Blir du irritert på glade/positive mennesker?

[Gjest Gjest]

Glad og positiv - Helt greit

Ufattelig sprudlende klokka 07 om morgenen når jeg har hatt en 10 timers vakt hvor halve har gått med på å dukke for flygende møbler og prøve å unngå å bli most - helst ikke.

Men sistnevnte er en solstråle og en gledesspreder for dagvaktene Det er bare det at jeg vil soove når jeg treffer henne

[Gjest Tigress]

Det kan vere utruleg slitsamt, men som oftast er det berre triveleg.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes det er kjempefint med mennesker som for det meste er glade. Synes ikke noe særlig om mennesker som stadig vekk sutrer over bagateller. På en annen side synes jeg det er greit at mennesker også viser sine dårlige sider noen ganger derfor liker jeg mennesker som blir kjempesinte en gang i blant, som kan blir skuffet og lei seg og faktisk blir litt misunnelig på andre noen ganger.

Det beste er nok at man er mest positiv, men samtidlig viser at man er menneskelig ved å faktisk ikke takle en hver situasjon like godt.

[Gjest Gjest_trulte_*]

Jeg hadde engang en kollega som var sånn, alt var flott og fantastisk, en inderlighet som ingen grenser så.

hadde og hatt en vanskelig barndom og kompenserte med å være utrolig overveldende med smil og snakk med høy lys glad stemme.

Dette er ok i begynnelsen, men når en ser videre grunnen til at en oppfører seg slik er det ikke sjarmerende, det blir en maske eller rett og slett en personlighetsforstyrrelse.

Denne personen kunne også bite andre av med at de var negativ når de diskuterte med henne og ikke var enig.

Hun var så positiv og fysisk, men om noen gjorde noe hun ikke likte ga hun beskjed på en særdeles ufin måte ved å fortelle hvor lite initiativ de vise, refererte til at det var hun som bestemte, hun likte også å fortelle kollegaer hvordan en skulle gjøre jobben. Alt i en meget positiv tone, så om en protesterte var en neagtiv.

Denne personen har fått flere til å si opp jobben sin, mye takket hennes overflatiske posititve falske væremåte.

Så ja, altfor postive folk gjør at jeg vemmes på deres vegne.

vanlig positivitet og løsningsorienterte mennesker liker jeg veldig godt!

[Gjest Infralove]

Men da var det vel ikkje positiviteten de irriterte dykk over, trulte? Det var frekkheten.

Og sjølv om dei syrlege bemerkningane var innepakka i eit lyst tonefall, så gjorde ikkje det kommentarane positive. Dei var fortsatt negative. Og TS snakkar jo om ein ekte positivitet, noko denne personen du snakkar om, mangla.

[Gjest Gjest]

Jeg blir glad av positive mennesker og irriterer meg ofte over hvorfor noen blir sure på disse? :klø:

Misunnelige er vel ordet?

Jeg blir sur av morgengretne kollegaer som overfører grettenheten sin på de andre kollegaene.

[Gjest Evine]

Folk som er overdrevne glade/positive er direkte slitsomme - fordi man ser lett at det ikke er naturlig.

Derimot elsker jeg folk som er optimister, glade og smilende .. men kun dersom det er naturlig og ikke påtatt.

Endel virker som de er "oppe" på tabletter og da er det ikke noe særlig hyggelig lenger.

[lille_lam]

Til dere som irriterer dere over slike mennesker (de positive og glade).

Hvordan oppfører du deg mot dem? Baksnakker du dem?

Er det slik at noen rotter seg sammen mot slike mennesker?

[Gjest Evine]

Til dere som irriterer dere over slike mennesker (de positive og glade).

Hvordan oppfører du deg mot dem? Baksnakker du dem?

Er det slik at noen rotter seg sammen mot slike mennesker?

Jeg for min del oppfører meg helt normalt når jeg treffer påtatt glade/positive personer .. men jeg unngår dem om jeg kan.

[lille_lam]

Jeg for min del oppfører meg helt normalt når jeg treffer påtatt glade/positive personer .. men jeg unngår dem om jeg kan.

Skjønner, men nå tenkte jeg i utgangspunktet på mennesker som er genuint positive og glade som jeg skrev i mine tidligere innlegg, ikke påtatt glade/positive personer.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Skjønner, men nå tenkte jeg i utgangspunktet på mennesker som er genuint positive og glade som jeg skrev i mine tidligere innlegg, ikke påtatt glade/positive personer.

Jeg blir glad av opriktig glade og positive mennesker :rosasmil:

Setter stor pris på hyggelige og snille folk!

[Gjest Bond]

Tja, jeg vet ikke om de jeg snakket om er oppriktig gla eller det er påtatt? Fordi jeg vet faktisk ikke, kanskje det finnes mennesker og liv der ALT er HELT FANTASTISK... HELE TIDEN!? Jeg vet ikke, jeg synes ikke det er mulig, men de virker faktisk oppriktige (eksemplene jeg tenker på er fra Nord-Amerika og det virker som om kommunikasjon der er litt annerledes..:klø.

Jeg har ingening i mot dem, men sånne mennesker er litt slitsomme. Jeg finner ingen grunn å baksnakke pga noe sånt, men jeg kan godt unngå litt, bare fordi jeg synes det er energikrevende å holde på med det hele. I tillegg blir kommunikasjon ofte overfladisk dersom alt er bare fantastisk.

Jeg ville gjerne tro at jeg er over gjennomsnittet gla (og ofte ganske selvironisk), men jeg klarer ikke den faaan-taasss-ticcc-yippii--hurraa-greien. Heller litt sarkasme og ironi og humor enn bare sånn herregud-alt-er-så-bra.

Faktisk, av og til er livet surt også, selv om man kan like godt le da også - men det bare er ikke fantastisk hele tiden.

Endret 30. mai 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Optimistiske, glade og løsningsorienterte mennesker som ikke sitter og syter er jo veldig bra, særlig når det er genuint. Men hvis det går på bekostning av evnen til å faktisk se noe som helst som et problem, eller at man bare kan diskutere forholdsvis overflatiske ting fordi vedkommende faktisk ikke forholder seg til "krig og fred og politikk og sånn" - vel, om jeg ikke irriterer meg mister jeg i hvert fall fort interessen. Men understreker at jeg ikke ser noe som helst galt i å fokusere på positive ting og løsninger framfor den mye utbredte sytekulturen...

[Gjest Gjest]

Eli Rygg i Portveien 2 - her skal vi bygge og bo. Hallelujah.

[lille_lam]

Er ikke hallelujah typen, men ser at det er mange som tenker på det når man tenker på positive mennesker.

Er det bedre at man er sur, uhøfflig og ikke imøtekommende ovenfor andre? Unnskyld at jeg spør, men det virker nesten slik (ikke sarkastisk ment).

Endret 30. mai 2008 av lille_lam

[lille_lam]

Optimistiske, glade og løsningsorienterte mennesker som ikke sitter og syter er jo veldig bra, særlig når det er genuint. Men hvis det går på bekostning av evnen til å faktisk se noe som helst som et problem, eller at man bare kan diskutere forholdsvis overflatiske ting fordi vedkommende faktisk ikke forholder seg til "krig og fred og politikk og sånn" - vel, om jeg ikke irriterer meg mister jeg i hvert fall fort interessen. Men understreker at jeg ikke ser noe som helst galt i å fokusere på positive ting og løsninger framfor den mye utbredte sytekulturen...

Veldig enig med deg!

[Gjest Stjernedryss]

Tja, jeg vet ikke om de jeg snakket om er oppriktig gla eller det er påtatt? Fordi jeg vet faktisk ikke, kanskje det finnes mennesker og liv der ALT er HELT FANTASTISK... HELE TIDEN!? Jeg vet ikke, jeg synes ikke det er mulig, men de virker faktisk oppriktige (eksemplene jeg tenker på er fra Nord-Amerika og det virker som om kommunikasjon der er litt annerledes..:klø.

Jeg har ingening i mot dem, men sånne mennesker er litt slitsomme. Jeg finner ingen grunn å baksnakke pga noe sånt, men jeg kan godt unngå litt, bare fordi jeg synes det er energikrevende å holde på med det hele. I tillegg blir kommunikasjon ofte overfladisk dersom alt er bare fantastisk.

Jeg ville gjerne tro at jeg er over gjennomsnittet gla (og ofte ganske selvironisk), men jeg klarer ikke den faaan-taasss-ticcc-yippii--hurraa-greien. Heller litt sarkasme og ironi og humor enn bare sånn herregud-alt-er-så-bra.

Faktisk, av og til er livet surt også, selv om man kan like godt le da også - men det bare er ikke fantastisk hele tiden.

Det er jeg enig i. Alt trenger ikke å være så fantastisk hele tiden, men å ta ting med godt humør (selvironi) er bra. Det er nesten bedre å kunne le selv når ting går dårlig enn å ikke en gang kunne innrømme at noe går dårlig.

Selvsagt bedre å være litt for positiv enn litt for negativ. Selv er jeg nok veldig positiv blandt fremmede, mens folk som kjenner meg godt også ser de negative dagene mine. Noen folk frembringer til og med mye negativt i meg, og det kan være uavhengig av hvilket humør de selv er i, men andre folk frembringer det positive i meg.

[Nigo-san]

Tråden er ryddet.

- Nigo (mod)

[Gjest Casey]

Det ble ryddet bort at det sto en setning på fransk som sa "Ja, hvis du spør en franskmann vil den svare ja på dette"?!

[Gjest Eurydike]

Skjønner, men nå tenkte jeg i utgangspunktet på mennesker som er genuint positive og glade som jeg skrev i mine tidligere innlegg, ikke påtatt glade/positive personer.

Her er vi ved et vesentlig problem: man kan jo aldri helt vite om noen er "genuint" positive eller om de bare spiller positive.

Det er i grunnen selve tragedien vi alle må takle i samhandling med andre, for å bruke litt store ord, dvs vi kan med nødvendighet ikke vite hva som rører seg inni den andre, under det vi ser, fordi vi ikke har direkte tilgang til hverandres indre liv "fra innsiden". Vi vil aldri kunne komme helt til bunns i hverandre, men er nødt til å stole på språklig kommunikasjon, og tolkning av det vi observerer utenfra for å forstå våre medmennesker. Da tolker vi ut ifra tidligere erfaring, og ikke minst ut ifra oss selv, og i blant tolker vi feil og urettferdig.