtte mannen min være alene med barna i flere uker fordi jeg var i utlandet på jobb. Men ingen tvilte på min evne og omsorg som mor fordet. Og ingen sa at det var forferdelig at faren skulle få være alene med barnet uten meg! Og den eldste (som nevnt i mitt innlegg over) bodde rundt i Europa sitt første leveår, uten fast bosted, men var verdens tryggeste unge fordet.

Jeg tror dette går mest på person! Det finnes barn som får "sjokk" den dagen far skal være hjemme med de i foreldrepermisjon. Ikke fordi foreldrene bor fra hverandre og barnet plutselig skal inn i nye omgivelser. Neida, det foreldre som lever sammen men hvor barnet hele tiden har tilhørt mor og far en fremmed omsorgsperson for barnet i hverdagen. Da er det ille synes jeg! Minst like ille som at en far ikke skal få lov til å være far for barnet sitt fordi mor har en merkelig forestilling om at det er HUN som er den viktigste. Barn trenger fedre! Og mødre må samarbeide med fedre uansett om de bor sammen eller ei!

[Gjest Pro]

Mødre må slutte å overføre sin egen usikkerhet og sin egen misnøye med eksen sin til barna. Så går det godt.

[Far til 2]

Dette har ikke noe med far eller mor å gjøre men et bitte lite barns trygghet!

Hvis en baby ser en mann eller dame( mor eller far) ca 1 gang pr uke så er ikke det det samme som at barnet er totalt trygg på denne personen!

Så la barnet være mer sammen med far fra 1.dag da.

Jeg ville aldri ha overlatt babyen min til far, som så babyen kanskje bare noen timer pr uke, til plutselig overnatting! Her ville jeg forlangt tilvenning og masse besøk hjemme hos den andre forelderen så barnet var totalt trygg på situasjonen. Kanskje forsøkt med middagsluren i egen seng hos pappa osv.

Da er vi kansje ikke så uenig likevel.

La barnet og pappan være mye sammen fra et tidlig tidspunkt og la barnet få overnatte hos pappan fra ca 6.mnd. På den måten vil barnet bygge trygghet til pappan.

Så lenge barnet er så lite som under et år så er far bare en mann som kommer på besøk, hvis de ikke bor sammen! Til barnet blir mer bevisst på hvem denne mannen er!

Nå bodde jeg riktignok sammen med barnet de første månedene, men jeg fikk faktisk nærmere kontakt med barnet enn det moren fikk (til morens store fortvilelse). Men dette betyr ikke at jeg på noen måte var en bedre forelder enn moren. Derimot forteller det at jeg som far kan bygge like sterke relasjoner (eller sterkere) til barnet som det moren kan, - hvis jeg får lov.

Det er ikke veldig mange som med lett hjerte overlater babyen sin under 1 år til dagmamma så å dra fram noe slikt synes jeg er bare tøv!

Det er tydligvis like få som har problemer med å overlate barnet til pappan. Med en slik holdning vil barn og far få store problemer med å bygge relasjoner.

Jeg synes det er en selvfølge at pappan burde ha foreldrepermisjon på lik linje med mor, selv om mor og far ikke bor sammen.

Når samværstrenering med lovlige midler skjer fra første dag forteller det en hel del om hvor elendig lovverket vi har er.

[Alice Ayres]

Det er snakk om fars rett til permisjon.

Å, jeg trodde det alltid var barns rett på samvær med far?

Der traff du spikeren på hodet. Det er nemlig dette jeg har reagert på når det gjelder Far til 2s innlegg - han snakker hele tiden om fars rett til samvær. Ikke barnas rett. Far skal ha samvær koste hva det koste vil. Drit i om det er snakk om en et ukers gammel baby som skal amme. Nei, mor må da kunne komme på besøk på lik linje med far må skjønne.

[Gjest Gjest_Lydia_*]

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Og jeg skjønner ihvertfall ikke hvorfor noen her drar fram at det er forferdelig å overlate et spedbarn (1uke sier noen til og med) til far. Hallo??? Vi snakker om fars del av foreldrepermisjonen. Ingen fedre pleier å ta ut sin del av permisjonen før barnet er rundt 9-10 måneder gammelt. Og om han så da ikke bor med moren? Innen barnet er 9 måneder gammelt så må da faren ha blitt rimelig kjent med barnet sitt Og hvis ikke? Hvem sin feil er det? Hvis far ikke vil bli kjent med barnet sitt så fortjener han kanskje ikke noen del av permisjonen heller. Men om mor hindrer far i å bli kjent med barnet for så å bruke det mot ham for å forhindre permisjon.... Da er vel det ganske stygt gjort mot barnet? Altså å nekte barnet sitt å bli kjent med pappaen sin?

[Gjest Stacy]

Der traff du spikeren på hodet. Det er nemlig dette jeg har reagert på når det gjelder Far til 2s innlegg - han snakker hele tiden om fars rett til samvær. Ikke barnas rett. Far skal ha samvær koste hva det koste vil. Drit i om det er snakk om en et ukers gammel baby som skal amme. Nei, mor må da kunne komme på besøk på lik linje med far må skjønne.

Fedre pleier ikke ta ut sin del av permisjonen når barnet bare er en ukes gammel baby som skal ammes! Derfor blir den argumentasjonen bare dum! Vi snakker om foreldrepermisjon her - ikke samværsavtaler. (men når det er sagt - så må jo samværet og det å bli kjent starte et sted. De har vært to om å lage barnet - da må de jammen kunne være to om å dele på det etterpå også. Far må kunne komme på besøk til mor, og mor må kunne komme på besøk til far. De må ta ansvar for at de har satt et barn til verden og at barnet skal ha to foreldre i oppveksten.

OK så blir det litt ubehagelig å måtte forholde seg til eksen? Men det er konsekvensen av å velge å få barn med en du ikke vil leve med!!

Min mann har tatt ut sin del av permen når barna har vært ca. 10 måneder. (ikke når de var bittesmå spedbarn altså!) Og det er vel det de fleste menn gjør.

Det er rart. Når menn i faste forhold (sammen med moren) kjører barnet til mors jobb for at mor skal kunne amme så er mannen en helt fantastisk pappa som alle beundrer for at han tar slikt ansvar for barnet sitt. Og det er så fint, sier alle, at fedre også har permisjon og blir kjent med barnet og får erfare hva det vil si å være hjemme med barn. Men når en fraskilt pappa skal gjøre det samme så blir det plutselig noe negativt....

Enig med gjest_Lydia under:

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Og jeg skjønner ihvertfall ikke hvorfor noen her drar fram at det er forferdelig å overlate et spedbarn (1uke sier noen til og med) til far. Hallo??? Vi snakker om fars del av foreldrepermisjonen. Ingen fedre pleier å ta ut sin del av permisjonen før barnet er rundt 9-10 måneder gammelt. Og om han så da ikke bor med moren? Innen barnet er 9 måneder gammelt så må da faren ha blitt rimelig kjent med barnet sitt Og hvis ikke? Hvem sin feil er det? Hvis far ikke vil bli kjent med barnet sitt så fortjener han kanskje ikke noen del av permisjonen heller. Men om mor hindrer far i å bli kjent med barnet for så å bruke det mot ham for å forhindre permisjon.... Da er vel det ganske stygt gjort mot barnet? Altså å nekte barnet sitt å bli kjent med pappaen sin?

[Gjest Sirilinn]

Kanskje man bare skulle drite i å bli gravid med en man ikke bor med og heller ikke vil bo med?

Ellers så blir jo det å få barn bare en ganske egoistisk tanke av moren. Å sette et barn til verden som du vet at du ikke vil ha noen far til? Hva er der for noe i vår tidalder (med prevensjon osv.)? Stakkars unger som har mødre som ikke vil at ungene ikke skal ha fedre.....

[Gjest Gjest_Mia_*]

Kunstig befruktning? Sædbank?

Da får man barnet alene for seg selv.

Velger man å bli gravid med en mann av kjøtt og blod så velger man også en far til barnet sitt. Og denne mannen har barnet krav på å bli kjent med og krav på samvær med!

[Gjest Gjest]

Hvorfor tror folk det er tryggere for barnet å være hos mor enn far?? Det er da utrolig diskriminerende. Barn er fullt i stand til å knytte seg like mye til far som til mor, eller til bestemor eller hvem det måtte være, så da er jo forutsetningen at barnet får muligheten til det. Å si at far aldri tar permisjon før etter 9-10 mnd... er bare sprøyt. De fleste gjør kansje det, men ikke alle. Flere hadde nok gjort det før også om de fikk mulighet. Og ikke alle mødre ammer!

Jeg hadde barn hjemme hos meg og min partner på overnattinger fra barnet var 5-6 uker gammelt(nei, moren ammet ikke, og melk på flaske var helt uproblematisk). Dette gikk veldig fint, barnet var rolig og harmonisk, spiste og sov godt, helt til moren satt seg vrang og nektet samvær- slik at barnet bare så pappa et par timer i strekk innimellom. Da ble det helt tydelig mye vanskeligere for barnet, urolige og korte, uforutsigbare samvær var ikke bra. I tillegg kom den vanskelige situasjonen mellom far og mor, som også barnet nok oppfattet. Hadde barnet fått lov å fortsette med regelmessige trygge samvær med begge foreldrene tror jeg situasjonen hadde vært bedre, for alle parter. Dette ble enda tydeligere etter retten fastsatte lengre samvær mer far igjen, og barnet er igjen rolig og harmonisk og trygg på begge sine foreldre. Heldigvis.

Det er faktisk viktig for barnet også at mamma og pappa har det bra, til og med spedbarn er i stand til å sense uro rundt seg. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en maktkamp for fedre å måtte bevise at de er i stand til å gi barna trygghet og kjærlighet selv om de ikke bor sammen med barnets mor. Det burde være like selvfølgelig at barnet bodde hos far i stedet for mor. Hvis dere som mener mødre er best egnet er best måtte kjempe for å bevise at dere burde ha betydning i barnas liv tror jeg tonen hadde vært litt annerledes.. Det er ikke godt å bli holdt utenfor barnets liv bare fordi en er mann. Det er å begår alvorlig urett mot barnet mener jeg.

[Gjest Gjest]

Kanskje man bare skulle drite i å bli gravid med en man ikke bor med og heller ikke vil bo med?

Ellers så blir jo det å få barn bare en ganske egoistisk tanke av moren. Å sette et barn til verden som du vet at du ikke vil ha noen far til? Hva er der for noe i vår tidalder (med prevensjon osv.)? Stakkars unger som har mødre som ikke vil at ungene ikke skal ha fedre.....

God ide. Hele problemet er jo løst den dagen jenter aldri har sex med tvilsomme fyrer som doper seg innimellom, tar lett på promillekjøring, ikke er erfarne med spedbarn eller villige til å lære seg det, ikke bruker vold eller verbalt misbruk mot partner eller barn, holder avtaler med mor, osv.

Menn kan like gjerne drite i å ejakulere i damer de ikke kjenner og som ikke har grunn til å stole på dem i en foreldrerolle.

Det er ikke vanlig å planlegge barn utenom forhold. Å skylde alt på kvinnen er derimot dessverre veldig vanlig, bare ekstra skuffende når det er medsøstre som gjør det.

[Gjest Åsne]

God ide. Hele problemet er jo løst den dagen jenter aldri har sex med tvilsomme fyrer som doper seg innimellom, tar lett på promillekjøring, ikke er erfarne med spedbarn eller villige til å lære seg det, ikke bruker vold eller verbalt misbruk mot partner eller barn, holder avtaler med mor, osv.

Menn kan like gjerne drite i å ejakulere i damer de ikke kjenner og som ikke har grunn til å stole på dem i en foreldrerolle.

Det er ikke vanlig å planlegge barn utenom forhold. Å skylde alt på kvinnen er derimot dessverre veldig vanlig, bare ekstra skuffende når det er medsøstre som gjør det.

Når du blir gravid i fylla med en som misbruker deg så kan du ta abort!

Og får du barn med en som er så jævlig at han ikke bør ha kontakt med barnet sitt så snakker vi vel ikke akkurat om menn som duger til å være fedre og da er vel også fedrepermisjon utelukket.

Men når det gjelder (de fleste) som er ordentlige og greie menn: det finnes jenter som går på byen for å plukke opp en kar for så å ha sex bare fordi hun vil bli gravid!!! Det finnes jenter som tar lett på prevensjon selv om de egentlig ikke vil ha barn og egentlig ikke er i et forhold som vil vare. Men når de blir gravide så skal de ha barnet uansett! De tenker ikke på fremtiden til barnet og at barnet skal ha en far!!! Det burde være en helt unødvendig situasjon i vår tid!

Å skylde alt på kvinner?

Neida, neida. Gutter MÅ bruke kondom (det er nå helst gutten som sier at han helst ikke vil bruke kondom pga at det minsker nytelsen da.... og svake jenter sier at det går sikkert greit) og jenter MÅ bruke p-piller.

Men når man har kommer dithen at barnet er født så er det oftest kvinner (i kraft av å være MOR - det forsvarer liksom alt det) som står i veien for at menn skal få et likeverdig forhold til barnet sitt som moren. Noen menn er drittsekker - helt sikkert - men hva med alle de som ikke er det??? Er det rettferdig at barna ikke skal få et godt forhold til faren bare fordi moren har bestemt at permisjonen er hennes??

[Far til 2]

Der traff du spikeren på hodet. Det er nemlig dette jeg har reagert på når det gjelder Far til 2s innlegg - han snakker hele tiden om fars rett til samvær. Ikke barnas rett. Far skal ha samvær koste hva det koste vil. Drit i om det er snakk om en et ukers gammel baby som skal amme. Nei, mor må da kunne komme på besøk på lik linje med far må skjønne.

Det er ikke barnet som har rett til permisjon med far, men fars rett til permisjon for å kunne tilby samvær med barnet. Skill disse to måtene å tenke på.

At myndighetene ikke tilbyr far permisjon fratar også barnet samvær med far. Om mor ikke hadde rett til permisjon ville det samme kunne skje.

Jeg har aldri sagt at far alene skal ha omsorgen for et 1 ukes gammelt barn. derimot har jeg sagt at far bør ha rett til permisjon utover de 6 ukene han har idag. At en oppegående far, som ikke bor sammen med moren, ikke skal kunne tilby barnet 6 ukes samvær synes jeg er tragisk. At noen mødre ønsker å begrense omsorgen fra far er ikke bedre.

[Far til 2]

God ide. Hele problemet er jo løst den dagen jenter aldri har sex med tvilsomme fyrer som doper seg innimellom, tar lett på promillekjøring, ikke er erfarne med spedbarn eller villige til å lære seg det, ikke bruker vold eller verbalt misbruk mot partner eller barn, holder avtaler med mor, osv.

Delvis enig. Men jeg må legge til at når en mor blir mor for første gang er heller ikke hun verdensmester. "Å se" venner får barn blir ikke helt det samme. Når det gjelder den type menn du beskriver ovenfor håper jeg virkelig ikke at det er for mange jenter som velger dette som fedre til sine barn. Men noen gjør helt ulogiske ting, noe barnet i ettertid får lide for ved at det f.eks. ikke får samvær med far.

Menn kan like gjerne drite i å ejakulere i damer de ikke kjenner og som ikke har grunn til å stole på dem i en foreldrerolle.

Ikke hvis de ønsker å bli far, men hvis de tror at eventuelt samvær vil bli trenert vil jeg på det sterkeste fraråde dem seksuelt samvær med slike jenter.

Det er ikke vanlig å planlegge barn utenom forhold. Å skylde alt på kvinnen er derimot dessverre veldig vanlig, bare ekstra skuffende når det er medsøstre som gjør det.

Det som er skuffende er når barn blir fratatt samvær med sine fedre fordi mamman ikke ønsker slik samvær. Det bør helt klart være en objektiv 3.part som vurderer om far ikke er egnet til samvær.

Kansje bør det også være en objektiv 3.part som vurderer om mor er egnet til omsorg ?

[Gjest men]

Kansje bør det også være en objektiv 3.part som vurderer om mor er egnet til omsorg ?

Det blir litt styr å evaluere 120 000 foreldres foreldreegenskaper hvert år.

[Far til 2]

Det blir litt styr å evaluere 120 000 foreldres foreldreegenskaper hvert år.

Derfor er det titusenvis av barn som har mistet det meste av kontakten med sine samværsforeldre.

Og derfor har det vært titusner av mødre som har fått omsorgen uten at fedrene har blitt vurdert som bostesforeldre.

Derfor er det mange jenter som opplever psykiske plager/problemer gjennom oppveksten.

Derfor er det mange tusen gutter som dropper altfor tidlig ut av skolesystemet.

Den manglende evalueringen av barnas behov for samvær og foreldrenes omsorgsegenskaper/vilje er bare et av mange bevis for at myndighetene ikke bryr seg om våre minste.

[Gjest men]

Kausalitetsforklaringer er ikke det du er mest objektiv på, min gode mann.

[Far til 2]

Kausalitetsforklaringer er ikke det du er mest objektiv på, min gode mann.

Det er realitet at begrenset samvær med far kan føre til skader, slik som nevnt ovenfor, for barn som utsettes for dette. Jeg forstår derfor ikke din påstand.

Disse skadene blir riktignok ikke realitet i barnets første leveår. Derimot vil barnets relasjon til far begyne allerede i denne alderen.

Barns manglende rett til samvær pga fars manglende rett til permisjon vil i ytterste konsekvens skape problemer slik som beskrevet ovenfor.