Stresser du som student?

[Gjest Gjest_Christine_*]

Merker du 'flink-pike-syndromet' på kroppen mens du studerer?

Ifølge denne artikkelen er det mange studenter som sliter med stress. http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article2046697.ece

Selv har jeg ikke begynt på høyere utdanning enda, må si jeg vegrer meg litt på grunn av lesepresset jeg ser for meg at man har over seg. Har også en stressdiagnose fra før som jeg merker i arbeidslivet. Hvordan er det for deg å studere, går du med dårlig samvittighet og synes du leser for lite?

[Gjest Gjest]

Jeg stresset mye, ja. Det gjennomgås store mengder pensum hver forelesning, og det er oppgaver som skal leveres innen tidsfrister, og selvsagt så kommer det oppgaver fra flere fag på en gang... Det var et kav å holde tritt med tempoet det var lagt opp til i undervisningen.

Jeg slet mye med konstant dårlig samvittighet, til tross for at det var helt tydelig at jeg jobbet mer enn samtlige av mine medstudenter på samme linjen.

-MEN- dette sagt, så varierer det fra studium til studim. Jeg studerte realfag, og der var det mye stress på alle kanter. De vennene mine som studerte språk, dog, klaget alle over at det var så -lite- å gjøre at de kjedet seg! Det var en undersøkelse i bt for et par år siden som viste at studentene på sv-fakultetet faktisk bare brukte 25 timer i snitt på studier i uken.. Mens realfagsstudenter var oppe i 50-60...

[mee mee]

jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg leser alt for lite (føler jeg), og i noen perioder er det døgning fordi man har oppgave som skal leveres..

Ellers så i de verste stress periodene har jeg veldig dårlig søvnkvalitet, som gjør meg veldig sliten om dagen. har også mye elveblest i stress perioder

[Lorelai80]

Jeg føler jeg får til tider for liten tid til å lese. Blir litt stresset av det ja.

[Fluffie]

Tja, eg følte alltid at eg låg etter sjølv om eg jobba med studiene heile tida. Stressa på meg ein svak variant av irritabel tarm-syndromet

Jeg har ogsaa faatt den diagnosen av legen, og kom fram til at det var stress pga studier og usikkerhet om hva som skjer naar jeg er ferdig med masteroppgaven. Saa naa er det bare aa gjoere det beste ut av det og proeve aa unngaa aa bli daarlig i magen igjen.

[Bomull]

Det jeg stresset mest med som student var å jobbe nok slik at jeg skulle klare husleien måneden etter eksamensperiodene. Om sommeren får man ikke studielån i juni og juli, og siden vi hadde siste eksamen i slutten av juni ble det for lite tid til lesing siden jeg måtte jobbe masse i mai og juni Jeg gikk privat skole og måtte dermed ut med 50 000 kr i året til studieavgift, men nå som det er nye regler tror jeg det er mye lettere økonomisk for privatskolestudenter

[Bianca]

Jeg stresser også ganske mye, men som Sunshine skriver ovenfor her så stresser jeg mest over økonomien. Har mye høyere utgifter enn studielånet noen gang kan dekke, så her er det jobbing for harde livet. Og når man da vil få med seg selve studielivet (med fest og andre sosiale morsomheter) i tillegg til forelesningene og all lesingen og oppgaveskrivingen, så kan det fort blir stressende. Jeg har irritabel tarm selv, og ser ikke bort ifra at det kan være fordi jeg stresser så mye.

Men synes ikke du skal droppe å studere av den grunn! Er det noe som virkelig har brakt kvalitet til livet mitt så har det nettopp vært studiene! Her inkludert alle de nye vennene, de nye opplevelsene og den nye kunnskapen. Her er det masse å hente. Og om en er obs på at man blir fort stresset, så finnes det mange bra teknikker for å unngå det. Stresset ligger jo i hodet, ikke i omgivelsene.

[Gjest Stjernedryss]

Oi dere leser mye. Jeg er så avslappet i forhold til studiene at jeg blir stresset over meg selv. Jobber veldig lite med skolen, og må av og til ta opp fag. Jobber en del ved siden av skolen, men føler at jeg har masse fritid. Jeg har i grunn alt for mye fritid, noe som gjør at jeg blir lat.

[Gjest Gjest]

Jeg stresset uansett om jeg leste mye eller lite... Har studert ulike fag som vel har krevd ulike arbeidsmetoder - realfag vs humaniora, og da jeg studerte realfag jobbet jeg mye og jevnt med lesing og oppgaver, men såvidt jeg husker følte jeg ofte at jeg lå bakpå samme hva (men endte til min overraskelse opp med veldig gode resultater, 1.5-1.6 i den tiden det var tallkarakterer...). Men egentlig er vel dette fag hvor man i det minste kan sette seg konkrete mål for hva man skal ha gjort i løpet av en dag; når x antall oppgaver er regnet ut riktig kan man si seg fornøyd. Mer "lesefag" har et mer abstrakt mål på forståelse og sånt...

Da jeg studerte humaniora hadde vi en kombinasjon av praktiske fag og oppgaver, og lesing. I disse fagene syntes jeg det var lettere å utsette lesning til kort tid før eksamen Det resulterte i litt mer middelmådige resultater (dog innenfor 2-tallet) og jevnt dårlig samvittighet når jeg gikk forbi lesesalen. Jeg syntes også det var vanskelig å slappe helt av på kveldstid, uten at jeg satte meg ned for å lese likevel.

I ettertid tror jeg det hadde vært lurt å sitte på lesesalen eller på andre måter jobbe med pensum til bestemte tider på døgnet, og ha FRI utenom. Slik jeg gjorde det fløt det litt ut i en følelse av aldri fri og aldri god jobbing, og da blir man nødvendigvis stresset. Jeg husker likevel studietida som mest positiv, men er glad jeg er ferdig med det

[kevlar]

Jeg har funnet et studie jeg elsker over alt på jord, og det gjør meg ingenting å måtte sitte hele kvelden med skolearbeid. Strengt talt er det ikke et studie, det er en livsstil … I motsetning til den stereotype studenttilværelsen har vi undervisning seks timer daglig, fem dager i uken, i tillegg til alt arbeidet jeg legger ned på ettermiddag- og kveldstid.

Dessverre betyr det at jeg har ytterst lite tid ledig til å jobbe ved siden av studiene. Ettersom studieplassen er i Oslo og vi har høye kostnader knyttet til daglige oppgaver i studiet, passer det svært dårlig sammen økonomisk. Det er nok det eneste aberet jeg har nå. Spinker og sparer gjennom det som skal være «de beste årene av livet», men selv om jeg hadde hatt lyst å jobbe virker det som de fleste arbeidstakere vil ha studenter som har fri flere dager på dagtid, som ikke legger så mye tid i studiene. Det er et ondsinnet paradoks.

[Krisp]

Stresser altfor lite...

[Bianca]

Jeg har funnet et studie jeg elsker over alt på jord, og det gjør meg ingenting å måtte sitte hele kvelden med skolearbeid. Strengt talt er det ikke et studie, det er en livsstil … I motsetning til den stereotype studenttilværelsen har vi undervisning seks timer daglig, fem dager i uken, i tillegg til alt arbeidet jeg legger ned på ettermiddag- og kveldstid.

Dessverre betyr det at jeg har ytterst lite tid ledig til å jobbe ved siden av studiene. Ettersom studieplassen er i Oslo og vi har høye kostnader knyttet til daglige oppgaver i studiet, passer det svært dårlig sammen økonomisk. Det er nok det eneste aberet jeg har nå. Spinker og sparer gjennom det som skal være «de beste årene av livet», men selv om jeg hadde hatt lyst å jobbe virker det som de fleste arbeidstakere vil ha studenter som har fri flere dager på dagtid, som ikke legger så mye tid i studiene. Det er et ondsinnet paradoks.

Hvordan klarer du deg som student i Oslo med et studielån på bare 6400 i mnd (dersom du får fullt lån og stipend) og lite jobbing egentlig? Bare nysgjerrig, for det er ikke så lenge til jeg er i samme situasjon. Og jeg kan ikke se at jeg kan klare å overleve økonomisk uten at det går kraftig ut over de tingene jeg setter mest pris på: en behagelig bosituasjon med privatliv og et bra sosialt liv.. Og jeg som er så glad i den byen..

[kevlar]

Hvordan klarer du deg som student i Oslo med et studielån på bare 6400 i mnd (dersom du får fullt lån og stipend) og lite jobbing egentlig? Bare nysgjerrig, for det er ikke så lenge til jeg er i samme situasjon. Og jeg kan ikke se at jeg kan klare å overleve økonomisk uten at det går kraftig ut over de tingene jeg setter mest pris på: en behagelig bosituasjon med privatliv og et bra sosialt liv.. Og jeg som er så glad i den byen..

Først og fremst nøkternhet – Jeg shopper ideologisk sett kun når jeg trenger noe (dette fungerer ikke helt i praksis), og er ikke på fylla hver helg. Jeg røyker ikke, snuser ikke, har ikke kjæreste/hund/barn.

Ellers satser jeg sterkt på oppsparte midler – Enten fra sommeren før, eller det jeg klarer å skrape til meg til jul og bursdag fordeler jeg etter beste evne utover året. Det blir ikke mer enn 1000–1500kr ekstra i måneden, men det bidrar til at ting går rundt.

Jeg er som deg veldig glad i en behagelig bosituasjon, og har i stor grad bodd i veldig høyklasseboliger siden jeg flyttet ut som 16 åring, men jeg innser at jeg inntil jeg får jobb eller kjæreste blir nødt til å bo med andre for å klare boligutgifter siden jeg vil bo i sentrum.

[Bianca]

Først og fremst nøkternhet – Jeg shopper ideologisk sett kun når jeg trenger noe (dette fungerer ikke helt i praksis), og er ikke på fylla hver helg. Jeg røyker ikke, snuser ikke, har ikke kjæreste/hund/barn.

Ellers satser jeg sterkt på oppsparte midler – Enten fra sommeren før, eller det jeg klarer å skrape til meg til jul og bursdag fordeler jeg etter beste evne utover året. Det blir ikke mer enn 1000–1500kr ekstra i måneden, men det bidrar til at ting går rundt.

Jeg er som deg veldig glad i en behagelig bosituasjon, og har i stor grad bodd i veldig høyklasseboliger siden jeg flyttet ut som 16 åring, men jeg innser at jeg inntil jeg får jobb eller kjæreste blir nødt til å bo med andre for å klare boligutgifter siden jeg vil bo i sentrum.

Ja det blir vel nødvendig å kvitte seg med luksusvanene. Men når det er de små luksusene en unner seg som utgjør den store forskjellen i livet (bortsett fra en behagelig bosituasjon og et bra sosialt liv) så begynner jeg å lure på om det i det hele tatt er verdt det.. Jaja, godt jeg skal skrive masteroppgave og har masse tid til å jobbe Og godt du er flink til å spare..

[absinthia]

Merker du 'flink-pike-syndromet' på kroppen mens du studerer?

Ifølge denne artikkelen er det mange studenter som sliter med stress. http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article2046697.ece

Selv har jeg ikke begynt på høyere utdanning enda, må si jeg vegrer meg litt på grunn av lesepresset jeg ser for meg at man har over seg. Har også en stressdiagnose fra før som jeg merker i arbeidslivet. Hvordan er det for deg å studere, går du med dårlig samvittighet og synes du leser for lite?

Ja, men jeg er alene med 3 barn og ikke akkurat "den gjennomsnittlige student",forøvrig går det helt greit å lese mindre enn jeg synes jeg burde gjort, selv om jeg også jobber litt innimellom

Endret 13. april 2008 av absinthia

[Bianca]

Det er forøvrig tanken på alt det jeg har å lese, alle oppgavene jeg må skrive og alle eksamene jeg må ta som virkelig stresser meg.. Man ender jo alltid opp med å lese mindre enn man planla, og man klarer seg ofte bedre enn man tror. Men tanken er allikevel den mest stressende synes nå i hvert fall jeg.

[Ce'Nedra]

Ja, det er helt pyton. Det verste er at man føler at man aldri har fri, det er alltid noe som henger over en. Går man på jobb, kan man slappe av når man kommer hjem. Jeg føler at jeg bør lese i helger, ferier og alt, og blir sliten bare av å tenke på det.

Men men, man får jo igjen for det senere.

[Bianca]

Men men, man får jo igjen for det senere.

Ja ikke sant Og det er jo viktig å presisere at opplevelsen av å være student, med alt det som kommer på kjøpet, er helt uvurdelig. Selv om det avhenger av hva man gjør det til selv så klart. Vil jo ikke at TS skal droppe studiene bare fordi det kan være stressende!

[Fluffie]

Jeg synes det er stressende aa maatte jobbe ved enhver anledning og knapt kunne ta seg skikkelig ferie et par uker i aaret. Synes det blir saa dumt naar man faar kjeft for aa vaere sliten, for studenter har det jo saa fett og gjoer ingenting og har masse tid. Man kan jo 'bare' ta seg en deltidsjobb og jobbe alle ferier for aa penger. Og skal i alle fall ikke klage over aa vaere stressa og utbrent naar man bare studerer (selv om man studerer 100%, jobber et par dager i uka, jobber i alle ferier utenom til sammen kanskje to uker i loepet av aaret).

Er det rart studenter drikker saa mye?

[Ce'Nedra]

Ja ikke sant Og det er jo viktig å presisere at opplevelsen av å være student, med alt det som kommer på kjøpet, er helt uvurdelig. Selv om det avhenger av hva man gjør det til selv så klart. Vil jo ikke at TS skal droppe studiene bare fordi det kan være stressende!

Ja, må legge til det at man som oftest gjør det bedre enn man tror også.. Jeg fikk bare tre av 7 dager til å skrive oppgave på forrige gang, og fikk derfor altfor dårlig tid til å skrive 7000 ord. Jeg var helt sikker på at jeg skulle stryke, men endte opp med en ålreit karakter. Og akkurat da føles det veldig godt å være student..