Samlivskontrakt

[Rosalind]

Foreslå at dere deler likt på bo- og matutgifter, eller at alternativet er at også matutgiftene deles mellom dere begge. Du har strengt tatt ikke rett på hans hus, eller hans arv.

Dersom dere gifter dere, stiller saken seg annerledes, men advokaten din har jo allerede sagt at denne avtalen opphører dersom dere inngår ektepakt.

[Ce'Nedra]

Synes ikke nødvendigvis man skal forlange arv, men utgifter må fordeles likt. Enten må begge betale like mye på mat og hus og hun må dermed få rett på deler av huset ettersom hvor mye hun betaler, _eller_ hun må kun betale halvparten av mat og ingenting på huset, og da er det greit at han har særeie. Er nok dessverre mange som har gått i den fella med at den ene betaler løpende utgifter og den andre betaler faste, og dermed blir kun personen med faste utgifter sittende igjen med noe ved et eventuelt brudd.

[lirypa]

Huff, stakars deg!!

Jeg føyer meg inn i rekken som sier: IKKE SKRIV UNDER PÅ DENNE KONTRAKTEN! Jeg er i utgangspunktet tilhenger av kontrakter og avtaler - men da må de være laget i fellesskap! Ikke sånn som her: tredd ned over hodet ditt.

Javel - så eier han huset. Men så lenge du betaler alle andre kostnader, så må dette telle med! Det er ikke rettferdig at han skal bruke sine penger på noe som har verdi i ettertid, mens du skal stå for alle løpende utgifter - som IKKE har noen verdi for ettertiden.

Det med å sette opp et prosentvis regnestykke synes jeg var en god ide!

Lykke til videre! Håper alt ordner seg for deg!

[Rosalind]

Det er ryddigere om de betaler likt på huset. Men så lenge hun bor hos ham gratis, så har hun vel strengt tatt ikke betalt noe på huset som gjør at hun skal kunne kreve noe av det ved et eventuelt brudd.

(Som sagt, når de gifter seg er det annerledes. Men dersom jeg bodde hos kjæresten min og ikke betalte noen ting for å bo, ville jeg følt meg rimelig frekk hvis jeg samtidig krevde å få halvparten av hans eie ved brudd).

[lirypa]

Det er ryddigere om de betaler likt på huset. Men så lenge hun bor hos ham gratis, så har hun vel strengt tatt ikke betalt noe på huset som gjør at hun skal kunne kreve noe av det ved et eventuelt brudd.

Jeg er forsåvidt enig med deg i det - men i dette tilfellet betaler hun for alle hans løpende utgifter (mat etc) og det må jo telle med. Hvis hun ikke hadde gjort det, hadde jo han hatt større utgifter...

[Lilywhite]

Han kan ikke avtale seg bort fra pliktarv. Dersom dere gifter dere har du krav på minst 1/4 arv, uavhengig av om dere har barn eller ikke... men som samboere har man ikke denne retten, derfor bør man ha samboerkontrakt og gjensidig testamente.

Endret 22. mai 2008 av _lene_

[Rosalind]

Jeg er forsåvidt enig med deg i det - men i dette tilfellet betaler hun for alle hans løpende utgifter (mat etc) og det må jo telle med. Hvis hun ikke hadde gjort det, hadde jo han hatt større utgifter...

Jo. Det er det jeg også mener. Dele likt, eller ingen rettigheter. Uten kontrakt har hun forsåvidt ingen rettigheter dersom de deler likt heller. Min eks-samboer eide en leilighet som han fikk god avkastning på ved salg. Det kunne ikke falt meg inn å kreve noen av disse pengene, all den tid jeg hadde bodd der meget billig (betalte husleia, han betalte lån). Uten ham hadde jeg betalt mer for å bo.

Det er også irrelevant å snakke om arverett i dette tilfellet. De er ikke gift, og har dermed ingen arverett. Når de gifter seg, tilkommer arverett, og nåværende kontrakt opphører. Enkelt og greit.

[Rosalind]

derfor bør man ha samboerkontrakt og gjensidig testamente.

Og noe sier meg at det er en samboerkontrakt denne mannen har introdusert for TS. Men TS er ikke enig i at hun ikke skal ha en del av det mannen brakte med seg inn i samboerskapet.

[Gjest lillakamilla]

Å betale løpende utgifter burde selvfølgelig likestilles med å betale andre, faste utgifter, men dessverre, ved samlivsbrudd så fungerer det ikke slik. Det er typisk at det er mannen som betaler nettopp for hus, bil o.l., mens kvinnen betaler for mat, husholdningsgreier osv. Dette kan jo ikke dokumenteres på samme måte, og dermed sitter mannen igjen med verdiene etter bruddet.

Det verste eksempelet jeg kjenner til, var et samboerpar som hadde bodd sammen i 20 år, der hun en dag kom hjem til ny lås i døren! Hun hadde flyttet inn i hans hus dengang de ble sammen, delt utgifter i 20 år, og sto uten annet enn klær og småting ved (dette brutale) bruddet...

Når jeg nå gifter meg med min samboer gjennom nesten ett år, skulle det bare mangle at jeg kjøper meg inn i hans leilighet! Hadde aldri funnet meg i noe annet. Ville aldri risikere å sitte igjen etter et brudd uten noe.

Så om dette er din samboers krav, ellers er det rett ut, ville jeg forsvunnet nettopp rett ut. Dette handler ikke om å beskytte hans verdier, men å begrense dine, virker det som. På denne måten gjør han det jo mye vanskeligere for deg å dra senere i forholdet! Og hvorfor i all verden skal du ikke arve han??? Regner med jeg og min samboer til og med kommer til å skrive livsforsikringer, slik at ikke en av oss sitter igjen uten partneren, og samtidig må slite for å beholde bostedet....

Men jeg håper å få høre hvordan det går med saken, har du og sambo hatt en ordentlig samtale om det nå? Har han en god forklaring på dette?

[Rosalind]

Å betale løpende utgifter burde selvfølgelig likestilles med å betale andre, faste utgifter, men dessverre, ved samlivsbrudd så fungerer det ikke slik.

Så om dette er din samboers krav, ellers er det rett ut, ville jeg forsvunnet nettopp rett ut. Dette handler ikke om å beskytte hans verdier, men å begrense dine, virker det som. På denne måten gjør han det jo mye vanskeligere for deg å dra senere i forholdet! Og hvorfor i all verden skal du ikke arve han??? Regner med jeg og min samboer til og med kommer til å skrive livsforsikringer, slik at ikke en av oss sitter igjen uten partneren, og samtidig må slite for å beholde bostedet....

Men dersom mannen betaler halve maten og TS ikke betaler noe på huset, gjør det ikke henne berettiget til andel for det. Han sørger jo for hennes livsopphold med bolig, og muligens også for seg selv med mat. Nei, jeg synes det er litt forhastet å si at TS skal gå fordi samboeren vil lage en kontrakt som er standard samboerkontrakt ("Det man tar med seg inn i samboerskapet, tar man også med seg ut av det dersom det blir aktuelt").

Hvem betaler telefon? Hvem betaler strøm? Handler TS all maten? I en standard kontrakt undertegner man også på at man gjerne deler disse på likt, evt spesifiserer hvem som betaler hva. Det er uromantisk, ja; men det er vel prisen å betale for likestilling og fravær av ekteskapsinngåelse.

[Gjest Lillakamilla]

Men dersom mannen betaler halve maten og TS ikke betaler noe på huset, gjør det ikke henne berettiget til andel for det. Han sørger jo for hennes livsopphold med bolig, og muligens også for seg selv med mat. Nei, jeg synes det er litt forhastet å si at TS skal gå fordi samboeren vil lage en kontrakt som er standard samboerkontrakt ("Det man tar med seg inn i samboerskapet, tar man også med seg ut av det dersom det blir aktuelt").

Hvem betaler telefon? Hvem betaler strøm? Handler TS all maten? I en standard kontrakt undertegner man også på at man gjerne deler disse på likt, evt spesifiserer hvem som betaler hva. Det er uromantisk, ja; men det er vel prisen å betale for likestilling og fravær av ekteskapsinngåelse.

Det var ikke helt det som var poenget. Poenget er at i stedet for at (og her tenker jeg egentlig generelt) mannen betaler huset, og kvinnen betaler maten, så deler man begge disse utgiftene. Det blir jo feil om de i praksis har like utgifter, når det kun er hans som "teller" ved et brudd. Skulle dette bruddet skje nå, spiller det jo ingen rolle. Men som det er blitt nevnt av mange her, det er kjipt å gå ut av et brudd etter feks ti år, og ikke ha noe i faste verdier (som samboerparet jeg nevnte). Er man med på å betale ned et lån på et hus i en årrekke, må man jo få noe tilbake ved et brudd? Og såvist jeg forstod, var ikke dette en standard samboerkontrakt. Trådstarter sa jo at hun ved et brudd ville stå igjen uten annet enn saker og ting, ingenting var nevnt om hennes utlegg til mat, og evt telefon, strøm osv. Jeg er med på at det man tar med seg inn i et forhold tar man med seg ut, men huslån man betaler underveis blir noe annet. Og såvidt jeg forstod på ts, var planen å også begynne å betale "husleie".

Og når jeg sier "rett ut", så er det jo fordi det angivelig er dette ultimatumet ts har fått, noe som synes ganske drøyt - hvem er det som truer med noe sånt?

[Rosalind]

Det var ikke helt det som var poenget. Poenget er at i stedet for at (og her tenker jeg egentlig generelt) mannen betaler huset, og kvinnen betaler maten, så deler man begge disse utgiftene. Det blir jo feil om de i praksis har like utgifter, når det kun er hans som "teller" ved et brudd. Skulle dette bruddet skje nå, spiller det jo ingen rolle. Men som det er blitt nevnt av mange her, det er kjipt å gå ut av et brudd etter feks ti år, og ikke ha noe i faste verdier (som samboerparet jeg nevnte). Er man med på å betale ned et lån på et hus i en årrekke, må man jo få noe tilbake ved et brudd? Og såvist jeg forstod, var ikke dette en standard samboerkontrakt. Trådstarter sa jo at hun ved et brudd ville stå igjen uten annet enn saker og ting, ingenting var nevnt om hennes utlegg til mat, og evt telefon, strøm osv. Jeg er med på at det man tar med seg inn i et forhold tar man med seg ut, men huslån man betaler underveis blir noe annet. Og såvidt jeg forstod på ts, var planen å også begynne å betale "husleie".

Og når jeg sier "rett ut", så er det jo fordi det angivelig er dette ultimatumet ts har fått, noe som synes ganske drøyt - hvem er det som truer med noe sånt?

Jeg er helt enig med deg. Men da er det ikke mannens kontraktforslag som er problemet, men TS manglende betaling på deres boutgifter. Derfor er det lurt å skrive kontrakt.

TS sier at hun ved et brudd ikke vil stå igjen med mer enn det hun bragte med seg inn. Dette er helt vanlig.

Og ja, det høres drøyt ut at TS' samboer sier at hun da eventuelt kan flytte ut. Av dette kan man trekke to konklusjoner:

1) Han er en drittsekk som ikke vil henne noe godt.

2) Det er en side av saken som ikke er blitt presentert her.

Jeg tror på den siste.

[Gjest nøktern?]

Jeg hadde virkelig satt meg inn i tenkeboksen og vurdert dette forholdet og om jeg virkelig vil gifte meg med en mann som vil gjøre meg arveløs.

Da jeg var samboer hadde vi både kontrakt og testament. Vi testamenterte alt til hverandre. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi latt være å unne samboeren min de beste forutsetninger om jeg skulle falle fra. Og selvfølgelig hadde det vært viktig for meg å ha sikkerheten ved arven om han skulle falle fra.

Om jeg dør vil jeg i alle fall at mannen min skal få ha det best mulig økonomisk - å gjøre en ektefelle arveløs må vel være det verste en kan gjøre mot den andre i situasjonen dødsfall.

Når det gjelder særeie og kontrakten så er det jo helt legitimt at man kun beholder det man tok med seg inn i forholdet. Det jeg setter spørsmålstegn ved er at han ønsker å beholde alt det de får/kjøper sammen i årenes løp. Hvorfor unner han ikke jenta å få sin del i de felles eiendelene? Middags- og kaffeservise, gryter og kjøkkenutstyr, tv og elektroniske artikler - alt dette er da vanlig å få/kjøpe sammen i løpet av et samliv, og som bør deles ved brudd.

Og ultimatet med at hun skal skrive under i mai, eller flytte ut?

Nei, her hadde jeg virkelig tenkt meg om, jeg tror ikke jeg hadde vært villig til å inngå noe samliv med et slikt menneske..

[Gjest Gjest_Nora_*]

Jeg ber deg bare tenke deg om - for du fortjener bedre.

Jeg er samboer med en mann som har barn fra før, og selv om han tjener 5 ganger så mye som meg og står alene på lånet, så har vi en avtale (skriftlig og juridisk korrekt, satt opp av advokat) om at ved et eventuelt brudd, så får jeg 40% av den verdien vi har skapt sammen. For selv om han står på lånet og betaler det, så bidrar jeg med alt jeg har jeg også. Jeg kjøper klær til ham, mat til oss, betaler nrk-lisensen, bidrar med barna, vasker og steller i vår felles bolig.

Vi har også gjensidig testamente.

En annen ting jeg ikke kunne se at noen hadde kommentert var det å gå inn i et forhold med hverandre. Da kjæresten min og jeg valgte hverandre valgte vi også å støtte hverandre. Selv om ting skulle bli "urettferdig" økonomisk osv, så er det vel fremdeles sånn i denne verden at man blir et "vi" som vil det beste for hverandre?

Da jeg fikk igjen på skatten i fjor - mye penger - så investerte vi det i boligen vår ved å kjøpe nytt kjøkken. Felles verdiskaping.

Selv om jeg bor "gratis", så deltar jeg jo i verdiskapingen med alt jeg gjør.

Man skal sørge for å ikke bli lurt, men man må ikke glemme grunnen til at man velger å leve sammen - kjærligheten og fellesskapet, omsorgen for hverandre.

Tinge Ling - lykke til. Ikke finn deg i å bo sammen med en person som ikke unner deg noe!

[Jade]

Det virker som om det her i tråden er veldig tvil om hvem (i følge kontrakten) som skal ha verdiene dere skaper/kjøper mens dere er sammen. Er det slik at ved et evt. brudd, så skal du kun ha det du hadde før dere ble sammen, og han ha alt han eide, + alt det dere kjøper/sparer nå (unntatt det som er på din konto)? Eller er det slik at dere begge får det dere hadde før dere ble sammen, og at dere deler det dere kjøper nå, sparer av verdier + evt. verdiøkninger i bolig? Er det frekt å spørre om du kunne scannet kontrakten og linket til i tråden? Eller er det ikke lov?

[Gjest Evine]

Hvis den ene parten i et forhold har med seg store verdier inn i et ekteskap/samboerforhold så er det rimelig naivt å ikke sikre seg ved særeie/ektepakt/testamente.

[Gjest Gjest]

Hvis den ene parten i et forhold har med seg store verdier inn i et ekteskap/samboerforhold så er det rimelig naivt å ikke sikre seg ved særeie/ektepakt/testamente.

Joda, men aa gjoere henne arveloes? Og aa skulle beholde ALT som de kjoeper sammen etter at kontakten er inngaett? Det hoeres ganske rart ut synes jeg.

Jeg mener, hva er egentlig poenget med aa skulle gjoere henne arveloes, han har jo ikke bruk for pengene da.

[Bomull]

Hvis den ene parten i et forhold har med seg store verdier inn i et ekteskap/samboerforhold så er det rimelig naivt å ikke sikre seg ved særeie/ektepakt/testamente.

Naturligvis! Men man lager en kontrakt som sikrer BEGGE parter, ikke bare den ene.

[Gjest Evine]

Naturligvis! Men man lager en kontrakt som sikrer BEGGE parter, ikke bare den ene.

Unnskyld meg - men hva mener du her, egentlig?

Man sikrer at den som setter store midler inn i bolig etc skal få dette med seg ut igjen uten at den andre kan gjøre krav på dette. Det er slett ikke rettferdig at den som gifter seg inn i en familie med penger skal få gjøre krav på disse pengene om forholdet skulle ryke .. derfor er det viktig å sikre slike forhold med ektepakt, særeie, testamenter og avtaler.

TS kan jo bruke sine egne penger på å kjøpe seg en egen bolig - og leie den ut. På den måten så vil hun investere i noe selv - dra fordel av en mulig verdistigning og på den måten ha en økonomisk sikkerhet i bakhånd.

Jeg synes det er helt naturlig at TS bidrar til det daglige hushold selvom det er samboer/ektefelle som står som ene-eier av boligen deres.

[Wonders]

:kaffe: