Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest jobber i helsevesnet]

Jeg blir provosert av overvekt, det er i de aller fleste tilfeller en selvpåført sykdom. Overvekt koster samfunnet uendelig mye på grunn av alle helseproblemene og sykdommene overvekt fører med seg.

Selvsagt finnes det overvektige som ikke kan gjøre stort med vekten sin, med de aller fleste kan gjøre noe om de vil.

Skiller mellom overvekt og sykelig overvekt. De som er syklige overvektige har som regel kommet så langt at det ikke er noen vei tilbake, og de trenger hjelp.

Skiller også fra de som er overvektige på grunn av psykiske lidelser, disse trenger også hjelp.

Men "vanlige" overvektige som sitter å sier de spiser sunt osv har jeg ikke mye til oversfor. Hvor mange ganger har ikke slike sagt at de spiser sunt, men når maten kommer inn til dem så bruker de både 1 og 2 posjonspakkninger med smør på brødet og de drikker selvsagt sukkerholdige drikker.

Helsevesnet bør legge til rette for veileding og hjelp for overvektige. Men det er galt at samfunnet skal ta hele byrden for de økonimiske og sosiale problemene som overvekt fører med seg.

Tobakk og alkohol er avgifts belagt slik at disse avgiftene skal finansiere mye av problemene de fører med seg.

Mest provoserende av alt er foreldre som gjør barna sine feite. Alle som har slanket seg vet at det er vanskelig. Overvekt legger også begrensinger på barna. Hvordan kan foreldrene velge å gi barna sine en slik dårlig start på livet?

[Gjest Elfrida]

Alle som har slanket seg vet at det er vanskelig.

Pøh, det er lett, det vanskelig er å bli der.

[suzie]

Huff - ja, jeg merker jeg har en del fordommer - men de er ofte rettet mot foreldre med overvektige barn.

Følgende scenario fra forrige uke: en lang rekke med 3. klassinger som står i rekke klar til å gå tur i skogen. Det er veldig varmt, og alle bærer på vannflasker de skal gå med. Utenom han ene gutten som er god og rund allerede som ni-åring. Hva drikker han? Saft. Og i den andre handa - en stor snickers - den eneste av alle barna som spiste på noe i hele tatt... (og da hadde alle barna fått melding om at ingen skulle ha med seg godteri på turen..) Jeg blir fysisk uvel av å se det hele... og klarer ikke la vær å skule på foreldrene når de kommer senere på dagen - hele familien overvektig...

[LilleBille]

Jeg blir provosert av overvekt, det er i de aller fleste tilfeller en selvpåført sykdom. Overvekt koster samfunnet uendelig mye på grunn av alle helseproblemene og sykdommene overvekt fører med seg.

Vi er vel alle klar over at overvekt ikke er noe å trakte etter - men den dagen bare de som gjør seg fortjent til behandling får den - da har vi som samfunn tapt.

Hvem skal i så fall si hvem som har fortjent behandling - og på hvilket grunnlag.

Hva med de som kjører for fort - skal ikke de behandles etter en ulykke?

Hva med de som stresser på jobb - burde de utelukkes fra sykehusene?

Burde en som er slank kunne sykemeldes etter en skilsmisse pga psykiske problemer - og burde en som er overvektig ha samme mulighet - det er mange sykdommer som absolutt ikke kan relateres til overvekten.?

Du kan lage listen så lang du vil ... - og trekke inn alle andre forhold.

Det er jo for eksempel ingen fordel at vi blir eldre og eldre for det belaster hjemmesykepleie/helsevesen rimelig mye.

Endret 9. juni 2008 av LilleBille

[Gjest jobber i helsevesnet]

Vi er vel alle klar over at overvekt ikke er noe å trakte etter - men den dagen bare de som gjør seg fortjent til behandling får den - da har vi som samfunn tapt.

Hvem skal i så fall si hvem som har fortjent behandling - og på hvilket grunnlag.

Helsevesnet er i dag basert på at man kun får behandling dersom det gir vesentlig nytte og er økonomisk forsvarlig. I dette legges det at man skal vurdere hele pasienten og ta med i vurderingen faktorer som overvekt og dens komplikasjoner.

Så man kan si at i de fleste tilfeller så får man kun behandling som "fortjent".

Dermed må man gjøre prioriteringer, og de gjøres.

Problemet er at det er helt tabu å vektlegge overvekt og ta avgjørelser der overvekt er en avgjørende faktor. Dette må det gjøres noe med.

Hvorfor skal man behandle overvekt relaterte sykdommer gratis? Hvorfor skal disse pasientene priorteres likt sp de som ikke er overvektige og har bedre sjanse for et heldig utfall og et lengre liv?

Som røyker og alkoholiker er man i dag eksludert fra en rekke livreddende behandlinger/operasjoner.

Mens det ikke settes noen grenser ved overvekt så lenge f.eks inngrep er fysisk mulig.

[Gjest Elfrida]

Hvorfor behandler man de som har kastet seg utfor en fjellside med en fallskjerm på ryggen og møtt bakken med et brak gratis?

[Gjest jobber i helsevesnet]

Hvorfor behandler man de som har kastet seg utfor en fjellside med en fallskjerm på ryggen og møtt bakken med et brak gratis?

Dette er livsnødvendig akutt hjelp og dette kan overhode ikke sammenlignes med problemer oppstått av overvekt.

[LilleBille]

Dette er livsnødvendig akutt hjelp og dette kan overhode ikke sammenlignes med problemer oppstått av overvekt.

Hva da med belastningsskader som har oppstått på grunn av feil trening eller i forbindelse med trening?

[Gjest jobber i helsevesnet]

Hva da med belastningsskader som har oppstått på grunn av feil trening eller i forbindelse med trening?

Nå er du virkelig på desperat jakt! Kanskje på tide å innse problemet?

Heller ikke sammenlignbart.

I slike tilfeller vil man behandle smerten, noe man kan argumentere for da dette er relativt billig, lite komplisert, og vil gi stor nytte. Man får heller ikke nødvendig rehabilitering i slike tilfeller gratis.

En slik pasient vil heller ikke ha en så komplisert bilde med flere problemer og vil derfor kunne kureres og ha stor nytte. I motsettning så har overvektige/folk med alkohol problemer/røykere osv mange problemer og man kan ikke isloere et problem å fikse dette.

Unntaket er selvsagt ved øyeblikkelig hjelp osv.

[Gjest Overvektig]

Jeg er i slutten av 20-årene, og har "alltid" vært stor/overvektig. Og ja, jeg har forsøkt MANGE ganger, og mange ulike varianter. Jeg drikker ikke brus, har trent mer eller mindre jevnlig siden jeg var 12 år, og allikevel har kiloene sneket seg på. Med årene har jeg erkjent at min største fiende er sjokolade... Og uregelmessige måltider. Jeg spiser det jeg vil si "normalt", men ofte for få måltider, og mesteparten av dagens kalorier har blitt inntatt fra middag og utover. Og det liker ikke kroppen min!

Jeg har gått flere Grete Roede-kurs, med ganske bra resultat. Men når det siste kurset ikke ga særlige resultater blir man LEI. Men jeg har holdt vekta lenge, og nå har jeg startet full mobilisering igjen, og den kryper sakte men sikkert nedover. Men det er en kamp! Og full jobbing! Og krever full konsentrasjon... Har flere slanke venninner som alltid har spist mer enn meg, koser seg med godteri og trener sjelden eller aldri. Jeg kan SE på en drue og gå opp 4 kg... Og jeg skylder ikke på stoffskifte eller andre "ukjente" lidelser, men jeg kan konstatere at vi er forskjellige. Alle i min familie har lett for å legge på seg, og jeg tror at den egenskapen er arvelig. Og det må vi ta hensyn til!

Men fordommene gjør det ikke enkelt... Klær er en pine og plage! Litt kule klær lages kun til størrelse 42, alt over det skal være et helt annet snitt og andre farger. Er det moro? Nei! Og ALLE som er overvektige vet at det stort sett alltid er finest med V-hals på topper. Og det finnes masse sånne topper i "vanlige" størrelser, men i de store avdelingene er nesten ALT med rund hals. Hvorfor? Og hvorfor kan ikke klær i størrelse 46, 48 eller større være i samme farger, mønster og snitt? Vi er ikke laget for telt, men er ikke lett å ikle seg noe annet når det er det eneste bransjen har å tilby oss!

Blikk fra andre har jeg vent meg til, og klarer også i veldig stor grad å overse. Jeg klarer meg lenge med min dårlige selvtillitt og mitt elendige selvbilde, trenger ikke å se andres reaksjoner. Jeg er aldri på steder som MacDonalds, selv ikke for å kjøpe en grønnsakspose. Blir galt uansett hva man spiser... Men når jeg går på restaurant er jeg der for å kose meg, og vil IKKE la meg påvirke av hva andre mener og synes.

Det rare er at på tross av vekten, så går jeg faktisk med hevet hode, rak rygg og klarer meg fint i samfunnet. Jeg vet det finnes mange fordommer, men jeg kan ikke gjøre noe med det, og må bare tenke på meg selv. Jeg vet også at idealet er slanke "perfekte" mennesker som glir rett inn i størrelse 38, men det er ikke realistisk for oss alle. Men jeg VET at jeg kan få vekta nedover, og hvis jeg nå gjør det riktig, lar det ta tid, og jobber riktig, så vil forhåpentligvis kiloene forbli borte. Men jeg vil alltid være i faresonen...

Ble fryktelig rotete dette her, men håper jeg har fått med det meste av tankene mine. Synes det ligger mange "skjulte" fordommer i samfunnet, som faktisk ofte kan virke mer diskriminerende og fordømmende enn de direkte blikkene eller kommentarene man får av andre mennesker...

Har mange ulike fordommer selv, men jobber med de og ønsker å bli mer tolerant og mindre fordømmende. Og jeg klarer det, litt etterhvert

ALLE mennesker er like mye verdt, uansett vekt, høyde, farge, språk eller religion...

[Gjest Gjest]

Jeg var "normalt tynn" frem til jeg var 23 og tenkte da aldri spesielt over overvektige på noen måte. Det var bare sånn at folk var forskjellige.

Etter en bilulykke med påfølgende rehabilitering la jeg på meg mye. Etter 3 år var jeg oppe i 30 kg +.

Jeg har nå jobbet meg den tunge veien nedover og har nå en BMI på 24,6 (juhu!). Har igjen ca 7-8 kg å miste før jeg er fornøyd.

NÅ har jeg, takket være egene erfaringer, fått noen fordommer mot overvektige. Jeg VET hvor fælt det er å være overvektig, jeg VET hvor vanskelig det er å finne klær, jeg VET hvor dårlig kroppen får det av overvekten osv.

DERFOR får jeg fnatt av alle som insiterer på at de har det best som overvektig. ALLE har det best som normalvektige, og ALLE kan gå ned i vekt. Det er vaskelig og slitsomt, men det er SÅÅ verd det.

Jeg unner alle å kjenne hvordan kroppen begynner å fungere igjen og hvordan livet blir lettere og gladere. Få tilbake gleden av å føle at man ser OK ut.

[LilleBille]

Nå er du virkelig på desperat jakt! Kanskje på tide å innse problemet?

Nei absolutt ikke - men jeg synes du overforenkler - og ser bort fra at det finnes veldig mange andre "selvpåførte" skader som er akseptert.

Det å si at du fet - det er din egen skyld så du kan slanke deg selv - og klarer du det ikke kan du ha det så godt - er en latterlig forenklet løsning. Overvektige trenger kanskje hjelp og behandling - på lik linje med en som har andre sykdommer.

Veldig mye av dagens lidelser kan opplagt relateres til livsstilen vår - og da blir det - for meg - for enkelt å si at de fete stjeler andres plass i helsekøen.

[Gjest Gjest]

Jeg var "normalt tynn" frem til jeg var 23 og tenkte da aldri spesielt over overvektige på noen måte. Det var bare sånn at folk var forskjellige.

Etter en bilulykke med påfølgende rehabilitering la jeg på meg mye. Etter 3 år var jeg oppe i 30 kg +.

Jeg har nå jobbet meg den tunge veien nedover og har nå en BMI på 24,6 (juhu!). Har igjen ca 7-8 kg å miste før jeg er fornøyd.

NÅ har jeg, takket være egene erfaringer, fått noen fordommer mot overvektige. Jeg VET hvor fælt det er å være overvektig, jeg VET hvor vanskelig det er å finne klær, jeg VET hvor dårlig kroppen får det av overvekten osv.

DERFOR får jeg fnatt av alle som insiterer på at de har det best som overvektig. ALLE har det best som normalvektige, og ALLE kan gå ned i vekt. Det er vaskelig og slitsomt, men det er SÅÅ verd det.

Jeg unner alle å kjenne hvordan kroppen begynner å fungere igjen og hvordan livet blir lettere og gladere. Få tilbake gleden av å føle at man ser OK ut.

Som det er nevnt tidligere her, så er det relativt enkelt å gå ned i vekt. Problemet for dem som har lett for å legge på seg er at det er så utrolig vanskelig å BLI nede i vekt. Har man gener som jobber mot en, så sliter man virkelig. Jeg tror at mange overvektige som sier at de trives best sånn sier det fordi de ikke orker den evige kampen mot kiloene. Det er ikke snakk om en tidsbegrenset slankekur, og så er alt ok. Det er snakk om å leve resten av livet på diett! Og for mange blir dette rett og slett for tungt.

[Gjest jobber i helsevesnet]

Nei absolutt ikke - men jeg synes du overforenkler - og ser bort fra at det finnes veldig mange andre "selvpåførte" skader som er akseptert.

Det å si at du fet - det er din egen skyld så du kan slanke deg selv - og klarer du det ikke kan du ha det så godt - er en latterlig forenklet løsning. Overvektige trenger kanskje hjelp og behandling - på lik linje med en som har andre sykdommer.

Veldig mye av dagens lidelser kan opplagt relateres til livsstilen vår - og da blir det - for meg - for enkelt å si at de fete stjeler andres plass i helsekøen.

Dette blir for dumt. Det er faktisk du som vil overforenkle og trekker frem "selvpåførte" skader som er isoloerte og trenger livsnødvendig behandling i et akutt tilfelle.

Du har åpenbart heller overhode ikke lest innleggene mine for da ville du fått med deg at de to siste paragrafene dine er vås.

Overvekt medfører et komplisert sykdomsbilde, ved andre "selvpåførte" sykelighet så vil man begrense behandlingen nettopp fordi man ikke kan isolert sett behandle et av problemeneog få gode resultater da resultaene er avhengig av hele det kompliserte bildet. Og jeg mener det er på tide at tabuet rundt dette faktum fjernes.

Om du hadde jobbet på sykehus el, eller satt deg inni statestikken så hadde du fort sett hvor stort problemet faktisk er.

Bare for å nevne noen av problemene som følger med overvekt og kompliserter, større fare for:

- Diabetes --> hjerte og kar sykdommer, øye/nyre/nerve problemer, problemer med bein og amputasjon, alt av sår og operasjoner gror og helbredes langt dårligere, større infeksjonsfare osv.

- Hjerte og kar sykdommer

- Flere typer kreft

- Slitasje skader på skjelett --> meget risikofylte operasjoner på overvektige

- Blodpropp

- Infeksjoner

- Lavere fruktbarhet --> krever behandling og hjelp til bekfurtning, dette på tross av at hele problemet kunne vært eleminert ved vektreduksjon

- Fysiske problemer ved behandling, farlige situasjoner for de som må løfte osv.

og så videre.

Overvektige er selvsagt like mye verdt som alle andre og har krav på den samme øyeblikkelige hjelp. Menneskeverd har overhode ikke noe med saken å gjøre.

Men siden det må prioriteres i helsevesnet og siden andre grupper med likende kompliserte sykdomsbilder i dag nedprioriteres, så er dette noe som det bør fokuseres mer på.

Jeg mener at akkuart som det kreves røykestopp for flere behandlinger så burde det kreves vektreduksjon.

Videre burde det være lettere å få magebandsoperasjoner, slik at de med sykelig overvekt kan få hjelp.

FOREBYGGENDE OG KRAV TIL INNSATS FOR FORBEDRING!

[Gjest Gjest]

Som det er nevnt tidligere her, så er det relativt enkelt å gå ned i vekt. Problemet for dem som har lett for å legge på seg er at det er så utrolig vanskelig å BLI nede i vekt. Har man gener som jobber mot en, så sliter man virkelig. Jeg tror at mange overvektige som sier at de trives best sånn sier det fordi de ikke orker den evige kampen mot kiloene. Det er ikke snakk om en tidsbegrenset slankekur, og så er alt ok. Det er snakk om å leve resten av livet på diett! Og for mange blir dette rett og slett for tungt.

Nå er gener faktisk kun ansvarlig en noen ytters få % av alle overvektige, dette er en sovepute.

[Daiquiry]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å gå ned i vekt og legge om kostholdet. men det jeg ikke skjønner er at voksne mennesker tillater ungene sine å bli overvektige??????????. Det var jo en sak i england i fjor tror jeg , hvor en mor nestet mistet omsorgen for gutten sin pga overvekt. Det blir jeg mest provosert av.....

[Gjest Elfrida]

Men siden det må prioriteres i helsevesnet og siden andre grupper med likende kompliserte sykdomsbilder i dag nedprioriteres, så er dette noe som det bør fokuseres mer på.

Har du eksempler på liknende kompliserte sykdomsbilder som i dag nedprioriteres?

Hvorfor er det slik at fedme, som er en verdensomspennende epidemi som i dag omfatter rundt 1 milliard mennesker, ikke skal sees på som et samfunnsproblem men kun som et individproblem? Hvorfor er det greit å si at 1 milliard mennesker mangler selvdisiplin, er fulle av bortforklaringer og unnskyldninger og bør betale sin egen helseregning?

[Gjest Gjest]

Har du eksempler på liknende kompliserte sykdomsbilder som i dag nedprioriteres?

Hvorfor er det slik at fedme, som er en verdensomspennende epidemi som i dag omfatter rundt 1 milliard mennesker, ikke skal sees på som et samfunnsproblem men kun som et individproblem? Hvorfor er det greit å si at 1 milliard mennesker mangler selvdisiplin, er fulle av bortforklaringer og unnskyldninger og bør betale sin egen helseregning?

Les det jeg har skrevet! To gode eksempler er røyking og alkohol.

Du finner også forklaringer på det andre om du leser.

Selvsagt kan man la samfunnet betale, men da må vi få økte skatter og nedprioriteringer på andre områder. Hvorfor skal overvektige særbehandles?

Valg av f.eks kreft behandling styres av det forventede utbytte.

[Gjest Gjest]

Det er snakk om å leve resten av livet på diett! Og for mange blir dette rett og slett for tungt.

Nei, det er ikke snakk om å leve "på diett", men om å leve en normal sunn livsstil. Det er ikke "normalt" å leve usunt.

Og det at det "blir for tungt" er nettopp det jeg snakker om. For det er og blir mye tyngre å leve som overvektig, det VET jeg..!

[Gjest Elfrida]

Nå er gener faktisk kun ansvarlig en noen ytters få % av alle overvektige, dette er en sovepute.

Hvor mange prosent da? '

Forskning viser at kosthold i familien ikke har så stor effekt på barns vekt som man skulle tro. Dersom man ser på adopterte har de lik vekt som sine biologiske foreldre, ikke som sine adoptivforeldre. Lignende funn har man i tvillingstudier hvor de er vokst opp i forskjellige familier men allikevel har lik vekt.

Det er mye som tyder på at vekt er en genetisk ting, og at mange har lett for å legge på seg som en følge av det. Jeg vil ikke si at det er en sovepute, det er veldig nyttig å vite om slik at man kan sette inn tiltak på et tidlig stadium.