femåringer på skolebenken?

[Paradokset]

Vel, det med karakterer i barnskolen dreier seg vel mer om å gå tilbake til en tidligere modell der man gjorde objektive vurderinger av barnas progresjon og gav tilbakemeldingene i en form som det var lett å forstå. Sånn var det da jeg gikk på skolen, og karakterene sier klart hvor man ligger i fht gjennomsnittet av befolkningen. Som sådan er det veldig informativt.

Karakterene legger også grunnlaget for den første klassedelingen i de som er "flinke" og de som er litt "dumme".

Jeg synes denne inndelingen kommer tidlig nok slik det er per i dag.

[*Mummi*]

Det finnes helt sikkert mange 5-åringer som kunne ha nytte av "skolsk" undervisning og utvikle seg ved det. Mitt inntrykk er at mange barnehager gjør en kjempejobb allerede i dag, med språkstimulering og leseforberedende aktiviteter blant annet. Slik jeg forstår det, skal de foreslåtte 12 t undervisning foregå som en del av barnehageopplegget. Det høres bra ut.

Men den dagen de vil flytte 5-åringene fra barnehagen til skolen er jeg ikke med lenger. Se bare hva som skjedde da 6-åringene begynte i skolen: Målet skulle være å skape en glidende overgang mellom barnehage og skole, det var satt av to timer pr uke til lek, og førskolelærere ble ansatt for å overføre sin pedagogiske tilnærming til skolen. 18 barn i en klasse utløste to pedagoger i stedet for en osv. Få år etter var alt dette tatt bort (takk til Kristin Clemet) og 6-åringene undervises som i "gamle" 1. klasse, punktum.

Ingen nevner lenger at skolestart ved 7 år var valgt fordi svært mange barn gjennomgår et sprang i sin modning mellom 6 og 7 år. (Selvsagt med variasjoner) Modning kan ikke tvinges fram. Spriket i modenhet er mye større i 1. klasse nå enn ved skolestart 7 år, og fører naturlig nok til mer uro og dårligere konsentrasjon i klasserommet, også for de som er "skolemodne". Det fremmer ikke læring.

[Gjest regine ii]

Karakterene legger også grunnlaget for den første klassedelingen i de som er "flinke" og de som er litt "dumme".

Selv uten karakterer vet elevene meget godt hvem som er "flinke" og hvem som er litt "dumme", på samme måten som de vet hvem som er gode i sport og hvem som ikke er det.... Trenger ikke karakterer for dette!

Når det gjelder et mer strukturert læringsopplegg for 4-5åringene i barnehagen så syns jeg det høres lurt ut! Samtidig stusser jeg litt over at det virker som om man (=politikerne) tror at løsningen på dagens norske skoleproblemer (dvs. lite flinke elever) løses ved enda flere "skole" år.

I Finland, feks. begynner barna når de er 7, og går 12 år på skolen. Det er ikke noe særlig snakk om å verken senke skolealderen, eller forlenge skoletiden der, likevel gjør elevene det topp i internasjonale undersøkelser. Imidleritid er tilnærmingen til læring en helt annen i Finland enn i Norge. Det anses ikke som "farlig" at barn skal stilles krav til - også når det gjelder teoretiske fag! Det er prestisje å ha en akademisk utdannelse, og holdningen til læring i hele samfunnet er en helt annen enn i dagens Norge.

Holdningen om at det nærmest er "farlig" å stille faglige krav til norske (skole)barn slutter aldri å forundre meg!

[Paradokset]

Selv uten karakterer vet elevene meget godt hvem som er "flinke" og hvem som er litt "dumme", på samme måten som de vet hvem som er gode i sport og hvem som ikke er det.... Trenger ikke karakterer for dette!

Men man får ikke klasseinndelingen før du faktisk setter et tall på det, og på denne måten premierer det.

Holdningen om at det nærmest er "farlig" å stille faglige krav til norske (skole)barn slutter aldri å forundre meg!

Man må gjerne stille krav til dem, men ikke før de er klare for det..dvs i 6-7 årsalderen.

Btw; høye krav og fokus på individuelle ferdigheter og prestasjoner i skolen har ofte direkte innvirkning på trivsel og sosiale problemer blant barn, ref. Finland og USA.

[Kara W]

Jeg synes det høres fornuftig ut med mer pedagogisk opplegg i barnehagen. Selv kunne jeg det meste av 1.-klasse pensum før jeg begynte på skolen og fikk en ganske trist start på skole-livet.

Jeg er ikke imot at det skal bli obligatorisk med barnehage, men politkerne har da ganske mye annet å rydde opp i først, som f.eks en bedre skole og full barnehagedekning.

[Mann 42]

Karakterene legger også grunnlaget for den første klassedelingen i de som er "flinke" og de som er litt "dumme".

Jeg synes denne inndelingen kommer tidlig nok slik det er per i dag.

Det er det man gjør det til. Å unnlate å sette karakterer, forandrer ingenting på det faktum at noen elever får problemer med skolen, mens andre klarer seg veldig bra. Spørsmålet er bare hva man gjør med det. Ikke at det påpekes. Hvis man venter for lenge med å oppdage slike ting, har det bare negative konsekvenser. De du kaller "litt "dumme"" har ofte problemer som kan avhjelpes. Men det forutsetter at man ikke lar dem vokse seg for store, og at man ikke lar kløften mellom de flinke og de mindre flinke vokse seg for stor.

[Paradokset]

Det er det man gjør det til. Å unnlate å sette karakterer, forandrer ingenting på det faktum at noen elever får problemer med skolen, mens andre klarer seg veldig bra. Spørsmålet er bare hva man gjør med det. Ikke at det påpekes. Hvis man venter for lenge med å oppdage slike ting, har det bare negative konsekvenser. De du kaller "litt "dumme"" har ofte problemer som kan avhjelpes. Men det forutsetter at man ikke lar dem vokse seg for store, og at man ikke lar kløften mellom de flinke og de mindre flinke vokse seg for stor.

Mitt poeng er bare at barna ikke skal måtte "avhjelpes" i alt for tidlig alder. Man skal få ha en barndom hvor man slipper at enkelte skal måtte gå i "spesialklasser" eller hos andre institusjonaliserte spesialister.

Jeg tror det er viktig at barna får bevare den friheten i de få årene før de skal institusjonaliseres.

Som en annen påpekte her så tror jeg det som i utgangspunktet kan være 12 timer med pedagogisk opplegg i barnehagen for 5-åringer fort kan omgjøres til 20+ timer på skolebenken. Det er den utviklingen jeg er redd for.

[Mann 42]

Mitt poeng er bare at barna ikke skal måtte "avhjelpes" i alt for tidlig alder. Man skal få ha en barndom hvor man slipper at enkelte skal måtte gå i "spesialklasser" eller hos andre institusjonaliserte spesialister.

Jeg tror det er viktig at barna får bevare den friheten i de få årene før de skal institusjonaliseres.

Som en annen påpekte her så tror jeg det som i utgangspunktet kan være 12 timer med pedagogisk opplegg i barnehagen for 5-åringer fort kan omgjøres til 20+ timer på skolebenken. Det er den utviklingen jeg er redd for.

Men det er vel ingen som vil ha en slik utvikling, så hvorfor i all verden er du redd for at det skal bli slik? Det er da stor forskjell på et pedagogisk opplegg som skal gi barna noen grunnleggende ferdigheter og kunnskaper tidligere, og en full skoledag?

Dette er å trekke argumentet ut i det absurde, syns jeg. Du argumenterer mot et pedagogisk opplegg som ville være begrenset både i omfang, krav og målsetninger, og begrunner det med at det kommer til å bli helt forferdelig dersom man innfører full skolegang og karakterer for smårollinger. Noe det overhodet ikke er fremmet noen forslag om.

[Gjest Gjest]

Er dette nødvendig? Lærer virkelig ikke foreldre bort noenting til unga sine?

[Bønna]

Argumentet deres kan brukes ad infinitum.." - Det er en fordel hvis alle har et visst grunnlag før de begynner i barnehagen". La barn være barn!

Og således uttrykker du den øvre middelklassens frykt for at staten skal desimere deres sosioøkonomiske makt.

[Paradokset]

Dette er å trekke argumentet ut i det absurde, syns jeg. Du argumenterer mot et pedagogisk opplegg som ville være begrenset både i omfang, krav og målsetninger, og begrunner det med at det kommer til å bli helt forferdelig dersom man innfører full skolegang og karakterer for smårollinger. Noe det overhodet ikke er fremmet noen forslag om.

Vel, dagens skolestart for 6-åringer var en gang i tiden også mye mer begrenset. I løpet av noen år var den blitt til en ordinær 1.klasse.

Kan du garantere at det ikke skjer 5-åringene?

[Paradokset]

Og således uttrykker du den øvre middelklassens frykt for at staten skal desimere deres sosioøkonomiske makt.

Ved å si la barn være barn?

[Tusenfryd]

Artig Finland blir nevnt. Poenget må jo også være at ungene kommer ut i andre enden av hvor mange år det måtte være og faktisk kan noe. Tror mange norske unger er litt offer for 70-tallets sosiale tenkemåter og gruppeklemmer, flinke til å føle og snakke og forholde seg til andre - pugging, konkrete krav til læring, utenatlesing etc er det mindre av. Fordi hvis noen ikke henger med er det stigmatiserende og derfor blir mange vuggende inn i en lilla kokong av "vi skal alle være like"-prinsippet. jeg er for froståelse av stoff, for all del, men tror at mange kunne ha god nytte av å "pugge litt salmevers" også.

Og jeg synes fortsatt at en delt hverdag for femåringer med lek, eksursjoner og lesetrening er å foretrekke.

Hvordan man løser det med lærermangel og forskolelærermangel blir uansett spennende fremover.

[Paradokset]

Poenget må jo også være at ungene kommer ut i andre enden av hvor mange år det måtte være og faktisk kan noe. Tror mange norske unger er litt offer for 70-tallets sosiale tenkemåter og gruppeklemmer, flinke til å føle og snakke og forholde seg til andre - pugging, konkrete krav til læring, utenatlesing etc er det mindre av.

Akkurat dette er jeg enig i. Jeg synes bare ikke man skal "spise" av barndomstiden som en form for panikktiltak for å bedre skoleresultatene. Sett gjerne krav til barna, men vent til de er klare for det.

[Gjest men]

Jeg synes bare ikke man skal "spise" av barndomstiden som en form for panikktiltak for å bedre skoleresultatene.

Absolutt enig. Jeg synes også det er en skam at skoleverket har en så stor andel barn som ikke lærer grunnleggende lese- og regneferdigheter på 10 år. Se heller på kvaliteten i skolen enn å trekke ut tiden barna tvinges til å være der.

[Gjest Gjest_transmogrifier_*]

Det er det man gjør det til. Å unnlate å sette karakterer, forandrer ingenting på det faktum at noen elever får problemer med skolen, mens andre klarer seg veldig bra. Spørsmålet er bare hva man gjør med det. Ikke at det påpekes. Hvis man venter for lenge med å oppdage slike ting, har det bare negative konsekvenser. De du kaller "litt "dumme"" har ofte problemer som kan avhjelpes. Men det forutsetter at man ikke lar dem vokse seg for store, og at man ikke lar kløften mellom de flinke og de mindre flinke vokse seg for stor.

Er dette din egen teori?

Karakterer innfører en todelt rolle for læreren, ikke bare den som coacher, men også den som er bøddel.

På den ene siden varierer karakterene etter hvilke lærere som fastsetter dem, det vil si at de gir et dårlig sammenlikningsgrunnlag fra individ til individ. De gir heller ikke noe vitenskapelig godt grunnlag for å se på hvor problemene ligger hen og hva en kan jobbe med.

Ta f.eks mattefaget. På videregående hadde jeg forskjellige lærere. Selv om lærerne på den skolen jeg gikk på alle hadde utrolig god evne til å lære bort matte, så var det stor forskjell i hvor mye TID en hadde til rådighet under matteprøvene. På den måten tester en evner som kanskje er totalt forskjellige? Det samme gjelder bruk av kalkulator vs håndregning, en åpner for forskjellige evner som kommer til uttrykk.

Dersom du har havnet i en klasse med en lærer som gir prøver som oppfattes som lite gunstige for deg, så vil dette bidra til MISNØYE og fortone seg som URETTFERDIG.

På den annen side gir karakterer et mye mer konkret bilde på hvor ens egne svakheter ligger, enn å bare se hvor mange mål en (ikke) scorer på fotballbanen. Og heller ikke dette ser jeg mange fordeler med. Om du liker gym, så er det ikke spesielt produktivt å få en 4er i gym mens resten av gjengen får 5ere. Mennesker benytter seg av ikke-objektive instillinger, såkalte adaptive schemes for å opprettholde sin egen trivsel. Her ser en stor forskjell på vanlige og deprimerte mennesker. Så kan dere tenke dere, hvor lett er det å si til seg selv; jeg er en potensiell atlet, om en får dårlige karakterer?

PISA studiene avdekket at den norske skole fungerer bra for GJENNOMSNITTET, men ikke for DE DÅRLIGE og heller ikke for DE FLINKE. Skal skolen gjøres bedre, så er det mulig at det må mer differensiert undervisning inn, men å differensiere på bakgrunn av karakterer gir ikke en konstruktiv differensiering.

Skolen er rigget inn PRAKTISK, det vil si, hva er en lettvint og økonomisk grei måte å bedrive seleksjon, + indoktrinere unga med kunnskap som er bra for samfunnet (og hvis unga er heldige, også dem selv).

Hva angår tidlig undervisning, så er det klart at hjernen er på sitt mest plastiske når en er liten. Egentlig burde unga lært å lese, så fort de kunne gå.

[Mann 42]

Jeg tror ikke jeg skrev noe sted at karakterer sier noe om hva som evt er problemet. Jeg sa at de kan påpeke at det ER et problem av noe slag, og så kan man jo prøve å forholde seg til det, finne ut hva som gjør at den aktuelle ungen har vansker, og prøve å hjelpe han eller henne.

En eller annen vurdering av eleven må man så allikevel gjøre, for å se om progresjonen er som man burde forvente, og et karaktersystem basert på faglige prestasjoner er en ganske lettvint måte å vurdere dem på. jeg velger å se det som en slags screening, der alle vurderes litt overfladisk, og der man ser videre på det fåtallet som av en eller annen grunn skiller seg ut. Transmogrifier hadde et bra poeng med at den norske skolen er dårlig BÅDE for de som sliter og de som er veldig flinke. De sistnevnte har kanskje like mye behov for et ekstra tilbud som de førstnevnte.

[Gjest Gjest_s_*]

Tenk det !

Folk over 30 skulle vært døde !"

Antar vi vant over dårlige odds...

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på

40, 50, 60 ja til og med på 70-tallet ikke ha overlevd.

Våre babysenger var malt med bly- basert maling.

Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når

vi syklet hadde ingen av oss hjelm.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å

sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell

nytelse.

Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru! Vi

spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri

overvektige, fordi vi alltid var ute å lekte.

Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at

noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-biler av skrap og ingenting og raste av

gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage

bremser.

Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.

Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var

tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i

oss i løpet av dagen.

Ingen mobiltelefon. Utenkelig!!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, noen tv-spill i det

hele tatt, ikke 999 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd,

mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett.

Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men

ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre

kunne beskyldes - unntatt oss.

Husker du uhell?

Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.

Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross

for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde

markene inni oss for alltid.

Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn

og blandet oss i samtalen.

Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år

om igjen.

Fryktelig!!

Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste

problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en

eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess

og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen.

Til dere andre som opplevde den store

lykke å vokse opp som barn, før lovgivere og myndigheter regulerte våre

liv til vårt eget beste.........

Det gode liv var vårt!!

Dette mener jeg absolutt er noe å tenke på for de som vil at barndommen skal være i en institusjon.

Obligatorisk barnehage fra 4 år, Førskole fra 5 år, 10 år på skolebenken (eller kanskje 11 år). Hilsen Trådstarter.

[sEnsAtion]

Saken er at norske barns akademiske kompetanse går ikke opp selv om vi begynner skolen tidligere. Det eneste vi oppnår med dette er å gjøre samfunnet enda mer kaldere enn hva det allerede er – kaldt i form av å være krevende og institusjonspreget. Skole handler om å stille krav til barna og berøve deres frihet sammen med foreldrenes frihet til å ha barna hjemme når de vil.

Skal man øke barnas akademiske nivå må hele skolesystemet endres. Skolesystemet har ikke blitt endret siden det startet og er det samme tørre og motivasjonsknekkende systemet som alltid. Skolen må gjøres mer spennende og motiverende, la barn få utvikle sine egne interesser via valgfag fra første skoledag og mer variasjon. Kom gjerne med forslag til hva du mener kan forbedre skolen.

Snart er ikke barn, barn lenger. De blir snart kun små voksne og små maskiner som skal settes rett inn i et akademisk system og bli utsatte for sosiale og akademiske krav og ansvar som de ikke er skapt for å ha på dette nivået. Vi ser allerede at samfunnet og kulturen vår voksengjør barn mye tidligere nå enn for kun femti år siden: Barn menstruerer tidligere enn før, klær seg mer utfordrende enn før, blir utsatte for flere typer gruppepress som ikke eksisterte for en tid tilbake før de ble mye eldre. Dette er fordi vår kultur presser voksenlivet på dem tidligere enn før i tiden.

Dersom vi tillater en slik utvikling er vi med på å redusere barndommen. Vil du være med på dette? Tenk over det.

[Netten]

Jeg tror obligatorisk barnehage og et pedagogisk tilbud til 5-åringene kan ha mye for seg. Mange barnehager har allerede førskolegrupper for 5-åringene hvor de blant annet lærer tall og begreper, samt å skrive navnet sitt. Enkelte barnehager kjører også tester hvor de får avdekket symptomer på lese- og skrivevansker hos det enkelte barn, og hvor resultatet av testen følger barnet videre til skolen hvor man da kan gripe raskt fatt i det aktuelle problemet. Testen er lekpreget og lystbetont, og gjennomføres når barnet har lyst.

Som lærer i 1. klasse to år på rad, opplever jeg ved skolestart et stort skille mellom elever som har gått i barnehage med førskolegruppe og dem som har gått i barnepark. Barna som har gått i førskolegruppe har med seg en helt annen bagasje enn dem som ikke har gått i en slik gruppe, og virker generelt sett mer skolemodne.

Disse skillene kan minskes betraktelig om barnehage med pedagogisk innhold for 5-åringene blir obligatorisk, og man kan lettere gripe fatt i barn som er disponert for lese- og skrivevansker, noe som kan forebygges om det blir oppdaget på et tidlig tidspunkt.

Husk at barn er lærevillige som bare det - det gjelder bare å bruke de riktige metodene. Noe som i praksis betyr læring gjennom lek for denne aldersgruppen.

Endret 19. mai 2008 av Netten