Barnet eller partneren din?

[Alice Ayres]

La oss si at dette er situasjonen: Et av barna dine og partneren din er holdt fanget i et gisseldrama. Du kan bare redde en av de. Hvem velger du? Hvorfor?

[Nigo-san]

Dette spørsmålet har vært oppe en del ganger, ja, i forskjellige varianter...

Men jeg svarer som alltid før: jeg ville reddet barnet, uten tvil. Noe annet ville jeg ikke klart å leve med. Antar at gubben tenker på samme måte, hvis ikke ville jeg blitt veldigt skuffet.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Forrige gang dette var oppe så var det spørsmål om å redde ut av en brann...

Man vil vel uansett redde den som er liten og svak først. Uavhengig av om det er eget eller andres barn.

Det er kanskje ikke alle som ville ha reddet et fremmed barn foran sin egen partner. Men jeg tror faktisk ikke jeg ville ha klart å leve med meg selv om jeg ikke hadde forsøkt å beskytte og redde et lite forsvarsløst barn.

[Dalila]

Dette spørsmålet har vært oppe en del ganger, ja, i forskjellige varianter...

Men jeg svarer som alltid før: jeg ville reddet barnet, uten tvil. Noe annet ville jeg ikke klart å leve med. Antar at gubben tenker på samme måte, hvis ikke ville jeg blitt veldigt skuffet.

Signerer.

Endret 25. april 2008 av Dalila

[Alice Ayres]

Heisann,

Jeg mener å huske at det har vært stilt lignende spørsmål før, men de diskusjonene har som regel sklidd ut i diskusjoner rundt abort og mannfolk som er bastards. Grunnen til at jeg stiller dette spesifikke spørsmålet er fordi jeg lurer på om det finnes noen som faktisk ville ha valgt partneren sin over barna sine. Mannen og jeg snakket om denne konkrete situasjonen i går. Jeg spurte ham først - og han fikk et sånn "deer caught in the headlights"-uttykk i øynene sine, før jeg forsikret ham om at jeg ikke kom til å bli sint uansett hva han sa. Han svarte at han selvfølgelig ville velge barna. Jeg kjente at det stakk litt i meg, før jeg selvsagt innså at jeg ville ha gjort nøyaktig det samme. Selvsagt, og uten skygge av tvil - ville jeg ha valgt barna over mannen.

MEN, jeg er overbevist om at det finnes noen der ute som ville ha valgt partneren over barna. Jeg sier ikke at det er galt, men lurer på hva som er tankegangen bak det.

[Amalie_85]

Nå har jeg ikke barn enda så måtte blitt gubben

Men spørr meg igjen du om 3 mnd

Kanskje er svaret anderledes da :gjeiper:

[Lizzee]

Det er jo ikke akkurat et spørsmål om å gi blaffen i mannen sin eller velge ham bort. Jeg er ganske enig med gjesten over som sier at man uansett ville valgt å redde et forsvarsløst og redd lite barn - uansett om det var ens eget eller andres.

Jeg ville nok selv ha blitt litt paff om sambo hadde reddet naboens unge fremfor meg.... Men jeg kunne ha forstått tanken.

Og når det gjelder ens eget barn så er det ikke tvil.... Det er jo ikke fordi man ikke er glad i mannen sin at man ville redde barnet/barna først. Det er jo fordi at i en slik situasjon så trenger barn mest hjelp. Og beskytterinnstinktet (hos både mor og far) settes vel for fullt inn i en slik situasjon.

[Alice Ayres]

Nå kom jeg faktisk på noe jeg har hørt i en eller annen sammenheng (husker ikke hvor, da hodet mitt er fyllt til randen av røl or rør): Det var en dame som sa at hun selvsagt ville ha valgt mannen fordi barna hadde hun bare på lån, og hun kunne ikke tenke seg et liv uten mannen sin. Dette er ikke ordrett, men det var noe lignende.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke akkurat et spørsmål om å gi blaffen i mannen sin eller velge ham bort. Jeg er ganske enig med gjesten over som sier at man uansett ville valgt å redde et forsvarsløst og redd lite barn - uansett om det var ens eget eller andres.

Noen andres barn foran partneren min, beklager, men no way. Egne barn ville sikkert vært et vanskeligere valg, men heldigvis har jeg ikke barn og slipper akkurat det valget

Forresten vil alle slike svar måtte bli hva man tror man ville gjøre, for man vet aldri før man står oppe i en krisesituasjon hvordan man vil reagere. Ikke minst gjelder det i de tilfellene der en får spørsmål om man ville reddet seg selv før andre. Få vil svare ja, men står du der og flammer kryper innpå eller pistolen er mot tinningen, tja, så hvem vet.

[Embla s]

La oss si at dette er situasjonen: Et av barna dine og partneren din er holdt fanget i et gisseldrama. Du kan bare redde en av de. Hvem velger du? Hvorfor?

For meg er det spørsmålet overflødig. Og tror ærlig talt ikke mannen hadde blitt så veldig imponert over å bli reddet på bekostning av et barn eller to heller...

Det ene barnet mitt spurte meg her om dagen hvem jeg ville reddet av barna hvis jeg kun kunne redde en. (tror "redde katten" var et alternativ jeg kunne velge og...). Det er et vanskeligere spørsmål, for ikke å si umulig. Tror jeg hadde endt opp med å ikke redde noen av oss, for hvordan kan man velge bort en? (minner meg om filmen Sofies valg)

[Lizzee]

Noen andres barn foran partneren min, beklager, men no way. Egne barn ville sikkert vært et vanskeligere valg, men heldigvis har jeg ikke barn og slipper akkurat det valget

Forresten vil alle slike svar måtte bli hva man tror man ville gjøre, for man vet aldri før man står oppe i en krisesituasjon hvordan man vil reagere. Ikke minst gjelder det i de tilfellene der en får spørsmål om man ville reddet seg selv før andre. Få vil svare ja, men står du der og flammer kryper innpå eller pistolen er mot tinningen, tja, så hvem vet.

Hadde noen satt en pistol mot tinningen til mitt barn så tror jeg aldri i livet at jeg hadde klart å stå og se på uten å be om at vedkommende med pistolen måtte ta meg i stedenfor.

[Tabris]

Noen andres barn foran partneren min, beklager, men no way. Egne barn ville sikkert vært et vanskeligere valg, men heldigvis har jeg ikke barn og slipper akkurat det valget

Forresten vil alle slike svar måtte bli hva man tror man ville gjøre, for man vet aldri før man står oppe i en krisesituasjon hvordan man vil reagere. Ikke minst gjelder det i de tilfellene der en får spørsmål om man ville reddet seg selv før andre. Få vil svare ja, men står du der og flammer kryper innpå eller pistolen er mot tinningen, tja, så hvem vet.

Jeg signerer denne, jeg.

[Alice Ayres]

Hadde noen satt en pistol mot tinningen til mitt barn så tror jeg aldri i livet at jeg hadde klart å stå og se på uten å be om at vedkommende med pistolen måtte ta meg i stedenfor.

Det er ikke et av valgene. Det er partneren din eller et av barna dine.

[Lizzee]

Det er ikke et av valgene. Det er partneren din eller et av barna dine.

I know! :gjeiper:

Det var mest ment som en kommentar til gjestens innlegg om å velge seg selv fremfor andre. Å velge å redde meg selv foran barna mine...? No way.

[Alice Ayres]

I know! :gjeiper:

Det var mest ment som en kommentar til gjestens innlegg om å velge seg selv fremfor andre. Å velge å redde meg selv foran barna mine...? No way.

Jeg skjønte det - måtte bare være litt vrang.

Du skjønner det, at jeg faktisk kan forstå de som velger partneren fremfor barna. Ikke at jeg selv kunne har gjort det, men det ligger mer enn en smule sannhet i det utsagnet som jeg hørte en gang i tiden. Jeg kjente mannen min før jeg kjente barna mine. Å miste et barn er grusomt. Forferdelig. Nesten ikke til å overleve - men man gjør det. Dette vet jeg med absolutt sikkerhet. Jeg elsker mannen min. Han er den jeg vil bli gammel, rynkete og inkontinent sammen med. Hvis jeg da velger barnet mitt over mannen min vil faktisk det innebære at jeg blir alene - uten mannen min for resten av livet. Barnet mitt vil flytte ut av heimen og leve et liv som på mange måter er separat fra mitt. Er det da så enkelt å velge barnet over mannen min?

[Lizzee]

Jeg skjønte det - måtte bare være litt vrang.

Du skjønner det, at jeg faktisk kan forstå de som velger partneren fremfor barna. Ikke at jeg selv kunne har gjort det, men det ligger mer enn en smule sannhet i det utsagnet som jeg hørte en gang i tiden. Jeg kjente mannen min før jeg kjente barna mine. Å miste et barn er grusomt. Forferdelig. Nesten ikke til å overleve - men man gjør det. Dette vet jeg med absolutt sikkerhet. Jeg elsker mannen min. Han er den jeg vil bli gammel, rynkete og inkontinent sammen med. Hvis jeg da velger barnet mitt over mannen min vil faktisk det innebære at jeg blir alene - uten mannen min for resten av livet. Barnet mitt vil flytte ut av heimen og leve et liv som på mange måter er separat fra mitt. Er det da så enkelt å velge barnet over mannen min?

Vet du hva - jeg forstår det så indelig godt!!!

Det var en tråd her for et års tid siden som tok opp spørsmålet om man var mer glad i barna sine enn i mannen sin. Jeg fikk vanvittig mye pepper i den tråden fordi jeg sa at jeg faktisk elsket mannen min mest... Og mye av min argumentasjon gikk på akkurat de tingene du nevner.

Men sånn i en gitt situasjon hvor jeg ser at barnet mitt er hjelpesløst så ville jeg nok ha valgt å redde barnet. På lang sikt så ville jeg vel helst ha beholdt mannen min!!!

Endret 25. april 2008 av Lizzee

[Fluffie]

Det der er et spoersmaal jeg ikke klarer aa svare paa. Jeg tror i etterkant jeg ville hatt omtrent like daarlig samvittighet uansett hvem jeg valgte.

[Rakel]

Dersom jeg hadde valgt min mann over barna, så hadde aldri vårt forhold kunnet overleve allikevel.

Han ville gått i døden med glede dersom det kunne reddet et av barna, og ville aldri kunnet tilgitt meg.

Det samme kunne faktisk jeg også.

Men helt generelt, så tror jeg nok at det handler om en selvisk eller uselvisk handling.

Hvis man har laaang betenkningstid, så kan fornuften si partneren.

Men når man er oppi situasjonen vil vi Instinktivt velge de som er forsvarsløse uansett.

Tror jeg.

[Varsia]

Men når man er oppi situasjonen vil vi Instinktivt velge de som er forsvarsløse uansett.

Tror jeg.

Instinktet vil ikke bare velge de som er forsvarsløse, men de som faktisk er en del av deg selv og vil føre slekta videre. Biologisk sett bør det da derfor være mest logisk at instinktet velger barna?

[Gjest Gjest]

Instinktet vil ikke bare velge de som er forsvarsløse, men de som faktisk er en del av deg selv og vil føre slekta videre. Biologisk sett bør det da derfor være mest logisk at instinktet velger barna?

Men sånn biologisk sett kan man jo kanskje få ett nytt barn med partneren også?

Og hvorfor er det så mange som sier "jeg elsker deg mer enn alt" til partneren sin når de egentlig elsker barna sine høyere?

Jeg må nesten si at jeg ble rørt til tårer av glede når jeg leste noen av innleggene i denne tråden. Jeg er ikke alene!

Jeg har to barn, men når jeg sier til min mann at jeg elsker han høyere enn alt, så mener jeg det. Det samme når jeg sier at han er det beste som har hendt meg.

Og jeg ville nok reddet mannen min.