Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kan være verdt å tenke over at for endel av de som har anlegg for sterk overvekt skal det antagelig mere innsats til enn å "bare komme seg ut av sofaen". Det er jo en grunn til at noen blir overvektige mens f eks jeg som ikke har vært mye fysisk aktiv, og vokst opp med halvdårlig kosthold, fortsatt er slank.Mange vaner får man med seg hjemmefra også, og det kan være en grunn til at endel ikke er tilstrekkelig bevisst på å endre livsstil tidlig nok - når man vokser opp er det ikke alltid lett å se hva man selv eller foreldre gjør galt f eks. Men greit nok - livsstil har ofte noe å si. Vi lever mer fysisk passive liv i dag enn vi er skapt for, og vi spiser ofte mer mat enn man gjorde før pga god økonomi. Det kan bare sette det litt i perspektiv at JEG som er slank også lever et slikt moderne liv, og jeg vet med meg selv at det ikke er barebare å endre vaner selv om man burde. Av og til tenker jeg å begynne å trene, men får meg ikke til det... Jeg prioriterer både bevisst og ubevisst å bruke tiden min på andre ting, og er fullkomment fornøyd stort sett. Men ingen kritiserer meg for det, fordi jeg ikke er overvektig.

Jeg har ei venninne som er forholdsvis mye overvektig, ikke av de største, men påfallende. Hun har vokst opp med et vanskelig forhold til mat, med foreldre som er pedantisk opptatt av dette og med perioder med trøstespising. I voksen alder sitter fortsatt endel av disse mønstrene - og kiloene - igjen, selv om hun tar grep og såvidt jeg vet stort sett spiser rimelig sunt og greit, går turer o.l. På andre områder i livet er hun langt over snittet begavet og vellykket, og et hjertesukk fra henne fikk meg til å se dette i et interessant perspektiv; hvor mye energi skal hun bruke på flere kanskje mislykkede og negativt vinklede (pga "programbestemt" mistrivsel med den kroppen du HAR) forsøk på å slanke seg, når hun får til så mye på andre felt? Skal hun mistrives med seg selv pga kiloene, og dermed ikke klare å fokusere nok på de positive tingene i livet, på å nyte suksess og utvikling i karriere og privatliv? Samfunnet dømmer ganske fort om du er overvektig og det er liksom et krav om at man må gjøre noe med det. Men det burde kanskje vært aksept for å velge å prioritere å IKKE ha dårlig samvittighet også; da får man det muligens bedre mentalt også og kan gi energi på andre områder.

(nå mener jeg forøvrig at det aller beste antagelig er om man klarer å få et positivt forhold til å ta vare på kroppen. Selv har jeg lagt om kostholdet i en utelukkende lystbetont prosess, og nyter godt av det. Men det kan av og til ligge ting til grunn som gjør at det ikke er så lett som for meg å starte på den prosessen, eller å se resultater i form av færre kilo.

Også må jeg innrømme at jeg kan ha litt fordommer mot hele familier av sterkt overvektige i joggedress og hver sin handlevogn på kjøpesenter, fordi det ser ut til at den største frekvensen av nettopp slike er - nettopp - på kjøpesenter (ofte!). Men jeg prøver å ikke tenke mer negativt rundt det eller tro at akkurat den familien er sånn eller slik)

[Bomullstrusa]

Jeg tenker mitt når jeg ser overvektige, særlig hele familier, sitte på McDonald's og dytte i seg ekstra store menyer med ekstra burger og milkshake... Kom ikke etterpå å klag over vekta da ihvertfall. Og foreldre kan i stor grad forme barnas matvaner, så hvorfor ikke venne de til å for eksempel spise gulrøtter istedet for chips?

Har selv jobbet på McDonald's, og det finnes mange stamkunder. Man kan regelrett se barna vokse i bredden etter som tida går. Huff.

[Gjest Gjest]

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

Akkurat det spørsmålet der er så innmari vondt å få! Jeg kan bare snakke for meg selv... men jeg ble syk som 17-åring og satt på sterke medisiner, det var det som startet det hele. Jeg har ALLTID vært forsiktig med junkfood og sukker, spiser sunnere enn de fleste normalvektige jeg kjenner. Derfor er det ekstra vondt når jeg 2-3 ganger pr år går ut og spiser, og folk stirrer og tenker sitt. "Ikke rart du ser sånn ut når du spiser pizza." "Burde ikke du holde deg til ris, salat og kylling, og ikke bestille saus?" Nettopp pga dere orker jeg ikke gå ut mer enn det. Jeg tør ikke gå i singlet, for jeg har fått kommentarer på at armene mine er tykke. Jeg tør ikke gå i shorts, fordi jeg er redd noen skal synes leggene mine er tykke. Ikke nok med at det er dårlig utvalg i store klær, jeg må passe på at de skjuler nok uten å bli helt formløse.

Det er greit at noen synes kroppen min er ekkel, men da får de holde det for seg selv. Det finnes mennesker som er stygge, men jeg står da ikke og stirrer på dem for det. For ikke å snakke om dem med stygg personlighet. Jeg er kanskje ikke komfortabel med kroppen min, men jeg er komfortabel med hvem jeg er.

Før jeg ble syk var jeg veldig aktiv, spilte fotball, beachvolley og tennis. De 3 første årene av sykdommen gjorde jeg knapt noe. Spilte jeg noe, var det brettspill. Spiste jeg noe, var det fordi folk ba meg om det. De siste 7 årene har jeg vært gjennomsnittlig aktiv, jeg trener 4 ganger i uken og går masse turer. Men pga medisinene så går jeg ikke ned. Får ofte høre at jeg ikke prøver hardt nok, at jeg spiser for mye (1700-1800 kalorier pr dag, er 168 cm høy og veier 115 kg), at jeg må prøve den og den kuren. Tro meg, jeg har prøvd alle kurene. Alt fra Grete Roede til Nutrilett til lavkarbo og tilbake.

Da jeg var normalvektig var butikkpersonell hyggelige, slo av en prat, tilbød seg å hjelpe, osv. Etter jeg ble overvektig ser de knapt på meg, spør ikke om å hjelpe meg med mindre jeg er den eneste kunden i butikken, og det eneste de sier er beløpet jeg må betale. De ser ut som de vil få meg fort vekk derfra. Jeg får ikke et "hadet" engang, uten at jeg sier det først. Kanskje ville jeg ikke tenkt over det om jeg alltid hadde vært sånn her, men jeg vet hvordan det er å forsvinne i mengden.

Nå er jeg 28, holder meg mye inne, hater å ta med barna ut i lekeparken og se de slanke mødrene som stirrer på meg. Barna mine er normalvektige, og jeg har fått flere kommentarer på at jeg må passe på "for det ligger jo i genene".

[Gjest Serena]

Hva får deg til å tro at de er stolte av kroppen sin? Jeg var slett ikke det da jeg var feit.

Hvis de går i trange topper, er de antakeligvis ikke flaue over kroppen sin?

[Gjest Gjest]

Hvis de går i trange topper, er de antakeligvis ikke flaue over kroppen sin?

Det er et godt eksempel på noe jeg aldri ville tatt på meg. Trange topper, tights, sykkelshorts... man skal være ganske så slank for å kle tights altså.

[Gjest Purple Haze]

Det er et godt eksempel på noe jeg aldri ville tatt på meg. Trange topper, tights, sykkelshorts... man skal være ganske så slank for å kle tights altså.

Ja, det er virkelig ikke mange som kler dette. Jeg kan til nød bruke det til en storskjorte eller tunika, og jeg er helt normalvektig.

[Emile]

Nei absolutt ikke - men jeg synes du overforenkler - og ser bort fra at det finnes veldig mange andre "selvpåførte" skader som er akseptert.

Det å si at du fet - det er din egen skyld så du kan slanke deg selv - og klarer du det ikke kan du ha det så godt - er en latterlig forenklet løsning. Overvektige trenger kanskje hjelp og behandling - på lik linje med en som har andre sykdommer.

Veldig mye av dagens lidelser kan opplagt relateres til livsstilen vår - og da blir det - for meg - for enkelt å si at de fete stjeler andres plass i helsekøen.

Jeg tror vi må være litt realistisk her. Det hadde vært flott om helsenorge sto klar til å behandle alle overvektige i dette landet, men slik er det nå en gang ikke. Så da må vi kanskje satse på hjelp til selvhjelp?

Og i disse opplysningstider synes jeg det er rart at overvektige ikke har fått med seg hva som er lurt å spise og ikke, at man må bevege seg hver dag i minst 30 min og at det må foregå resten av livet. Ellers blir det som flere her sier, ned 10 kg, for så å gå opp 20 når man "tror man er frisk"/blitt rimelig slank. Om det er fordommer...vet ikke.

[Gjest Tigress]

Eg har masse fordommar mot overvektige.

Å miste feitt eller å legge på seg feitt handlar om inntak versus forbruk. Men å setje det ut i praksis, det er noko anna.

[Gjest *smak*]

Det er et godt eksempel på noe jeg aldri ville tatt på meg. Trange topper, tights, sykkelshorts... man skal være ganske så slank for å kle tights altså.

Hvilken lov sier det?

[Gjest prrovosert]

Er det blitt akseptert å diskriminere overvektige?

Hvis jeg er skikkelig frekk og bryter inn i denne tråden og spør om ikke du er glad du er av den hvite rase?

Jeg vil tro alle som leser dette og er hvite vil mene det, samtidig som seff mange blir meget provosert, og kaller meg en jævla rasist.

Men er det så annerledes?

Hvis vi går en del år tilbake i tid?

[Gjest Bond]

Tja, hvis man kunne bli litt mørkere eller litt hviter med å spise riktig og trene nok, da hadde det nok vært sammenlignbar

(forenkling ja, det finnes også det mindretallet som ikke kan gjøre noe med vekten, osv)

Endret 9. juni 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Tja, hvis man kunne bli litt mørkere eller litt hviter med å spise riktig og trene nok, da hadde det nok vært sammenlignbar

Noen overvektige går ikke ned uansett hva de gjør. Noen undervektige legger ikke på seg uansett hva de gjør. Vekt er altså hos noen en biologisk faktor som ikke kan endres.

[Gjest Bond]

Noen overvektige går ikke ned uansett hva de gjør. Noen undervektige legger ikke på seg uansett hva de gjør. Vekt er altså hos noen en biologisk faktor som ikke kan endres.

Hos NOEN ja, men de fleste kan nok gå ned en del med å spise mer normalt

De som ikke går ned uansett spisevaner er en mindretall av de som er overvektige, det er jeg ganske sikker på (uten å ha noe særlig faktagrunnlag ved siden av min fornuft - hvis noen kan bevise meg feil, vær så god )

[Gjest Dalwhinnie]

Denne tråden gjør meg usigelig trist

[Gjest Sandie]

Denne tråden gjør meg usigelig trist

Samme her...

[Gjest Gjest]

Denne tråden gjør meg usigelig trist

Hvorfor leser du den da?

[Gjest Dalwhinnie]

Hvorfor leser du den da?

Åpenbart fordi jeg ikke eier viljestyrke eller skjønner mitt eget beste.

[Gjest Gjest]

Åpenbart fordi jeg ikke eier viljestyrke eller skjønner mitt eget beste.

Da så....

[milla-mor]

Nei, jeg har ikke fordommer mot overvektige. Har vokst opp med et anorektisk familiemedlem som slang dritt til alle som ikke var undervektige, og som ble dårlig av å se normale mennesker spise snop, så jeg ble veldig omvendt...

I et korttenkt øyeblikk, kan jeg til nød komme i skade for å synes litt synd på folk som er voldsomt overvektige, men så tenker jeg på mitt eget liv, og jeg har jaggu meg mye å slite med selv. Bare ikke vekten.

Men jeg tenker mitt om foreldrene til tykke barn.

[Gjest kverru]

Nei, jeg har ikke fordommer mot overvektige. Har vokst opp med et anorektisk familiemedlem som slang dritt til alle som ikke var undervektige, og som ble dårlig av å se normale mennesker spise snop, så jeg ble veldig omvendt...

I et korttenkt øyeblikk, kan jeg til nød komme i skade for å synes litt synd på folk som er voldsomt overvektige, men så tenker jeg på mitt eget liv, og jeg har jaggu meg mye å slite med selv. Bare ikke vekten.

Men jeg tenker mitt om foreldrene til tykke barn.

Er det ingen som har vett på å tenke følgende tanke: Kanskje ikke alle foreldre som klarer å kontrollere barna, ev barna blir tykke av andre årsaker enn kosthold.

Var selv et rundt og nydelig barn som mine foreldre desperat forsøkte å slanke. Det skulle de aldri ha gjort, for det har satt dypere spor enn noen kanskje klarer å forestille seg.