Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest gjest #123]

Hos NOEN ja, men de fleste kan nok gå ned en del med å spise mer normalt

Så fordi MANGE "bare" trenger å skjerpe seg, så er det greit å slenge dritt til oss FÅ som ikke klarer å gå ned selv med riktig kosthold og nok trening? (Pga sykdom.)

[Gjest Gjest]

Så fordi MANGE "bare" trenger å skjerpe seg, så er det greit å slenge dritt til oss FÅ som ikke klarer å gå ned selv med riktig kosthold og nok trening? (Pga sykdom.)

Hvis du leser tråden før du utaler deg så ser du Mrs Bond og de fleste andre spesifikt ikke utaler seg om slike som deg.

[Gjest Peachbud]

Jeg har noe fordommer mot overvektige, men ikke i nærheten av mange i denne tråden.

Etter at jeg begynte å trene en del, har jeg blitt litt kroppsfiksert. Var ikke det før. Når jeg ser overvektige tenker jeg: "Jeg er glad det ikke er meg".

Jeg tror ikke overvektige er dummere enn andre.

Og jeg dømmer dem ikke ved å si at det er selvpåført.

Ingen ønsker å være overvektige.

Spesielt blant unge, overvektige kvinner er ønsket om å bli slank høyt, for noen høyere enn alt annet.

Noen ble overvektige da de var i førskolealder, og har beholdt proporsjonene når de har vokst.

Jeg er bare glad det ikke er meg.

[Gjest Gjest]

Denne tråden gjør meg usigelig trist

Fordi..? Det er jo snakk om fordommer! Men du tar deg kanskje nær av det hvis du sliter med vekta selv? Eller blir du usigelig trist av alle fordommene vi har om hverandre?

[Gjest vimselot]

Tror ikke jeg har fordommer mot overvektige, merker jeg blir irritert når jeg hører andre kommentere andres vekt. Synes det er flott at folk kler seg som de vil, dvs at de går i kortbukser og topp nå selv om de er overvektige og valkene vises.

Kan ikke tenke meg at noen frivillig velger å veie f.eks. 100 kg. Det må ligge en fysisk eller psykisk plage/sykdom bak. Det kan også være sosial arv, men jeg tror ikke de er mindre intelligente (blondiner med silikonpupper har jeg kanskje litt mer fordommer mot...uten tvil, men det er vel ikke debatten). Har en i familien som er ekstreemt overvektig og jeg fikk sjokk da jeg så henne igjen, for hun hadde lagt på seg ytterligere 50-70kg på toppen av tidligere overvekt... Kanskje jeg har litt fordommer, for det var veldig vanskelig å la være å lure på hvorfor hun ikke "bare slanker seg", men jeg forkastet raskt den tanken.

[Gjest Overvektig]

Jeg tror vi må være litt realistisk her. Det hadde vært flott om helsenorge sto klar til å behandle alle overvektige i dette landet, men slik er det nå en gang ikke. Så da må vi kanskje satse på hjelp til selvhjelp?

Og i disse opplysningstider synes jeg det er rart at overvektige ikke har fått med seg hva som er lurt å spise og ikke, at man må bevege seg hver dag i minst 30 min og at det må foregå resten av livet. Ellers blir det som flere her sier, ned 10 kg, for så å gå opp 20 når man "tror man er frisk"/blitt rimelig slank. Om det er fordommer...vet ikke.

Du syntes det er rart vi overvektige ikke har fått med oss hva man BURDE spise, trene osv.? Unnskyld meg, men trur du vi går med skylapper eller? Vi er ikke dumme, vi er på nett, vi leser blader, vi ser tv, selvfølgelig VET vi hva vi burde spise, men tror vel at det å ha kunnskapen er det eneste som skal til? Da kan jeg fortelle deg at det er ikke så enkelt. Mange overvektige vet mer om trening og kosthold enn noen andre. Er gjennomføringsfasen som er det vanskelige. Og si hva du vil om at vi mangler vilje og sånn, men kom ikke her å påstå at vi burde vite bedre i denne "opplysningstiden". Siden vi første snakker om den burde vel du fått med deg at overvekt handler om mer enn maten i seg selv? Eller tenker du kanskje også når du ser anoreksiaoffere at "herregud, det er jo bare å spise da"?

For å si det enkelt: DET ER IKKE BARE, BARE!

[Gjest Zia]

Det er velkjent at overvektsproblematikken er ekstremt kompleks - dette gjelder både når man ser på hele befolkningsgrupper, og når man går ned på individnivå. Hvordan er det mulig å tro at det bare er å ta seg sammen, og at det hele koker ned til kunnskap, viljestyrke og selvdisiplin? For en overforenkling, og for en ignoranse. Er det forresten påvist at slanke har mer viljestyrke enn overvektige, eller at de har mer kunnskap om kosthold og livsstil?

[Jigva]

Det er desverre slik at de mange overvektige som skylder på sykdom som skyld i overvekten, istedet for at de ikke har vært flinke nok til å passe på, ødelegger for de overvektige som faktisk har en sykdom som gjør dem overvektige.

Blir som med innvandrere, noen av dem ødelegger for alle de andre som faktisk kan tilby noe.

[Gjest Zia]

Det er desverre slik at de mange overvektige som skylder på sykdom som skyld i overvekten, istedet for at de ikke har vært flinke nok til å passe på, ødelegger for de overvektige som faktisk har en sykdom som gjør dem overvektige.

Blir som med innvandrere, noen av dem ødelegger for alle de andre som faktisk kan tilby noe.

Du mener altså at det finnes "verdige" overvektige - en gruppe bestående av mennesker som er overvektige på grunn av sykdom og som gjør alt de kan for å gå ned i vekt. Disse skal respekteres og aksepteres på linje med slanke mennesker.

De som overspiser, eller på andre måter har en livsstil som fører til at de ikke går ned i vekt, fortjener derimot ingen respekt. Disse kan man gjerne rakke ned på og trakassere.

Endret 10. juni 2008 av Zia

[Gjest Gjest]

Gjentatte ganger har forskning vist at man ofte assosierer overvekt med latskap, lavere IQ, liten selvbeherskelse osv. Jeg håper å tror at dette ikke er hva folk flest tenker.

[Jigva]

Du mener altså at det finnes "verdige" overvektige - en gruppe bestående av de som er overvektige på grunn av sykdom og som gjør alt de kan for å gå ned i vekt. Disse skal respekteres og aksepteres på linje med slanke mennesker.

De som overspiser, eller på andre måter har en livsstil som fører til at de ikke går ned i vekt, fortjener derimot ingen respekt. Disse kan man gjerne rakke ned på og trakassere.

Nei, selv om man har fordommer mot noen så trenger man da ikke rakke ned på dem. Jeg smiler da like stort til alle jeg..

Skulle man levd ut alle sine fordommer så ville man jo vært syk og det forbeholder jeg grupper som Ku Klux Klan.

Men hva jeg tenker er da min sak.. spørsmålet i tråden er "har du fordommer?" ikke "Rakker du ned på overvektige."

Svar på spørsmål 1: Ja, Svar på spørsmål 2: Nei.

STOR FORSKJELL PÅ DE TO.

På et anonymt forum derimot så ser jeg ikke store problemet med å diskutere dette, jeg rakker ikke ned på noen spesielle, men er ærlig om hva jeg tenker.

man diskuterer jo så mange andre kroppslige ting her på KG at da må man jo kunne diskutere overvekt også.

Og jeg mener også at når en overvektig person spiser masse og aldri beveger seg og deretter skylder på sykdom som grunn, så synes jeg det er respektløst overfor alle de overvektige som har en sykdom.

For en så stor prosentdel av verdens befolkning kan ikke ha utviklet en sykdom på samme tid, herregud da er det jo en epedemi i gang og vi må begynne med karantener.. (satt på spissen, håper du ikke tror jeg mente det siste.. )

Endret 10. juni 2008 av Jigva

[Gjest Zia]

Nei, selv om man har fordommer mot noen så trenger man da ikke rakke ned på dem. Jeg smiler da like stort til alle jeg..

Skulle man levd ut alle sine fordommer så ville man jo vært syk og det forbeholder jeg grupper som Ku Klux Klan.

De aller fleste mennesker har fordommer, og det er en ærlig sak. Fordommer er urimelige holdninger man har, og som man ikke helt kan forsvare eller vedkjenne seg. Det ligger i sakens natur at det da er en selv, og ens eget tankemønster det er noe "i veien med", og ikke de menneskene fordommene gjelder. Derfor, hvis man erkjenner at man har fordommer mot noen, bør man gå i seg selv og forsøke å endre dette tankemønsteret.

Og jeg mener også at når en overvektig person spiser masse og aldri beveger seg og deretter skylder på sykdom som grunn, så synes jeg det er respektløst overfor alle de overvektige som har en sykdom.

Så stor prosentdel av verdens befolkning kan ikke ha utviklet en sykdom på samme tid, herregud da er det jo en epedemi i gang og vi må begynne med karantener.. (satt på spissen, håper du ikke tror jeg mente det siste.. )

Det du skriver her, hvor du forsvarer holdningene dine, får meg til å tenke at dette ikke er fordommer, men din oppriktige mening. Det blir veldig annerledes enn å si f.eks. "ja, jeg har fordommer mot overvektige, og det er noe jeg skammer meg over".

[Gjest Jazzy]

Som Peachbud, må jeg innrømme at jeg tenker: Jeg er glad det ikke er meg.

Jeg må også innrømme at jeg ofte lurer på hva som er årsaken til at de er så overvektige- ekstrem biokjemisk ubalanse, uvanlig stor appetitt på mat, lavt aktivitetsnivå, emosjonell spising, sykdom, uvitenhet om matens betydning for helsa?

Akkurat som jeg lurer på mye av det samme dersom jeg ser en ekstremt tynn person... Bare motsatt (lav appetitt, høyt aktivitetsnivå, sykdom)...

Jeg er kanskje ikke i posisjon til det, men får lyst til å gi råd, for jeg vet mye om sammenhengen mellom kosthold og helse.

Men jeg har en sperre som hindrer meg i å si noe, jeg er redd for hvordan vedkommende skal ta det, og jeg er redd for å såre. Det ønsker jeg ikke.

Når jeg ser hele familier av overvektige i situasjoner der de spiser veldig usunn mat, tenker jeg: De burde ikke!...

Jeg synes fryktelig synd på overvektige barn, som har foreldre som ikke tar/har tatt barnas helse på alvor. Enten på grunn av uvitenhet, eller ignoranse...

(Og har fordommer mot mennesker som føyser sånt bort med utsagn som: "Eeesh, det er bare valpefett!" (eller overvektige som sier til sin overvektige unge:) "Gå og kjøp deg en is, du, så får jeg litt fred til å shoppe." Joda, har hørt det. Da gremmet jeg meg. Men sa fortsatt ingenting.)

Endret 10. juni 2008 av Jazzy

[Gjest Bond]

Tja, jeg kan godt si at jeg vet egentlig at et er flere grunner for overvekt - at selv de som på en måte 'kunne gjøre noe med det', ofte har dype psykologiske grunn for overspising eller trøstespising.

Ja, det er mange individuelle historier, men det er mulig å få visse tanker basert på det man har sett før. Det var noen her som skrev her som hadde har vokst opp med en anorektiker som slenger dritt om alle som har noe kjøtt på beina. Hvis det hadde vært meg, hadde jeg nok tenkt annerledes, man får en del tanker/fordommer basert på det man kjenner til.

Jeg kjenner ikke til noen som har lagt på seg pga sykdom, så for meg er det ikke den første raske konklusjonen jeg tar dersom jeg ser en som er kraftig overvektig. Jeg kan godt forandre mening etter 5 minutter, men fordommer er jo det du har før du kjenner til noen.

Og jeg kan HELT ærlig si at jeg har aldri i mitt liv kommentert noe om at noen er for tjukk eller sett ned på noen eller behandlet dem noe annerledes. Fordommer forsvinner som oftest da man blir kjent med noen. Jeg er heller ikke den som stirrer overvektige mer enn andre. Tankene man har er det jeg får, men det betyr ikke uhøflig stirring og rulling med øyene for min del.

Endret 10. juni 2008 av mrs_bond

[Jigva]

De aller fleste mennesker har fordommer, og det er en ærlig sak. Fordommer er urimelige holdninger man har, og som man ikke helt kan forsvare eller vedkjenne seg. Det ligger i sakens natur at det da er en selv, og ens eget tankemønster det er noe "i veien med", og ikke de menneskene fordommene gjelder. Derfor, hvis man erkjenner at man har fordommer mot noen, bør man gå i seg selv og forsøke å endre dette tankemønsteret.

Det du skriver her, hvor du forsvarer holdningene dine, får meg til å tenke at dette ikke er fordommer, men din oppriktige mening. Det blir veldig annerledes enn å si f.eks. "ja, jeg har fordommer mot overvektige, og det er noe jeg skammer meg over".

Jeg har aldri forsøkt å forsvare mine fordommer. det var kun ment som en forklaring til det første innlegget du kommenterte.

Og som jeg sa tidligere i tråden jeg bryr meg ikke døyten om en fet person jeg ser ute, jeg kan da ikke gå rundt å bry meg med alle mennesker. Og videre, hva jeg tenker for meg selv har da ingen ting å si for den personen. Jeg har ALDRI sagt noe jeg ikke burde til noen som helst mennesker.

jeg er like hyggelig mot overvektige som mot tynne kunder der jeg jobber. Kollegaen min spør ikke om hun kan hjelpe overvektige fordi hun ikke føler de passer til klærne. Det synes jeg er skadelig og hun burde gå i seg selv.

Akkurat som at du steller deg på siden med de overvektige og taler deres sak, så synes jeg at i denne debatten passer det å legge til at de som faktisk er syke, forsvinner i en gruppe som sier at de er syke uten å være det.

Fordommer og meninger i seg selv er ikke skadelig, men det er det øyeblikket man handler på de fordommene at problemene starter. Da mener jeg blikk, halvhøye kommentarer, diskriminering i jobb sammenheng og andre sammenhenger.. you name it.

I butikken jeg jobber bygger jeg heller opp selvtillitten til de overvektige gjennom å finne klær de elsker og trives i (samtidig innrømmer jeg at klær er en liten ting i det store bildet) Men det må da være en grunn til at jeg har flere stamkunder som er overvektige som velger meg og min butikk framfor flere gode butikker i byen jeg bor i..

Altså mine meninger og fordommer er privat og så lenge de ikke skader en eneste person rundt meg så orker jeg ikke gå rundt å skamme meg til enhver tid.

Det du skriver her, hvor du forsvarer holdningene dine, får meg til å tenke at dette ikke er fordommer, men din oppriktige mening. Det blir veldig annerledes enn å si f.eks. "ja, jeg har fordommer mot overvektige, og det er noe jeg skammer meg over".

Hadde det ikke vært mitt inntrykk og til en viss grad mening (noe av det jeg skriver blir satt litt på spissen og mine meninger er ikke ekstreme så det er sagt) så hadde jeg vel heller ikke skrevet det.. vanskelig å skrive noe man ikke selv mener.. eller hur?

[Gjest Emile i.i]

Du syntes det er rart vi overvektige ikke har fått med oss hva man BURDE spise, trene osv.? Unnskyld meg, men trur du vi går med skylapper eller? Vi er ikke dumme, vi er på nett, vi leser blader, vi ser tv, selvfølgelig VET vi hva vi burde spise, men tror vel at det å ha kunnskapen er det eneste som skal til? Da kan jeg fortelle deg at det er ikke så enkelt. Mange overvektige vet mer om trening og kosthold enn noen andre. Er gjennomføringsfasen som er det vanskelige. Og si hva du vil om at vi mangler vilje og sånn, men kom ikke her å påstå at vi burde vite bedre i denne "opplysningstiden". Siden vi første snakker om den burde vel du fått med deg at overvekt handler om mer enn maten i seg selv? Eller tenker du kanskje også når du ser anoreksiaoffere at "herregud, det er jo bare å spise da"?

For å si det enkelt: DET ER IKKE BARE, BARE!

Jeg er fullstendig klar over det. Jeg har vært igjennom et løp hvor jeg har gått ned 40 kg, og det har vært en lang kamp.

Det er som du sier gjennomføringen som man må jobbe med, hele forbanna tida. Det nytter ikke å kule'n og tro at "nå kan jeg leve som alle andre og kose meg i hytt og pine med mat", for da - svosj, er kiloene på plass igjen.

Når jeg snakker om opplysningstiden, tenker jeg blant annet på følgende:

*det finnes utallige bøker til selvhjelp ang mat og trening

*det samme med tv-programmer

Vi har bare et liv, og hvis du er misfornøyd med å være overvektig må du bare ta affære til slutt, og da er det mange metoder å sette seg inn i. Og det er ingen andre som kan gjøre jobben for deg. Kjipt, men sant. Man må piske seg avgårde til trening selv om man ikke har lyst, man må unngå situasjoner der man vet det vil gå til hevete med maten. Det finnes så mange verktøy for å lykkes!! Det er det jeg er opptatt av.

Og ja, mange går opp igjen, men det er jo ikke rart når de går tilbake til gamle vaner. Man kan ikke det, dette er for ever.

Jeg mener at dette er ikke å trakassere overvektige. Som sagt, jeg har vært der selv, og man blir utrolig flink til å fortrenge virkeligheten, tenke at jeg spiser da ikke så mye. Yeah, right.

Men, folk får gjøre som de vil.

[Gjest tjaa]

Om jeg ikke hadde fordommer mot overvektige tidligere så fikk jeg det i alle fall av å lese denne tråden. Alle som en spiller offerrollen, ingen har ansvar, og alle skal ha medfølelse med dem.

[Gjest Gjest]

Om jeg ikke hadde fordommer mot overvektige tidligere så fikk jeg det i alle fall av å lese denne tråden. Alle som en spiller offerrollen, ingen har ansvar, og alle skal ha medfølelse med dem.

Ja, ikke sant. Det blir for dumt.

[Gjest Ung&Tung18]

Her er det mange som skulle fått på seg en fat-suit ei ukes tid. Kjent på stygge blikk, dårlig service og bemerkninger. Kanskje skulle man tro at man får lyst til å gå hjem og spise grønnsaker av den grunn, men sånn er det ikke, det er jo så mye mer trøst i sjokolade, potetgull og alt annet godt. Det døyver på en eller annen merkelig måte smerten og du fortrenger det som er en liten stakket stund før virkeligheten slår deg og du kikker deg i speilet og skammer deg, har mest lyst å ikke gå ut, bare se på tv, ikke fordi du ikke vil gå glipp av i gode og onde dager, men rett og slett fordi du ikke orker og utsette andre for deg.

Du er stor og skammer deg, du syntes synd på andre som må se deg vagge bortover gata, men du er jo ikke så veldig lat, så du går heller en omvei hvor du vet det er lite folk og ingen som sitter på utecafeene og kikker ned på crossianten sin og tenker "Nei, jeg dropper den, vil ikke bli som henne".

Som alle andre må du jo ha klær og hennes og mauritz, here I come! Ditt eneste alternativ forresten, og det er om å gjøre å liste seg så godt det går inn i GENEROUS-AVDELINGEN, STR 46-54, hvor det ene etter det andre formløse svarte teltet med skriften "jeg er det eneste som passer deg" står og skriker etter å få dekke til alle valkene dine som du er helt blå i ansiktet av å holde inne.

Når du omsider kan slippe pusten ut og sette deg i sofaen som er så trygg og god, som beskytter deg fra omverdnen tenker du at du skulle ønske du kunne trene. Men du veit du trenger et spark i ræva og du skammer deg for mye til å gå utenfor døra, ta på treningstøyet og sette liv i kiloene som henger godt utenfor deg selv. Defor fortsetter heller den onde sirkelen og du blir inne, ser deg helst ikke i speilet og joggebuksa er det eneste alternativet som ikke strammer og fremhever bilringene rundt magen.

Du skammer deg så veldig, du er fullt klar over hva du burde spise og ikke, du veit at trening kombinert med et sunt kosthold kan være veien mot en kropp som ikke gjør deg kvalm. Men likevel blir du i sofaen og lengter etter å leve. Du vet oppskriften mot en slank og sunn kropp, men likevel følger du den ikke. Ironisk ikke sant?

Dette var MIN hverdag. Jeg kan ikke snakke for andre. Det er sikkert mulig og trives i en overvektig kropp og, men jeg har ikke den evnen. Jeg tror det er fordi mange(ikke alle) slanke mennesker ikke har evnen til å se på meg som vakker på noen helst måte, hvordan skal jeg kunne føle meg bra da? Jeg er ikke noe offer, jeg vil ikke ha medfølelse(selv om kanskje noen mener det var hensikten med det lange innlegget)fra noen, jeg vil helst bare gjemme meg og ikke være til byrde for noen annen enn meg selv.

[Jigva]

Flott skrevet innlegg, du er flink med ord... men du kan jo ikke legge ansvaret for at du er i den onde sirkelen over på andre.

mange av de du møter ute kan tenke sitt, men så glemmer de det og går tilbake til å tenke på seg selv.

Kanskje det kunne vært en ide å prate med en proffesjonell, rett og slett for å komme deg ut av ødeleggende tankemønstre om deg selv?

Anorektikere og bulemikere får hjelp av psykologer, er ingen ting som sier at ikke overvektige kan få det også. Særlg når man selv føler man er i en nedadgående spiral.

Er jo bare deg selv som kan gjøre noe med dine egne problemer..