Sosionom vs Psykolog

[Saeria]

[Gjest Gjest]

sosionom= lavstatus

Psykolog = akademiker = en som er smart

akkurat som d spiller noe rolle da

[Gjest gladlaks]

Vet du hvordan man kan gå frem da?

hvilke skoler som har tilbudet?/ koster det ikke penger

igjen takker jeg for svar.

Jeg ringte til universitetet i oslo, avdeling for spesialpedagogikk og spurte hvilke fag jeg kunne ta og hvordan jeg skulle søke. De hjalp meg med det. Det koster ikke mer enn studieavgiften, om det er jo ikke så mye. Høgskolen i Oslo har også mange videreutdanninger. Det er bare å gå inn på hjemmesidene til ulike høgskoler og se. Det finnes mange muligheter for videreutdanning. Sosialt arbeid går under helsefaglig utdanning der det er et krav.

Har du søkt på sosialt arbeid til høsten? Hvor da i såfall?

[Gjest gladlaks]

sosionom= lavstatus

Psykolog = akademiker = en som er smart

Dersom en velger å bli psykolog bare fordi det er et høystatusyrke vil jeg vel påstå at en ikke er særlig smart

[Gjest Gjest]

Jeg har søkt sosionom på Høgskolen i Oslo ja

Tvi tvi for at jeg kommer inn, ellers blir det Asiatiske og Afrikanske studier på meg i år..

[lillesky]

Man kan også videreutdanne seg som klinisk sosionom. Da jobber man nærmest som en psykolog.

Står endel om sosionom-yrket her.

[Gjest gladlaks]

Jeg har søkt sosionom på Høgskolen i Oslo ja

Tvi tvi for at jeg kommer inn, ellers blir det Asiatiske og Afrikanske studier på meg i år..

Der gikk jeg også. Bra studie Håper du kommer inn!

[Gjest Gjest]

Takk for link + lykkeønskninger

Jeg håper virkelig å komme inn, og klinisk sosionom høres super spennende ut!

Jeg ønsker å (kanskje) bruke kompetansen jeg får til å kune jobbe med forebyggende eller hjelpende arbeid i utlandet noen år..håper det finnes muligheter for det.

Fattigdom, barnearbeid, prostitusjon, sult, undertrykkelse +++.. viktige temaer som jeg virkelig ønsker å være med å bekjempe.

[Gjest Gjest_Mie_*]

Jeg syns også det høres ut som om sosionom er det rette for deg, men må bare komme med et par innvendinger.

Du skriver at du ønsker å jobbe med døende og forbereder familier på lang tid sykeleie, senaborter og på voldtekstsmottak. Dettte er gjerne oppgaver som gjøres i samarbeid mellom lege og sykepleier, ofte med spesialkompetanse. Sykepleie handler nemlig ikke bare om leging av sykdommer, men om å lære mennesker mestring og hjelp til selvhjelp. Psykiske ettervirkninger behandles av psykolog eller psykiater. Likeledes vil det å rådgi mennesker med en kronisk eller alvorlig diagnose forutsette at du kjenner sykdommern, hvorfor det blir slik og hva man kan gjøre for å lindre symptomer, altså en lege evt sykepleieroppgave.

Sosionomen vil komme inn på et helt annet plan, nemlig med å hjelpe til å skaffe rehabiliteringsplass, søke om hjelpemidler, nytt bosted til en som bor på en benk, hjelp til økonomisk støtte, skaffe hjelpeverge osv.

Du skriver også at du ønsker å jobbe med hjelpearbeid i utlandet, og hvis det er et stort ønske og en stor drivkraft, bør du heller tenke på å utdanne deg til ergoterapeaut, fysioterapeaut, sykepleier, lege eller psykolog innen helsesjangeren.

[Gjest sosionom]

Det at sosionom er lavstatus i dette landet, er jeg enig i. Jeg går siste året på sosionom nå. Jeg har aldri møtt så mange flotte mennesker før, både intelligente og kule på så mange måter. Det å hjelpe andre, brenne for å gjøre en forskjell, det å ta en så generell utdannelse hvor man lærer litt om alt, og ikke minst ekstremt mye om seg selv, åpner for en hel masse muligheter. The sky is the limit! det handler om hva du ønsker å gjøre ut av det selv! Lønnen har betydning, men det betyr ikke alt! Man kan alltids tjene penger! Jeg vil anbefale sosionom, og jeg har tatt psykologi i 2 år. Sosionom er SÅ mye mer interessant faglig etter min mening! Et spennende felt, mye ny forskning som kommer på banen!

[Gjest Gjest]

Jeg syns også det høres ut som om sosionom er det rette for deg, men må bare komme med et par innvendinger.

Du skriver at du ønsker å jobbe med døende og forbereder familier på lang tid sykeleie, senaborter og på voldtekstsmottak. Dettte er gjerne oppgaver som gjøres i samarbeid mellom lege og sykepleier, ofte med spesialkompetanse. Sykepleie handler nemlig ikke bare om leging av sykdommer, men om å lære mennesker mestring og hjelp til selvhjelp. Psykiske ettervirkninger behandles av psykolog eller psykiater. Likeledes vil det å rådgi mennesker med en kronisk eller alvorlig diagnose forutsette at du kjenner sykdommern, hvorfor det blir slik og hva man kan gjøre for å lindre symptomer, altså en lege evt sykepleieroppgave.

Sosionomen vil komme inn på et helt annet plan, nemlig med å hjelpe til å skaffe rehabiliteringsplass, søke om hjelpemidler, nytt bosted til en som bor på en benk, hjelp til økonomisk støtte, skaffe hjelpeverge osv.

Du skriver også at du ønsker å jobbe med hjelpearbeid i utlandet, og hvis det er et stort ønske og en stor drivkraft, bør du heller tenke på å utdanne deg til ergoterapeaut, fysioterapeaut, sykepleier, lege eller psykolog innen helsesjangeren.

Som klinisk sosionom jobber man også med psykisk helsearbeid, dvs terapi m.m. Så det stemmer ikke at sosionomer som er i helsevesenet kun jobber i forhold til trygderettigheter, praktisk hjelp osv.

[Gjest Psykologen]

Som klinisk sosionom jobber man også med psykisk helsearbeid, dvs terapi m.m. Så det stemmer ikke at sosionomer som er i helsevesenet kun jobber i forhold til trygderettigheter, praktisk hjelp osv.

Forksjellen består også mye i ansvar, en klinisk sosionom har juridisk sett ikke behandlingsansvar for sine pasienter, men må stå under veiledning av en psykolog eller lege, dermed er også lønn og utdanning ulikt. Dessuten er klinisk sosionom en mer begrenset utdannelse enn psykolog, f.eks. er nevrovitenskap, læringspsykologi, sosialpsykologi og arbeidspsykologi mer anvendelig i behandling enn sosialjus og kunnskap om sosialt arbeid. MEN: sosionemer er samtidig en uvurderlig ressurs på sykehus innenfor de sistnevnte områdene. Ikke vits i å behandle folk om de ikke har hus og mat liksom.

[Gjest Gjest]

Hva med å ta en bachelor i sosiologi på uio hvor du tar 40 studiepoengs psykologiemner, så får du innblikk i begge deler? Evt. kun ta årsenhet i psykologi.

[Gjest Gjest]

Forksjellen består også mye i ansvar, en klinisk sosionom har juridisk sett ikke behandlingsansvar for sine pasienter, men må stå under veiledning av en psykolog eller lege, dermed er også lønn og utdanning ulikt. Dessuten er klinisk sosionom en mer begrenset utdannelse enn psykolog, f.eks. er nevrovitenskap, læringspsykologi, sosialpsykologi og arbeidspsykologi mer anvendelig i behandling enn sosialjus og kunnskap om sosialt arbeid. MEN: sosionemer er samtidig en uvurderlig ressurs på sykehus innenfor de sistnevnte områdene. Ikke vits i å behandle folk om de ikke har hus og mat liksom.

Jeg er enig i dette med behandlingsansvar, og at diagnotikk spesielt er forbeholdt leger og psykologer. I barne- og ungdomspsykiatrien, der jeg jobber, er det alikevel slik at sosionomer kan ha individualterapi. R-bup har tilbud om videreutdanning i både kognitiv terapi og psykodynamisk terapi (f.eks leketerapi) for sosionomer, sammen med pedagoger, leger og psykologer. På de ulike poliklinikkene er det også slik at en del sosionomer har individualterapi med pasienter, og i liason-tjenesten i somatiske sykehus er det mange sosionomer som gjør helt andre ting enn å hjelpe folk med trygderettigheter...

[Gjest Gjest]

Sosionomen vil komme inn på et helt annet plan, nemlig med å hjelpe til å skaffe rehabiliteringsplass, søke om hjelpemidler, nytt bosted til en som bor på en benk, hjelp til økonomisk støtte, skaffe hjelpeverge osv.

Du skriver også at du ønsker å jobbe med hjelpearbeid i utlandet, og hvis det er et stort ønske og en stor drivkraft, bør du heller tenke på å utdanne deg til ergoterapeaut, fysioterapeaut, sykepleier, lege eller psykolog innen helsesjangeren.

En sosionom i dag er noe annet enn bare en offentlig forvalter. Flere steder heter utdanningen nå Sosialt Arbeid i stedet fordi dette er et mer dekkende navn. Man kan fint jobbe innen helse og med rådgivning osv uten å ha videreutdanning også.

Selv jobber jeg på sykehus, og har ikke noe mer enn de 3 årene i ryggen, har akkurat begynt og lønnen ligger på 300 000. Jeg har planer om å ta videreutdanning, kanskje bli klinisk sosinom, eller ta master, eller videreutdanning i familieterapi.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i dette med behandlingsansvar, og at diagnotikk spesielt er forbeholdt leger og psykologer. I barne- og ungdomspsykiatrien, der jeg jobber, er det alikevel slik at sosionomer kan ha individualterapi. R-bup har tilbud om videreutdanning i både kognitiv terapi og psykodynamisk terapi (f.eks leketerapi) for sosionomer, sammen med pedagoger, leger og psykologer. På de ulike poliklinikkene er det også slik at en del sosionomer har individualterapi med pasienter, og i liason-tjenesten i somatiske sykehus er det mange sosionomer som gjør helt andre ting enn å hjelpe folk med trygderettigheter...

MEN: sosionomer er ikke juridik ansvarlig for den hjelp de da yter, sykepleiere setter sprøyte uten at en lege overvåker også, men i begge tilfeller er det psykologen eller legen som får problem om noe går galt. Sosionomer og sykepleiere har ikke dette jurdiske ansvaret, selv om de kanskje føler et moralsk ansvar.

Vil også tilføye at personer jeg møter med videreutdanning fra R-BUP som er sosionomer og sykepleiere ofte begrenser seg til EN metode, eller et par som de kan litt av. Det er også en viktig forskjell. 3 år og 6 år utdanning. Psykologers spesialistutdanning er forøvrig minst 5 år etter de 6 år med grunnutdanning.

[Gjest Gjest]

MEN: sosionomer er ikke juridik ansvarlig for den hjelp de da yter, sykepleiere setter sprøyte uten at en lege overvåker også, men i begge tilfeller er det psykologen eller legen som får problem om noe går galt. Sosionomer og sykepleiere har ikke dette jurdiske ansvaret, selv om de kanskje føler et moralsk ansvar.

Vil også tilføye at personer jeg møter med videreutdanning fra R-BUP som er sosionomer og sykepleiere ofte begrenser seg til EN metode, eller et par som de kan litt av. Det er også en viktig forskjell. 3 år og 6 år utdanning. Psykologers spesialistutdanning er forøvrig minst 5 år etter de 6 år med grunnutdanning.

Alt helsepersonell er ansvarlig for egne handlinger. Dersom en sykepleier setter feil dose medisin, så er ikke legen ansvarlig - dersom h*n har skrevet en korrekt forordning.

Selvfølgelig er det en forskjell på 3 år med høgskolen, og 6 år i grunnutdanningen sin - poenget mitt var bare det at sosionomer også kan jobbe klinisk, med pasienter, og driver terapi (ikke bare rådgiving i forhold til trygderettigheter osv)

[Gjest Gjest]

Alt helsepersonell er ansvarlig for egne handlinger. Dersom en sykepleier setter feil dose medisin, så er ikke legen ansvarlig - dersom h*n har skrevet en korrekt forordning.

Selvfølgelig er det en forskjell på 3 år med høgskolen, og 6 år i grunnutdanningen sin - poenget mitt var bare det at sosionomer også kan jobbe klinisk, med pasienter, og driver terapi (ikke bare rådgiving i forhold til trygderettigheter osv)

Sosionomer er ikke helsepersonell. Sykepleiere er ikke behandlingsansvarlige eller journalansvarlige.

[Gjest Gjest]

Sosionomer er ikke helsepersonell. Sykepleiere er ikke behandlingsansvarlige eller journalansvarlige.

Det høres ut som du jobber i psykiatrien ("behandingsansvarlig lege/psykolog...)?Les helsepersonell-loven, alt helsepersonell kan stilles til ansvar for eget ansvarsområde. Dvs. at dersom en lege forordner medisin (som alltid skal skrives ned) - og sykepleier gir feil dose, så er sykepleier ansvarlig for dette. Det har vært noen slike saker, eks et barn som døde fordi sykepleier ga racemisk adrenalin iv, og det var (selvfølgelig) forordnet fra lege til inhalasjon. Da kan ikke legen stilles til ansvar for dette. Sykepleiere er utdannet til å kunne administrere medisin, og det er deres ansvar når de gjør det.

I somatikken skriver også sykepleiere journal, og er ansvarlig for den. Samtidig skriver leger også kontinuerlig journal, og er ansvarig for den. Slike ting "blandes ofte sammen" på en annen måte i psykiatrien, og skillene er ikke like tydelige. Derfor sier man at en lege/psykolog skal være journalansvarlig, men dette praktiseres ulikt i ulike helseforetak/poliklinikker/avdelinger.

At sosionomer ikke regnes som helsepersonell er riktig, men de gjør alikevel det med en gang i de jobber i et sykehus som helsepersonell (som kliniske sosionomer) - og kan absolutt stilles til ansvar dersom de gjør en stor feil (nå har det ofte ikke like store konsekvenser som i somatikken, og sosionomer skal ikke ha aleneansvar for selvmordsvurderinger o.l i psykiatrien - så det er vel heller sjelden at det blir noe tema).

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du jobber i psykiatrien ("behandingsansvarlig lege/psykolog...)?Les helsepersonell-loven, alt helsepersonell kan stilles til ansvar for eget ansvarsområde. Dvs. at dersom en lege forordner medisin (som alltid skal skrives ned) - og sykepleier gir feil dose, så er sykepleier ansvarlig for dette. Det har vært noen slike saker, eks et barn som døde fordi sykepleier ga racemisk adrenalin iv, og det var (selvfølgelig) forordnet fra lege til inhalasjon. Da kan ikke legen stilles til ansvar for dette. Sykepleiere er utdannet til å kunne administrere medisin, og det er deres ansvar når de gjør det.

I somatikken skriver også sykepleiere journal, og er ansvarlig for den. Samtidig skriver leger også kontinuerlig journal, og er ansvarig for den. Slike ting "blandes ofte sammen" på en annen måte i psykiatrien, og skillene er ikke like tydelige. Derfor sier man at en lege/psykolog skal være journalansvarlig, men dette praktiseres ulikt i ulike helseforetak/poliklinikker/avdelinger.

At sosionomer ikke regnes som helsepersonell er riktig, men de gjør alikevel det med en gang i de jobber i et sykehus som helsepersonell (som kliniske sosionomer) - og kan absolutt stilles til ansvar dersom de gjør en stor feil (nå har det ofte ikke like store konsekvenser som i somatikken, og sosionomer skal ikke ha aleneansvar for selvmordsvurderinger o.l i psykiatrien - så det er vel heller sjelden at det blir noe tema).

Hva som er praksis og jus varierer nok ja, men formelt vil det alltid finnes en journalansvarlig lege eller psykolog og til syvende og sist er det en slik som er behandlingsansvarlig. De kan bruke hvem de vil som medhjelpere iflg helsepersonelloven, men er altså til syvende og sist ansvarlige. Dette er nok også som du sier størst problem i psykisk helsvern. Ettersom sykepleiere og sosionemer (også kliniske) har svært begrenset kunnskap om psykisk helse og behandling ser man i forskning at man i visse tilfeller skader pasienter mer enn man hjelper. Dette er noe man ikke snakker så mye om, snakking kan jo ikke være farlig tenker man ofte.