Hva hadde dere gjort?

[Gjest Gjest]

Mange katter er bare sånn! Det er langt i fra alle katter som er kosete. De er ikke hunder. Langt i fra.

Noen katter vil helst bare være i fred. Den er fornøyd om den har et sted å sove og et sted den kan få mat. Altså et hjem.

Det behøver ikke være bakgrunnen til denne katten som gjør at den er aggressiv.

Hvis den klorer når dere klapper den, så slutt å gjør det. Ikke løft den.

En katt trenger bare å løftes hvis den skal til dyrelege og da får dere heller ta på dere hansker.

Mennesker regner liksom med at dyr bare skal være kos. Det er helt feil. Et dyr er et dyr. Hvis respekt - så unngår du å bli skadet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror katten kan få et fint liv hos dere. Men dere må bare la katten være i fred når den ønsker dette og dette må barna lære. Jeg regner med katten får gå ut, så hvis det kommer besøk av andre barn kan dere jo bare sende katten ut.

En katt som hra vært på oppstalling hos dyrebeskyttelsen kan ofte være svært stresset. Masse andre katter rundt seg. Katten trenger nok mer tid på å bli trygg på dere og omgivelsene. Hvis katten blir levert tilbake nå frykter jeg at den blir helt "institusjonalisert" og vil få enda mer problemer med å stole på mennesker. For katten vil det være et stort skritt tilbake å komme tilbake til dyrebeskyttelsen: Både fordi den kom til mennesker den ikke kunne stole på igjen og fordi den skal tilbake til et stressende sted med mange andre katter.

Så spørsmålet er om dere virkelig vil gjøre dette mot katten? Hvordan skal den lære å stole på mennesker når den bare er blitt en kasteball i systemet? Dyrebeskyttelsen tar tilbake katter når det skjærer seg. Dette gjør de jo kun fordi de ikke ønsker at katten skal ende på gaten. Men de vet også at jo flere ganger en katt må flytte til en ny familie, jo vanskeligere er det.

En løsning kunne vært å få en katt til: en som barna kan leke med, slik at den andre katten får være i fred. Og så vil en annen menneskekjær katt kunne påvirke den sky katten ved å vise at mennesker er til å stole på.

[birma]

Ser mange her skriver at barna må lære seg å la katten være i fred osv. Absolutt enig i dette, men denne familien ville ha en katt de kunne kose med, og det å da få en katt som har en del bagasje og ikke liker å koses med, det ødelegger hele gleden ved å ha katt.

Det å skulle ha et dyr skal være moro og kos (og selvsagt er det masse arbeide også men dette kommer naturlig) og da å måtte vokse opp med en katt som ikke vil eller lar seg kose - hvor er geden i dette?

En "normal" katt klarer fint å gi barna beskjed om den ikke vil bli kost med, men en "normal" katt liker å bli kost med til tider også, dette gjør jo ikke katten til TS.

Det er en fin ting å redde en katt fra Dyrebeskyttelsen ol. men de fleste katter der er katter som trenger noe ekstra og det er ikke alle som er klar over dette - eler blir fortalt det av DB.

Og nei, man har ingen garanti for at en kattunge blir kosete når den vokser opp, men man har et bedre utganspunkt enn å ta til seg en katt man ikke aner bakgrunnen til.

Til TS: Om dere vil ha en innekatt, så bør dere vurdere å kjøpe en rasekatt, eventuellt en huskattunge som aldri har vært ute. Når det kommer til rasekatt kan jeg anbefale rasen Hellig Birma. Den er både vakker, smart og som oftest veldig sosial av seg.

Overtok for ikke så lenge siden en 4 års gammel HB jente, og hun er bestis med sønnen her og elsker kos og oppmerksomhet - i likhet med de andre HB jeg har vært i kontakt med gjennom årene.

[Gjest TS]

TS her. Ser at det er mange synspunkter på dette. For å presisere litt: Barna våre har lært seg kattens spilleregler, etter noen skrammer tok de tegninga. Problemet er jo følgende: Nå om sommeren er alle barn ute og leker, og hva om noen møter på katten vår et stykke unna huset vårt? Da samboeren min løftet henne, koste hun seg først i armene hans før hun uten forvarsel kastet seg rundt og prøvde å klore ham - med masse kloremerker rundt øynene hans som resultat. Hva om det skjer et barn som ikke kjenner katten vår??

Til TS: Om dere vil ha en innekatt, så bør dere vurdere å kjøpe en rasekatt, eventuellt en huskattunge som aldri har vært ute. Når det kommer til rasekatt kan jeg anbefale rasen Hellig Birma. Den er både vakker, smart og som oftest veldig sosial av seg.

Skal lese litt om den rasen. Det er et alternativ å skaffe en venn til katten vår dersom vi velger å beholde henne.

[Tabris]

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men kan de (og kanskje også dere) fortelle barna i nabolaget som de er med at de ikke bør løfte katten? Evt. at dere forteller det til foreldrene hvis dere er på kaffehils med dem?

[Liv T.]

Nå om sommeren er alle barn ute og leker, og hva om noen møter på katten vår et stykke unna huset vårt? Da samboeren min løftet henne, koste hun seg først i armene hans før hun uten forvarsel kastet seg rundt og prøvde å klore ham - med masse kloremerker rundt øynene hans som resultat. Hva om det skjer et barn som ikke kjenner katten vår??

Frykten for at katten din skal skade andre barn synes ikke jeg at du bør ofre en tanke over (med mindre det skjer i huset ditt).

Barn får stadig beskjed om å holde seg unna hunder de ikke kjenner. Hvorfor skal det være så annerledes med katter?

Tenk på alle de fæle dyreplagende barna som løper rundt der ute. De som drar med seg katten din flere kilometer fra der den bor. De som prøver å bade den eller sette bånd på den. Det finnes også de barna som putter andres katter i bur og søppelbøtter..

Tenk så fint at katten din ikke er så kjempekosete. Så slipper du å engste deg for sånne ting..

Katten min er litt sånn ukosete til tider. Det er jeg glad for. Det er nok av ganger at jeg har sett barn stå å lokke på henne. Og da kjenner jeg at bekymringen for en mulig "kidnapping" er til stedet. Og det er ikke ubegrunnet. Ser stadig vekk barn som bærer med seg katter de treffer på vei til skolene. Katter finner ikke alltid veien hjem igjen..

Heldigvis, 9 av 10 ganger er katten min umulig å få tak i når den er ute. Selv ikke jeg eller andre i familien får ta på den da..

[Tabris]

Jeg er faktisk også veldig glad for at jeg har en såpass sky katt når det gjelder slikt. Det er ingen barn eller andre som kan få tak i henne, og det er betryggende å vite.

[Gjest Gjest]

Trådstarter , du "menneskeliggjør" katten enormt her. En fremmed katt skal ALDRI løftes av noen som helst som ser den ute. Hvis den klorer så er det faktisk deres problem. Og jeg mener at den lærepengen har de faktisk meget godt av!!

Du skal da ikke gå rundt å være engstelig for sånt. Vær glad, som andre har sagt her, at katten er slik, så vil den i det minste trolig aldri bli kidnappet eller plaget av barn.

En katt er en liten tiger. Det er langt i fra alle katter som takler å bli løftet.

Og du sier at den plutselig uten forvarsel angrep samboeren din når den ville ned etter å ha vært i armene hans en liten stund. Vel, det var faktisk bare katten sitt språk, nå vil jeg ned. Helt normalt egentlig. Og hvorfor skal samboeren din absolutt drive å løfte på denne katten hele tiden ? ? la den være i fred er mitt råd.

Hvis dere absolutt skal ha dere et kosedyr så gi ungene en tøybamse.

(Eventuelt en hund med tiden...de er mye lettere å dressere!!!!!!!!!!)

[Gjest Gjest]

Det å skulle ha et dyr skal være moro og kos (og selvsagt er det masse arbeide også men dette kommer naturlig) og da å måtte vokse opp med en katt som ikke vil eller lar seg kose - hvor er geden i dette?

Jeg har svar tidligere i tråden. Jeg vokste opp med en ikke-kosete katt. Og jeg hadde STOR glede i denne katten fordet. Den lærte meg mye, den lærte meg å ha respekt for et annet individ, den lærte meg at den trengte mat og drikke, den lærte meg rett og slett å ta vare på et annet vesen.

Denne katten viste oss at den var takknemlig ved andre måter enn å kose med oss. Jeg minnes regnfulle netter den stod å mjauet utenfor inngangsdøren fordi den var så kald og våt. Jeg våknet og slapp den inn på badegolvet hvor den elsket å ligge og varme seg. Den malte som besatt, og jeg ble varm om hjertet.

Barn kan fint ha glede i et dyr uten at de trenger å drive å susse og kose og klappe på det hele tiden! Alle er forskjellige - også dyr. Man skal ha respekt for alle, også de som ikke liker kos.

Utrolig synd hvis dere gir denne katten vekk trådstarter, gi den en sjangse. Slutt å vær så på den hele tiden, la den være i fred og gi den trygghet, mat og omsorg. Til slutt vil den gi dere tillit.

Tenk litt på dyret også, ikke bare de "stakkars" barna deres som ikke får en å klemme og kose på

[Gutt17]

Hvis du vil ha en rase katt.

Så vil jeg absolutt anbefale deg en Maine Coon.

Mamma har vært katte oppdretter.

Og hun holdt i hoved sak på med MaineCoon og Norsk Skogkatt.

Begge er utrolig vakre. Men MaineCoon er mer den kosete typen.

Isåfall finn en pen Hun katt. De er utrolig rolige, kosete.

Hvertfall som jeg har opplevd. Vi hadde kun 1 urolig og litt sjy katt.

Men det var 1 av 10. Men de er utrolig vakre.

[Mul@n]

Når man har katt, må man ta kattens signaler på alvor.

Katten dere har gir klar beskjed om at det er plagsomt å bli klappet og løftet på, iallfall på den måten dere gjør det.

La katten oppsøke dere når den vil kose, og la den ellers være i fred.

Ikke bli overivrige når katten kommer til dere, la den styre kosen.

Kanskje katten trives bedre ved å ligge ved siden av dere, uten å bli klappet, løftet eller holdt. Da må dere respektere kattens reaksjonsmønster.

Dere vet kanskje ikke hva katten har opplevd før den kom til dyrebeskyttelsen, det kan godt hende det finnes grunner til at katten reagerer som den gjør.

Endret 29. mai 2008 av Mul@n

[NovaFlare]

Hankatter er ofte mye mer kosete, og lettere å ha med å gjøre. De er mye "enklere" enn hunkatter, som i menneskeverdenen. Ha, ha! Neida, men det er sant. Hunkatter har ofte veldig "bitchy" perioder med hormoner osv, og de er ofte mer egenrådige og vet hva de vil. Hankatter mye bedre for en barnefamilie vil jeg tro, dersom den blir kastrert. Den holder seg mer hjemme, sloss mindre og ikke minst er de veeeldig kosete. Jeg har tre hankatter og alle er like kosete. Men husk, ikke ta til deg en katt som er under 12 uker, det er fra 8 ukers alder, at mammaen gir dem bite- og kloreavvenning Så 8 ukers kattunger blir ofte mer ustabile enn katter som har vært lenge nok hos moren sin. De har mer selvtillit, har fått biteavvening, har ammet ferdig, og lært å tolke signaler bedre enn katter som ble tatt 8 uker gamle Men dette fortalte sikkert dyrebeskyttelsen deg

[Gutt17]

Hankatter er ofte mye mer kosete, og lettere å ha med å gjøre. De er mye "enklere" enn hunkatter, som i menneskeverdenen. Ha, ha! Neida, men det er sant. Hunkatter har ofte veldig "bitchy" perioder med hormoner osv, og de er ofte mer egenrådige og vet hva de vil. Hankatter mye bedre for en barnefamilie vil jeg tro, dersom den blir kastrert. Den holder seg mer hjemme, sloss mindre og ikke minst er de veeeldig kosete. J

Jeg har faktisk erfaring med at det er Hunkatten som er mest kosete.

Men det har faktisk veldig mye å si med hvilken rase den er.

Feks MaineCoon er veldig kosete av seg.

Men har jo veldig mye fra katt til katt.

Men har også merket at en Hunkatt som har vært mamma (med 1 eller flere kull)

gjerne er mye mer kosete enn andre....

[la Flaca]

Jeg har faktisk erfaring med at det er Hunkatten som er mest kosete.

Men det har faktisk veldig mye å si med hvilken rase den er.

Feks MaineCoon er veldig kosete av seg.

Men har jo veldig mye fra katt til katt.

Men har også merket at en Hunkatt som har vært mamma (med 1 eller flere kull)

gjerne er mye mer kosete enn andre....

Hannkatter er holdt for å være de mest kosete, og er jevnest i humøret. Flottest å se på er de også. Maine Coon er ikke holdt for å være noe mer "kosete" enn andre skogkatter, men den største personligheten har de absolutt Hvis moren din har hatt oppdrett tipper jeg de hannene du kjenner har vært litt seksuelt frustrerte, og ikke representative. Fertile hanner som omgås hunner er ikke no særlig.

Jeg har en sibirsk skogkatt, kastrat. Han er så godlynt at det er mer enn han har godt av. Helt herlig katt.

[NovaFlare]

Hannkatter er holdt for å være de mest kosete, og er jevnest i humøret. Flottest å se på er de også. Maine Coon er ikke holdt for å være noe mer "kosete" enn andre skogkatter, men den største personligheten har de absolutt Hvis moren din har hatt oppdrett tipper jeg de hannene du kjenner har vært litt seksuelt frustrerte, og ikke representative. Fertile hanner som omgås hunner er ikke no særlig.

Jeg har en sibirsk skogkatt, kastrat. Han er så godlynt at det er mer enn han har godt av. Helt herlig katt.

Helt enig!

Jeg presiserte jo også kastrerte hankatter. Fertile (ukastrerte) som blir brukt i avl er ofte helt umulige, nettopp fordi de er frustrerte. Ikke så rart...

Mine 3 kastrater er også helt utrolige, og de har aldri (!) bitt eller klort mennesker i hele sitt liv, uansett hvor "hardt" vi har lekt med de! Men så har de vært hos mammaen sin i 12 uker også da, jeg tror det har hatt mye å si

[Gjest Puzi]

Ønsker du en familiekjær rasekatt, bør du også sjekke ut ragdollen

Jeg kan anbefale dem på det varmeste!

Har selv 2 stk.

Mine ragdoller finner seg i det meste, og hverken klorer eller biter.

De elsker å dilte i hælene på barna mine og meg, og legger seg gjerne til å kose i sengene om kvelden og om morgenen.

En familiekjær katt, men også en katt som krever å bli respektert av alle familiemedlemmene.

[Tabris]

Katter bør ikke behandles som en vare. "Nei, denne var ikke kosete nok, så da bytter jeg den heller inn en som kommer med kose-garanti..." Det er dyr vi snakker om, ikke en genser som ikke var helt passende i formen.

[Gjest -rakel]

Nei, katter er ikke som en vare som man kan bytte når en ikke er fornøyd. Og barn bør fortelles og læres at de ikke bare skal gå bort til fremmede katter som med bikkjer. Men om katten ikke liker å bli kost med og løftet på kan den læres til å bli litt mer kosete. Katten har nok kanskje bagasje fra tidligere som gjør at den ikke føler seg trygg på det, og prøver da å unngå det som ikke er trygt. Hva gjør vi for å kurere mennesker som har en fobi, jo de må gradevis tilnærme seg det de har fobi for. Som en annen her skriver så hadde hun holdt katten og kost med den mot dens vilje, litt lengre tid for hver gang og katten hadde skjønt at det var godt og stolte mer og mer på henne. Tror desverre ikke katten får det noe bedre om du leverer henne tilbake.

[Gjest Gjest]

Herregud, må man på død og liv måtte kose med en katt for at det skal være gøy å ha den?

Tåpelig! Ta katten for det den er!

[la Flaca]

Katter bør ikke behandles som en vare. "Nei, denne var ikke kosete nok, så da bytter jeg den heller inn en som kommer med kose-garanti..." Det er dyr vi snakker om, ikke en genser som ikke var helt passende i formen.

Nei, katten er ingen vare, men man kan ta lærdom av situasjonen og innse at pus ikke har havnet i rett hjem. Heller enn at man på død og liv skal beholde den selv om den vantrives. Fortjener ikke katten å bo et sted der den kan "realisere" seg selv og utvikle seg i riktig retning, istedet for å omgås med unger som hele tiden klør etter å kose på den? Selv om de behersker seg og gjør som de blir fortalt skal jeg love deg at katten merker det. Unger trenger ikke se på dyret en gang for å være et stressende element. Et hus med barn er ikke det samme som et hus uten barn, uansett.

Jeg hadde aldri valgt annet enn kattunge og rasekatt, ettersom jeg har barn på 2 og 3 år. De respekterer dyrene våre 110% og maser aldri på dem. Men de krever likevel at dyrene er preget på dem fra de var små. Jeg unner dyrene å kunne strekke seg ut på gulvet og ta en dupp, uten å måtte bekymre seg for om det labber småfolk rundt.

Katten som beskrives her hadde trivdes bedre hos eldre mennesker, som ikke får besøk så ofte og helst holder til i godstolen foran tv´n. Et forutsigbart hjem med faste rutiner og masse, masse ro.