Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Elfrida]

Og jeg kan heller ikke, i min villeste fantasi, forstå at man ikke kommer til et punkt der man tenker: "jeg har lagt på meg en del i det siste...... burde kanskje ha endret litt på vanene mine". Nådde dere aldri dette punktet? Hvorfor ikke? Det er snakk om latskap, og la ting seile sin egen sjø.

Du kan bare regne med at så godt som ALLE tjukke du ser rundt deg vet meget godt at de er overvektige, og har forsøkt å gjøre noe med det. Problemet er at det er vanskelig.

Selv om det er lett for de alle fleste å holde seg slanke er det rett og slett ikke like enkelt for alle. Det er vel fremdeles slik at rundt 80 % av folk i Norge er normalvektige. Det er nok ikke fordi alle som en teller kalorier og trener målbevisst.

[Gjest Gjest]

Du kan bare regne med at så godt som ALLE tjukke du ser rundt deg vet meget godt at de er overvektige, og har forsøkt å gjøre noe med det. Problemet er at det er vanskelig.

Hva vet du om at alle har forsøkt å gjøre noe med det? Det har helt sikkert streifet den enkelte, og tenkt at kroppen så mye sunnere ut før. Men jeg tror, for mange, stopper det der. Man gjør ikke noe med det.

Det er mye som vanskelig her i livet. Komme seg opp, og fram. Få seg en utdannelse, avlegge eksamen osv. Ting kommer ikke av seg selv. Man må jobbe for å nå målene sine, og det handler om motivasjon og vilje. Jeg har en venn som var utsatt for en ulykke for et par år siden. Havnet i rullestol, og må trene hver dag for å klare å holde muskelmassen vedlike. DET er noe jeg hedrer. Så ikke kom å si at å holde seg til en normal porsjon mat er vanskelig! Å gå en tur på 30 min. - 1 time hver dag er vanskelig! Tenk dere om.

[Gjest Dodgy Lady]

Etter det jeg kan forstå så prøver ts å legge sine fordommer over på overvektige og ikke på seg selv.

Ser ikke helt hvordan du har oppfatta det sånn.

Jeg prøver på ingen måte å legge mine fordommer over på noen andre enn meg selv.

Som jeg ganske tydelig skriver er jeg ikke syltynn selv og jeg har venner som har problemer med vekta. At jeg likevel har så dumme fordommer mot andre sier kun noe om meg og ikke om de overvektige.

[Jigva]

enkelt spørsmål: hvordan legger man fordommene over på andre..

[choop]

Jeg er nok litt fordomsfull i forhold til overvektige.Men prøver å ta meg selv i det,og tenke annerledes. Altså,jeg ler ikke av folk som er overvektige...og synes heller ikke de er minde pene mennesker pga vekten sin.Men merker at jeg blir litt forbanna når jeg f.eks på 55kilo må betale 5kilo overvekt på flyet... Eller at jeg skal sitte sammenklemt på kollektivtransporten fordi h*n ved sidne av meg tar opp 1,5 sete.

Veldig mange har en grunn til å være overvektige,enten det er en undeliggende fysisk eller psykisk årsak. Men de som ikke faller under dette,synes jeg burde ta litt bedre vare på seg selv.Helsa er tross alt alt vi har.Helsevesenet er fattig nok om ikke vi må ta oss av hjerte-og kar pasienter som ikke "gidder" bry seg om seg selv. Er klar over at jeg høres litt krass ut,men jeg mener ikke at alle overvektige bør klandres. Alle mennesker er herlige,no matter size!!

[Gjest Gjest]

Men hva har du gjort for å oppnå den vekta du har? Det er jo en grunn til at det er en milliard overvektige i verden, og hvis forskerne visste at en person på KG sitter på fasiten så er de nok veldig interesserte i det, for det kunne spare utrolig mye for samfunnet og den enkelte.

Om man vil gå ned i vekt så må kalori inntaket være mindre enn forbruket.

Om man vil forbli samme vekt så må kalori inntaket være lik forbruket.

Om du vil opp i vekt så må inntaket være større enn forbruket.

Dette vet alle. Det som ofte mangles hos overvektige (når man ikke inkluderer de som er psykisk syke) er selvbeherskelse og vilje.

Endret 9. juni 2008 av Marianne

[Gjest Screemy]

Nei, jeg har ikke fordommer mot overvektige.

Jeg tenker at vedkommende kanskje har dårlig forbrenning, lider av en sykdom, går på medisiner som gjør at forbrenningen blir svekket osv....

Noe mer enn det tenker jeg ikke, eller jo....av og til kan jeg undre meg over klesvalget men ikke noe mere enn det!

Har ikke fordommer mot hverken kraftig overvektige eller tynne mennesker.

[Gjest Bond]

Fordi det er enklere å ikke gjøre noe med det. Det er enklere å dra på McDonalds enn å lage mat hjemme. Det er enklere å kjøpe pølser enn å lage mat av sunne råvarer (pris kan ha noe å si også, men man kan spise sunt billig også). Det er slitsomt å trene og det føles som forkrenkelse å ikka ha 'lov' å spise det man vil. Dårlige matvaner hjemmefra (generasjonene før oss beveget seg for mye, så vi kan ikke spise på samme måten lenger uten å legge på oss).

Det er ikke en grunn, det er flere, men alle har noe å gjøre med at man selv må også ta ansvar en gang!

Bare for å legge til - jeg er fullt klar over at en del av tankegangen jeg har er faktisk fordomsfullt, men bere tenkte jeg skulle skrive ned ærlig hva jeg tenker da det er en tråd om fordommer

(hmm, dette var faktisk et svar tidligere, som har blitt moderert vekk - jeg hadde ellers ikke noe grunn å komme med en sånn uttalelse)

Endret 13. juni 2008 av mrs_bond

[Gjest 80kg+]

Om man vil gå ned i vekt så må kalori inntaket være mindre enn forbruket.

Om man vil forbli samme vekt så må kalori inntaket være lik forbruket.

Om du vil opp i vekt så må inntaket være større enn forbruket.

Dette vet alle. Det som ofte mangles hos overvektige (når man ikke inkluderer de som er psykisk syke) er selvbeherskelse og vilje.

Jeg kan ta meg selv som eksempel: Jeg har gått på streng diett i snart 19 år, under tett oppfølging av (gjennom årene skiftende) ernæringseksperter og leger. Jeg har vært innlagt på flere ulike rehabiliteringssentre og slankefarmer (i Norge, Danmark og USA), og alltid blitt skrevet ut tyngre enn jeg var da jeg ble skrevet inn. Jeg følger alle opplegg (kosthold og trening) til punkt og prikke, og har kun EN gang skeiet ut i løpet av alle disse årene. Det var på min egen bryllupsdag. Jeg har til og med blitt kameraovervåket på natta for å sjekke om jeg spiser i søvne, men nei, jeg gjør ikke det. Jeg spiser akkurat det jeg får foreskrevet i de mengdene og på de tidspunktene jeg får beskjed om. I tillegg trener jeg mye og hardt (opp til fire timer daglig), men jeg går ikke ned. Jeg går opp! Og opp. Og opp, uansett hva jeg gjør og hvor mange spesialister jeg enn konsulterer. Jeg veier nå ca 80 kg for mye. Ca 30 av disse er kommet mens jeg har vært innlagt på sentre hvor det føres full kontroll med mat og trening og jeg ikke har tilgang til så mye som en sukkerfri tyggegummi på egenhånd. Det eneste som blir tynnere på meg er lommeboka.

Siden du sitter her og har en hemmelig fasit, må du gjerne dele den med meg. Svært gjerne. Jeg er nemlig klar over at jeg er feit (ingen lar meg glemme det), og jeg gjør hva jeg kan for å endre det. Men jeg greier ikke. Du mener det er selvbeherskelsen og viljen min det er noe galt med. Men tror du virkelig flertallet har større disiplin enn meg når det gjelder kosthold og trening?

Endret 9. juni 2008 av Marianne

[Gjest Purple Haze]

Jeg har slitt med vekta hele mitt voksne liv, og hadde prøvd alle mulige og umulige dietter, uten resultat. Jo, jeg gikk ned, men klarte ikke holde meg der.

Så oppdaget jeg noe som funket på meg, og jeg gikk ned 30 kilo. Dessuten klarer jeg å holde meg der.....o fryd og lykke. MEN jeg har innsett at jeg har veldig anlegg for å legge på meg, og dermed må jeg passe kosten og aktivitetsnivået mitt resten av livet.

Den verste fienden i kampen mot kiloene, er deg selv. Jeg levde i fornektelse hele tida. Kunne ikke skjønne hvorfor jeg la på meg, for jeg spiste da virkelig ikke for mye....EH....neida, sikkert ikke. Det var nok noe mystisk med meg, som bare la på meg sånn helt uten videre. Hvor dum går det an å bli?!

Den dagen jeg så meg selv i speilet og var ærlig med meg selv, ble et vendepunkt. Da jeg kunne være ærlig på at alt det jeg proppet i meg, faktisk var årsaken til min fedme.

Det er enkel matte: mer kalorier inn enn man brenner, gir overvekt. Jeg måtte bare innse at jeg stappet i hodet mitt mer enn jeg trengte, og ikke bare det, men jeg spiste fullstendig feil.

Det er en forsvinnende liten andel mennesker dette regnestykket ikke stemmer for, resten lurer seg selv.

Jeg kjøper heller ikke den feit og glad holdningen. Da jeg var feit, var jeg ulykkelig, deppa og hadde lav selvtillitt.

[Gjest Bond]

Siden du sitter her og har en hemmelig fasit, må du gjerne dele den med meg. Svært gjerne. Jeg er nemlig klar over at jeg er feit (ingen lar meg glemme det), og jeg gjør hva jeg kan for å endre det. Men jeg greier ikke. Du mener det er selvbeherskelsen og viljen min det er noe galt med. Men tror du virkelig flertallet har større disiplin enn meg når det gjelder kosthold og trening?

Det er jo ingen som har sagt at det ikke finnes unntak der det faktisk er en eller annen medisinsk grunnlag for at man ikke taper vekt.

Men jeg tør også si at du kanskje er ikke den gjennomsnittlige overvektige personen?

[Gjest Gjest]

Jeg kan ta meg selv som eksempel: Jeg har gått på streng diett i snart 19 år, under tett oppfølging av (gjennom årene skiftende) ernæringseksperter og leger. Jeg har vært innlagt på flere ulike rehabiliteringssentre og slankefarmer (i Norge, Danmark og USA), og alltid blitt skrevet ut tyngre enn jeg var da jeg ble skrevet inn. Jeg følger alle opplegg (kosthold og trening) til punkt og prikke, og har kun EN gang skeiet ut i løpet av alle disse årene. Det var på min egen bryllupsdag. Jeg har til og med blitt kameraovervåket på natta for å sjekke om jeg spiser i søvne, men nei, jeg gjør ikke det. Jeg spiser akkurat det jeg får foreskrevet i de mengdene og på de tidspunktene jeg får beskjed om. I tillegg trener jeg mye og hardt (opp til fire timer daglig), men jeg går ikke ned. Jeg går opp! Og opp. Og opp, uansett hva jeg gjør og hvor mange spesialister jeg enn konsulterer. Jeg veier nå ca 80 kg for mye. Ca 30 av disse er kommet mens jeg har vært innlagt på sentre hvor det føres full kontroll med mat og trening og jeg ikke har tilgang til så mye som en sukkerfri tyggegummi på egenhånd. Det eneste som blir tynnere på meg er lommeboka.

Siden du sitter her og har en hemmelig fasit, må du gjerne dele den med meg. Svært gjerne. Jeg er nemlig klar over at jeg er feit (ingen lar meg glemme det), og jeg gjør hva jeg kan for å endre det. Men jeg greier ikke. Du mener det er selvbeherskelsen og viljen min det er noe galt med. Men tror du virkelig flertallet har større disiplin enn meg når det gjelder kosthold og trening?

Hos deg må det være noe fysisk som ikke er som det skal. Dette gjelder ikke majoriteten, og det de det fokuseres på her.

[Gjest Zia]

Jeg ser fortsatt ikke noen i overvektpolitiet som har våget å kommentere det med sultsenteret i hjernen som kan få en form for "skade" som gjør at enkelte er konstant sultne. Og det at det er omtrent like vanskelig å motstå mat når man er sulten som vann når man er tørst. For de som har denne defekten såklart.

Hva med litt empati? Prøv å lev dere inn i en situasjon som ikke er den dere lever i selv.

Det er et viktig poeng. Jeg hørte en gang en fedmeekspert uttale at den største arvelige komponenten når det gjelder overvekt, er dårlig fungerende sultsenter. Noen mennesker blir ikke mette før de har spist langt mer enn hva kroppene deres trenger. Et kosthold bestående av en passe mengde mat gjør at disse menneskene går sultne rundt hele dagen. Det sier seg selv at det kreves en enorm selvdisiplin å holde seg til normale mengder mat hvis man har det på denne måten, og ikke blir mett av en vanlig middagsporsjon.

Jeg er slank, og gjør absolutt ingenting for det. Jeg er så heldig at jeg har en kropp som sier fra når den er mett, og det er helt umulig for meg å tvinge i meg store mengder mat. Kroppen min sier rett og slett stopp! Jeg er heller ikke særlig glad i fett og sukker. Det kreves derfor null selvdisplin av meg å holde meg slank. Jeg skal vedde på at de fleste overvektige har langt større selvdisplin enn meg når det gjelder mat og kosthold. Jeg er opptatt av å ha et forholdsvis sunt kosthold av helsemessige årsaker, og fordi det er det kroppen min trives best med (og med sunt mener jeg ikke nødvendigvis kalorifattig), men jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, og forsaker absolutt ingen ting for å holde vekta, da jeg som sagt er naturlig småspist.

Jeg synes også at enkelte her bør vise mer empati med overvektige, og ikke gå ut fra at alle fungerer på akkurat samme måte som dem selv.

[Gjest Gjest]

Du kommer skjeivt ut straks du antar at de ikke "gjorde noe" med det da de var bare litt overvektige. De fleste overvektige har nok prøvd å slanke seg mange ganger. Men for hver slankekur, så legger man på seg ekstra når man er ferdig med kuren. Derfor skulle slankekurer vært bannlyst. Det eneste som hjelper er livsstilsendring. Men innen man kommer til den innsikten veier man ofte 40 kg eller mer for mye og har levd så lenge i sitt vante mønster at det er nesten håpløst å komme seg ut av det.

Samtidig er det mange overvektige som lider av en spiseforstyrrelse, uten å få hjelp. Både helsepersonell og samfunnet særlig fokuserer på anoreksi og bulimi. Overspising er nesten et ikke-tema.

Dessuten er det jo sånn at veldig mange overvektige har hatt et vektproblem hele livet. Det er vel de færreste som plutselig legger på seg 10-15 kg når de er 20 eller 30 år, dersom de ikke er gravide da. Jeg kan ikke si når i livet jeg veide 10 kg for mye. Jeg har alltid veid for mye. Og jeg gjør noe med det! Jeg bare lykkes ikke.

Neste gang du møter overvektige mennesker trenger du kanskje ikke tenke at de ikke gjør noe med det?

Du har ikke gjort noe med det før du er normalvektig.

[Gjest 80kg+]

Du har ikke gjort noe med det før du er normalvektig.

Nei, jeg har jo ligget på sofaen og spist potetgull i snart 20 år nå.

[Gjest Gjest]

Hvorfor lot en narkoman rusen ta overhånd så han ble avhengig?`

Hvorfor stoppet ikke røykeren etter den første sigaretten istedet for å vente til han røkte 30 om dagen?

Man går vel ikke rundt og antar at man vil veie 40 kg for mye en dag. Kiloene kommer snikende uten at man merker det før det er "for sent" og veldig vanskelig å bli kvitt dem.

Du skjønner vel selv at det ikke er normalt at 30 kg plutselig kommer snikende?

[Gjest Serena]

Nei, jeg har ikke fordommer slik som ts beskriver det. Jeg har bare en ting jeg alltid har lurt på når det gjelder folk som er veldig overvektige:

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

Fordi noen har sykdommer som gjør at de ikke kan noe for det. Personlig ser jeg ikke ned på overvektige. Tvert imot synes jeg det er fint at de tør å være stolte av den kroppen de har.

[Gjest Overvektig 18]

Off. I 2008 trodde jeg at folk visste at overvekt idag ofte sjelden handler om maten i seg selv. Så når mennesker våger å påstå at vi er late, spiser drittmat og kun ser på tv så blir jeg så oppgitt og provosert. Selvfølgelig finner du noen av de og, de som kunne bestiller drittmat og foretrekker sofaen fremfor alt.

Faktumet er egentlig at mange overvektige kvier seg for å bli med de tynne vennene sine inn på Burger King eller helst ikke tar den andre porsjonen med mat. Nettopp fordi vi som er overvektige er fult klar over hva alle andre tenker "Oi, hun burde kanskje ikke spise mer..." Mange overvektige spiser i det skjulte, når ingen andre ser, rett og slett for de skammer seg. Så de som tror vi bare gir faen i helse og det som er, der tar dere fullstendig feil.

Jeg kan sikkert mer om sunne spisevaner, trening og livsstil enn noen andre slanke mennesker, og hvis jeg har den kunnskapen, da burde det vel være lett for meg å gå ned i vekt? Er det det dere tror?

[Gjest Purple Haze]

Fordi noen har sykdommer som gjør at de ikke kan noe for det. Personlig ser jeg ikke ned på overvektige. Tvert imot synes jeg det er fint at de tør å være stolte av den kroppen de har.

Hva får deg til å tro at de er stolte av kroppen sin? Jeg var slett ikke det da jeg var feit.

[Marianne]

Tråden er ryddet i henhold til reglene. Marianne Mod.