Litt av hvert

[Lassie]

Deilig å kunne gjøre som vi vil, er vel ikke mange årene igjen før løpet er kjørt for det på 17. mai...

Og derfor benytta vi sjansen og var bare hjemme ute i hagen her

[ashera]

Høres ut som om du har hatt en fin nasjonaldag, DP!

[Donpedro]

Høres ut som om du har hatt en fin nasjonaldag, DP!

Ja, er igrunnen veldig fornøyd. Men det er jeg stort sett, jeg liker 17. mai. Dessverre ingen russebusser som vekket oss med Morgenstemning eller Ja vi elsker, det var synd. Synes det er så koselig.

[Gjest Elastica]

Det hørtes ut som gårsdagen ble bra! Jeg savner også lyden av gigantiske russeanlegg om morgenen 17. mai. Det er ikke noe slikt her.

[Donpedro]

Luften er full av fjon fra løvetann for tiden. Her om dagen gikk vi på tur, og Junior utbrøt entusiastisk:

"Se mamma, masse stjerner!"

It made my day, og jeg koser meg med tanken fremdeles. Det er virkelig sant som man sier, at barn gir deg verden sett med nye øyne.

[Gjest Elastica]

Så herlig! Og du har helt rett, unger sier og gjør så mye rart at det er en fryd.

[Donpedro]

I går snakket vi litt om det praktiske mht hvis vi skulle få et nytt prematurt barn. En del ting som må gjøres annereldes enn sist, nå som vi har en fra før. Det har tydeligvis satt igang litt prosesser i hodet mitt.

På vei til jobb i dag fikk jeg plutselig småflashback til Nyfødtintensiven og hvor grusomt berørende det var å være vitne til syke og utmattede kvinner som hikstet og hulket hjærteskjærende når de ble trillet inn i sengen sin på avdelingen for å se til sitt nyfødte barn, som enten var alt for tidlig eller alt for sykt. Noen gråt og gråt og gråt.

Eller når de automatiske dørene åpent seg og alle snudde seg mot lyden fordi man visste at nå kom det antakelig ny pasient. Inn kom som regel ambulansepersonell trillende på enorme reisekuvøser med dertil utstyr ogen bitteliten ny baby innimellom slanger og ledninger, som et lite romskip. Som regel uten foreldre, for de var jo som ofte igjen der babyne ble født inntil videre. Slik vår baby ankom en sen natt, der andre babyer får ligge trygt og godt på mors bryst.

Å være så nært og ufrivillig viten til andre familiers største livskriser, uten at noen har mulighet for å gå et eget sted og gråte enn på det ene toalettet som alle delte (med fare for kø når man kom ut). Å være den første som får høre at andres barn har dødd, fordi man står oppi alt på liten plass. 60 foreldre som deler et hybelkjøleskap og 2 sofaer på hvilerommet, med det som medfølger av irritasjon og andres uvaner.

Så da måtte jeg sannelig gråte litt i bilen i morgenrushet i dag, for alle de familier som får en vanskelig start de må dele med så mange fler enn de skulle ønske. Jeg sender dem en vennlig tanke, alle som blir tvunget til å kle av seg mentalt for fremmede, og for de som holder alt inni seg så godt de kan - med de resultater det kan medføre i etterkant.

[Honesty]

Det er ikke spesielt rart at mennesker som har opplevd slike traumer, kan få sorg- og stressreaksjoner i lang tid etterpå, gjerne utløst av småting som av andre gjerne betraktes som bagateller.

Men hva slags garanti har man egentlig? Og hva er prosedyren i deres tilfelle ved en ny graviditet? Årsakene til at det gikk som det gikk, er vel fortsatt en uløst gåte, så da er det vel bare tett oppfølging gjennom hele svangerskapet som kan tilbys.

[Donpedro]

Men hva slags garanti har man egentlig? Og hva er prosedyren i deres tilfelle ved en ny graviditet? Årsakene til at det gikk som det gikk, er vel fortsatt en uløst gåte, så da er det vel bare tett oppfølging gjennom hele svangerskapet som kan tilbys.

Jeg er jo nøye på å ta alle forhåndsregler jeg kan, ved en evt ny graviditet skal jeg raskt få time på nærmeste spesialistsykehus og forebyggende medisiner som kan fungere positivt mht blodtrykk. Tett oppfølging underveis, skjønt det blir vel mest mht blodtrykket og vekstavvik. Tett kontroll forebygger i liten grad morkakeløsning, det skjer hvis det skjer. Jeg har visstnok 5-10 % økt sjanse for at det skjer enn folk flest, siden det alt har skjedd.

Har en måned igjen på reseptfolaten min, så braker det løs. Så får vi se hvor lang tid det tar denne gang... Sist gang var det jo 16 mnd med 3 hormonrunder, men det håper vi jo å klare oss uten siden det øker sjansen ytterligere

Endret 26. mai 2009 av Donpedro

[Gjest Elastica]

Nå fikk jeg også tårer i øynene, Donpedro. Jeg ser det hele for meg.

[pøbelsara]

Det var en utrolig fin beskrivelse du ga der, DP. Den burde en av studievenninnene mine, som er fagansvarlig på nyfødtintensiven på Riksen lese. Selv om hun heldigvis er veldig empatisk og har stor forståelse for hvor vanskelig det er å være foreldre i en slik situasjon.

Du skulle bare visst hvor mye jeg håper på at 1) du blir gravid med en lillebrøster til Junior, og 2) at alt går på skinner neste gang.

[Donpedro]

Selv om hun heldigvis er veldig empatisk og har stor forståelse for hvor vanskelig det er å være foreldre i en slik situasjon.

Ja, de er flinke, de har en egen plass i hjertet mitt for den genuine omsorgen for Junior vi opplevde at de utviste.

Samtidig blir nok mange av dem preget av å jobbe midt oppi det hele, så ting som egentlig er skremmende og uvant for foreldre, for dem fremstår som vanlig og ufarlig. Jeg har møtt foreldre som innerst inne har vært livredde for at deres friske barn født i uke 34 skal dø fordi det er født for tidlig, mens alle fagutdannede vet at det går som regel helt fint så sent - og det glemmer de å videreformidle. Med det resultat at foreldrene gråter seg i søvn og opplever tausheten om temaet som fortielse av noe som kanskje skal skje.

En av de første dagene vi var der begynte jeg å gråte ved sengen til Junior, for første (og siste) gang offentlig. En sykepleier kom og spurte mannen min om noe var galt. Jeg hadde bare lyst til å skrike til henne at kunne hun ikke se at ALT var galt? (men det gjorde jeg jo ikke, for spørsmålet var jo godt ment).

[Lassie]

Åh, det første innlegget du skrev om NFI kunne nesten like godt vært mine ord. Sånn bortsett fra at jeg fikk flashbacks på vei til helsestasjonen her en dag, og tårene trilla litt bak solbrillene. (heldigvis hadde jeg ikke orka å sminke meg)

Synes du er tøff som tenker på en evt baby nr 2, men det er bra at du vil ta alle forhåndsregler du kan. Selv om man aldri har noen garanti, så kan man iallfall sørge for best mulig utgangspunkt!

[Donpedro]

Nydelig vær, og jeg har kjørt mannen på fest med masse gode venner. Nabolaget vårt flommer over av grilldufter, klirrende ølposer, latter og musikk - de øvrige husene står tomme fordi eierne er på sine hytter ved sjøen.

Jeg sitter inne med Pepsi Max og må innrømme at jeg furter litt.

[Donpedro]

Jeg ler meg ihjel!

http://www.dagbladet.no/2009/06/03/magasin...nologi/6519961/

[ashera]

[Donpedro]

Jepp, da er vi på vår 3. runde med feber og ørebetennelse på en måned. Jeg har 4 sykt barn-dager igjen for 2009, hvis jeg må bli hjemme i morgen. *sukk*

Mannen har mange dager (har vært en del hjemme han også, men tatt det som avspasering), men det hjelper jo lite hvis man har jobbdager der man allerhelst bøøør være tilstede. men slik er det jo for mange.

Endret 8. juni 2009 av Donpedro

[Honesty]

Huff, dere har vært veldig uheldige. Er det noen grunn til ørebetennelsen, for eksempel trange passasjer, store mandler e.l.?

[pøbelsara]

Huff da! Stakkars junior!

Er det vurdert dren? Fjerne mandler?

[Donpedro]

Huff, dere har vært veldig uheldige. Er det noen grunn til ørebetennelsen, for eksempel trange passasjer, store mandler e.l.?

Aner ikke, aldri vært plaget (som vi vet) før etter nyttår. Har store mandler, og skal til spesialist for ørene om ikke lenge. Han fikk påvist infeksjon for en måned siden og fikk antibiotika, hadde feber i nesten en uke. 10 dager etter klagde han over ørene igjen, og ja, de var røde sa legen og ga henvisning i tilfelle det ikke ga seg. Og nå har det pågått noen dager igjen, og i dag kom feberen.

Han hadde også 1-2 runder i vinter, begynner å gå i surr så jeg husker ikke helt.

Kan det ha sammenheng med store mandler altså?

Endret 8. juni 2009 av Donpedro