Gå til innhold

Har du fordommer mot overvektige?


Gjest Drodlebrura

Anbefalte innlegg

Gjest Ung&Tung18
Flott skrevet innlegg, du er flink med ord... men du kan jo ikke legge ansvaret for at du er i den onde sirkelen over på andre.

mange av de du møter ute kan tenke sitt, men så glemmer de det og går tilbake til å tenke på seg selv.

Kanskje det kunne vært en ide å prate med en proffesjonell, rett og slett for å komme deg ut av ødeleggende tankemønstre om deg selv?

Anorektikere og bulemikere får hjelp av psykologer, er ingen ting som sier at ikke overvektige kan få det også. Særlg når man selv føler man er i en nedadgående spiral.

Er jo bare deg selv som kan gjøre noe med dine egne problemer..

Takk.

Litt av poenget var jo egentlig bare at jeg ville få fram(selv om jeg da tydeligvis ikke fikk fram poenget mitt:P)at det er riktig at KUN deg selv kan gjøre noe med problemene. Men at folk kanskje kan få litt mer forståelse(IKKE medfølelse) for at at du har havnet i situasjonen du er, og at ingen VIL være overvektige. Så jeg syntes folk skal være veldig forsiktig med å kalle overvektige late og at junkfood er det eneste som står i hodet på de, selv om det sikkert finnes noen av disse og.

Et vikgtig poeng du også kommer med er at man kan få hjelp, men idag er ikke overspising "på høyde med" anorektikere, men overspising er en like stor og utbredt sykdom som det anoreksi er idag. Men mange er redd for å søke hjelp fordi ofte blir man ikke sett på som en med en spiseforstyrrelse med mindre man veier 30kg. Så, ja det er nok mange som skulle hatt hjelp med tankemønstrene sine og de vonde negative følelsene som ofte fører med overvekt.

Og uten å brette ut hele livshistoria mi, ja, jeg går til psykolog, og merker en sakte forbedring både på vekt og trivsel, men jeg har en lang vei og gå. Men den dagen det begynte å gå bedre for meg, var når jeg forstod at jeg hadde et problem med negative tankemønstre osv. IKKE at jeg var lat og feit og trengte gå på dietter og trene. Så JA, sikkert mange overvektige som trenger et spark i ræva men i mange av tilfellene så starter ikke "kuren" på et treningssenter, men hos noen som kan hjelpe deg med hva som VIRKELIG er problemet uten å måtte sette hengelås på kjøleskapet.

Så når det gjelder fordommer, så har vi dem alle, men noen ganger må vi gå litt i oss selv og tenke at den personen du ser på gata i 5 sekunder har levd et helt liv fram til da, og du aner ikke, du aner virkelig ikke hva den personen har vært gjennom. Det gjelder når du ser ei nydelig jente gå nedover gata og det, og du tenker du ville vært som henne, men under klærne skjuler det seg flere år med selvskading.

I fare for at dette blir mer klisje enn det allerede er, takk for meg så lenge:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Ingunn_*
Nei, jeg har ikke fordommer mot overvektige.

Jeg tenker at vedkommende kanskje har dårlig forbrenning, lider av en sykdom, går på medisiner som gjør at forbrenningen blir svekket osv....

Noe mer enn det tenker jeg ikke, eller jo....av og til kan jeg undre meg over klesvalget men ikke noe mere enn det!

Har ikke fordommer mot hverken kraftig overvektige eller tynne mennesker.

Signerer :Nikke:

Tenker ikke folk på at de som er overvektige sliter med dette?

Det kan være at de ikke kan noe for at de er overvektige!

Skal overvektige mure seg inne da og ikke tørre å vise seg ute pga. sånne holdninger som enkelte her inne viser?

Skjerp dere og prøv å sette dere inn i den overvektiges situasjon!

Dere med fordommer for fete mennesker, har dere fordommer mot syltynne beinrangler også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forstår jeg litt mer poenget.

Fordommer er jo noe alle har, i mange tilfeller er det en prosess kroppen har som kan forklares som en overlevelses-taktikk. Fordommer kan holde deg utenfor situasjoner du ikke har kapasitet til å være i.

for eksempel kommer det en stor gjeng av ungdommer bortover gata som banner, skriker og ser ut som pøbler så vil veldig mange mennesker gå til andre siden av gata.

Derimot alt av rasistiske holdninger (om jeg kan kalle det det) mot svarte, overvektige, undervektige.. der de får en dårligere behandling fordi de er det de er.. det ser jeg på som feil. Altså handlingen av fordommen synes jeg er feil.

Samtidig så må ikke disse gruppende se handling der det ikke er handling. Jeg har sett innvandrer ungdom i butikk der de har klaget på noe og butikken ikke har kunnet hjelpe dem hvor de har begynt å skrike ut om rasisme uten grunnlag (jeg prøver ikke starte en innvandringsdebatt her bare så det er klart)

Det du sa i første innlegget om folk som sitter på cafe og ikke vil spise baksten sin fordi de ser deg er også et eksempel på handling du ikke vet om stemmer. Så sant de ikke sier det høyt.

Men handling i form av at du går inn i en butikk og personalet ser på deg og rynker på nesa det er feil handling og synlig handling. Og alle vet at det er galt, men vi får vel egentlig ikke gjort noe med det. Min kollega er slik, jeg har tatt det opp med henne, men handlingen hennes endres lite..

Mange grupper i samfunnet opplever slik forskjellsbehandling.

Jeg synes det er trist om overvektige blir møtt med fordommer også hos lege og at overspising ikke sees på som en spiseforstyrrelse. Men det inntrykket jeg har fått er at dette er en trend som er i ferd med å snu.

Uansett er min mening at livet er for kort til å gå rundt å være misfornøyd med seg selv, da får man heller gjøre noe med det.

Alle mennesker eller mange (ellers er det vel flere som skriver "ikke jeg") vil se på andre mennesker og tenke hva de nå enn tenker, enten positivt eller negativt. Kunsten ligger i å ikke bry seg om andre mennesker, ikke prøve å legge mer i blikk, holdning eller kroppsspråk enn det det er.

Det er ikke sikkert det ville bli så mye lettere å gjøre noe med vekta si dersom alle mennesker viste hensyn heller.. det vet man jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Nefer_*
Alle mennesker eller mange (ellers er det vel flere som skriver "ikke jeg") vil se på andre mennesker og tenke hva de nå enn tenker, enten positivt eller negativt. Kunsten ligger i å ikke bry seg om andre mennesker, ikke prøve å legge mer i blikk, holdning eller kroppsspråk enn det det er.

Det er ikke sikkert det ville bli så mye lettere å gjøre noe med vekta si dersom alle mennesker viste hensyn heller.. det vet man jo aldri.

:jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å gå ned i vekt og legge om kostholdet. men det jeg ikke skjønner er at voksne mennesker tillater ungene sine å bli overvektige??????????. Det var jo en sak i england i fjor tror jeg , hvor en mor nestet mistet omsorgen for gutten sin pga overvekt. Det blir jeg mest provosert av.....

Helt enig! Jeg skjønner ikke hva foreldre tenker med når de lar barna sine bli SYKELIG overvektige. Sambos sønn hadde en kompis (en vi ikke kjenner fra før) på besøk her en dag og guttungen var skikkelig feit. Mens de andre barna hadde vannkrig orket jo han ikke å løpe rundt i det hele tatt. Den dårlige formen gjorde at han ikke klarte å leke normalt en gang. Jeg tenker på hvordan dette vil prege han resten av livet om noen ikke gjør noe. Stakkars barn! Jeg synes faktisk at barnevernet burde gripe inn i slike situasjoner. Barnevernet griper jo inn når barn blir underernærte. De burde kanskje gjøre det i motsatte tilfeller også?! Man får ikke overvektige barn av å gi de et normalt kosthold!

Jeg har ikke fordommer mot de som er litt overvektige og kanskje bruker litt lite flatterende klær. Å ha litt ekstra fett her og der må folk få lov til å ha dersom de selv synes at det er ok av den ene eller andre grunn. Fordommene mine kommer når jeg ser de som er så overvektige at normale daglige gjøremål blir et problem. Da tenker jeg "Hvordan kan noen la det gå så langt? For å bli sååå overvektig så må man dytte i seg ufattelig mye dritt. STOPP med det da for søren! Skjønner dere ikke hva dere driver med?" Men samtidig så tenker jeg at alle velger hvordan de vil leve. Om folk velger å ødelegge livet sitt med mat, så får de gjøre det. Bare ikke ødelegg barna! La de få en sjanse til å ta det valget selv når de er voksne nok til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det ingen som har vett på å tenke følgende tanke: Kanskje ikke alle foreldre som klarer å kontrollere barna, ev barna blir tykke av andre årsaker enn kosthold.

Var selv et rundt og nydelig barn som mine foreldre desperat forsøkte å slanke. Det skulle de aldri ha gjort, for det har satt dypere spor enn noen kanskje klarer å forestille seg.

Når jeg ser overvektige barn, som slurper i seg brus, og gnafser løs på en porsjon pommes frites, ja da tenker jeg kjipe ting om foreldrene.

Men jeg vet jo godt at jeg vet null om årsakene til disse barnas overvekt... Det kan jo hende de fikk junk bare denne ene dagen. Eller at de er syke. Eller hva som helst.

Min første reaksjon er at foreldrene skaper et vektproblem for barna, som de muligens må slite med resten av livet.

Edit: Var litt mer diplomatisk enn jeg synes er ærlig.

Endret av milla-mor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning viser at barn som blir fete har vanskeligere for å bli tynne i voksen alder.

Dette er fordi barn, særlig før 5 år, får flere fettceller og når man er voksen er det ikke lenger mulig å bli kvitt fettceller, de kan bare bli tynnere.

Derfor dømmer foreldrene barna til et liv der de sliter med vekt om de lar barna bli fete.

http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/181082

Så jeg er enig med Lourdes om at barnevernet burde bli involvert i tilfeller der barn bare blir fetere og fetere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Hvordan kan dere se om overvekt skyldes "dårlig livsstil" eller "godtatte" unnskyldninger? Ser til min lettelse at min overvekt er godtatt! Er selv 25 kg pluss, men kan forklare dette med lavtstoffskifte på 12. året og PCOS på 18. året. Hvordan ser dere dette?

jeg spiser sundt, trener, drikker ikke alkohol.......

Trøster meg med at jeg har iallefall sunne kg for mye.

Blir utrolig provosert av at nesten nye sykdommer blir forklart som livsstilssykdommer. Selv står jeg i fare for å få Diabetes 2, det er en følgesykdom til de to andre jeg har. Ingen ting med usunn livsstil! Utrolig stigmatiserende!

Til ansatt i helsevesnet, Ser du ned på folk som drikker? Og som da drikker for mye? (hvor går din grense?) ALKOHOL har ansvare for 1/3 av alle sykehus innleggelser her i landet. Men det vil vi ikke snakke om fordi vi "alle" sitter i glasshus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frida Thomasine
Helt enig! Jeg skjønner ikke hva foreldre tenker med når de lar barna sine bli SYKELIG overvektige. Sambos sønn hadde en kompis (en vi ikke kjenner fra før) på besøk her en dag og guttungen var skikkelig feit. Mens de andre barna hadde vannkrig orket jo han ikke å løpe rundt i det hele tatt. Den dårlige formen gjorde at han ikke klarte å leke normalt en gang. Jeg tenker på hvordan dette vil prege han resten av livet om noen ikke gjør noe. Stakkars barn! Jeg synes faktisk at barnevernet burde gripe inn i slike situasjoner. Barnevernet griper jo inn når barn blir underernærte. De burde kanskje gjøre det i motsatte tilfeller også?! Man får ikke overvektige barn av å gi de et normalt kosthold!

Jeg har ikke fordommer mot de som er litt overvektige og kanskje bruker litt lite flatterende klær. Å ha litt ekstra fett her og der må folk få lov til å ha dersom de selv synes at det er ok av den ene eller andre grunn. Fordommene mine kommer når jeg ser de som er så overvektige at normale daglige gjøremål blir et problem. Da tenker jeg "Hvordan kan noen la det gå så langt? For å bli sååå overvektig så må man dytte i seg ufattelig mye dritt. STOPP med det da for søren! Skjønner dere ikke hva dere driver med?" Men samtidig så tenker jeg at alle velger hvordan de vil leve. Om folk velger å ødelegge livet sitt med mat, så får de gjøre det. Bare ikke ødelegg barna! La de få en sjanse til å ta det valget selv når de er voksne nok til det.

Hva f.. vet du om årsaken til barnets fedme?

Det kan være en arvelig belastning eller en sykdom gutten har!

Hva vet du om foreldrene til denne gutten?

Hva vet du om de faktisk lar sønnen gå på en diet eller at han har en stoffskiftesykdom?

Vi vet ingenting om bakgrunnen til overvektige mennesker, derfor bør vi holde oss for gode til å tenke stygt om disse menneskene eller foreldrene til de barna som er fete!

Om du hadde sett et barn som var radmager!Hadde du da tenkt at foreldrene ikke gir barnet mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Hva f.. vet du om årsaken til barnets fedme?

Det kan være en arvelig belastning eller en sykdom gutten har!

Hva vet du om foreldrene til denne gutten?

Hva vet du om de faktisk lar sønnen gå på en diet eller at han har en stoffskiftesykdom?

Vi vet ingenting om bakgrunnen til overvektige mennesker, derfor bør vi holde oss for gode til å tenke stygt om disse menneskene eller foreldrene til de barna som er fete!

Om du hadde sett et barn som var radmager!Hadde du da tenkt at foreldrene ikke gir barnet mat?

Å kjære vene. Det er nok et fåtall som har en sykdom. I de aller fleste tilfellene handler det om mat og livsstil. Og jeg blir også lei meg når jeg ser tykke barn av tykke foreldre. Kanskje det blir sånn etterhvert at tykke folk blir tvunget til livvstilkurs når de får barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forsker jeg kjenner pleier å si at om man lurer på hvorfor folk gjør noe man ikke forstår. (Drikker seg fra sans og samling, slår kona si, blir spilleavhengig, liker svensktopper) så bør man først bestemme seg for at svaret ikke er at det er fordi folk er dumme eller fordi de er syke.

For om man i utgangspunktet bestemmer seg for at det er så "enkelt" så finner man ingen svar. Det er veldig sjelden slik at folk gjør noe i ren dumskap eller fordi de er "syke i hodet".

Jeg synes denne debatten har en del aktører som tror at folk er overvektige fordi de er dumme. Overvektige "skjønner rett og slett ikke" at dersom de spiser mer enn de forbrenner så legger de på seg. Derfor bør tynne mennesker fortelle dem det. Ofte og høyt.

Overvektige er nemlig så "dumme" at man burde sette dem under administrasjon. De greier jo ikke å ta vare pås eg selv. Overvektige "bør" og "burde", og alt de sier blir sett på som at de "bare unnskylder seg". Og de kan IKKE være lykkelige eller trives som de er. Det er bare plett umulig. De BURDE gjøre noe med vekten sin. Fordi de ikke ser ut som de BURDE, og fordi de UMULIG kan være fornøyde, og om ikke det er grunn nok så burde de rett og slett slanke seg fordi overvekt koster samfunnet penger.

Og aller mest burde de tydeligvis skamme seg. Det burde de gjøre noe så helt innmari. De burde skamme seg over sin blotte eksistens. Over at de fins og er runde. Om de spiser burde de skamme seg, om de ikke spiser burde de skamme seg (for da ødelegger de sikkert forbrenninga si). Og de burde bare være helt stille om at de liksom spiser sunt... for de er tjukke. Og da har man faktisk lov til å påpeke at om de sier de spiser sunt så er det bare unnskyldninger, og fornektelse av virkeligheten og at de burde TA seg sammen. Og om de høres ut som om man snakker litt ovenfra og nedad når man sier sånt, så er ikke det sant. For man sier noe som er til deres eget beste. Og når de har tatt seg sammen og blitt tynn (og ikke lengre er dum)kommer de til å takke for at noen sa det som det var. De er så store at de tar plass som andre skal bruke. Og de er så store at de er irriterende. Og de er så store at alle andre har lov til å vurdere dem konstant. Selv helt alene i et mørkt rom burde de skamme seg. Og ta seg sammen. For det er altså så dårlig gjort å være tjukk. Så de må rett og slett ta seg sammen.

(Og ja... dette er ironi)

Jeg tror ikke det finnes mennesker som er flinkere til å skamme seg enn overvektige mennesker. Men noen ganger blir man vel lei da... noen ganger får man kanskje lyst til å poengtere at tynnhet faktisk ikke er synonym med god helse. Og at fettet som sitter på innsida av blodårene er faktisk veldig lite sunt.

Og jeg synes det er MYE mer skremmende at vi er i ferd med å utvikle oss til et "vurderingssamfunn". Alle skal ha rett til å mene noe om andre, og hva de skal gjøre eller ikke gjøre. Det skal finnes en mal for mennesker, og de som ikke følger malen fortjener å få høre det. Kvinner skal se ut på en bestemt måte. Barn skal oppføre seg på en bestemt måte. Om ikke så er de "feil", rett og slett. Det som er litt skremmende er at det virker som vi er på full fart tilbake til den tiden da damer skulle ha en tilleggsfunksjon som pynt, og da barn skulle sees men ikke høres.

Så jeg tror ikke at så mange i denne debatten mener at tykke folk bare bør ta seg sammen, fordi den er dumme (de tynne altså). Jeg tror det er fordi de lever i ett vurderingssamfunn og har blitt lurt til å tro at det er greit å oppføre seg slik mot andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva f.. vet du om årsaken til barnets fedme?

Det kan være en arvelig belastning eller en sykdom gutten har!

Hva vet du om foreldrene til denne gutten?

Hva vet du om de faktisk lar sønnen gå på en diet eller at han har en stoffskiftesykdom?

Vi vet ingenting om bakgrunnen til overvektige mennesker, derfor bør vi holde oss for gode til å tenke stygt om disse menneskene eller foreldrene til de barna som er fete!

Om du hadde sett et barn som var radmager!Hadde du da tenkt at foreldrene ikke gir barnet mat?

Man blir ikke ekstremt overvektig av å spise normalt og ha et normalt aktivitetsnivå. Dersom man har en eller annen sykdom, så får man vel hjelp av helsevesenet i forhold til kosthold. Det er vel ingen medisinsk grunn til at noen blir ekstremt overvektige??

Synes at litt for mange skylder litt for lett på dårlig forbrenning og "at man er arvelig belastet". Noen mennesker har lavere forbrenning enn andre og vet dere hva? Da må de tilpasse kostholdet og aktivitetsnivået deretter hvis målet er å ikke være overvektig! Og jeg mener at det bør være et mål foreldrene bør sette for barna. Igjen mener jeg at voksne kan få velge selv.

Jeg hadde nok blitt bekymret for et svært magert barn også, men greia er det at der hadde nok lærerne snakket med foreldrene og saken hadde nok blitt undersøkt og fulgt opp. Jeg tviler på at dette gjøres ved overvekt, men jeg personlig synes at det er vel så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor behandler man de som har kastet seg utfor en fjellside med en fallskjerm på ryggen og møtt bakken med et brak gratis?

¨

Fordi vi må. DETTE mener jeg er ren dumhet. Folk som skader seg etter ulykker ved ekstremsport har IKKE min sympati. Når du er så dum og utsetter deg selv for den risikoen, så kan du ha det så godt!

Men det er kanskje en annen diskusjon....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg synes denne debatten har en del aktører som tror at folk er overvektige fordi de er dumme. Overvektige "skjønner rett og slett ikke" at dersom de spiser mer enn de forbrenner så legger de på seg. Derfor bør tynne mennesker fortelle dem det. Ofte og høyt.

Overvektige er nemlig så "dumme" at man burde sette dem under administrasjon. De greier jo ikke å ta vare pås eg selv. Overvektige "bør" og "burde", og alt de sier blir sett på som at de "bare unnskylder seg". Og de kan IKKE være lykkelige eller trives som de er. Det er bare plett umulig. De BURDE gjøre noe med vekten sin. Fordi de ikke ser ut som de BURDE, og fordi de UMULIG kan være fornøyde, og om ikke det er grunn nok så burde de rett og slett slanke seg fordi overvekt koster samfunnet penger.

------

Og jeg synes det er MYE mer skremmende at vi er i ferd med å utvikle oss til et "vurderingssamfunn". Alle skal ha rett til å mene noe om andre, og hva de skal gjøre eller ikke gjøre. Det skal finnes en mal for mennesker, og de som ikke følger malen fortjener å få høre det. Kvinner skal se ut på en bestemt måte. Barn skal oppføre seg på en bestemt måte. Om ikke så er de "feil", rett og slett. Det som er litt skremmende er at det virker som vi er på full fart tilbake til den tiden da damer skulle ha en tilleggsfunksjon som pynt, og da barn skulle sees men ikke høres.

I ferd med? Vi har da alltid vurdert hverandre?! Jeg vokste opp på 70-tallet, og vi tenkte da det ene og det andre om hverandre da også. Selv ble jeg nedglodd pga handikappede foreldre, og fikk virkelig føle menneskers dumskap på kroppen. Ikke noe nytt med det.

Så over til de tykke. De har min fulle sympati siden jeg har vært tjukkebolle selv en gang. Og det er ikke gøy, ikke finner man klær, man må bare ta noe som passer, springe rundt på lekeplassen er tungt og flaut. Så jeg skjønner at mange overvektige har det vondt.

Men hva er egentlig poenget ditt Anna? Skal vi bare synes synd på de? Når vi vet hva som kan være løsningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at man bør ha litt fokus på å feie for egen dør.

Ikke bruke tid og tastatur på å tro at man har fasiten på andres "problemer" uten at de faktisk har bedt om en fasit eller engang et synspunkt.

Det er alltid mye lettere å "løse" andres problemer. Men det er stort sett bare fordi de ikke er ens egne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest trist tristere tristest

Dette er jammen trist lesing nå i forkant av sommeren...

Jeg har dessverre lagt meg ut en 25kg for mye etter mange år med en kronisk sykdom - noe faktisk mange sliter med, og noen igjen av disse blir overvektige.

Sykdommen min arter seg slik at jeg har lite overskudd til hard trening - og nei, en daglig tur hjelper ikke på kiloene. Jeg må derfor hver eneste dag prioritere å greie en krevende jobb jeg har gått mange år på skole for å kunne utføre.

Uten å ville si konkret hva min diagnose er, bør nevnes diabetes, depresjoner, magelidelser, me, spiseforstyrrelser, migrene, astma, allergi - som mulige eks på lidelser som kan være medvirkende årsak til overvekt.

Jeg skulle veldig gjerne vært normalvektig - i alle fall etter å lese diverse uttalelser her. Ja, jeg er for tung, dog ikke lat eller "gi blaffen mentalitet" av den grunn.

Jeg greier dessverre ikke å endre kroppsfasong - noe som egentlig kun burde være min sak. Disse kiloene har null å si for øvrig helse eller form.

Så til dere med fordommer: vær heller glad du har en normal kropp og slutt med dømmende tanker som kanskje ikke har rot i virkeligheten. Jeg har faktisk vært i deres sko selv.... Men nå sitter jeg altså "på motsatt side!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jammen trist lesing nå i forkant av sommeren...

Jeg har dessverre lagt meg ut en 25kg for mye etter mange år med en kronisk sykdom - noe faktisk mange sliter med, og noen igjen av disse blir overvektige.

Sykdommen min arter seg slik at jeg har lite overskudd til hard trening - og nei, en daglig tur hjelper ikke på kiloene. Jeg må derfor hver eneste dag prioritere å greie en krevende jobb jeg har gått mange år på skole for å kunne utføre.

Uten å ville si konkret hva min diagnose er, bør nevnes diabetes, depresjoner, magelidelser, me, spiseforstyrrelser, migrene, astma, allergi - som mulige eks på lidelser som kan være medvirkende årsak til overvekt.

Jeg skulle veldig gjerne vært normalvektig - i alle fall etter å lese diverse uttalelser her. Ja, jeg er for tung, dog ikke lat eller "gi blaffen mentalitet" av den grunn.

Jeg greier dessverre ikke å endre kroppsfasong - noe som egentlig kun burde være min sak. Disse kiloene har null å si for øvrig helse eller form.

Så til dere med fordommer: vær heller glad du har en normal kropp og slutt med dømmende tanker som kanskje ikke har rot i virkeligheten. Jeg har faktisk vært i deres sko selv.... Men nå sitter jeg altså "på motsatt side!"

Kropper kommer i alle mulige fasonger. Jeg har ikke noen modellkropp selv, tvert imot. Jeg har mine "feil" jeg. Jeg synes ikke man skal gå rundt å skamme seg fordi man ikke ser ut som dama på reklameplakaten når man kjøper nye klær. Det blir for meg helt feil. Jeg har flere overvektige venninner og jeg ser absolutt ikke ned på dem eller synes at de er stygge eller noe sånt i det hele tatt. Folk må få velge selv hvordan de vil være. Hvis de ikke trives, så får de gjøre noe med det. Mine venninner som er litt store har forresten en felles nevner - de var alle overvektige som barn. Årsak (dette har de selv sagt): foreldrene ga de mye godterier/kaker/potetgull og lot de sitte mye inne foran tv'n. I dag er de alle sammen opptatte av å trene og er generelt sunne jenter. Grunnen til at de ikke er slanke tror jeg er mye pga. oppveksten OG at de får nok i seg litt mer kalorier enn det jeg gjør. Mens jeg greier et lite kakestykke før jeg blir kvalm, så greier de fint en to-tre stykker. Slik er det når vi er sammen og jeg tror nok at det er det samme hjemme hos dem når de er alene også. Enkelt og greit.

Men jeg må si en ting: Man må da ikke trene hardt for å være normalvektig. Spise normalt (kanskje litt ekstra forsiktig om forbrenningen er lav) og gå turer er det som skal til for de aller fleste av oss.

Jeg synes ingen av de medvirkende årsakene du beskriver er noen unnskyldning for ekstrem overvekt. Ved de fleste av de tilfellene er et riktig kosthold enda viktigere enn for de som ikke lider av disse tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg synes ingen av de medvirkende årsakene du beskriver er noen unnskyldning for ekstrem overvekt. Ved de fleste av de tilfellene er et riktig kosthold enda viktigere enn for de som ikke lider av disse tingene.

Jammen da så. Orakelet har talt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...