lille_lam Skrevet 29. mai 2008 #1 Skrevet 29. mai 2008 (endret) Hei, Blir du irritert eller missliker glade og postive mennesker? Folk som genuint er glade altså og positive, ikke folk som later at de er det? Er kansje litt vanskelig å vite men.. Ser meg selv som en positiv og glad person, men føler at det ikke blir tatt imot på en positiv måte (ofte). Får jo nesten lyst til å ikke være det siden det ser ut som om andre har problemer med det.. (Eller dempe meg litt i min entusiasme ihvertfall). Er ikke av den brifete typen heller, men glad for de små ting i livet.. Trist at det skal være slik. Endret 29. mai 2008 av lille_lam
Gjest Bond Skrevet 29. mai 2008 #2 Skrevet 29. mai 2008 (endret) Tja.. det spørs, det kan faktisk være dager da jeg synes det er slitsomt. Men det spørs hva du mener med å være bli og gla og positiv. Jeg har kjent en del fra Nord-Amerika som synes at alt er 'so fantastic! Good for youuu!' og så videre, og de er faktisk genuine også. Det virker som alt blir så.. 'mye'. Jeg vil nesten si at nei-da, det var jo ingenting, det er bare en liten ting, ikke noe 'fantastic'. Jeg har ingenting i mot å være bli og gla og kan tulle mye, men jeg er ikke keep-smiling-typen selv på den måten. Så for min del - jeg er ikke negativ, men jeg synes det er litt slitsomt av og til - mesteparten fordi jeg vet ikke hvordan jeg skulle reagere eller om det er forventet at jeg skulle si lignende ting tilbake. For meg er ikke naturlig reaksjon å si 'Oh how fantastic' til enhver ting, så jeg er ikke helt sikker over hva jeg skulle si da. Da det er snakk om å være bli og gla på en 'nordisk' måte, har jeg som oftest lite i mot det Endret 29. mai 2008 av mrs_bond
Gjest Gjest_lina_* Skrevet 29. mai 2008 #3 Skrevet 29. mai 2008 Jeg liker definitivt positive mennesker bedre enn negative. Men alt med måte. Man kan gå litt over styr med positivitet også. I hvilke sammenhenger er det du føler folk reagerer negativt på din måte å være på? Kan det hende du er glad og positiv til tider der folk forventer alvor og empati? Jeg kan i hvertfall bli litt irritert over folk som alltid skal svare at "jammen det der er ikke noe å bekymre seg for, alt ordner seg". Iblant trenger man å få lov til å bekymre seg og være litt negativ.
lille_lam Skrevet 29. mai 2008 Forfatter #4 Skrevet 29. mai 2008 Jeg liker definitivt positive mennesker bedre enn negative. Men alt med måte. Man kan gå litt over styr med positivitet også. I hvilke sammenhenger er det du føler folk reagerer negativt på din måte å være på? Kan det hende du er glad og positiv til tider der folk forventer alvor og empati? Jeg kan i hvertfall bli litt irritert over folk som alltid skal svare at "jammen det der er ikke noe å bekymre seg for, alt ordner seg". Iblant trenger man å få lov til å bekymre seg og være litt negativ. Takk for tilbakemeldingene mrs_bond og Gjest_lina . Til Gjest_lina: jeg er som oftest glad i møte med mennesker som er nær meg og det viser jeg til dem, at jeg er glad for å møte dem altså, og det er oftest de som er rundt som jeg får en følelse av at ikke liker det. Eks. ved henting av barn i barnehage etc.. Jeg er selv et empatisk menneske og er veldig var for å ikke tråkke over andre og ta hensyn til deres situasjon hvis jeg ser at noe er galt. Jeg ser ann situasjonen og anledningen så klart.
Gjest Gjest Skrevet 29. mai 2008 #5 Skrevet 29. mai 2008 Folk som alltid er glade/positive kan være veldig irriterende og slitsomme, ja.. En ting er at når noe er -virkelig- fantastisk og fint så forsvinner det jo i mengden av fantastisk og fint. Om man hyler over seg av begeistring og entusiasme for noe som alle andre anser som en bagatell, hvordan vil du da reagere for å vise forskjell på en slik bagatell og noe som er viktig? Det er forskjell på å ha vunnet 20 kr på et flaxlodd og på å ha fått en A på mastergradsoppgaven sin, f.eks., men om reaksjonen din er helt lik på begge deler (oi, så helt utrooolig fantastisk !!! :D:D:D:D) så klarer du jo ikke å markere at den ene tingen faktisk -er- fantastisk, mens det andre er mer "åja, litt kjekt". Jeg har opplevd at skryt helt mister sin verdi når man får det uansett hvor bra eller dårlig man har gjort det. Sånn kan det være med glede/positivitet. Den kan være malplassert, og bli "oppbrukt". Litt som å få pannekaker til middag hver bidige dag. Om en venninne har kjøpt seg en ny, men helt ordinær t-skjorte på h&m, og du reagerer på samme måte som andre ville reagert på en helt eksepsjonelt fin brudekjole, så blir det rett og slett overkill... Spar den store begeistringen til de tingene som faktisk -er- noe å være begeistret for, om du skjønner. Helt fint at folk er i godt humør, men om alt er så fint og flott og fantastisk hele tiden så blir det aaalt for mye... Jeg er som regel ikke smørblid hver bidige dag, og om jeg på en dårlig dag blir stående i heisen med en som er helt "for et FANTASTISK vær !! Livet er så HERLIG"!!" så foretrekker jeg å gå ut av heisen og ta trappene Nå høres jeg kanskje ut som om jeg er dritsur hele tiden, men det er jeg ikke altså. Jeg er helt "normalt" blid .
Gjest Gjest Skrevet 29. mai 2008 #6 Skrevet 29. mai 2008 En annen ting er at det gjerne kan føles litt falskt for andre, særlig slike som ikke kjenner deg. Ingen blir -så- begeistret for noe så vanlig, tenker man gjerne. Jeg sluttet faktisk å handle i en matbutikk hvor han som satt i kassen alltid var helt "God dag god dag!!! Så KJEKT å se deg!! For et NYDELIG antrekk du har i dag!!" sagt med sånn skikkelig hjertelig og intens stemme.. og han var slik til alle, og jeg så at flere reagerte på det, og hørte folk komme med syrlige kommentarer på vei ut av butikken.. Det kan selvsagt hende at han ble helt euforisk av å sitte bak kassen og bippe dopapir og gulrøtter, men jeg tviler på det. Og da føles det påtatt og falskt og ekkelt og ubehagelig.
lille_lam Skrevet 29. mai 2008 Forfatter #7 Skrevet 29. mai 2008 Folk som alltid er glade/positive kan være veldig irriterende og slitsomme, ja.. En ting er at når noe er -virkelig- fantastisk og fint så forsvinner det jo i mengden av fantastisk og fint. Om man hyler over seg av begeistring og entusiasme for noe som alle andre anser som en bagatell, hvordan vil du da reagere for å vise forskjell på en slik bagatell og noe som er viktig? Det er forskjell på å ha vunnet 20 kr på et flaxlodd og på å ha fått en A på mastergradsoppgaven sin, f.eks., men om reaksjonen din er helt lik på begge deler (oi, så helt utrooolig fantastisk !!! :D:D:D:D) så klarer du jo ikke å markere at den ene tingen faktisk -er- fantastisk, mens det andre er mer "åja, litt kjekt". Jeg har opplevd at skryt helt mister sin verdi når man får det uansett hvor bra eller dårlig man har gjort det. Sånn kan det være med glede/positivitet. Den kan være malplassert, og bli "oppbrukt". Litt som å få pannekaker til middag hver bidige dag. Om en venninne har kjøpt seg en ny, men helt ordinær t-skjorte på h&m, og du reagerer på samme måte som andre ville reagert på en helt eksepsjonelt fin brudekjole, så blir det rett og slett overkill... Spar den store begeistringen til de tingene som faktisk -er- noe å være begeistret for, om du skjønner. Helt fint at folk er i godt humør, men om alt er så fint og flott og fantastisk hele tiden så blir det aaalt for mye... Jeg er som regel ikke smørblid hver bidige dag, og om jeg på en dårlig dag blir stående i heisen med en som er helt "for et FANTASTISK vær !! Livet er så HERLIG"!!" så foretrekker jeg å gå ut av heisen og ta trappene Nå høres jeg kanskje ut som om jeg er dritsur hele tiden, men det er jeg ikke altså. Jeg er helt "normalt" blid . Takk for tilbakemeldingen. Jeg mener at hvis man er et menneske som har hatt en vankslig oppvekst og slitt med mange problemer fra barnsalder fram til voksenalder og fortsatt klarer å se positivt på livet er det ikke bare bra, men også nødvendig for å "overleve". Jeg føler at folk som "nesten" ikke har opplevd virkelige problemer noen ganger syter og klager for små ting istede for å sette pris på det de har. Og ja jeg er heller ikke smørblid hele tiden, men ofte i møte med andre mennesker.
Gjest Casey Skrevet 29. mai 2008 #8 Skrevet 29. mai 2008 Hei, Blir du irritert eller missliker glade og postive mennesker? Folk som genuint er glade altså og positive, ikke folk som later at de er det? Er kansje litt vanskelig å vite men.. Ser meg selv som en positiv og glad person, men føler at det ikke blir tatt imot på en positiv måte (ofte). Får jo nesten lyst til å ikke være det siden det ser ut som om andre har problemer med det.. (Eller dempe meg litt i min entusiasme ihvertfall). Er ikke av den brifete typen heller, men glad for de små ting i livet.. Trist at det skal være slik. Jeg liker positive mennesker, men det er mange måter å vise sin positive væremåte på. Noen er overivrige og slitsomme! Jeg liker de mer subtilt positive. Overeksponerte gladkristenpersonligheter blir bare slitsomt, det samme med slike som Åslaug Haga (og andre overentusiastiske distriktspersoner).
Gjest Gjst-fru Olsen Skrevet 30. mai 2008 #9 Skrevet 30. mai 2008 I utgangspunktet synes jeg det er det bra å være positiv og optimistisk. Aller best er det for personen selv dersom vedkommende virkelig er slik det gis uttrykk for. Det jeg av og til kan kjenne på selv når det gjelder veldig positive og optimistiske personer er at det kan bli litt lite nyansert- for alt er jo flott og fantastisk, enten det er ny frisyre eller nytt hus. Et annet aspekt jeg har opplevd er at svært positive og optimistiske personer kan bli litt lite kritiske. De er like positivt innstilt uansett. På den ene siden kunne jeg nok trenge litt av den innstillingen, på den andre siden behøves det at noen stiller kritiske spørsmål og ikke bare godtar alt. Noen er like blide for hver dugnad, eller for dårlig service eller for dårlig undervisning, eller for manglende informasjon osv.
lille_lam Skrevet 30. mai 2008 Forfatter #10 Skrevet 30. mai 2008 (endret) I utgangspunktet synes jeg det er det bra å være positiv og optimistisk. Aller best er det for personen selv dersom vedkommende virkelig er slik det gis uttrykk for. Det jeg av og til kan kjenne på selv når det gjelder veldig positive og optimistiske personer er at det kan bli litt lite nyansert- for alt er jo flott og fantastisk, enten det er ny frisyre eller nytt hus. Et annet aspekt jeg har opplevd er at svært positive og optimistiske personer kan bli litt lite kritiske. De er like positivt innstilt uansett. På den ene siden kunne jeg nok trenge litt av den innstillingen, på den andre siden behøves det at noen stiller kritiske spørsmål og ikke bare godtar alt. Noen er like blide for hver dugnad, eller for dårlig service eller for dårlig undervisning, eller for manglende informasjon osv. Interresant å lese meningene deres. Til Gjst-fru Olsen skrev: "Noen er like blide for hver dugnad, eller for dårlig service eller for dårlig undervisning, eller for manglende informasjon osv." Men tenker dere noen gang på at disse menneskene antaglighvis ikke er slik i alle situasjoner? For det er jo umulig at et menneske går rundt og er blid konstant.. Kansje de er det akkurat i det øyeblikket dere ser dem i? Og selv om man er postiv og glad person så betyr det ikke at man godtar alt. Stille kristiske spørsmål er jeg god på når det trengs, men noen har jo det nesten som en hobby synes nå jeg.. Jeg liker ikke å bli behandlet dårlig og sier ifra hvis det er noe. Men det går også ann å gjøre det på en ordentlig måte slik at resultatet blir positiv og ikke utviker seg i en negativ retning. Endret 30. mai 2008 av lille_lam
Gjest Bond Skrevet 30. mai 2008 #11 Skrevet 30. mai 2008 Jeg tror at man kommenterer med tanke på de menneskene man kjenner til, ikke noen du har en gang sett i butikken og som virket bli og gla og positiv
Gjest Infralove Skrevet 30. mai 2008 #12 Skrevet 30. mai 2008 Det er da ikkje måte på kva man skal klage på!
Gjest Gjest Skrevet 30. mai 2008 #13 Skrevet 30. mai 2008 Det er da ikkje måte på kva man skal klage på! ..klaget Infralove Alltid litt morsomt med folk som klager over at andre klager.
lille_lam Skrevet 30. mai 2008 Forfatter #14 Skrevet 30. mai 2008 ..klaget Infralove Alltid litt morsomt med folk som klager over at andre klager. Mener du at jeg klager? Litt usikker på hvem du mente nå?
Gjest Gjest Skrevet 30. mai 2008 #15 Skrevet 30. mai 2008 Mener du at jeg klager? Litt usikker på hvem du mente nå? Det er da tydelig at den kommentaren var til Infralove? Det står jo i innlegget, i tillegg til at hennes innlegg er inkludert som sitat. Så med mindre du og Infralove er samme person, så var ikke dette til deg.
lille_lam Skrevet 30. mai 2008 Forfatter #16 Skrevet 30. mai 2008 (endret) Det er da tydelig at den kommentaren var til Infralove? Det står jo i innlegget, i tillegg til at hennes innlegg er inkludert som sitat. Så med mindre du og Infralove er samme person, så var ikke dette til deg. Nei, opererer ikke meg flere identiteter jeg. Jeg missforstod. Spørsmålet mitt var til Infralove. Endret 30. mai 2008 av lille_lam
Gjest Gjest Skrevet 30. mai 2008 #17 Skrevet 30. mai 2008 Jeg blir glad av folk som mener glasset er halvfullt.
Gjest Infralove Skrevet 30. mai 2008 #18 Skrevet 30. mai 2008 ..klaget Infralove Alltid litt morsomt med folk som klager over at andre klager. Eg klager ikkje, eg irrettesetter. :rosasmil: Mener du at jeg klager? Litt usikker på hvem du mente nå? Den var ikkje mynta på deg, nei. Den var mynta på dei som blir irritert over folk som er for positive. Ja til lykke og kjensler i kvardagen.
Involvert Skrevet 30. mai 2008 #19 Skrevet 30. mai 2008 Hei, Blir du irritert eller missliker glade og postive mennesker? Folk som genuint er glade altså og positive, ikke folk som later at de er det? Er kansje litt vanskelig å vite men.. Ser meg selv som en positiv og glad person, men føler at det ikke blir tatt imot på en positiv måte (ofte). Får jo nesten lyst til å ikke være det siden det ser ut som om andre har problemer med det.. (Eller dempe meg litt i min entusiasme ihvertfall). Er ikke av den brifete typen heller, men glad for de små ting i livet.. Trist at det skal være slik. Jeg forstår at folk har dårlige dager, men å gå rundt å være irritert over glade mennesker blir dumt.. Kanskje disse som irriterer seg slik rett og slett er misunnelige? tihi
Annie Skrevet 30. mai 2008 #20 Skrevet 30. mai 2008 Det må da være det beste som finnes - glade mennesker! Min svigermor derimot er av de som irriterer seg over sånne. Bl.a over meg...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå