gammel kjærlighet og rust..

[tuttatei]

Gammelt tema men for meg brennaktuelt.

Har forsøkt yoga, meditasjon, jogging, lange turer i fjære osv osv - men blir ikke klok på meg selv..Lurer derfor på om noen kloke hoder her inne vil dele erfaringer fra teamet.

Saken er som følger:

Var samboer med en snill og grei mann i ca 6 år. De siste to levde vi mer eller mindre parallelle liv og følelsene forsvant ut vinduet...Udramatisk brudd men vi snakket aldri om følelser rundt det som hadde vært ettersom vi begge var ganske "fed up" på slutten. Har hatt vennskapelig kontakt i tre år hvor jeg har vært i et annet forhold to av dem. Så ble det forholdet avviklet for noen måneder siden og plutselig en dag jeg tilbrakte en kveld på byen (ganske tilfeldig) med min vennskapelige eks så var det som om et eller annet klikket på plass i hodet mitt og noen helt uventede følelser begynte å rote rundt i hjerte og hode...Tilsynelatende skjedde det noe med den andre parten også for vi har hatt noen hemmelige møter etter dette.. .Nå går jeg da rundt og lurer på om det er noen som noen gang har lyktes i lappe sammen et forhold som en gang var flatt og om det faktisk kan blusse opp følelser fra ingensteds eller er det mine hormoner,trang til trygghet,ønske om stabilitet osv som tuller med hodet mitt...Har fått mange gode råd fra venninner og de fleste går i retningen: husk det var en grunn til at det ble slutt osv osv.. Men hvorfor ligger jeg da å snurrer rundt i senga å ikke får sove...??

Noen som vil dele erfaringer fra lignende episoder?

[Nabodama]

Ja, det var helt sikkert en grunn til at det ble slutt, det er det jo alltid. Men hvor alvorlig eller dramatisk denne grunnen er, har jo stor betydning.

Hos dere skjedde jo ingenting annet enn at dere gled fra hverandre, og ikke gjorde noe med det.

Dere har til og med vært venner etterpå, og har altså ingen bitre eller vonde følelser å gnage på videre.

I tilfeller hvor man VET at det var en god grunn til at det ble slutt, f.eks at man slett ikke passet sammen, at man ble alvorlig såret osv, da er det nok like greit å holde seg unna.

Nå har jo følelsene blusset opp igjen, og det er vel et godt nok bevis for at det kan skje, er det ikke?

Jeg ville prøvd igjen hvis jeg var deg:)

[Gjest Gjest]

Gode råd er dyre og "husk at det var en grunn til at det ble slutt" er noe av det billigste som finnes på markedet!

Er så drittlei av såkalte "kloke" mennesker som har lært seg en og annen floskel som de repeterer i tide og utide og som blir oppfattet som gode rådgivere!

Husk at det var en grunn til at dere ble sammen i utgangspunktet!

Der, da har jeg brukt en like dårlig men heller sjelden floskel til å snu hele greia på hodet.

Moralen? Ikke hør på andre der hjerte skal styre dine handlinger!

[Gjest Gjest_Minnie_*]

Ja da kommer jeg nok til å lese litt i denne tråden, håper det blir flere svar ettersom jeg er i lik situasjon selv. Føler meg veldig usikker, veldig forelsket og rar.. kjærligheten er ikke bare - bare, det er helt sikkert og visst. Er bare redd for at det ikke skal funke og at vi skulle måtte oppleve nok et brudd.

[Buster]

Først av alt stemmer det som skrevet av noen over at det alltids er en grunn for at dere brøt opp en gang tidligere, men denne grunnen trenger faktisk ikke å eksistere lenger i dag. Dere kan gjerne ha vokst dere mer fornuftige eller kanskje bruddet har fått dere til å innse hva dere virkelig trenger hos den andre og dere har begynt å finne ut at den personen som du forlot for lang tid tilbake har nettopp dette.

Ingenting sier at dere vil bli superforelsket og at alt blir en dans på roser. Alle forhold består av gode og vonde dager, men så lenge de gode dagene kan slå ihjel de vonde så er man jo inne på en sti som faktisk fungerer godt. Ønsker deg/dere lykke til uansett hva dere gjør eller utfall.

[flickan]

Vel, jeg er en av de som har hatt et brudd på 2,5 år for deretter å finne sammen med eksen igjen. Tror det er sant som en skrev over, at grunnen til bruddet trenger faktisk ikke å være tilstede lenger. Vi hadde også et udramatisk brudd, og var ikke uvenner etter at forholdet var slutt, men holdt heller ikke særlig kontakt i bruddperioden.

Følg hjertet ditt, jeg tror nok det er der du finner svarer

Lykke til

[tuttatei]

Så hyggelig med mange fine svar :bukke:

Er helt enig med deg som sier at floskler fungerer dårlig når man står midt i et dilemma selv. Godt å få litt nøytrale synspunkter på ting og håper rådene jeg har fått kan være nyttig for andre som sliter med det samme...Er visst et kjent tema for ganske mange. Driver fortsatt med mye tankevirksomhet rundt temaet og har faktisk hatt noen gode samtaler med min eks om hva som gikk galt og hvordan vi eventuellt kunne unngått et brudd og svaret er bedre kommunikasjon og tørre å snakke om følelser - som kan være skumle greier. Om vi noen gang kommer så langt at vi skal prøve å bygge et forhold igjen vil tiden vise men tror det er viktig at vi tar ting litt rolig i denne fasen... Selv om det ligger en boble av forelskelse i bunnen og et behov for å tilbringe masse tid sammen så tror jeg det er fornuftig å la hjerte og hjerne få jobbe litt i fred.. Har en sønn som er veldig knytta til denne mannen og vi forsøker som best vi kan å ikke vise ham at vi kanskje har noe mer enn vennskap på gang, i tilfelle det ikke får en happy ending.. Men det er jammen ikke lett å late som ingenting når man først har satt igang produksjon av lykkehormoner eller hva det nå er som gjør hodet lett og viljen svak :rødme:

Egentlig burde jeg jo være ute å nyte singel livets gleder og flørte litt med andre bare for å kjenne litt på hvordan det er men har nok kommet så langt at jeg ikke ser så mange andre.... Og samtidig med det dukker det jo opp en frykt for å bli sviktet, at den andre ikke føler det samme osv osv. Og så svinger det mellom frykt, håp, fornektelse, forelskelse, savn og en hel masse andre følelser så det skal jammen ikke være lett - men det er vel det som er å føle at man lever så skal prøve å kose meg litt med situasjonen istedefor å bli stressa av den. Sitter akkurat nå å vurderer om jeg skal dra til et sted han er eller om jeg skal holde meg hjemme å være fornuftig i dag...

Må vel snart begynne å bestemme meg for klokka går...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Noen stikker innom dette temaet å jeg vil bare gi en liten oppdatering på hvordan ting har utviklet...*Forresten er jeg trådstarter- har bare tulla bort passordet mitt...*

Vi har tilbrakt en del tid sammen og snakkes daglig...Temaene har endret seg fra avtaler om hemmelige møter til en mer hverdagslig tone hvor vi er litT oppdatert på hva som foregår i den andres liv med venner, jobb, fritidsaktiviteter osv...Foreløpig har vi ikke seriøst hatt en samtale om hvilke følelser vi har for hverandre men jeg har tenkt å legge mine kort på bordet snart og si at jeg er inne i denne greia for å finne ut om "det er noe der" ikke for at vi bare skal være venner for det tror jeg ikke ville fungert. Da vi flyttet fra hverandre var det mye pga at vi aldri snakket om følelser og at jeg gjennom det ble veldig usikker (sikkert han og...) om jeg var den rette for ham eller bare et stopp på veien mot å finne den rette. Føler at vi begge har gjort noen erfaringer og fått noen verdier i livet som er mer voksne å har definitivt tenkt å utfordre ham litt på følelser...Takler han det ikke så har jeg fått alle de svarene jeg trenger.Så per dags dato er jeg litt "avventende-spent" og holder litt igjen med å treffes så snart vi har en anledning. Ønsker at han skal vite og se at livet mitt er veldig bra alene og at jeg har ting jeg ønsker å ivareta selv om vi skulle finne tilbake til hverandre. Det var også en feil jeg gjorde sist - prioriterte hus og hjem foran mye annet som er viktig for meg. Så får vi se hvordan det går videre.... :ball satser på å få landet noen baller i løpet av sommeren