Har folk manglende sosiale antenner?

[Gjest Guttungen]

Idag på vei inn i bussen med vogn. Masse ledige seter, men likevel sitter det to menn på de klapp-stolene på vognpassen. Og ved siden av dem står de tre kameratene deres. Altså, det var proppfullt akkurat på vognplassen, og stort sett ledig i resten av bussen.

Halvveis innenfor døren, og ingen av dem reagerer på at jeg prøver å manøvrere vognen inn. Greit nok. Så jeg sier "Unnskyld...?".

De snur seg og ser dumt på meg, der jeg står med halvparten av vognen inne, og resten (som ikke får plass) utenfor. Bra tungt, ja. Null reaksjon.

"Unnskyld meg, men...", blir avbrutt av "Hvaaaa???".

"Jeg må nesten få plass til vognen".

Da kommer det fra den ene bavianen:

"Vi satt her først!". Åh... Jeg måtte bare le. Heldigvis fikk de litt kjeft av to unge gutter som ikke synes det var særlig relevant hvem som var der først, og at man ikke "behandla damer sånn!" :-D

Gøy på buss med barnevogn!

Gamle menn 'as! Kan'ke folkeskikk dem der 'as.

[Gjest Stjernedryss]

Å ikke vite når det passer seg med sarkasme/morsomheter er vel et tegn på dårlige sosiale antenner...

Det er umulig å til en hver tid vite hva som sårer andre. Dessuten er sarkasme ment å være frekt, så det er ikke nødvendigvis meningen at den det går utover skal le av det selv om andre ler. Jeg sier ikke at det er pent, jeg mener bare at det ikke har noe med sosiale antenner å gjøre.