Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest diabeta]

Så flott!

Men da burde disse personene selv betale de ekstra utgiftene som helseproblemer med overvekt påfører helsevesnet og samfunnet.

Mange av dem påfører ikke helsevesenet og samfunnet noen ekstra kostnader. Min kjære kusine har alltid vært overvektig, livsglad og sprudlende. Godt gift med en liten sprett av en mann, to barn og full jobb og stort hus. Aktiv på alle områder i livet. Hun er aldri syk, har ingen helseproblemer verken med blodsukkeret, kolestrolet eller blodtrykket. Har passert 50 og de eneste gangene hun har vært på sykehuset er da hun fødte barna.

Vi er såpass nære og ærlige mot hverandre at jeg vet at hun har det fint med kroppen sin.

Mens min far som alltid har vært en veldig tynn mann har fått diabetes, det samme med min svigermor.

Det er fordommer å si at alle overvektige påfører helsevesenet og samfunnet store utgifter, for det er noen overvektige og da gjerne de med betydelig overvekt som genererer utgifter.

[Gjest Gjest]

Jeg tror enkelte er "genetisk innstilt" på å være overvektige. (Nei, jeg har ingen forskningsresultater å vise til. Jeg synser og mener, fordi jeg er på et diskusjonsforum og ikke holder på med en doktorgrad i genetikk)

Hvorfor tror jeg det?

Vel, se på f.eks. Oprah. Hun er så stinn av penger at hun kan ha en personlig kokk som kun lager mager mat til henne, en personlig trener som passer på at hun trener nok og riktig (viktig motivator), og hun har råd til å få hjelp på de beste klinikker og fra de beste leger. Likevel går hun opp og ned i vekt hele tida! Hvorfor? Er hun dum? Tror ikke det, en dum kvinne hadde aldri klart å oppnå hennes posisjon (man kan gjerne mene at programmene hennes er patetiske, men hun er uten tvil en klok forretningskvinne som har gjort mange riktige valg i livet). Er hun lat? Tror ikke det heller, for dama jobber mer enn de fleste av oss. Hun sitter ikke på baken og momser potetgull dagen lang.

Jeg tror rett og slett at enkelte av oss er ment å være runde i formen. Hvis man må sulte seg og trene som en idrettsutøver for å holde seg slank så er det kanskje ikke verdt det? Det er jo snakk om livskvalitet også.

Og kom nå ikke med det hylekoret om at da må man betale sine sykdomsutgifter selv! Det er nøyaktig like selvpåført når en slank godtegris får diabetes.

[:-) anna]

Så flott!

Men da burde disse personene selv betale de ekstra utgiftene som helseproblemer med overvekt påfører helsevesnet og samfunnet.

Hvorfor det?

Hun er da ikke sykere enn andre. langt ifra. Hun er frisk som bare det. Men stor. Pr dags dato har hun ikke kosta samfunnet noe ekstra. Skal hun betale ekstra slitasje på bussen også? Ha lavere overvektgrense på fly? Betale mer i bensinpenger fordi motoren drar tyngre når hun sitter på.

Hva da med andre som "påfører" samfunnet ekstra kostnader? Hva med familier som har arvelige sykdommer f.eks. Bør de ikke få barn? Hva med de som kjører for fort og krasjer... bør de betale for egen legehjelp? Hva med skaden på autovernet? Hvor går grensen for hva man har "lov til" og hva man ikke har lov til? Hvor går vektgrensa? Hvem skal vurdere dette? Skal vi ha ei vektnemnd som vurderer om diabetesen din er arvet eller selvpåført? Skal man kunne saksøke barnevernet for at de lot deg vose opp hos foreldre som ikke lærte deg sunne matvaner - slik at du senere endte opp med en stor sykehusregning som du må betale selv fordi det er overvektrelatert?

Er bare nysgjerrig på hvordan dette skal løses i praksis.

[Gjest Gjest]

Hva da med andre som "påfører" samfunnet ekstra kostnader? Hva med familier som har arvelige sykdommer f.eks. Bør de ikke få barn? Hva med de som kjører for fort og krasjer... bør de betale for egen legehjelp? Hva med skaden på autovernet? Hvor går grensen for hva man har "lov til" og hva man ikke har lov til? Hvor går vektgrensa? Hvem skal vurdere dette? Skal vi ha ei vektnemnd som vurderer om diabetesen din er arvet eller selvpåført? Skal man kunne saksøke barnevernet for at de lot deg vose opp hos foreldre som ikke lærte deg sunne matvaner - slik at du senere endte opp med en stor sykehusregning som du må betale selv fordi det er overvektrelatert?

Er bare nysgjerrig på hvordan dette skal løses i praksis.

Vi har jo et samfunnssystem fra 60-80 år tilbake vi kan prøve igjen

Det er mange positive effekter av å bevege seg/trene og å spise sunt, men det synes jeg vi som IKKE blir lett overvektige også bør ta inn over oss. Det er veldig lett å sitte og rakke ned på folk med mer synlige problemer, mens en ikke lever noe bedre selv. Dessuten er det etter min mening en mental svakhet å ikke kunne se kompleksiteten i slike problemstillinger.

[Gjest Gjest]

Det er fordommer å si at alle overvektige påfører helsevesenet og samfunnet store utgifter, for det er noen overvektige og da gjerne de med betydelig overvekt som genererer utgifter.

Dette er en myte!!

Selvsagt er noen heldigere enn andre og ikke påfører helsevesenet nevneverdige ekstra kostnader. Men at overvektige som gruppe koster samfunnet og helsevesenet er det ingen tvil om:

Beregninger viser at de årlige kostnadene knyttet til overvekt og fedme i Sverige nå beløper seg til ca. 1,7 milliarder euro. Det tilsvarer 0,7 prosent av Sveriges bruttonasjonalprodukt. Disse kostnadene forventes å bli doblet innen 2030 dersom utviklingen i antall overvektige og fete fortsetter som i dag.

Hentet herfra:

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/20/492579.html

Fedme øker helsevesenets kostnader med 36 prosent per person og utgiftene til medisiner med 77 prosent

Fedme fører til økt risiko for et høyt antall alvorlige sykdommer og tilstander, blant annet diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdommer, slag, gikt, belastningslidelser og flere ulike krefttyper

Hentet herfra:

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/03/13/318903.html

Helsevesenet bruker i år 40 millioner kroner på å slanke overvektige nordmenn

Hentet herfra:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=290974

Obesity imposes an economic burden on society through increased medical costs to treat the

diseases associated with it (direct), through lost productivity due to absenteeism and premature

death (indirect), and through missed opportunities, psychological problems and poorer quality of

life (intangible costs).

Hentet fra side 14 i dette dokumentet.

http://www.euro.who.int/document/nut/insta...conf_edoc06.pdf

[Gjest Gjest]

Så flott!

Men da burde disse personene selv betale de ekstra utgiftene som helseproblemer med overvekt påfører helsevesnet og samfunnet.

Dette er ett argument som kan brukes om så vannvittig mange grupper.

Voksne mennesker bør få veie hva de vil uten at noen skal legge seg opp i det. Trives man med den man er er det flott. Gjør man ikke det bør man jobbe for å endre seg selv eller jobbe for å godta seg selv.

Men om man velger å bringe barn inn i en situasjon der man vet at man har dårlig kosthold og lite aktivitet er det egoistisk å ikke legge om livsstilen. I alle fall når man vet at overvekt er arvelig.

[Gjest Gjest]

Dette er ett argument som kan brukes om så vannvittig mange grupper.

Det er argumentet for at vi har så høye agvifter på tobakk og alkohol.

Når det gjelder overvekt og arvelighet så kan dette faktisk kun påvises ved ca 5% av tilfellene, så de trenger man nok ikke å ta med når man snakker om overvekt generelt.

[Gjest Gjest]

Hentet herfra:

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/20/492579.html

Dette er jo helt syk. 0.7 av bruttonasjonalprodukt kun på overvektige!? Det er langt mer en noen vestlige land bruker på nødhjelp.

[Gjest Gjest]

Det med de 5 % er gentikk, og for ekstremt overvektige. Stakkars mennesker blir aldri mette.

Man arver jo også matvaner og aktivitetsmønster.

Og hva med de som kjører motorsykkel, eller skader seg i fylla, spiser mye rødt kjøtt, +++

Man har jo sukkeravgift og matmoms

[Gjest Gjest_Tvilling_*]

Dette er en myte!!

Selvsagt er noen heldigere enn andre og ikke påfører helsevesenet nevneverdige ekstra kostnader. Men at overvektige som gruppe koster samfunnet og helsevesenet er det ingen tvil om:

Hentet herfra:

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/20/492579.html

Hentet herfra:

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/03/13/318903.html

Hentet herfra:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=290974

Hentet fra side 14 i dette dokumentet.

http://www.euro.who.int/document/nut/insta...conf_edoc06.pdf

Mener du at de som er overvektige som følge av en spiseforstyrrelse skal betale av egen lomme for dette? Mener du at anorektikere, rusmisbrukere, alkoholikere etc. etc skal betale fra egen lommebok også? De er jo tross har jo tross alt "frivillig" dette problemet(jeg mener absolutt ikke at noen gjør dette frivillig, men hvorfor skal det være forskjell på en person som er overvekt som følge av en spiseforstyrrelse måtte betale penger tilbake til samfunnet?) jeg tipper at de andre "katogoriene" også koster samfunnet en del penger i løpet av et år.

Men om det da hadde blitt sånn at overvektige da skulle betalt ut av egen lomme. Hva er vektgrensa? Hvem skal avgjøre dette? Hvem skal vurdere om du er stor nok? Av hvilken grunn du er overvektig?(feks. om du har en spiseforstyrrelse eller rett og slett bare er lat). Og hvordan finner vi ut om noen har en spiseforstyrrelse? Sende alle overvektige til en psyisk evaluering?(Oioi, dette må bli dyrt) Jeg bare lurer.

Jeg syntes det blir skummelt om vi må lage en egen nemnd for å vurdere om overvektige burde få støtte eller ikke. Må være litt av et slag i trynet og få brevet i postakassa "Du frarøves nå den statlige støtten du bruker på sykehus som følge av din overvekt..." eller undervekt for den slags skyld. Er det samfunnet vi vil ha? Ja, jeg spør.

Mener vi at alle som hvert år dør av kreft som følge av røyking, har kols og alt som følger med, ikke fortjener støtte? Dette har de vel bragt på seg selv? Hva er forskjellen på å putte i seg usunn/for mye mat og røyke en pakke sigaretter det står "RØYK DREPER" på?

Jeg kan komme på en del katogorier som har bragt på seg selv år med legebesøk, regninger osv. som samfunnet må betale. Men hvorfor skal overvektige være de som får høre det? Da burde vi kutte all støtte til ALLE som har bragt på seg selv sine problemer da? Ja, det ville vel vært en løsning................................ Tviler....

[Gjest etter å ha lest her]

JA, jeg har fått store fordommer mot overvektige etter å ha lest denne tråden her.

Makan til HYKLERE! Alle mine tidligere fordommer har faktisk blitt bekreftet her.

[Gjest Gjest]

Nå er det ganske få som er overvektige grunnet sykdom eller genetiske faktorer, da. De fleste fører bare en elendig, stillesittende og fetholdig livsstil. Hvorfor skal de feite forstås seg ihjel på? Ut av sofaen, vekk med sjokoladen, på med joggedressen og UT OG LØP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

Nå er det ganske få som er overvektige grunnet sykdom eller genetiske faktorer, da. De fleste fører bare en elendig, stillesittende og fetholdig livsstil. Hvorfor skal de feite forstås seg ihjel på? Ut av sofaen, vekk med sjokoladen, på med joggedressen og UT OG LØP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[:-) anna]

Jeg er helt med på å bekjempe overvekt som samfunnsproblem. Men det betyr at man må behandle det kollektivt og politisk, ikke på individnivå.

Det er mye som kan gjøres for å bekjempe overvekt som samfunnsproblem.

Matvarepriser, treningspriser, trening som et jobbgode, holdningskampanjer for å styrke den erkenorske "ut på tur"-ideen o.s.v For ikke å snakke om mer kunnskap blant fagfolk og helsepersonell om overvekt. Det vil si mer forsking.

[Gjest Gjest_Maya_*]

Jeg synes det kommer fryktelig mange harde svar i denne tråden. Det er "bare" å gjøre sånn og sånn, så blir alle som de "skal være". Selv er jeg tynn, men kommer fra en familie med overvektige, og vet hvor vanskelig det kan være.

Vi har alle vårt å slite med, forskjellen er at overvekt er noe man bærer utenpå, derfor blir det så mye lettere å dømme for andre. Og jeg kan nesten ikke skjønne annet enn at den voldsomme forakten mange har for overvektige, sikkert i mange tilfeller beror på noe sånt som at folk gjerne tenker: "Jeg er ikke perfekt verken inni eller utenpå, men jeg er i det minste ikke feit!" Altså blir det en slags måte å differensiere seg fra andre på, å skille seg fra de som er "dårligere" enn en, overbevisningen om at det trasker rundt mange mennesker som man umiddelbart kan føle seg hevet over.

Joda, for de aller fleste er det "bare" å spise sunnere og bevege seg mer, men dette sitter i hodet. Man trenger styrke og motivasjon til alt man skal oppnå, men det er mange sperrer og uoverkommeligheter man har å kjempe mot. Alle fokuserer så voldsomt på det fysiske, men etter min mening er det den synlige overvekten manifestasjon av noe psykisk. Ikke sånn å forstå at overvektige er psykisk syke eller ulykkelige, langt ifra, men mange mangler dessverre den lille piffen som gjør at de orker å ta tak i sin livsførsel.

Mat og aktivitetsnivå er så innbakt og essensielt i livet til folk at det ikke er "bare" å gjøre sånn og sånn. Hele livet må vri og vendes på. Det er ikke alle som umiddelbart verken vil eller orker å bryte opp. Og dere som ikke plages av overvekt kan jo selv tenke dere alle negative mønstre dere selv har hatt vansker med å bryte opp fra, alt fra det som angår utdanning og karriere til parforhold, rusmiddelforbruk og hvordan man behandler sine nærmeste.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor overvekt skal virke så provoserende på mennesker... Det er så trist...

[Gjest Gjest]

Jeg er helt med på å bekjempe overvekt som samfunnsproblem. Men det betyr at man må behandle det kollektivt og politisk, ikke på individnivå.

Det er mye som kan gjøres for å bekjempe overvekt som samfunnsproblem.

Matvarepriser, treningspriser, trening som et jobbgode, holdningskampanjer for å styrke den erkenorske "ut på tur"-ideen o.s.v For ikke å snakke om mer kunnskap blant fagfolk og helsepersonell om overvekt. Det vil si mer forsking.

Selvsagt. Men det er ganske sprøtt at det allerede brukes over 40 mill på dette i året.

[Gjest Gjest_Maya_*]

Bare et lite tillegg: Jeg er klar over at mange slanke mennesker ikke trenger å jobbe noe særlig for å holde vekten sin, deriblant meg. Det er ikke fordi jeg har et høyt aktivitetsnivå eller en høy forbrenning, men fordi jeg spiser sunt og ikke føler en trang til å spise mer enn jeg trenger.

For folk som meg, som jeg tror det er veldig mange av, er det jo innmari lett å kommandere folk ut til å løpe eller å gå på diett. For vi trenger det ikke selv, så vi vet ikke hvordan det er. For ikke å snakke om hvor mye enklere det er hvis man allerede fra en tidlig alder innarbeidet seg sunne vaner. Etter et visst punkt kan det å legge om kosten og begynne å trene føles som å bestige Mount Everest!

[Gjest Gjest]

Jeg er selv overvektig, og jeg har nok likevel noen fordommer. Det kan være hvis jeg ser overvektige som kjøper masse godis og ingenting annet, og det kan være hvis jeg hører om foreldre som har meget overvektige barn og som likevel synes det er greit at de drikker brus daglig. Selvfølgelig mener jeg også at de som klager over overvekten sin mens de spiser en sjokolade for trøst også er "dumme". Jeg sier ikke at ikke overvektige kan få kose seg, men jeg har lært meg at det er begrensning som gjelder og å nyte en liten bit/mengde er nok.

Her er noen tråder fra kostholdsforumet:

Tråd 1

Tråd 2

Tråd 3

Når jeg leser disse trådene får jeg inntrykk av at enkelte kan spise hva de vil og likevel holde seg tynne. Det kan da ikke bare skyldes at de spiser få kalorier. Derfor synes jeg det er rart at så få kan akseptere at noen både har annen benbygning og lettere legger på seg enn andre.

Så over til meg selv, jeg veier altså for mye og driver nå å slanker meg ved hjelp av et legemiddel. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk "lov" av legen til å prøve dette legemiddelet for hun var litt usikker først. Det jeg opplevde før jeg begynte med dette legemiddelet var en veldig stor sult og fysisk ubehag, kroppen ble rett og slett slapp hvis jeg ikke fikk spise ofte nok og for meg er ofte nok minst hver 3. time. Jeg spiser nå sunnere og mindre og opprettholder forbrenninga ved hjelp av tablettene. Jeg har hele tiden vært i bevegelse fordi jeg har hund som må luftes daglig. Dette har hjulpet meg, og kampen min fortsetter. Likevel har jeg ikke vært veldig misfornøyd med kroppen min og ikke har ikke hatt noen sykdommer, eller problemer med å fungere i hverdagen.

En ting som er viktig å huske på om folk som er veldig overvektig er at de har et stort kaloribehov. Jeg har f.eks. et kaloribehov på ca 3000 pr. dag for å holde vekten, og hvis jeg da prøver meg på en diett på 2000 kalorier er det mest sannsynlig at kroppen min går i sparemodus, så det er vel så viktig for en overvektig på slankern og spise nok, samtidig som man ikke må spise for mye.

Til dere som mener at overvektige selv skal betale for ev. sykdommer. Hva med de som er overvektig som følge av sykdom, hva med de som har anoreksi? Hva med alkoholikerne, de som røyker, de narkomane og de som er tynnfeite? Hvor skal grensa gå for hvem som er overvektig og må betale for seg selv? Hvordan skal dette differensieres. De som er overvektige betaler også skatt, og har følgelig like gode krav på kollektive goder. Hvis ikke får en gjøre som i USA at hver og en sørger for seg selv med forsikring.

Forøvrig synes jeg det er et paradoks i disse overvektstider at masse mat tilsettes karbohydrater, og at det er den usunne maten som er billigst.

Ut av sofaen, vekk med sjokoladen, på med joggedressen og UT OG LØP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Dette er vel det dummeste rådet du kan gi en overvektig omtrent, hvis vi skal løpe får vi sannsynligvis belastningsskader og må slutte og trene igjen, så det var et veldig dårlig råd.

[Gjest Gjest]

Dette er vel det dummeste rådet du kan gi en overvektig omtrent, hvis vi skal løpe får vi sannsynligvis belastningsskader og må slutte og trene igjen, så det var et veldig dårlig råd.

Problemet er vel heller at de ikke gidder! Hvorfor ble de feite i utgangspunktet?

[Gjest K.S.]

Problemet er vel heller at de ikke gidder! Hvorfor ble de feite i utgangspunktet?

Har du vært overvektig noen gang?