Elsker- elsker ikke- elsker...

[Gjest TS]

I forhold går jo følsene opp og ned ( hvertfall for de fleste) Noen ganger er jeg forelsket i samboeren min, andre ganger ikke. Men jeg elsker han hele tiden- Tror jeg!!

Hva legger dere i det å elsker en?

Jeg har tidligere alltid vært tiltrukket av "bad boys". Gutter som ikke klarer å binde seg, er utro etc. Noe ved tanken: "kanskje jeg er den som kan kurere de" var liksom en veldig spennende tanke! Men etterhvert som jeg ble eldre innså jeg at dette ikke var noe vits, at forhold hvor man ikke stoler på partneren ikke fungerer for meg.

Kjærsten / samboeren jeg har nå er helt fantastisk på alle måter. Jeg stoler på han hundre prosent.

Men det er nesten til det punktet hvor det blir litt kjedelig. Han ser ikke på en annen dame, og han lar ikke en dame se på han, det ligger ikke i hans natur, han er totalt monogam! Dette satt jeg så utrolig pris på tidligere i forholdet, men nå skulle jeg ønske jeg liksom var litt sjalu noen ganger. Se at han har draget, og få følsen av at jeg har LITT konkurranse på en slags måte!

Jeg har en slags ren kjærlighet til han, han er tvers gjennom snill. Omtenksom, flink med barn, har orden på livet sitt, mange venner, han er morsom, vennene og familien min elsker han, vi har masse felles interesser. Og begge er veldig klare for barn. Alt er med andre ord bare fryd og gammen.

Men oppi alt dette her lurer jeg, er dette nok? Jeg tar meg selv i å tenke på en gutt jeg flørtet med en sommer, flere år tilbake. En jeg var hodestups forelsket i. Jeg har på en måte ikke den samme hodestups forelskelsen i kjærsten min, har aldri helt hatt den samme forelskelsen med noen andre enn denne sommerflørten. Men det er så mye mer / annet jeg har med kjærsten min. Alt er der, bortsett fra den ene ekstra lille "piffen".

Vi har vært sammen i ett og et halvt år. Er det for tidlig å begynne å føle det sånn som jeg føler nå? At spenningen liksom er litt borte? Eller er det helt vanlig? Er det sånn at alle dere her som har funnet den dere vil dele livet med , har alt pluss denne "piffen"? Eller har dere mye problemer, men et slags begjær som er så sterkt at det gjør ikke noe at dere har litt problemer? Hva er viktig for dere når dere "bestemmer" dere for at; dette er mannen jeg skal dele livet med?

Jeg går rundt å tenker så mye på dette, for vi har begynt å snakke om barn. DA må jeg være sikker. Samboer vet hvordan jeg føler.

Er det noen som har noen visdomsord????

Hilsen en som surrer

[Gjest Gjest]

Tenk tilbake på alle de gangene du ble såret av disse "bad-boys" gutta, og pris deg lykkelig over at du har en så flott kjæreste. Du er heldig, er du!!

[BAMBI<3]

Jeg elsker mannen min, på grunnlag av at det er ingen andre her i verden som jeg kunne tenkt meg og dele livet med, og fordi han er fantastisk! Han gjør meg hel :rødme:

Kjenner meg igjen i en ting da, når du sier at han ikke ser på andre jenter osv og at det bli kjedelig... HELT ENIG, samtidig som jeg er kjempe glad for det, fordi det er sjelden vare, så når jeg syter om det til venninene mine får jeg bare Hold kjeft tilbake, er du klar over hvor heldig du er osv. Og jeg vet at jeg er heldig, men jeg liker og kjempe litt for oppmerksomheten hans, men det går ikke når jeg allerede har all oppmerksomheten hans

[Gjest Gjest]

Du har bare kommet på et nivå i forholdet. Hvis ikke du kan sette pris på det så er du kanskje ikke klar for det. Du er veldig heldig!

[Andree]

Du har bare kommet på et nivå i forholdet. Hvis ikke du kan sette pris på det så er du kanskje ikke klar for det. Du er veldig heldig!

Hmmmmmmmmmmmm :-) he he du har liksom alt men mangler "piffen" hmm ja jeg tror at du burde spørre deg selv hva som er viktig for deg ? hvilke verdier er viktig for deg, jeg kjenner meg litt igjen i den mannen, men jeg føler at min kjæreste elsker meg men jeg føler også at jeg til tider kan være litt kjedelig for henne, og det kan være litt fortvilende situasjon, men gutter og jenter tenker litt forskjellig tror jeg, derfor skal vi menn være litt reflektert over dette fordi vi kan ofte tenke at "alt er greit" så lenge man ikke hører noe.

Men det som jeg sier til min kjæreste er at hun må selvsakt gå etter hjertet sitt og gjøre dem valgene som hun mener er riktige men velg nå ikke bort noe trygt og godt til fordel for noe tullete verdier som dukker opp i hodet ditt :-)

Jeg hadde aldri valgt bort min kjæreste på grunn av dem tankene du har, jeg tror heller jeg hadde følt tryghet og stolthet og tvert imot vert livredd for og miste henne.

men uansett lykke til

[love sucks]

Hmm.. dette høres ut som mitt forhold. Jeg hadde ofte den tanken. Vi var sammen i 1,5 år og samboere i ett år. Også gikk han. Før han gikk tenkte jeg mye på om det var dette jeg ville, om dette var et forhold jeg ville være i. Og tenkte mye på mine følelser oppi dette. Selv om jeg var gla i han og trivdes godt i forholdet. Selv om det hadde sine opp og nedturer.

Men tro meg, jeg har virkelig fått kjenne på mine egne følelser etter han gikk. Da var det ikke tvil om hva jeg mente om han lengre.

[Gjest Jente37]

Tenk tilbake på alle de gangene du ble såret av disse "bad-boys" gutta, og pris deg lykkelig over at du har en så flott kjæreste. Du er heldig, er du!!

Fornuftig svar. Denne signerer jeg

[Gjest Gjest]

Synes mannen din virker bra jeg, for bra til å være sann!

Bli hos ham du :-)

[Gjest TS]

Tusen takk for alle svar!!! Jeg tror jeg har gått litt i en sånn transe hvor jeg føler at alle andre par har det så mye bedre.. at alle er stormforelsket hele tiden.. og blabla!! Helt enig.. jeg husker hvor mye de bad boysa såret meg... og jeg skal begynne å sette mer pris på gutten/ mannen min!!

Tusen takk for tips.. og tusen takk til Andree.. godt å få en mann sin synspunkter... ! Helt enig i alt du sier.!

[Gjest TS]

Hmm.. dette høres ut som mitt forhold. Jeg hadde ofte den tanken. Vi var sammen i 1,5 år og samboere i ett år. Også gikk han. Før han gikk tenkte jeg mye på om det var dette jeg ville, om dette var et forhold jeg ville være i. Og tenkte mye på mine følelser oppi dette. Selv om jeg var gla i han og trivdes godt i forholdet. Selv om det hadde sine opp og nedturer.

Men tro meg, jeg har virkelig fått kjenne på mine egne følelser etter han gikk. Da var det ikke tvil om hva jeg mente om han lengre.

Hva mente du om han etter det?? Angret du på at du hadde latt han gå?

[Gjest Glad i reiser]

Hva mente du om han etter det?? Angret du på at du hadde latt han gå?

Ikke at jeg kan vite det sikkert, men vil tro at hun savnet han og fant ut hvor godt hu egentlig hadde det sammen med han!

[Gjest mann27]

Herre min hatt dere damer er rare :D

Først så skal dere hyle og skrike om at mannen ikke verdsetter dere og gir dere nok oppmerksomhet. Når det faktisk blir tilfelle, så er heller ikke det bra nok.

Jeg er samme sort som typen til TS på mange punkter. Etter å ha lest er på KG en stund så begynner jeg nesten å bli litt nervøs for at samboer skal få samme tanker som TS...

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor annerledes damer er i motsetning til menn når det gjelder tanker om forhold, verdsettelse av partner, sjalusi etc.

[Gjest Gjest_Lillebøll_*]

Tja, du får be han om å begynne å se på damer da vettu... Eller gå inn for trekanter. Det pleier å få sjalusien til å blusse til hos damer flest.

Eller så får du dumpe han sånn at ei dame som virkelig setter pris på det hun får i han kan få være sammen med han i stedet.

Og til siste gjest: "Dere damer"? Da mener du vel meg også, siden jeg helt klart er ei dame? Jeg er IKKE sånn. Ingen av mine venninner heller

[Gjest Gjest]

Men tro meg, jeg har virkelig fått kjenne på mine egne følelser etter han gikk. Da var det ikke tvil om hva jeg mente om han lengre.

som var.....??

[Gjest dalieo]

Herregud, skulle tro TS innlegg var skrevet av meg for en tid tilbake. TS, registrer deg på kvinneguiden, og skriv en pm til meg?