"i norge snakker man norsk"

[Gjest ikke norsk]

Jeg er ikke enig at barnet mitt skulle bestemme hvilket språk jeg snakker. Jeg skjønner argumentet med at han skal få positivt og lystbetont forhold til språket - men erlig talt jeg synes ikke absolutt alt trenger å være voldsomt gøy hele tiden, ikke en gang for barna. Jo mindre han bruker språket, desto vanskeligere det blir for han og desto mindre lystbetont - og det er vanskelig å ta opp sånne ting i voksen alder når du først har mistet trået.

[Gjest ikke norsk]

Du må prøve få avklart hva som er guttens oppriktige ønske.

Han har også et oppriktig ønske om å slippe å gå til tannlegen - noe jeg har nektet.

[Tabris]

Jeg synes uansett det er usmaklig å bruke setningen "I Norge snakker man norsk!" til noen i en slik sammenheng. Det oppfordrer ikke akkurat til forståelse og vennlighet.

[Gjest Gjest_Lita_*]

At det er rasistisk er jeg uenig med deg i, man snakker faktisk norsk i Norge, sånn er det bare.

Dere er uvitende. I Norge snakker man veldig mange språk og mange kommuner er offisielt tospråklige (norsk og samisk), og noen kommuner er sågar trespråklige, norsk, samisk og finsk.

Synes dere har rett dere som mener at man må forklare til de andre barna at det finnes flerspråklige barn i Norge. Det er jo det som er sannheten.

[Gjest ikke norsk]

Ja, det har aldri vært aktuelt for meg å snakke norsk til han, og det har jeg ikke tenkt å gjøre fremtiden heller. Norsk er et fremmed språk for meg, som jeg ikke helt behersker. Hvorfor skulle jeg lært alle feilene mine til mine barn? Det viktigste er at jeg uttrykker meg på emosjonell plan på en helt annen nivå på mitt morsmål - noe som er veldig viktig når det er snakk om mor-barn relasjonen. Norsk er og blir hans sterkeste språk, men han lærer likevel masse om språk fra meg. Og det kan jeg ikke lære fra meg opptimalt på et fremmedspråk. Mange av dere snakker sikkert kjempe bra engelsk - men jeg tipper de fleste hadde ikke synes de var ok plutselig å begynne bruke det med sine barn.

[Gjest Gjest]

Da jeg bodde i England hadde jeg en svensk venninne. Da vi var alene sammen pratet hun svensk og jeg pratet norsk. Men da vi var sammen med andre som ikke forsto norsk og svensk pratet vi aldri morsmålet vårt. Jeg tror de andre vi var sammen med ville opplevd det som uhøflig om vi pratet vårt språk og de ikke forsto. Jeg mener det er normal folkeskikk å prate et språk alle forstår når man er flere sammen.

[Gjest Gjest]

Ja, det har aldri vært aktuelt for meg å snakke norsk til han, og det har jeg ikke tenkt å gjøre fremtiden heller. Norsk er et fremmed språk for meg, som jeg ikke helt behersker.

Da regner jeg med at du også respekterer hvis det ikke er aktuelt for han å prate et annet språk enn norsk til deg? Også hvis han ikke har tenkt å gjøre det i fremtiden heller. Ditt språk er jo et fremmed språk for han som han ikke helt behersker.

[Gjest ikke norsk]

I noen situasjoner er det selv sagt riktig å velge et felles språk for å være høflig.

Det gjør jeg også med mine veninner. Men det er veldig annerledes mellom mor og barn. Jeg er nødt å snakke mest mulig siden han ikke hører språket fra andre.

En gang snakket jeg litt mitt morsmål med en veninne som var sammen en amerikaner. Han lyttet til oss og kommenterte kjæresten sin "du ler så mye mer, når du ikke snakker engelsk". Frister ikke å oppfostre ungene med uten å le...

[Gjest Yihaa]

Jeg synes det er kjempefint at du bruker ditt morsmål til barnet!! Og jeg synes absolutt du burde fortsette med det. Men du behøver kanskje ikke gjøre det i situasjoner der barnet ditt leker med andre/er på lekeplass med andre barn. De andre barna føler kanskje at de blir usikre på hva som faktisk blir sagt og dermed er det lettere for dem å slenge ut "I Norge snakker man norsk!". hadde ikke du kunne snakke norsk, hadde det selvfølgelig vært noe annet. jeg synes heller dere kanskje burde finne andre måter å praktisere det på, kanskje på kveldstid ved at du leser bøker på morsmålet ditt for ham.

Dette gjelder litt større gutter. De er de coole, de som er forbilde når det gjelder spill, musikk, klær og den slags. Desverre har de også tendens til å skli over til å være små plageonder. Ikke noe alvorlig, men type ringe på døren og løpe.

Det gjør min eldste også, selv om han ikke får lov av meg. Tror husene de velger er ganske tilfeldige. Men de vet at i det ene huset bor det en dame i rullestol og et annet hus en gammel mann som har vondt for å gå - og der sier guttungen at de konsekvent aldri "tuller". Off topic, men poenget var egentlig bare at det behøver ikke være vondt ment eller rettet mot dere.

Barnet ditt må lære å forsvare seg selv. Du klarer ikke å kontrollere unger, de kan være grusomme. Barnet ditt må rett og slett lære seg anti-mobbing strategier som voksne. Det mest matnyttige er at du forer ham med konkrete eksempler på hvordan man skal svare på det unga sier til ham. Rett og slett pugge utenat.

- Ja, du høres mongo ut når du snakker.

- Du syns altså at jeg virker hjerneskadet?

- Ja, omtrent som du er en sånn østblokk-hore, med lange negler og miniskjørt.

- Sier du det? Er det mange horer som snakker sånn?

- Ja det er mange horer som snakker sånn. Det er mange homser som snakker sånn til og med.

- Er det noe spesielt som stikker ut som får det til å høres homsete ut?

- Er du ypp eller? Skjønner du ikke at du høres ut som en jævla soper med alpelue og baguett i ræva?

- Jeg skjønner at det høres teit ut. Du har sikkert all grunn til å bli sur.

- Så begynn å snakk norsk da.

- Jeg skjønner at du vil jeg bare skal snakke norsk. Men jeg liker å snakke xxx hjemme.

Barnet er 6 år!!!

Men jeg er enig i at barnet burde hjelpes til enkelt og greit klare å formidle at "det er kjempefint for meg å lære meg to språk på denne måten. Jeg skjønner ikke at det skal være et problem for deg/dere!?".

[Gjest Gjest]

Barnet er 6 år!!!

Derfor kan du ikke regne med at barnet bruker slike setninger av egen maskin. Må pugge litt.

[Gjest Bond]

I noen situasjoner er det selv sagt riktig å velge et felles språk for å være høflig.

Det gjør jeg også med mine veninner. Men det er veldig annerledes mellom mor og barn. Jeg er nødt å snakke mest mulig siden han ikke hører språket fra andre.

Det med å øve ditt morsmål - har du prøvd å få kontakt med andre tospråklige familier som har samme nasjonalitet? Hvis landet ditt har ambassade i Norge, kanskje det er mulig å få kontakt og finne ut om det er noen type møter eller lignende der familier møter opp. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men hvis det er noen lunde større sted eller i nærheten av et større sted, kan dette være en mulighet. Da kunne barnet også få erfaring med andre mennesker som snakker samme språk.

Jeg er selv utenlandsk og sammen med en nordmann men vi har ikke barn ennå. Men jeg vet gjennom ambassaden at det skjer en del aktiviteter og lignende for mennesker fra mitt land.

Jeg har ikke vært alt for aktiv selv, men da jeg en gang får barn, blit det mer aktuelt.

Jeg må bare si at å lese din tråd har faktisk vært litt skremmende, alle de samme problemene kommer vi til å ha også en gang i framtiden.

Selvfølgelig blir barnets første språk norsk, men det blir viktig å lære mitt språk også (spesielt pga besteforeldre)

Lykke til!

[Gjest ikke norsk]

Jeg har mye kontakt med mine landsmenn i området der bor - men ungene våre velger vanligvis å leke på norsk sammen, det er altid med noen som ikke har lært så mye, og alle kan jo norsk. Jeg har ingen søsken, og kjenner ingen barn i mitt hjemland, så min sønn treffer nesten aldri barn som ikke kan norsk.

[Gjest Gjest_Shnuppa_*]

Det var jo synd å høre. Kanskje dere bor på et lite sted i Norge der internasjonale bakgrunner ikke er vanlige? I Oslo og de andre større byene er det gjerne internasjonale skoler og mer urbant liv som gjør at folk stort sett er vant til mange forskjellige slags språk. Kan det ha noe med miljøet dere ferdes i og stedet dere bor?

Dette er da bare tull. Bor i en liten bygd, men vi er da så internasjonale som det går an å bli. Her er det 7 forskjellige nasjonaliteter representert.

I barnehagen snakkes det 3 språk.

At barn kan kommentere at deres lekekamerater snakker et annet språk til sine foreldre kommer vel heller fra deres foreldres holdninger, og ikke om de bor i en by eller en liten bygd.!!!

[asterix]

Synes det er bra at gutten lærer ditt språk. Men jeg synes det er en god regel å prate norsk når det er andre norsktalende tilstede, når disse ikke forstår ditt språk.

Så om du er i et annet land snakker du landets språk til de nordmenn du er sammen med hver gang det finnes andre i nærheten?

[absinthia]

Jeg er ganske sikker på at denne kommentaren fra guttene bare er et typisk selvhevdende framstøt og ikke rasistisk motivert eller fordi de ikke er vant med folk fra andre land. Barn er nå engang slik at en del av dem finner måter for å hevde seg som er mer eller mindre mobbing av andre og da tar de ofte tak i småting som skiller vedkommende fra andre.

Jeg fikk stadig kommentarer p.g.a. håret da jeg var barn og jeg tror hverken at det skjedde fordi foreldrene hadde skremmende holdninger til mennesker med rødt hår eller fordi det var for få rødhårete på stedet jeg bodde slik at de ikke var vant til slikt.

Jeg synes tipset om at han kan lære de andre noen fraser på språket, var en fin ide. Ellers må du bare lære ham å svare kort og konsist at norge er et fritt land og at man snakker som man vil, så kan han fokusere på noe hyggligere,uten noe mer snakk eller diskusjon rundt emnet.

[Gjest Gjest]

Vi er to språklig familie, og mitt barn har fått høre fra andre unger dette med "i norge snakker man norsk". Barnet blir selvfølgelig lei seg. Hva skal jeg si til han? Skal jeg snakke med foreldrene til disse andre unger? Jeg synes ikke man kan la være å ta tak i sånne (rasistiske?) attityder. Men hva om foreldrene er enige med ungene? Eller blir det bare mer mobbing hvis mamma kommer til redning? Jeg mener ikke heller jeg kan bare lemne ungen min ta alene denne kampen mellom kulturer og identiteter - men i syvende og sist er det hans kamp. Det er selvfølgelig helt uaktuelt for meg å snakke norsk med mitt barn.

Hva vil du ha til svar egentlig og hva spør du om?

Du skriver at det er uaktuelt for deg å snakke Norsk med ditt barn.....Selv om dere er tospråkelig, så er det viktig for barnet å kunne språket i Norge. både i fritid og skole. kan man ikke språket, så går man glipp av mye. Du vil vel at ditt barn skal fungere på alle måter.

Unger sier som det er....og de sier at her snakker vi Norsk. Du måjo være villig selv til å snakke Norsk med barnet ditt. barnet kan alikavel bruke språket dere er vant til

ikke rart mange unger får problemer om foreldre tenker som du.

[Gjest Gjest_Lita_*]

Hva vil du ha til svar egentlig og hva spør du om?

Du skriver at det er uaktuelt for deg å snakke Norsk med ditt barn.....Selv om dere er tospråkelig, så er det viktig for barnet å kunne språket i Norge. både i fritid og skole. kan man ikke språket, så går man glipp av mye. Du vil vel at ditt barn skal fungere på alle måter.

Unger sier som det er....og de sier at her snakker vi Norsk. Du måjo være villig selv til å snakke Norsk med barnet ditt. barnet kan alikavel bruke språket dere er vant til

ikke rart mange unger får problemer om foreldre tenker som du.

Tydelig at du ikke har peiling. Prøv nå og gå og snakk engelsk med mora di feks. Det blir ganske kunstig, skal jeg si deg. Og hva blir det ikke for et barn der kommunikasjonen er viktigst, ikke selve praten. Hun sier jo ikke at ungen ikke KAN norsk, men at andre unger gir negative kommentarer når hun snakker sitt språk med ungen. Et språk som er i minoritet dør fort ut hvis ingen snakker det. Man snakker med sine barn det språket som ligger hjertet nærmest, altså morsmålet. Slutter du å snakke morsmålet ditt med barnet, vil straks majoritetsspråket ta helt over og avstanden mellom mor og barn blir stor.

Og hva slags problemer er det du mener ungene får? Synes det var frekt og dumt sagt.

Jeg mener forsatt at det beste er å forklare ungene på lekeplassen at dere snakker et annet språk. Så kan du jo oversette til de hva det var du sa til ham. Da vil de ikke føle at de blir holdt utenfor, bli usikre og reagere negativt. En annen sak er hvis de er opplært av sine foreldre til å slå ned på fremmedspråklige. Latterlig isåfall i dagens flerkulturelle samfunn.

[Gjest Gjest]

Tydelig at du ikke har peiling. Prøv nå og gå og snakk engelsk med mora di feks. Det blir ganske kunstig, skal jeg si deg. Og hva blir det ikke for et barn der kommunikasjonen er viktigst, ikke selve praten. Hun sier jo ikke at ungen ikke KAN norsk, men at andre unger gir negative kommentarer når hun snakker sitt språk med ungen. Et språk som er i minoritet dør fort ut hvis ingen snakker det. Man snakker med sine barn det språket som ligger hjertet nærmest, altså morsmålet. Slutter du å snakke morsmålet ditt med barnet, vil straks majoritetsspråket ta helt over og avstanden mellom mor og barn blir stor.

Og hva slags problemer er det du mener ungene får? Synes det var frekt og dumt sagt.

Jeg mener forsatt at det beste er å forklare ungene på lekeplassen at dere snakker et annet språk. Så kan du jo oversette til de hva det var du sa til ham. Da vil de ikke føle at de blir holdt utenfor, bli usikre og reagere negativt. En annen sak er hvis de er opplært av sine foreldre til å slå ned på fremmedspråklige. Latterlig isåfall i dagens flerkulturelle samfunn.

ungen kan ikke Norsk??? aliavel nekter mor å snakke Norsk. kansje barnet har kunnet mere tidligere om mor var villig. Unnskyld meg,men dette blir for dumt.

Vårt språk blir faktisk formet av hva vi lærer hjemme....man kan beholde det første språket og barn er veldig mottakelig,men når mor nekter, så skjønner jeg ikke sutringen

[Gjest Bond]

ungen kan ikke Norsk??? aliavel nekter mor å snakke Norsk. kansje barnet har kunnet mere tidligere om mor var villig. Unnskyld meg,men dette blir for dumt.

Vårt språk blir faktisk formet av hva vi lærer hjemme....man kan beholde det første språket og barn er veldig mottakelig,men når mor nekter, så skjønner jeg ikke sutringen

Herregud, les tråden før du svarer! Ungen KAN norsk, har snakket norsk hele tiden og betrakter norsk som morsmål.

Det er snakk om å ha et språk I TILLEGG og ikke i stedet!

Endret 4. mai 2008 av mrs_bond

[Gjest Naria]

Av de jeg kjenner som er tospråklige, snakker 98% av dem norsk med foreldrene sine, hvis de kan norsk selvsagt. Det vil si, foreldrene deres snakker til barna sine på sitt morsmål og barna svarer på norsk.