Blir du irritert på glade/positive mennesker?

[Gjest Gjest]

Er ikke hallelujah typen, men ser at det er mange som tenker på det når man tenker på positive mennesker.

Er det bedre at man er sur, uhøfflig og ikke imøtekommende ovenfor andre? Unnskyld at jeg spør, men det virker nesten slik (ikke sarkastisk ment).

Det finnes faktisk mellomting mellom å være positiv til absolutt alt og å være sur hele tiden vet du.. De fleste er i denne mellomsonen.

Jeg finner vel begge ytterpunktene like irriterende, men på forskjellige måter. Fordelen med dem som er sure er at man ikke trenger å skjule irritasjonen sin, og man føler ikke at man må anstrenge seg for ikke å være uhøflige mot dem. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre overfor overdrevet positive folk at det irriterer meg, men det er slitsomt i lengden.

[The Kitten]

Hei,

Blir du irritert eller missliker glade og postive mennesker?

Folk som genuint er glade altså og positive, ikke folk som later at de er det? Er kansje litt vanskelig å vite men..

Ser meg selv som en positiv og glad person, men føler at det ikke blir tatt imot på en positiv måte (ofte). Får jo nesten lyst til å ikke være det siden det ser ut som om andre har problemer med det.. (Eller dempe meg litt i min entusiasme ihvertfall).

Er ikke av den brifete typen heller, men glad for de små ting i livet..

Trist at det skal være slik.

Nei, jeg blir ikke irritert på glade og positive mennesker.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest vimselot]

i grunnen liker jeg positive mennesker bare de ikke overkjører meg og vet hvor grensa går. Det er dypt verre med deprimerte, jeg er til tider deppa selv, og de som kjenner meg vet det uten at jeg har fortalt noen ting.

Men en positiv holdning er å foretrekke, dog med sunne momenter av realisme...

Jeg vet også at en evt depresjon går over. Til og med en dyp depresjon, men dette er JEG blitt fortalt av terapauten min, egentlig vet jeg ikke om jeg er kronisk deppa men jeg viser det ikke utad.

Men jeg har mange gode dager, og de er jeg takknemlige for.

Forståsegpåere er slitsomme, men med noen vendinger, kan også de begynne å tenke, men da må man våge være åpen rundt sine problemer, og si at man ikke trenger flere råd. (dette var ikke et råd)

[Lille Lea]

Vinneren av Robinson Norge, hu var ALLTID positiv/glad, søtt til tider, men irriterende og plagsomt om man er det 24/7!!!

Jeg er selv en energisk og gla person, men ikke slitsom, vil jeg tro! Når jeg er alvorlig spør folk om jeg er sur, DET er irriterende.

SMIIIIIL

[lille_lam]

Vinneren av Robinson Norge, hu var ALLTID positiv/glad, søtt til tider, men irriterende og plagsomt om man er det 24/7!!!

Jeg er selv en energisk og gla person, men ikke slitsom, vil jeg tro! Når jeg er alvorlig spør folk om jeg er sur, DET er irriterende.

SMIIIIIL

Ja, det er irriterende. Man må ikke være sur selv om man ikke går rundt og smiler :) Hva sier det engelske ordtaket? Damd if you do and etc.. vet ikke hvordan det skrives..

Tror alltid noen vil bli irritert uanett, er du blid er det galt er du ikke blid er det også galt, ja ja, kan ikke tilfredsstille alle. Bare man er fornøyd selv så.

[Gjest kona]

Jeg er den typen som sier at alt ordner seg eller bare ta tiden til hjelp osv. Noe min mann irriterer seg grenseløs over til tider. Jeg er løsningsorientert og han er problemorientert og noen ganger har han bare lyst til å klage og være problemorientert og da ønsker han ikke den positive ekle sprudlingen min med "alt ordner seg"-pjattet. Så noen ganger gjør jeg det bare på ert.

[Jigva]

Jeg er den typen som sier at alt ordner seg eller bare ta tiden til hjelp osv. Noe min mann irriterer seg grenseløs over til tider. Jeg er løsningsorientert og han er problemorientert og noen ganger har han bare lyst til å klage og være problemorientert og da ønsker han ikke den positive ekle sprudlingen min med "alt ordner seg"-pjattet. Så noen ganger gjør jeg det bare på ert.

Mener ikke å kverrulere nå, men jeg synes ikke "alt ordner seg, bare ta tiden til hjelp" vitner om at du er særlig løsningsorientert.

Du tar ikke tak i problemet og finner en løsning, du skyver problemet framover i den tro at det skal løse seg selv..

For å svare på tråden også, jeg har ikke noe i mot positive/glade mennesker, men alt til sin tid. Noen ganger passer det rett og slett ikke å være positiv.

Om noen hadde sagt til meg om et eller annet problem jeg hadde at "Ta det med ro, det løser seg" så hadde jeg nok blitt rimelig irritert. Har man ikke noe konstruktivt å tilføye til problemløsningen så kan man like godt holde munn..

[Gjest Gjest]

Mener ikke å kverrulere nå, men jeg synes ikke "alt ordner seg, bare ta tiden til hjelp" vitner om at du er særlig løsningsorientert.

Du tar ikke tak i problemet og finner en løsning, du skyver problemet framover i den tro at det skal løse seg selv..

For å svare på tråden også, jeg har ikke noe i mot positive/glade mennesker, men alt til sin tid. Noen ganger passer det rett og slett ikke å være positiv.

Om noen hadde sagt til meg om et eller annet problem jeg hadde at "Ta det med ro, det løser seg" så hadde jeg nok blitt rimelig irritert. Har man ikke noe konstruktivt å tilføye til problemløsningen så kan man like godt holde munn..

Enig...

Jeg irriterer meg voldsomt over de som skal snu enhver negativ ting til noe positivt. Greit nok at man skal prøve å se det positive i enhver situasjon, men å overdrive det og nekte å se det negative i noe, og anklage de som gjør det for å sutre, det er plagsomt det.. Som da en kamerat av meg fikk avslag på jobbsøknad nr ørten, og var arbeidsledig på andre året. En venninne mente da at "pyttsann, det betyr bare at den jobben ikke var den rette for deg. Du skal være glad for at du ikke fikk den, for siden den ikke var rett for deg hadde du ikke kommet til å trives der. Hurra, la oss feire at du slapp unna dennne jobben :D :D :D". Det må være lov å konstantere at å være arbeidsledig så lenge er kjipt, uten å bli beskyldt for å sutre og være negativ.

[Gjest kona]

Mener ikke å kverrulere nå, men jeg synes ikke "alt ordner seg, bare ta tiden til hjelp" vitner om at du er særlig løsningsorientert.

Du tar ikke tak i problemet og finner en løsning, du skyver problemet framover i den tro at det skal løse seg selv..

For å svare på tråden også, jeg har ikke noe i mot positive/glade mennesker, men alt til sin tid. Noen ganger passer det rett og slett ikke å være positiv.

Om noen hadde sagt til meg om et eller annet problem jeg hadde at "Ta det med ro, det løser seg" så hadde jeg nok blitt rimelig irritert. Har man ikke noe konstruktivt å tilføye til problemløsningen så kan man like godt holde munn..

Jeg gikk ikke i detaljer her da, orket ikke skrive en masse eksempler på hvordan jeg er som løsningsorientert. Jeg har alltid forslag til løsninger men noen ganger er det ikke det man er interessert i. Så bare kveruler i vei du, kanskje det er varmen som tar på. Sett deg i skyggen en periode så går det nok over skal du se - var det løsningsorientert nok.

[Gjest kona]

Enig...

Det må være lov å konstantere at å være arbeidsledig så lenge er kjipt, uten å bli beskyldt for å sutre og være negativ.

Ja, det er jeg selvfølgelig helt enig i. Problemet er ikke at det ikke er kjipt men den som har problemet og den som prøver å være positiv er ikke bestandig helt på nett. Den positive prøver å finne noe som kan trøste men så blir det feil for den andre vil ha en jobb og ikke trøst.

Mannen min er arbeidsledig, eller rettere sagt på attføring og da kan man til tider bli frustrert. Og der han ønsker å gi opp etter flere søknader der prøver jeg å komme med tips til ledige jobber, måter å formulere søknader på og personer eller etater han kan ta kontakt med for å få hjelp og input. Men noen ganger ønsker han bare å klage og være oppgitt, og blir da irritert over at jeg foreslår ting samt slenger på den med at alt ordner seg osv.

For jeg har vært der selv og kjenner følelsen, og alt ordnet seg til slutt, med de grepene jeg selv tok og som jeg da foreslår til han som eksempler på hva han kan gjøre.

Ble det løsningsorientert nok, eller er det noen som vil kveruelere mer? :blaaveis:

[leandra]

Jeg forstår ikke at positive mennesker kan være noe problem? Mennesker med en positiv grunnholdning oppfatter ihvertfall jeg som enklere å omgås og snakke med. Jeg blir oppriktig glad av å ha glade mennesker rundt meg, mennesker som er løsningsorienterte og ikke problemorienterte.

Jeg prøver selv å være positiv. Dette betyr ikke at jeg danser rundt og synger, men at jeg ikke tar problemer på forskudd og er oppmuntrende overfor venner. Jeg synes livet er altfor kort til å sutre og bekymre seg over potensielle problemstillinger.

I butikken der jeg handler er det en kassagutt som er skikkelig positiv, prater og kjenner folk igjen. Jeg synes det er helt herlig. Virker ikke påtatt, tror han gjør det for å komme seg igjennom dagen uten selv å bli stresset. Det er lettere å få positivitet tilbake hvis man gir litt selv.

[Gjest *smak*]

Jeg blir ikke irritert på glade mennesker, jeg prøver å lære av dem..

[Gjest Casey]

Det ble ryddet bort at det sto en setning på fransk som sa "Ja, hvis du spør en franskmann vil den svare ja på dette"?!

Hm, fortsatt ingen svar på hvorfor en uskyldig og harmløs setning ble slettet/moderert bort?

[Mul@n]

Naturlig positive mennesker irriterer meg ikke.

[Gjest Gjest]

Naturlig positive mennesker irriterer meg ikke.

Naturlig negative mennesker irriterer ikke meg. Ellers hadde jeg ikke tilbragt tid på KG.

[Gjest Gjest]

Hm, fortsatt ingen svar på hvorfor en uskyldig og harmløs setning ble slettet/moderert bort?

Tror det er noe med at bare norsk og engelsk tillates brukt.

[Wonders]

Var i selskap i går, med var en venninde av en venninde. Dette kvinnemenneske styrte og hersjet, og var som konsentrert gift. Jeg nevnte det til min bestevenninde, og hun ble sjokkert.

Jeg ba henne følge med å se hva som skjer, og vi ventet ikke lenge.

Giftslagen bet både her og der.

De som lar seg hersjes med...

Min bestevenninde og jeg ga f*** i hele gjengen å stakk og danset alene, lo og koste oss med resten av menneskene vi møtte på dansegulvet. Ville da ikke sitte ved bordet å bli trakasert.

Begge vi to er glad-jenter, noe hun jenta der ikke er. Hun himler med øynene når jeg prater osv. Må da være kjipt å være kronisk grinebiter?

Endret 8. juni 2008 av Wonders